Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Parliament Watch:

Fremskrittspartiets program 2001-2005 (utdrag)

Innhold:

Utdrag fra Norge og verden
U-hjelp og frihandel
Menneskerettigheter
Diplomatisk og økonomisk boikott
Forente Nasjoner - FN

Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram 2001-2005

Norge og verden

Fremskrittspartiet mener at utenrikspolitikken må sikre norske interesser. Norske interesser sikres best gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid med sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest mulig verdenshandel, og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Det må derfor legges stor vekt på et godt og tillitsfullt forhold mellom Norge og de øvrige NATO-landene og EU. Fremskrittspartiet erkjenner at USA har en lederrolle blant de vestlige demokratier, og at dette bør innebære en betydelig lojalitet fra norsk side.

Forholdene til andre land må bygge på prinsippene om likeverd og frihandel. Norge bør derfor snarest bygge ned handelsbarrierene mot utlandet. U-hjelpen må opphøre som en statlig tvungen ordning. Fremskrittspartiet støtter nød? og katastrofehjelp gjennom nasjonale og internasjonale organisasjoner som Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norske Misjonsselskaper osv. Utenriksrepresentasjonen må stå i forhold til norske interesser i de enkelte land, og særlig ta sikte på å bistå norsk næringsliv. Frihandel er den beste form for global arbeidsdeling med gjensidige fordeler av samhandel.

Fremskrittspartiet støtter FNs beslutning om det jødiske folks rett til et nasjonalt hjemland i Israel, i tråd med FNs vedtak, og vil understreke at en fredsløsning i Midt-Østen ikke må innebære en trussel mot Israels eksistens.

 

U-HJELP OG FRIHANDEL

Fremskrittspartiet mener at u-landene (utviklingslandene) må gis muligheter for å leve av de varene de produserer. De må derfor få anledning til å selge sine varer til Norge uhindret av restriksjoner og spesielle avgifter. Fremskrittspartiet kan ikke godta en u-hjelpspolitikk som går ut på å bygge ut et produksjonsapparat i u-landene, for deretter å nekte å importere produktene.

Erfaringene har vist at land som har mottatt mest norsk u-hjelp, for eksempel Tanzania, har hatt den svakeste økonomiske utviklingen. Landene er blitt helt avhengige av u-hjelpen, og u-hjelpen er slett ikke blitt hjelp til selvhjelp. Det er vanskelig å bygge opp statsstøttede prosjekter i vårt eget land. Langt vanskeligere er det for Norge å utvikle infrastruktur og næringsliv i geografisk og kulturelt fjerne u-land.

Fremskrittspartiet mener at ordningen med tvungne bidrag til statlig u-hjelp gjennom beskatningen bidrar til å svekke den enkeltes personlige ansvarsfølelse og giverglede. Videre er statlig u-hjelp stort sett lite effektiv og kostbar å administrere. Mange av landene som mottar norsk u-hjelp kjøper våpen og luksusartikler i store mengder i stedet for å sørge for mat og skolegang til folket. Fremskrittspartiet ser den lave levestandarden i u-landene først og fremst som et resultat av landenes interne organisasjonsforhold og politiske system. Produksjonsevnen og innsatsviljen hos et folk forsvinner når folket undertrykkes av totalitære styreformer og planøkonomi. Økonomien kan heller ikke utvikles når de fleste land i den vestlige verden setter en effektiv stopper for import fra u-landene. Enkelte land har kommet seg ut av uføret ved å innføre et markedsøkonomisk system og mer frihet for den enkelte. En slik utvikling bør oppmuntres også i andre u-land. Målet må være å stimulere til en effektiv jordbruksproduksjon, slik at sult forhindres og tørkekatastrofer forebygges. Dette gjøres best ved å innføre markedsøkonomi i disse landene.

Fremskrittspartiet har kvittet seg helt med den foreldede forestillingen om at rikdom er et resultat av maktmisbruk, tyveri eller utbytting, og derfor er moralsk forkastelig. I våre moderne demokratier er rikdom og utvikling først og fremst et resultat av menneskers evne til nytenkning og nyskapning. Dette preger også Fremskrittspartiets syn på utviklingshjelp. Som et liberalistisk parti er Fremskrittspartiet det første til å ta avstand fra de rike lands egoisme og det hykleriet det representerer når de finner på alle mulige påskudd for å forhindre at fattige land fritt kan få selge sine varer på deres markeder. Det beste middelet for å få utviklingslandene ut av fattigdommen er å gi dem mulighet til å leve av eget arbeid og innsats ved å selge sine varer på det internasjonale markedet.

Fremskrittspartiet vil gjennom demokratiske virkemidler hjelpe utviklingslandene med å kvitte seg med sine despotiske regimer som krenker menneskerettighetene og benytter utviklingshjelp til å berike den herskende klassen, enten de setter pengene i utenlandske banker, bruker dem til å finansiere kriger eller til å undertrykke sin egen befolkning. Fremskrittspartiet mener at store deler av u-hjelpen bidrar til å holde diktatoriske regimer ved makten, og gjør oppmerksom på at de land som gjennom lang tid har fått mest norsk u-hjelp har hatt liten eller ingen økonomisk fremgang.

Fremskrittspartiet går inn for rent humanitær u-hjelp i forbindelse med naturkatastrofer og krigshandlinger, men forutsetter at hjelpen går direkte til de nødlidende.

Så lenge det ikke er mulig å få flertall for vår politikk, som går ut på å avskaffe u-hjelpen, vil Fremskrittspartiet arbeide for at den u-hjelp som gis skal få størst mulig effekt. Dagens u-hjelp gir i følge økonomiske eksperter liten eller ingen virkning i mottagerlandene fordi u-hjelpen gis til de u-landene med den dårligste økonomiske politikken. Skal u-hjelp ha noen virkning, må den gis til land som er beredt til selv å bidra ved å innføre en god økonomisk politikk. Det betyr i praksis at Fremskrittspartiet vil at u-hjelp skal kanaliseres til u-land som arbeider aktivt for å redusere egen befolkningstilvekst, åpner for frihandel, opphever prisreguleringer og er villige til å balansere sine offentlige budsjetter.

Fremskrittspartiet erkjenner at enkelte u-land ikke har forutsetninger for å kunne betjene sin gjeld. Det bør derfor vurderes å gradvis ettergi gjeld til disse landene under forutsetning av at vi kan få til et internasjonalt samarbeid om dette. Det bør imidlertid stilles krav til demokratisering og innføring av markedsøkonomi. Ettergivelse av gjelden bør skje i takt med gjennomføring av kravene.

Fremskrittspartiet vil:
1 Innføre frihandel ved å bygge ned importrestriksjoner som blant annet rammer u-landene.
2 Avvikle den statlig tvungne u-hjelpen og NORAD.
3 Gi hjelp til land som uforskyldt er kommet i nød ved for eksempel naturkatastrofer. Denne hjelpen bør organiseres av Utenriksdepartementet.
4 Oppmuntre til frivillig bistand via humanitære organisasjoner.

 

MENNESKERETTIGHETER

Fremskrittspartiet vil at Norge skal påtale brudd på grunnleggende menneskerettigheter i de internasjonale fora som Norge deltar i.

Fremskrittspartiet definerer følgende som grunnleggende rettigheter: Retten til liv, privat eiendom, ytrings-, tros- og næringsfrihet. Disse rettighetene vil trygges best i et samfunn som bygger på rettsstatsprinsippet og med en mest mulig begrenset, men effektiv statsmakt.

Antallet barn i sexindustrien er økende. Fremskrittspartiet mener Norge må ta initiativ til et sterkere internasjonalt samarbeid for å bekjempe dette. Holdningskampanjer er viktig forebyggende arbeid, men størst effekt vil det imidlertid ha når det kan vises til resultater gjennom bruk av lovverket og statueres eksempler.

Fremskrittspartiet erkjenner at det i ulike kulturer er forskjellige holdninger til barns deltakelse i arbeidslivet, men mener at det er viktig å motarbeide all utnytting av barn.

 

DIPLOMATISK OG ØKONOMISK BOIKOTT

Fremskrittspartiet går inn for diplomatisk samkvem også med land som har autoritært styre og som bryter menneskerettighetene. Men det går likevel en grense mot unnfallenhet. Når for eksempel et lands myndigheter dømmer norske borgere til døden for å ha praktisert den grunnlovsbeskyttede ytringsfrihet på norsk territorium, er dialogens tid forbi.

Fremskrittspartiet mener det er naivt å tro at diktatorer rundt omkring i verden er ukjent med menneskerettighetene. Grunnen til at de ikke respekterer menneskerettighetene, er at de er mer opptatt av å knuse sine motstandere og konkurrenter. Derfor vil selv en kritisk dialog med slike regimer ha liten betydning.

Økonomisk boikott er i og for seg i strid med prinsippet om frihandel. Når det gjelder land som ikke har noe fritt næringsliv, og hvor handelen er dirigert av de politiske makthavere, er likevel frihandel i utgangspunktet ikke mulig. Fremskrittspartiet vil derfor støtte internasjonale boikottaksjoner mot slike stater dersom de står bak eller finansierer terroraksjoner i andre land, eller krenker menneskerettighetene på en særlig brutal måte.

 

FORENTE NASJONER - FN

Fremskrittspartiet mener at FN bør konsentrere seg om krigsforebyggende og fredsskapende arbeid, samt beskyttelse av miljø og menneskerettigheter. Organisasjonen og dens underorganisasjoner har utviklet altfor store byråkratier og må reorganiseres. Kostbare verdensomfattende og regionale konferanser bør begrenses.

FN må være åpent for medlemskap for alle land, slik FN-pakten forutsetter. Fremskrittspartiet vil arbeide for å styrke FNs posisjon som konfliktløser og som et organ for å forebygge miljø-ødeleggelser.

Fremskrittspartiet fastslår at Taiwan fyller alle folkerettslige forutsetninger for å bli ansett som en selvstendig stat, og landet må derfor kunne bli medlem av FN.

Fremskrittspartiet vil:

  1. Gå inn for at ingen land utelukkes fra medlemskap i FN på grunn av sitt styresett eller interne forhold.
  2. Styrke FNs posisjon som konfliktsløser.
  3. Utvide FNs mandat til fredsskapende operasjoner og inngripen for å stoppe folkemord og vedvarende grove brudd på grunnleggende menneskerettigheter.

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 13. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.