Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Parliament Watch:

Merknader i Innst.S.nr.119 (2002-2003), 5. februar 2003

Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til at Norge deltar i den 13. kapitalpåfylling av Det internasjonale utviklingsfondet (IDA) - Del II Generelt om Verdensbanken og Norges rolle i dens styrende organer og virksomhet.

For innstillingen i sin helhet, se Innst.S.nr.119 (2002-2003)

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Julie Christiansen, Inge Lønning, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen, fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun og Lars Rise og fra Senterpartiet, Åslaug Haga, viser til sine tidligere merknader til Dok.nr.8:128 (2001-2002) vedrørende SAPRIN-nettverkets rapport om konsekvensene av Verdensbankens strukturtilpasningsprogrammer, merknadene til kap. 171 om Multilaterale finansinstitusjoner i komiteens innstilling om bevilgninger på statsbudsjettet for 2003 vedkommende Utenriksdepartementet (Rammeområde 4), og behandlingen av St.prp.nr.33 (2002-2003) Del I vedrørende selve kapitalpåfyllingen til IDA i desember 2002.

       Denne innstillingen gjelder St.prp.nr.33 (2002-2003) Del II, som komiteen ønsket å behandle som egen sak.

       Den generelle redegjørelsen om Verdensbanken finner komiteen både relevant, informativ og velegnet til å belyse Norges rolle både historisk og i tiden fremover, og imøteser oppfølgende redegjørelser, for eksempel ved fremleggelse av proposisjon om IDA-påfylling hvert tredje år.

       Komiteen har særlig merket seg gjennomgangen av strukturtilpasningsprogrammene og den konsekvens en har tatt av både erfaringene og den kritikken som disse programmene har forårsaket. Komiteen støtter den langsiktige linjen som har vært ført av Norge og de nordiske land for å endre bankens strategier og policy på dette området, og vil understreke viktigheten av prosessene rundt nasjonale strategier for utvikling (PRSP), fattigdomsreduksjon og gjeldsletteinitiativet HIPC, hvor det må legges avgjørende vekt på å øke de offentlige utgiftene til helse, utdanning og andre formål spesielt innrettet mot de fattigste. Verdensbanken er ledende i arbeidet med å utvikle evalueringsmetoder for måloppnåelse og det nødvendige verktøy for å gjennomføre slikt arbeid. Ved fremtidige rapporteringer av denne art, imøteser komiteen spesielt tilbakemelding om erfaringene med PSIA (Poverty and Social Impact Analysis) og de konsekvensene disse får for bankens videre arbeid.

       Regjeringen har i proposisjonen omtalt hvordan Verdensbanken bl.a gjennom IDA-virksomheten med fordeling mellom lån og gavebistand kan gi uforutsette virkninger for samarbeidet mellom banken, UNDP og andre FN-organisasjoner. Komiteen forventer at Regjeringen har et særlig fokus på den problemstillingen i det videre arbeidet. Regjeringens handlingsplan for bekjempelse av fattigdom i sør mot år 2015 legger spesiell vekt på at det skal være konsekvens og sammenheng i Norges politikk i ulike multilaterale sammenhenger og institusjoner, på samme måte som det skal være én linje i vår bilaterale og vår multilaterale utviklingsbistand. Koordinering av institusjonene sentralt og ikke minst på landnivå er vesentlig for å lykkes med en slik målsetting.

----

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker at Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene har fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling som mål. Til tross for omlegging av Verdensbankens politikk i de senere årene, mener disse medlemmer at Verdensbankens politikk fortsatt i for stor grad er tuftet på ideen om handelsliberalisering som et ubetinget gode for de fattigste landene. De fattigste landene har behov for beskyttelse av sin produksjon og sine markeder i en fase hvor landenes økonomi er under oppbygging. I prosesser som leder fram til strukturtilpasningslån, må det tas behørig hensyn til mottakerlandenes prioriteringer, og lånene må tilpasses situasjonen i det enkelte land.

       For at Verdensbanken skal oppfattes som en fullt ut legitim utviklingsaktør, mener disse medlemmer at institusjonen må utvikles i mer demokratisk retning. Fattige land må sikres større innflytelse, utviklingslandenes representasjon i bankenes styre må økes og utviklingslandene må være bedre representert på alle nivåer i bankens administrasjon.

       På sikt mener disse medlemmer at Verdensbanken bør underordnes FN. Inntil videre må det arbeides for tettest mulig koordinering og en fornuftig arbeidsdeling mellom Verdensbanken/de regionale utviklingsbankene og FN. På landnivå må bank- og FN-systemet opptre på en helhetlig måte.


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 13. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.