Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Oljefondet:

Etiske retningslinjer for Statens petroleumsfond

Anbefalinger fra ForUMs arbeidsgruppe bestående av Framtiden i våre hender, Attac Norge, Amnesty International Norge og Norsk Folkehjelp

Med tilslutning fra Alternativt Nettverk, Atlas- alliansen, Den Norske Turistforening, WWF Verdens Naturfond, Max Havelaar, FIAN- Norge, FORUT- Norge, Forum for systemdebatt, Latin-Amerikagruppene i Norge, Norges Fredsråd, Norges Naturvernforbund, Norsk Esperantoforbund, Norske Samers Riksforbund, Vennskap Nord/Sør, Miljøpartiet De Grønne, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Blekkulfs Miljødetektiver, SAIH Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond, Stiftelsen Korsvei, Foreningen for internasjonale vann- og skogstudier, FIVAS pg Mellomkirkelig Råd (per 27. mai 2003)

1 Formål

Stortinget skal i 2004 votere over et framlagt forslag til etiske retningslinjer for Statens petroleumsfond. Da er det ikke lenger bare et økonomisk eller folkerettslig/juridisk spørsmål, men et politisk spørsmål som dreier seg om tolkning av etikk og etikkens verdi og betydning. Det dreier seg om hvorvidt vi vil oppnå noe mer enn økonomisk lønnsomhet og at investeringene fra oljeformuen må samsvare med våre etiske normer slik disse kommer til uttrykk i relevante politiske dokument. Det må forventes at retningslinjene som vedtas får generell overføringsverdi til administrasjon av offentlige investeringer.

De frivillige organisasjonene legger følgende fire etisk forankrede formål til grunn for våre anbefalinger når det gjelder retningslinjer. Retningslinjene skal bidra til å:

  1. hindre at norsk velferd direkte eller indirekte bygges på menneskerettighetsbrudd, undertrykking og miljøødeleggelser,
  2. påvirke selskaper til å etterleve grunnleggende etiske prinsipper for forretningsmessig atferd,
  3. gjennom å investere en del av fondet med en alternativ investeringsstrategi, skal Statens petroleumsfond være et virkemiddel til å oppnå andre målsettinger innen Norges utviklings- og/eller miljøpolitikk,
  4. legge grunnlag for en mer konsistent norsk internasjonal politikk ved å sikre at petroleumsfondets investeringer ikke strider mot de generelle retningslinjene og målsetningene for norsk politikk.

 1.1 Krenking av menneskerettigheter og internasjonale miljøavtaler

Som utgangspunkt er det et minstekrav at enhver investering må harmonere med de etiske standarder som følger av relevante FN og ILO – konvensjoner. Respekt for internasjonale avtaler og lovgivning vil være av særlig betydning for selskaper som opererer i land der den nasjonale lovgivningen er lite utviklet. De mest sentrale avtalene som hjemler investeringenes negative handlingsområdet er behandlet under pkt. 2

 1.2 Påvirkning av selskapene

Retningslinjene må ha som ambisjon å påvirke selskapene til å heve sin virksomhet til en høyere standard enn hva som er minimumskravet i internasjonale avtaler og fra vertslandets myndigheter. Fordi Statens petroleumsfond er en stor, og dermed attraktiv, investor for store og små bedrifter på det internasjonale kapitalmarkedet, vil mange aktører i markedet være interessert i hvilke standarder oljefondet krever. På denne måten vil oljefondet bidra til at selskapenes praksis i forhold til sosiale standarder og miljøhensyn heves.

1.3 Statens petroleumsfond som positivt virkemiddel

En del av Petroleumsfondet skal settes av som positivt virkemiddel. Dette kan i første omgang gjøres ved at Miljøfondet nedlegges i sin nåværende form og underlegges en ny alternativ investeringsstrategi. Kravet til avkastning av fondet skal fortsatt være forutsetning for bruk av midler, men midlene i fondet skal investeres i alternative selskaper og prosjekter, for eksempel: mikrokreditter, annen næringsutvikling i utviklingsland som sikrer de enkelte land kompetanse- og teknologioverføring, selskaper som fremmer rettferdig handel, bærekraftig ressursbruk og miljøforbedringer, og selskaper som går i bresjen for å skape og utvikle nye, fornybare energikilder.

Naturen har vært gavmild mot Norge og ressursene har vært godt utnyttet til fordel for nasjonalstaten. Globalt er oljen i dag en helt spesiell ressurs, som skaper klare økonomiske skiller mellom de land som har olje og de som ikke har. Norge har med sin enorme oljerikdom et særlig ansvar for å dele sitt overskudd med fattige folk og land, og på den måten bidra til en bedre global fordeling av ressurser og goder. Dette er en forutsetning for å oppnå petroleumsfondets primære målsetning om å sikre fremtidige generasjoners velferd. Velferd og bærekraftig utvikling kan ikke fungere isolert innenfor nasjonalstatens grenser i en stadig mer globalisert verden.

Det bør derfor være en klar ambisjon at et alternativt investeringsfond skal økes i størrelse etter hvert som markedet for slike investeringer utvikles, og i tråd med at man høster erfaringer. Fondet bør evalueres årlig med tanke på forbedringer og endringer i kriterier, slik at man sikrer at målsettingene med fondet oppnås.

1.4 Politisk konsistens

Norge er sentral og synlig aktør i det internasjonale arbeidet for grunnleggende menneskerettigheter, bærekraftig utvikling og fredelig konfliktløsning. En forvaltning av statens penger som bryter med dette vil være inkonsistent og svekke norske myndigheters omdømme, både innenfor og utenfor landets grenser. Når statsministeren oppfordrer norsk næringsliv til ikke å samhandle med Burma, bør følgelig heller ikke petroleumsfondet tjene penger i land som Burma. Tilsvarende når staten ikke tillater barnearbeid i Norge, bør den ikke tjene penger på barnearbeid utenlands.

Statsminister Bondevik sier i forordet til regjerningens handlingsplan for bekjempelse av fattigdom i sør mot 2015, at bistand ikke kan løse fattigdomsproblemene alene. Han hevder at det er nødvendig med en sammenhengende politikk mellom områdene gjeld, handel og investeringer for å nå FNs Tusenårsmål. Han konkluderer med at Norge vil justere sin politikk i samsvar med målene. Investeringer fra Statens petroleumsfond må derfor ikke være i strid med norske politiske retningslinjer og målsetninger.

2 Negativt handlingsområde

Statens petroleumsfond må ikke investere i selskap som, med sin egen virksomhet eller gjennom selskaper de har nær relasjon til, direkte eller indirekte bidrar til at andre virksomheter eller enkeltpersoner handler i strid med grunnleggende internasjonale konvensjoner og internasjonal strafferett på følgende områder:

1) Menneskerettigheter, herunder barns rettigheter
2) Faglige rettigheter
3) Miljø
4) Anti-korrupsjon
5) Våpen
6) Krig og konflikt

Fondet bør selge seg ut av slike selskaper, og i ettertid offentliggjøre hvorfor de velger å selge seg ut. I tilfeller hvor brudd på retningslinjene er mindre alvorlige, og hvor selskapene utarbeider planer for hvordan de vil håndtere overtredelser, kan en strategi for utøvelse av aktivt eierskap vurderes. En slik strategi må imidlertid følges opp, slik at man jevnlig vurderer å selge seg ut av de aktuelle selskapene.

Våre anbefalinger definerer minstestandarder og kommer derfor ikke i konflikt med initiativ som ønsker å heve kravene til retningslinjer utover slike minstestandarder.

Vi anbefaler at de retningslinjene som vedtas uttrykker intensjoner om utvidelse og operasjonalisering innen definerte områder og et gitt tidsrom. Disse bør blant annet baseres på handlingsplaner som er vedtatt i FN, samt andre relevante organers handlingsdokumenter.

Selskaper man velger å investere i bør ha eller oppfordres til å etablere konsern-

overgripende retningslinjer og en praksis som ivaretar ytre miljø, arbeidsmiljø, helse, sikkerhet og menneskerettigheter. Det bør videre oppfordres til at selskapene utvikler et internt system for evaluering og rapportering av avvik, og at selskapene sier seg villige til å akseptere uavhengig, ekstern kontroll.

Rapporterings- og overvåkningssystemene må videreutvikles og forbedres for å sikre en kontinuerlig kvalitetssikring og oppfølging av de etiske retningslinjene som vedtas for forvaltningen av fondet. Kvalitetssikringen må være åpen og underlagt demokratisk kontroll.

2.1 Menneskerettigheter og barns spesielle rettigheter

Det er først og fremst statene som har det juridiske ansvaret for å ivareta menneskerettighetene, men i forordet i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter er både det individuelle og alle samfunnsorgans ansvar nedfelt:

"….every individual and every organ of society, keeping this Declaration constantly in mind, shall strive by teaching and education to promote respect for these rights and freedoms and by progressive measures, national and international, to secure their universal and effective recognition and observance."

Næringslivsaktører har ikke bare et ansvar for å respektere menneskerettighetene, men også for aktivt å fremme menneskerettighetene.

De transnasjonale selskapenes økte økonomiske makt og innflytelse gir også selskapene økt potensial for politisk innflytelse. Dette gir selskapene et utvidet handlingsrom og økt ansvar for å ivareta sitt potensial for innflytelse på en konstruktiv måte.

Statens petroleumsfond skal ikke investere i selskap som, med sin egen virksomhet, direkte eller indirekte, grovt og systematisk handler i strid med grunnleggende menneskerettigheter.

Av særlig betydning er :

  • Verdenserklæringen om menneskerettigheter
  • Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter
  • Internasjonal konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
  • Konvensjon mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff
  • Konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering
  • Konvensjon om barnets rettigheter
  • Konvensjon om å avskaffe alle former for diskriminering mot kvinner
  • Konvensjon om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater (ILO-konvensjon 169)
  • Internasjonal konvensjon om rettighetene til migrantarbeidere og medlemmer av deres familier

Når det gjelder bruk av sikkerhetspersonale må petroleumsfondet legge vekt på at selskapene sørger for at deres egne ansatte og sikkerhetspersonalet de anvender, informeres om og forpliktes til å følge internasjonale retningslinjer og standarder vedrørende bruk av makt slik disse er nedfelt i henholdsvis:

  • FNs grunnleggende prinsipper for bruk av makt og skytevåpen
  • FNs retningslinjer for lovens håndhevere

Statens petroleumsfond bør videre legge vekt på:

  • At når selskapene inngår sikkerhetsavtaler må det nedfelles i avtalen at statlige sikkerhetsstyrker som anvendes etterlever de menneskerettighetsforpliktelser som den respektive regjering er pålagt.
  • Selskapene bør ha foretatt en screening av det militære, politiet eller sikkerherhetspersonalet som skal beskytte selskapets ansatte og installasjoner for å unngå personer som er ansvarlige for tidligere menneskerettighetsbrudd.
  • Selskapene må gjøre det klart for politiet, de militære eller de private sikkerhetsstyrker som skal beskytte selskapet, men også for selskapets ansatte, at brudd på menneskerettighetene ikke vil bli tolerert.

2.2 Faglige rettigheter

Statens petroleumsfond skal ikke investere i selskap som, med sin egen virksomhet, direkte eller indirekte, grovt og systematisk handler i strid med grunnleggende faglige rettigheter, slik de er definert i internasjonale konvensjoner.

Av særlig betydning er :

  • ILO konvensjon nr.105: Konvensjon om avskaffelse av tvangsarbeid
  • ILO konvensjon nr. 87: Konvensjon om foreningsfrihet og beskyttelse av organisasjonsretten
  • ILO konvensjon nr. 98: Konvensjon om gjennomføring av prinsippene for organisasjonsretten og retten til å føre kollektive forhandlinger
  • ILO konvensjon nr. 138: Konvensjon om minstealder for adgang til sysselsetting
  • ILO konvensjon nr. 182: Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid
  • ILO konvensjon nr.100: Konvensjon om lik lønn for mannlige og kvinnelige arbeidere for arbeid av lik verdi
  • ILO konvensjon nr. 111: Konvensjon om diskriminering i sysselsetting og yrke

2.3 Miljø

Oljefondet skal ikke investere i selskap som gjennom sin virksomhet, direkte eller indirekte, grovt og systematisk handler i strid med eller hindrer gjennomføring av internasjonale avtaler og konvensjoner for miljø og ressursforvaltning.

Av særlig betydning er:

  • Rio erklæringen, inkludert Agenda 21 og Rio-prinsippene
  • Basel-konvensjonen vedrørende kontroll med transport av farlig avfall
  • Stockholm-konvensjonen om persistente organiske forbindelser
  • FNs rammekonvensjon om klimaendring og Kyotoprotokollen til FNs rammekonvensjon om klimaendring
  • Konvensjon om internasjonal handel med truede av vill fauna og flora
  • Konvensjon om biologisk mangfold og Protokoll om handel med og bruk av levende genmodifiserte organismer til Konvensjon om biologisk mangfold
  • Konvensjon om bevaring av verdens kultur- og naturarv
  • Avtale om opprettelse av Det internasjonale institutt for plantegenetiske ressurser
  • Den internasjonale avtale om tropisk tømmer, 1994
  • Wien-konvensjonen om beskyttelse av ozonlaget
  • Montrealprotokoll om stoff som reduserer ozonlaget
  • Konvensjon om tilgang til miljøinformasjon, allmenn deltakelse i beslutningsprosesser og tilgang til rettsmidler i saker vedrørende miljø

2.4 Anti-korrupsjon

Statens petroleumsfond skal ikke investere i selskap som gjennom sin virksomhet, direkte eller indirekte, grovt og systematisk handler i strid med eller hindrer gjennomføring av internasjonale avtaler og konvensjoner mot korrupsjon. Av særlig betydning her er:

  • UN Declaration against Corruption and Bribery in International Commercial Transactions, 1996
  • OECD Convention on Combating Bribery of Foreign Public Officials in International Business Transactions, 1992

2.5 Våpen

Statens petroleumsfond skal ikke investere i selskap som gjennom sin virksomhet, direkte eller indirekte, grovt og systematisk bidrar til å produsere våpen som er forbudt gjennom internasjonale konvensjoner. Heller ikke i virksomhet som produserer våpen som rammer tilfeldig slik som atom-, biologiske og kjemiske våpen eller i våpen som den Internasjonale Røde Kors Komiteen anser å være i strid med gjeldene internasjonal lov.

Av særlig betydning her er :

  • Traktat om ikke-spredning av kjernefysiske våpen
  • Traktat om totalforbud mot kjernefysiske prøvesprengninger
  • Konvensjon om forbud mot utvikling, produksjon, lagring og bruk av kjemiske våpen samt ødeleggelse av slike våpen
  • Konvensjon om forbud mot utvikling, fremstilling og lagring av bakteriologiske (biologiske) våpen og toksinvåpen, samt om tilintetgjørelse av slike våpen
  • Konvensjon om forbud mot eller restriksjoner på bruk av visse konvensjonelle våpen som kan forårsake unødig skade eller som kan ramme vilkårlig
  • Konvensjon om forbud mot bruk, lagring, produksjon og overføring av antipersonellminer og om ødeleggelse av slike miner

2.6 Krig og konflikt

Statens petroleumsfond skal ikke investere i selskap som gjennom sin virksomhet, direkte eller indirekte grovt og systematisk bidrar til forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser, eller andre brudd på internasjonal strafferett. Det må utvises særlig varsomhet i land rammet av krig, borgerkrig, borgerkrigslignende tilstander eller der krig truer. Det bør ikke investeres i selskaper hvis virksomhet medvirker til opptrapping eller forlengelse av konfliktsituasjoner, eller på annen måte bidrar til forverring av menneskerettighetssituasjonen i konfliktområder.

Ved investeringer i selskaper som opererer i områder som er okkupert av fremmed makt skal dette kun skje etter forhandlinger med, og samtykke fra internasjonalt anerkjente representanter for det okkuperte området.

3 Åpenhet om forvaltningspraksisen

Etablering av etiske retningslinjer stiller ikke bare krav til miljømessige og sosiale analyseverktøy, det krever i tillegg en åpen, dynamisk prosess.

Norges Bank kunngjør endringer i petroleumsfondsporteføljen kun en gang i året, noe som kompliserer innsynet. Det ville bety en stor forbedring hvis porteføljens sammensetning, ble offentliggjort månedlig. Dessuten bør endringer i referanseporteføljen som skyldes vurdering i forhold til de etiske retningslinjene offentliggjøres så snart som mulig etter at dette er skjedd.

Organisasjonene som slutter seg til anbefalingene fra ForUMs arbeidsgruppe har ikke nødvendigvis en mening om alle detaljer dokumentet berører. Tilsvarende vil noen organisasjoner ha tilføyelser og ytterligere anbefalinger som de enkeltvis vil søke å fremme.

  1. Alternativt Nettverk
  2. Atlas- alliansen
  3. Den Norske Turistforening
  4. WWF Verdens Naturfond
  5. Max Havelaar
  6. FIAN- Norge
  7. FORUT- Norge
  8. Forum for systemdebatt
  9. Latin-Amerikagruppene i Norge
  10. Norges Fredsråd
  11. Norges Naturvernforbund
  12. Norsk Esperantoforbund
  13. Norske Samers Riksforbund
  14. Vennskap Nord/Sør
  15. Miljøpartiet De Grønne
  16. Kirkens Nødhjelp
  17. Redd Barna
  18. Blekkulfs Miljødetektiver
  19. SAIH Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond
  20. Stiftelsen Korsvei
  21. Foreningen for internasjonale vann- og skogstudier, FIVAS
  22. Mellomkirkelig Råd

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 11. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.