Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Oljefondet:

Motargumentene

Hvorfor har ikke norske myndigheter - storting og regjering - utarbeidet etiske retningslinjer for forvaltning av oljefondet? Hvorfor er noen mot at det skal lages slike retningslinjer?

Her er noen av de motargumentene som har blitt benyttet i debatten om etiske retningslinjer for oljefondet:


Svekket lønnsomhet?

Det er naturlig å tenke seg at det å legge etiske retningslinjer til grunn for forvaltning av oljefondet vil kunne føre til at avkastningen blir dårligere enn den ellers ville ha vært. I noen grad er også det et argument som har blitt brukt, bl.a. av Norges Bank (se: Norges Bank: Brev av 22. april 1998 fra Norges Bank til Finansdepartementet):

"Dersom det for eksempel velges en løsning som innebærer at en stryker et stort antall bedrifter fra fondets investerings-univers kan både forvaltningskostnader og fondets risiko øke samtidig som det kan bli vanskeligere å vurdere Norges Banks forvaltning av fondet."

Det er imidlertid relativt sjelden at norske politikere har brukt slike argumenter, selv om en frykt for svekket lønnsomhet kan ha ligget under andre argumenter. I økende grad har det faktisk blitt argumentert omvendt - at det vil være lønnsomt med etiske eller miljømessige kriterier for forvaltningen, se f.eks.:

  • Etikk og investering - et norsk paradoks, Aftenposten 18.11.01
    Kronikk av Carlos Joly
    : Noe er i ferd med å forandre seg der ute. I augustutgaven av The Economist var menneskerettigheter førstesideoppslag og hovedtema. Når et økonomisk tidsskrift av internasjonalt format mener at menneskerettigheter må flyttes høyere opp på verdens politiske og økonomiske dagsorden, er det ikke bare Redd Barna som argumenterer.
  • Oljefond med "økopremie" ?, Økonomisk Rapport 1.2.01
    av Terje Osmundsen, seniorpartner i Future Preview:
    Publiserte resultater fra dette arbeidet i perioden 1997-99, viser at i det i bransjer med stor miljø-påvirkning – eks. olje, stål, kjemisk, etc – var en forskjell i avkastning på over 20 prosent mellom bedriftene med høyest rangering og bedriftene med lavere ”eco-rating” enn gjennomsnittet. Overført til Petroleumsfondets referanseportefølje kan vi med slike erfaringstall anslå at en overvekting av selskaper etter EcoValue-metoden bare frem til nå trolig ville ha gitt en meravkastning på over 10 milliarder kroner


Hold fast ved fondets formål!

Et argument mot etiske retningslinjer som har stått sentralt er knyttet til hva som er formålet med oljefondet. I regjeringen Jaglands forslag til nasjonalbudsjett 1998 (St. meld. nr. 1 (1997-98)) gikk regjeringen mot slike retningslinjer ut fra at:

"Fondet er et redskap for å ta hånd om statens finansielle sparing og bør forvaltes ut fra finansielle hensyn (risiko og avkastning). Andre hensyn ivaretas best gjennom andre virkemidler innen utenrikspolitikken, bistandspolitikken og miljøvernpolitikken."

Da finanskomitéen i Stortinget behandlet Sentrumsregjerings forslag til etiske retningslinjer høsten 1998 (se: Finanskomitéens merknader til regjeringens forslag vedrørende etiske retningslinjer for oljefondet i revidert nasjonalbudsjett 1999) avviste flertallet igjen tanken om etiske retningslinjer med henvisning til fondets formål:

Petroleumsfondet etter Stortingets vedtak har to formål: Å være en buffer som gir større handlefrihet i den økonomiske politikken dersom oljeprisen eller aktiviteten i fastlandsøkonomien svikter, og å være et redskap for å håndtere de finansielle utfordringene knyttet til bl.a en aldrende befolkning og samtidig avtakende oljeinntekter.

På denne bakgrunn fant komitéens flertall det riktig å:

... advare mot en utvikling der det legges føringer på Petroleumsfondet som kan gjøre det til en form for strategisk investor for å oppnå andre mål enn å sikre statens og fellesskapets finansielle sparing.

Tidligere statssekretær Vidar Ovesen (Regjeringen Stoltenberg) bruke tilsvarende argumentasjon på et åpent debattmøte i regi av Fafo sommeren 2001 (se: Oljefondet: etikk ikke dårlig butikk, Aktuelt 13.6.01):

"... en bør være varsom med å anvende Statens petroleumsfond som et aktivt virkemiddel til å fremme andre politiske målsettinger".


Vi har ikke "tilfredsstillende verktøy"

Det mest utbredte argumentet mot innføring av etiske retningslinjer for forvaltning av oljefondet er at det er praktisk vanskelig - at vi mangler "tilfredsstillende verktøy". Dette argumentet brukes også av folk som sier at de egentlig er for etiske retningslinjer. Dette var sentrumspartienes begrunnelse for at de ikke maktet å innføre etiske retningslinjer under Sentrumsregjeringen, se f.eks. regjeringen Bondeviks forslag til revidert nasjonalbudsjett for 1998:

"Når det gjelder retningslinjer for etikk og menneskerettigheter, har Regjeringen vurdert flere alternativer. Så langt har en ikke funnet måter å gjøre dette på som oppfyller de krav som må stilles til klarhet, konsistens og praktiserbarhet, og som således kan anbefales for Stortinget."

Også i ettertid har dette vært sentrumspartienes begrunnelse, se:  Fraksjonsmerknad om utviklingsfond og etiske retningslinjer fra sentrumspartiene, KrF, Senterpartiet og  Venstre, Innst.S.nr.230, 2000-2001:

"Under sentrumsregjeringen var en ikke kommet langt nok internasjonalt i utviklingen av tilfredsstillende verktøy som kunne foreta en slik etisk og miljømessig «screening» for et såpass stort fond som Petroleumsfondet."


"Konsistens"

Et argument mot etiske retningslinjer for oljefondet har vært statens behov for "konsistens". Det vil fort kunne framstå som hyklersk om Norge lager retningslinjer som hindrer oljefondet å bli investert i bestemte selskaper som er involvert i virksomhet vi ikke liker, samtidig som vi i andre sammenhenger ikke har motforestillinger mot kontakt og samarbeid med de samme selskapene.

Dette ble bl.a. benyttet at tidligere statssekretær Vidar Ovesen (regjeringen Stoltenberg) på et møte sommeren 2001 (Oljefondet: etikk ikke dårlig butikk, Aktuelt 13.6.01), som viste til eksempelet med Total Fina Elf (se: - Stopp oljefondet i Burma, LO-Nytt 13.6.01) og spurte:

Skal staten forby oljefondet å investere i dette selskapet på grunn av virksomheten i Burma, samtidig som staten tillater at selskapet er aktør på norsk sokkel og bidrar til norsk oljeproduksjon?

På samme måte kan en tenke seg at norske, delvis statseide selskaper, som Statoil og Norsk Hydro, blir involvert i virksomhet i utlandet (miljøødeleggelser, anklager om brudd på menneskerettighetene osv) som vil gjøre at Oljefondet ikke kan investere i dem .....


Alt SV er imot

t argument mot etiske retningslinjer for oljefondet er at det vil være vanskelig å vite hvor en skal sette grensen. Tidligere statsminister Jens Stoltenberg syntes nok SVs liste over virksomhet oljefondet skal holde seg unna var i lengste laget da Stortinget i mars 2001 drøftet spørsmål fra SV vedrørende oljefondsinvesteringer i landmineproduksjon (se: Stortingsdebatt om  oljefondsinvesteringer i landmineproduksjon, 21.3.01):

Mitt poeng er at hvis man skal ut av alle bedrifter som driver med genmodifisert virksomhet, alle som driver med tobakksvirksomhet, alle som driver virksomhet i Burma, alt som er miljøskadelig og store deler av våpenproduksjonen - eller er det slik at noen våpen er i orden og andre våpen ikke er det? - da innebærer det en dramatisk omlegging av petroleumsfondet, som har et opplegg for å sikre best mulig avkastning til lavest mulig risiko.

Dette var også den argumentasjonen Fremskrittspartiets ungdom brukte i debatten om etiske retningslinjer for oljefondet forut for Stortingsvalget 2001 (se: 8 spørsmål til ungdomspartiene: Oljefondet):

Det blir altfor komplisert og byråkratisk å innføre retningslinjer for oljefondet. Det er mange hensyn en kunne tatt, bl.a. likestilling, dyrevern, moralske hensyn etc. Dette har vist seg umulig å følge opp, da en må kryssjekke alle selskaper en har planer om å investere i. Oljefondet bør forvaltes med mål om størst mulig avkastning, og selvsagt innenfor lover og internasjonale konvensjoner. Ellers kan en risikere at en kun kan investere i økologiske gårdsbruk. Med den avkastningen det gir.


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 06. desember
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.