Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Parliament Watch:

Sem-erklæringen, 8. oktober 2001

Den politiske plattformen for Bondevik II-regjeringen

 For erklæringen i fulltekst, se Sem-dokument Regjeringserklæring 2001

Innhold:


Fra Kap. 1: Verdigrunnlaget

I den globaliserte tidsalder står verden sammen om vanskelige utfordringer.  Miljøproblemer, fattigdom og internasjonal terrorisme er alvorlige trusler. Internasjonalt samarbeid og internasjonale institusjoner blir stadig viktigere for å søke felles svar på felles utfordringer, både regionalt og globalt. Samarbeidsregjeringen vil at Norge skal spille en aktiv rolle internasjonalt for å møte disse utfordringene gjennom internasjonale avtaler, bistand og sikkerhetspolitisk samarbeid.  For Norge er det særlig viktig å ivareta et nært og forpliktende samarbeid med våre naboland, med EU, øvrige europeiske land og USA. Med disse land har Norge et særskilt verdifellesskap, samtidig som vi deler sikkerhetsutfordringer og økonomiske utfordringer.

Utviklingslandene har et hovedansvar for å legge forholdene til rette for egen utvikling gjennom en fungerende rettsstat, markedsøkonomi og demokrati. Samtidig må de rike landene bidra til å integrere utviklingslandene i den globale økonomien  ved å la dem få adgang til å selge sine varer og tjenester på verdensmarkedet. Det er nødvendig med et betydelig utviklingssamarbeid i form av bistand og gjeldslettelser.  Her har Norge et særskilt ansvar som et av verdens rikeste land. Samarbeidsregjeringen vil derfor åpne for friere import av varer fra utviklingsland og heve nivået på bistanden til de fattigste delene av verden. Det må legges vekt på gjeldsavskrivning og støtte til utdanning og helse.

Fra Kap. 2: Internasjonal politikk

Samarbeidsregjeringens utenrikspolitikk vil ha som overordnet mål å sikre sentrale verdier som frihet og rettferdighet, fred og sikkerhet, demokrati og menneskerettigheter. Å bekjempe fattigdom og sikre en bærekraftig utvikling vil stå sentralt ved siden av arbeidet for å ivareta spesifikt norske interesser.

Samarbeidsregjeringen ser FN og det atlantiske fellesskap som viktige forankringspunkter for sin utenrikspolitikk. Etter som stadig flere problemer krever globale løsninger, må FN og de multilaterale institusjonene rustes til å håndtere et økende ansvar. Samarbeidsregjeringen vil arbeide for at Norge skal spille en viktig rolle for å styrke det internasjonale samarbeid og videreutvikle folkeretten som forpliktende avtaleverk for alle nasjoner.

Innsats for utvikling og menneskerettigheter

Samarbeidsregjeringen vil føre en utviklingspolitikk der fattigdomsbekjempelse står i sentrum. Norge skal bidra aktivt til å oppfylle de internasjonale utviklingsmålene som er vedtatt av FN med tilslutning fra Verdensbanken, Det internasjonale Valutafondet og OECD. Samarbeidsregjeringen vil gjennom ensidige norske tiltak gi utviklingsland økt adgang til det norske marked. I internasjonale forhandlinger vil Samarbeidsregjeringen arbeide for at utviklingslandene får bedre adgang til markedene i industrilandene og for økonomisk og teknologisk bistand som kan gi landene økte inntekter til å finansiere egen utvikling. Norsk bistand skal i større grad bidra til å styrke utviklingslandenes egen økonomiske vekstkraft og demokratiske institusjoner og prosesser. Samarbeids­regjeringen vil legge vekt på å styrke ivaretakelsen av menneskerettighetene, lovverk og rettsstatsinstitusjoner, offentlige forvaltningssystemer og det sivile samfunn, samt bedre rammebetingelsene for investeringer og næringsutvikling.

Samarbeidsregjeringen har som mål at norsk utviklingsbistand gradvis skal økes opp til 1 pst. av BNI innen 2005.

Det vil bli lagt opp til bedre koordinering av den internasjonale og norske giverinnsatsen gjennom omlegging fra enkeltprosjekter til samlete sektorprogrammer i samarbeidslandene. Økt bistand skal gis ubundet. Satsing på utdanning, helse og sosiale tjenester, herunder bekjempelse av HIV/AIDS, prioriteres. Frivillige organisasjoners innsats vil utgjøre et viktig bidrag og supplement på bakgrunn av deres kompetanse og erfaring.

Samarbeidsregjeringen vil gjennom gjeldslettetiltak bidra til å redusere de fattige landenes gjeldsproblemer.  Dette innebærer aktiv oppfølging av den norske gjeldsletteplanen, og en utvidelse av gjeldsplanen til å omfatte enkelte mellominntektsland og land som nylig er kommet ut av en konfliktsituasjon.

Samarbeidsregjeringen vil føre en aktiv menneskerettighetspolitikk både nasjonalt og internasjonalt. Handlingsplanen for menneskerettigheter skal prioriteres og følges opp. Dette gjelder både styrking av menneskerettighetsdialoger, tilfeller hvor det må reises kritikk mot brudd på menneskerettigheter i andre land  og samarbeid med næringslivet om å ivareta respekten for menneskerettigheter og sosialt ansvar i internasjonal sammenheng.

Samarbeidsregjeringen vil styrke asylinstituttet og sikre at praksis er i samsvar med internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. Samarbeidsregjeringen vil foreta en grundig gjennomgang av utlendingsforvaltningen og tar sikte på en gjennomgripende reform av Utlendingsdirektoratet.

Samarbeidsregjeringen vil:

  • forbedre utviklingslandenes markedsadgang til Norge, bl.a. ved å innføre nulltoll for alle varer fra de minst utviklede land (MUL). Også utviklingsland utenfor MUL-gruppen gis bedre handelsvilkår, herunder en viss økning av markedsadgangen for landsbruksvarer.

  • være en pådriver for gjeldslette for fattige utviklingsland både internasjonalt og bilateralt gjennom den norske gjeldsplanen.

  • øke norsk utviklingsbistand gradvis opp til 1 pst. av BNI innen 2005.

  • legge større vekt på nasjonal politikk og godt styresett (good governance) i utviklingssamarbeidet.

  • føre en aktiv menneskerettighetspolitikk nasjonalt og internasjonalt.

Fra Kap. 3: Økonomisk politikk

Petroleumsfondet

Arbeidet for å styrke menneskerettighetene bør også reflekteres i forvaltningen av Petroleumsfondet. Samarbeidsregjeringen vil ta i bruk den nye uttrekkingsmekanismen, som innebærer at man utelukker selskaper fra investeringsporteføljen dersom plasseringen i de aktuelle selskaper kan være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser. Det vil særlig gjelde konvensjonene om landminer, kjemiske og biologiske våpen. Det gjennomføres en utredning av praktikable kriterier for også å ta bruk uttrekningsmekanismen ved alvorlige brudd på forpliktelser når det gjelder menneskerettighetene. Samarbeidsregjeringen vil utvide Miljøfondet knyttet til Petroleumsfondet.

Fra Kap. 4: Miljø- og ressurspolitikk

Miljø og ressursutfordringene er omfattende både nasjonalt og internasjonalt. Samarbeidsregjeringen vil føre en offensiv miljø- og ressurspolitikk basert på målet om en bærekraftig utvikling.  Føre-var-prinsippet, prinsippet om at forurenser skal betale og naturens tålegrense legges til grunn for den praktiske politikken som skal føres. Det miljøpolitiske perspektivet må være sektorovergripende. Her vil Nasjonal Agenda 21 være et viktig redskap.

Klimapolitikk

Landene som har forpliktet seg på Kyoto-avtalen, skal samlet redusere utslippene med fem prosent i perioden 2008 - 2012 i forhold til 1990-nivå. Norge kan øke dem med 1 pst. Kyoto-avtalen åpner for at man kan nå målene ved felles tiltak som handel med utslippskvoter, felles gjennomføring og grønn utviklingsmekanisme. Dette skal imidlertid være et supplement til nasjonale tiltak. Nye tiltak og virkemidler skal også ta hensyn til industriens konkurranseevne.

Samarbeidsregjeringen vil fremme en tilleggsmelding til Klimameldingen (St. meld. nr. 54 for 2000 - 2001). Denne vil legge opp til en mer offensiv klimapolitikk.

Samarbeidsregjeringen vil:

  • oppnå en vesentlig del av utslippsreduksjonen gjennom nasjonale tiltak.

  • fremskynde etableringen av et nasjonalt kvotesystem og ikke vente til Kyoto-protokollens forpliktelsesperiode.

  • legge frem nye nasjonale tiltak for å oppnå demonstrerbar fremgang innen 2005 i henhold til Kyotoprotokollen.

  • fortsatt benytte prinsippet om grønn skatt i miljøpolitikken. CO2-avgift skal fortsatt være et viktig klimapolitisk virkemiddel. De sektorer som blir omfattet av et kvotesystem skal ikke samtidig betale CO2-avgift.

Fra Kap. 6: Kulturpolitikk, kirken og frivillige organisasjoner   

Styrke de frivillige organisasjonene

Frivillige organisasjoner har lange historiske tradisjoner og representerer viktige verdier. For Samarbeidsregjeringen er det viktig at de frivillige organisasjonene gis gode og stabile økonomiske betingelser.

Lokal- og nærmiljøet er en viktig arena for frivillige organisasjoner. De frivillige organisasjonene er også en viktig sosial møteplass, der samvær og deltakelse har en egenverdi ut over organisasjonenes primære formål. Organisasjonene er viktige for utviklingen av demokrati og deltakelse i samfunnet, så vel som for produksjon av tjenester. Frivillige organisasjoner har en verdi i seg selv og utgjør både et alternativ og et supplement til det offentlige tjenestetilbudet. De frivillige organisasjonene må sikres tilstrekkelige økonomiske ressurser og rammevilkår som stimulerer til innsats, uten at det offentlige legger føringer på deres virksomhet.

Samarbeidsregjeringen vil:

  • foreta en opprydning i de offentlige støtteordningene for å sikre ”Et enklere frivillighets-Norge”. Små lag og foreninger må kunne drive tilnærmet skjemafritt.

  • at en større del av offentlige midler til frivillige organisasjoner skal være driftsmidler i stedet for prosjektstøtte, slik at forutsigbarhet og kontinuitet sikres.

  • øke fradraget for bidrag til frivillige organisasjoner til 12.000 kr.

  • fremme en melding om spill og lotterier med sikte på en avveining mellom statens inntekter og nye inntektsmuligheter for de frivillige organisasjoner.

  • kompensere fullt ut de frivillige organisasjonene for de merkostnader momsreformen påfører dem.


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 07. desember
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.