Høyres program 2005-2009
Utdrag fra "Nye muligheter" - Høyres Program 2005-2009
vedtatt på landsmøtet 6-8 mai 2005
Innhold
Utdrag fra Hovedutfordringer: Å utnytte mulighetene i en åpen verden - internasjonale utfordringer
- Globalisering - uforutsigbarhet og muligheter
- Forsvar og global sikkerhetspolitikk
- Norske økonomiske interesser
- Fattigdomstrusselen
- Internasjonalt samarbeid om bedre miljø
__________________________________________________________________
Å utnytte mulighetene i en åpen verden – internasjonale utfordringer
Målet for utenrikspolitikken er å vareta Norges sikkerhetsinteresser og økonomiske interesser. Målet må nås på nye måter i en verden som på godt og vondt blir mindre forutsigbar. Norsk utenrikspolitikk må fornyes dersom grunnleggende norske interesser skal bevares.
Globalisering – uforutsigbarhet og muligheter
Verdensøkonomien preges av åpnere grenser og enorm vekst i kommunikasjoner. Økte investeringer, flere bedriftssammenslåinger og flere mennesker som flytter på tvers av landegrensene påvirker også Norge. Vår økonomi er svært avhengig av internasjonale markeder. Norsk næringsliv må hevde seg nasjonalt og internasjonalt, og må fornye seg for å sikre arbeidsplasser, verdiskaping og velferd.
Globaliseringen fører med seg endringer som gjør hverdagen enklere og skaper nye muligheter for millioner av mennesker, bedrifter og organisasjoner. Samtidig kan mulighetene misbrukes til organisert kriminalitet, terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen. Også viktige norske interesser, for eksempel knyttet til olje- og gassvirksomhet, skipsfart eller fiskeriressurser, kan bli rammet. Truslene fra terrorisme oppstår imidlertid ikke i et tomrom, men henger sammen med andre trusler som interne og regionale konflikter, stater i oppløsning, korrupsjon, mangel på demokrati og menneskerettigheter, militant ekstremisme, fattigdom, miljøkriser og epidemier. Det globaliserte trusselbildet betyr at ustabilitet i fjerne strøk på en helt annen måte enn tidligere kan få direkte betydning for vår sikkerhet. I dette bildet hører det også med at mange av vekstmulighetene internasjonalt for norsk olje- og gassvirksomhet og for andre norske næringer ligger i områder preget av konflikt, korrupsjon eller menneskerettighetsbrudd.
En utenrikspolitikk som håndterer uforutsigbarhet
Globaliseringen innebærer at endringer skjer raskere, er mindre forutsigbare og påvirker Norge sterkere enn før. Som et lite land kan Norge bare få gjennomslag for sine interesser dersom vi er en troverdig samarbeidspartner for de stater og internasjonale organer som har størst betydning for oss. Høyre mener at Norge må søke forpliktende samarbeid innenfor internasjonale organisasjoner som EU, NATO, FN og WTO.
Norges nærområder i nord
Norge har viktige interesser i nordområdene. Forutsetningene for å vareta disse interessene er i dramatisk forandring. Dette får konsekvenser for sikkerhetspolitikk, miljøpolitikk, energipolitikk og næringspolitikk.
De forventede funnene av olje og gass i norsk og russisk sektor i Barentshavet gir Norge store muligheter. Letevirksomheten for å kartlegge ressursene og arbeidet med å bygge opp kompetansen i nord må forseres. Det er en forutsetning for fullt ut å kunne utnytte energimulighetene i nord at det blir fremforhandlet en avgrensningslinje for virksomhet på kontinentalsokkelen. Det må snarest mulig inngås en avtale med Russland for å klargjøre hvilke land som har jurisdiksjon i hvilke områder. Inntil en avklaring skjer, vil en forsering av letevirksomhet i Barentshavet være nyttig for å skape bedre oversikt over ressurssituasjonen og videreutvikle norsk kompetanse som man også fra russisk side kan se seg tjent med å ta i bruk i partnerskap på russisk sokkel. Dette er viktig for å sikre gjennomslag for norske miljøinteresser.
USA har stor interesse av energileveranser fra Russland. Det har skapt et energipolitisk og økonomisk partnerskap mellom de to stormaktene, som medfører nye strategiske utfordringer for Norge, og ikke minst en sterk økning i oljetransporten forbi norskekysten.
Kolahalvøya er fortsatt et militært tyngdepunkt, men det er langt mindre internasjonal interesse enn tidligere for Norges sikkerhetspolitiske situasjon i nord. Nordvest-Russland har verdens største konsentrasjon av atomreaktorer og et betydelig atomavfallsproblem. En utslippskatastrofe vil ha enorme skadevirkninger for folk, miljø og verdiskaping i Norge.
Kontroll med fiskeressursene og gjennomføringen av fiske i norsk og internasjonalt farvann er viktig for en bærekraftig fiskerinæring som sikrer bosetting og verdiskaping langs kysten. Sterkere internasjonalt samarbeid for å kontrollere fiske, havnekontroll og omlastning i internasjonalt farvann er viktig for en bærekraftig ressursforvaltning. Den politiske dialogen med Russland om fiskeriforvaltning og energimuligheter i nord må styrkes.
Norge må ta lederskap for å sikre at ressursrikdommen og miljøutfordringene i nord blir håndtert på en måte som kommer Norge, og ikke minst Nord-Norge, til gode. Høyre ønsker at det etableres et internasjonalt samarbeid om stabil internasjonal energiforsyning, miljøsikkerhet og økonomisk utvikling i nordområdene. Dette vil også vareta og videreutvikle norsk miljøkompetanse innenfor olje- og gassvirksomhet og skipsfart. Dette samarbeidet innebærer en styrking av samarbeidet med Russland, blant annet gjennom Barentssamarbeidet og gjennom økt bruk av den russlandskompetanse som er utviklet i Nord-Norge.
Høyre mener at norsk medlemskap i EU, i tillegg til NATO-medlemskapet, er nødvendig for å sikre internasjonal støtte for norske interesser i nord.
Høyre vil ha en fast og konsekvent håndhevelse av norsk suverenitet over Svalbard i pakt med Svalbardtraktaten. Høyre vil videreføre strenge miljøvernbestemmelser for Svalbard, og styrke det internasjonale forsknings- og utdannelsessamarbeidet på øygruppen.
Forsvar og global sikkerhetspolitikk
Globaliseringen av trusselbildet må møtes med en global sikkerhetspolitikk. Under den kalde krigen hadde Norge en utsatt og strategisk viktig plassering. I dag er Europas og Norges betydning for USA blitt mindre. NATO har fått en ny og global rolle som medfører at sikkerhetsspørsmål knyttet til våre nærområder i økende grad blir håndtert av EU. Det er i Norges interesse at samarbeidet i NATO utdypes og forsterkes, at samarbeidet mellom Europa og USA er tettest mulig, og at vi har den amerikanske militære kapasiteten som en sikkerhetsgaranti. Samtidig må vi erkjenne at EU utvikler sin egen sikkerhetspolitiske kapasitet, og at EU-landene opptrer mer samlet i NATO-sammenheng.
Norges medlemskap i NATO er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, forutsetning for å vareta norske sikkerhetspolitiske interesser. Bare et EU-medlemskap vil sikre at Norge ikke blir stående utenfor når viktige spørsmål om vår egen og Europas sikkerhet avgjøres. Inntil Norge blir medlem av EU, mener Høyre at Norge må søke å koordinere seg mest mulig med EU i internasjonale spørsmål.
EU er en viktig maktblokk i arbeidet for en solid internasjonal rettstilstand innenfor FN-pakten. EU er verdens største giver av økonomisk bistand og støtter fredelig løsning av konflikter. Skal de nye og mer komplekse globale sikkerhetsutfordringene håndteres før de blir til alvorlige trusler, må de først og fremst møtes med ikke-militære virkemidler som går langt utover innholdet i NATO-samarbeidet. Høyre mener at Norge som fullverdig medlem av EU vil få større internasjonalt gjennomslag for sine synspunkt.
Spredning av masseødeleggelsesvåpen er en dramatisk sikkerhetsutfordring i vår tid, ikke minst fordi enkelte terrorgrupper, ikke bare stater, har som mål å skaffe denne type våpen.
Arbeidet med å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og leveringsmidler til disse må derfor trappes opp. Høyre mener det ikke nødvendigvis er noen motsetning mellom multilaterale traktater og avtaler om nedrustning og ikke-spredning på den ene siden og mindre formaliserte ikke-spredningsinitiativ på den andre. Det er likevel viktig at ikke-spredningsinitiativ blir koordinert med og støtter opp under målene for de multilaterale nedrustnings- og ikke-spredningsprosessene.
Forsvaret
Globaliseringen av sikkerhetsproblemene har endret det tradisjonelle skillet mellom nasjonale og internasjonale sikkerhetsutfordringer. Forsvaret må derfor være i stand til å settes inn i internasjonale freds- og stabiliseringsoppdrag. Deltagelse i internasjonale operasjoner hever kvaliteten på det nasjonale forsvaret og er en forutsetning for vår evne til å operere sammen med våre allierte. Norge må evne å stille hurtigreagerende og relevante styrker til operasjoner i regi av FN eller organisasjoner som NATO og EU. Høyre vil styrke forsvarets evne til å delta i internasjonale operasjoner, uten at det skal svekke vår nasjonale forsvarsevne.
Forsvaret av Norge
Høyre vil øke forsvarsevnen. Norges sikkerhetspolitiske utfordringer i nærområdene er fremdeles store, men de er annerledes enn tidligere. Utviklingen i nordområdene tilsier at de nasjonale forsvarsbehovene må møtes med en styrkestruktur som har god operativ evne, fleksibilitet, tempo og utholdenhet. Det betyr også større krav til kompetent personell, økt innslag av vervede og heving av de vernepliktiges status. Det er forsvarets behov som må styre innkallingen av vernepliktige. Tjenesten skal ha et meningsfylt innhold.
Høyre vil følge opp langtidsmeldingen for forsvaret. Nødvendige omstillinger skal gjennomføres, samtidig som personellet og deres familier må ha størst mulig forutsigbarhet.
Innsats for fredelig konflikthåndtering
Militær innsats vil alltid være siste utvei for å bidra til stabilisering og sikkerhet. Konflikt og ustabilitet har politiske årsaker. Det krever styrket politisk, økonomisk og diplomatisk innsats for å bidra til fredelig håndtering av konflikter og for å legge grunnlaget for stabil utvikling i urolige områder av verden. Støtte til fredsprosesser, politiinnsats, humanitær innsats og utviklingsbistand bidrar til forebygging av og fredelig håndtering av konflikter.
Høyre vil styrke den norske innsatsen for fredelig konflikthåndtering, både gjennom direkte innsats fra norsk side, i samarbeid med EU og innenfor FN.
FN og folkeretten
Et lite land som Norge er tjent med en stabil internasjonal rettsorden. Høyre legger til grunn at folkeretten og bindende vedtak i FNs sikkerhetsråd skal respekteres. Samtidig som FN har en legitimitet som ingen andre organisasjoner, er FN ikke tilstrekkelig effektivt til å løse internasjonale krise- og konfliktsituasjoner. Høyre støtter opp om reformprosessen i FN med mål om at organisasjonen skal bli både mer effektiv og mer demokratisk. For å bidra til effektiv gjennomføring av FN-vedtak vil Høyre styrke samarbeidet mellom FN og regionale organisasjoner. I Europa er det særlig EU som er en troverdig og effektiv samarbeidspartner for FN. Et medlemskap i EU vil styrke norske interesser både i EU og FN.
Norges forhold til EU-markedet er det langt viktigste for norsk økonomi. EØS-avtalen sikrer viktige interesser for norsk næringsliv i det europeiske markedet. Så lenge Norge står utenfor EU, er det viktig med en effektiv iverksettelse av EU-regelverk i norsk rett for å vareta EØS-avtalen. Det er etter Høyres syn helt avgjørende at det ikke skapes tvil om EØS-avtalen. EØS-avtalen er likevel ikke tilstrekkelig. Den omfatter ikke viktige norske interesser som fisk, jordbruk, olje, gass eller skipsfart, og gir oss heller ingen innflytelse over EU-lovgivning som er styrende for Norge. Dette er et selvpåført demokratiproblem, som kan løses ved at Norge blir et fullverdig medlem av EU.
Globaliseringen av verdensøkonomien byr på muligheter for et lite land med en åpen økonomi. Norsk økonomi og norsk næringsliv har svært mye å vinne på at handelshindringer fjernes. Norges avhengighet av handel med andre land gjør at vi trenger et forpliktende internasjonalt handelssystem som beskytter mot vilkårlighet, proteksjonisme og den sterkestes rett i verdenshandelen. Høyre støtter derfor en videre utbygging av WTO-regelverket. Vi ønsker å styrke den utenrikspolitiske innsatsen for å stimulere norsk næringsliv til en offensiv internasjonal satsing, innenfor etisk og juridisk forsvarlige rammer. Høyre vil arbeide for nedbygging av handelsrestriksjoner.
Norsk EU-medlemskap
Norges sikkerhet og våre økonomiske og miljømessige interesser kan bare varetas gjennom tettere internasjonalt samarbeid. Innsatsen for å skape trygghet og utvikling i Europa og Europas naboområder skjer primært i regi av EU. Utvidelsen av EU har gjort denne rollen enda viktigere.
Høyre mener at Norge må bli medlem av EU så raskt som mulig. Spørsmålet om medlemskap legges ut til folkeavstemning. Høyre vil respektere utfallet av en folkeavstemning.
Mange fattige land preges av vanstyre, korrupsjon og svake myndighetsstrukturer. I tillegg til menneskelige lidelser kan dette gi grobunn for konflikt, internasjonal kriminalitet og i verste fall terrorisme. Bekjempelse av fattigdom er derfor også en sikkerhetspolitisk utfordring. Skal fattigdomsproblemene reduseres, må utviklingslandene få bedre adgang til internasjonale markeder for varer, tjenester, utdannelse og arbeidskraft.
Siden flertallet av befolkningen i fattige land livnærer seg av primærnæringer, er det særlig viktig å åpne handelen med landbruksvarer. Det gjelder særlig for utviklingsland som ikke er i gruppen av de aller fattigste landene. Skal denne strategien for fattigdomsreduksjon lykkes, må de rike landene bygge ned handelshindre, som for eksempel toll- og kvotebarrierer og eksportsubsidier.
De aller fattigste landene har foreløpig for dårlige forutsetninger for å bli en del av den globaliserte økonomien. Det skyldes dels svakt styresett og politikk som ikke stimulerer handel og verdiskaping, dels at landene ikke kommer seg ut av sin marginaliserte posisjon i verdensøkonomien uten bistand utenfra. I WTO-sammenheng bør man ta hensyn til landenes utviklingsnivå når forpliktelser skal utformes, samtidig som de svakest stilte landene får bistand til å styrke sin økonomiske konkurransekraft, utvikle produksjonskapasitet, utvikle handel og tiltrekke seg investeringer. Mange av disse landene vil også ha behov for gjeldslettelse for å makte omstillingene som kreves i den globaliserte økonomien.
Selv om økonomisk bistand utenfra er nødvendig, må norsk utviklingspolitikk baseres på at utvikling i et land skapes innenfra. Derfor vil Høyre at det stilles krav til at samarbeidsland styrker sin finans- og justisforvaltning, bekjemper korrupsjon, etablerer demokratiske prosesser, styrker privat eiendomsrett og sikrer respekt for menneskerettigheter.
Et stort flertall av verdens fattige er kvinner. Et stort flertall av barn som aldri får begynne på skolen, er jenter. Høyre mener at å bedre kvinners situasjon har stor betydning for å bedre den generelle utviklingen i fattige land. For å bekjempe fattigdom og motvirke menneskehandelen med kvinner og barn vil Høyre arbeide for å styrke kvinners demokratiske, økonomiske og sosiale stilling.
Internasjonalt samarbeid om bedre miljø
Mange av de mest alvorlige miljøutfordringene verden står overfor, er internasjonale. Derfor er det viktig med et mest mulig forpliktende internasjonalt miljøsamarbeid og internasjonale miljøavtaler. Høyre vil arbeide for flere internasjonale miljøavtaler for å bekjempe de globale problemene. Fordi mange av de alvorligste miljøtruslene mot Norge kommer fra utlandet, er det viktig å arbeide for tiltak i våre nærområder, ikke minst i Nordvest-Russland.
Klimaendringene er vårt alvorligste miljøproblem. Kyotoavtalen med internasjonale forpliktelser til reduksjon i klimagassutslipp vil tre i kraft i 2008. Høyre støtter Kyotoavtalen. Norge bør arbeide for at de land som har ratifisert avtalen raskt iverksetter et internasjonalt kvotehandelssystem for klimagassutslipp, med perspektiver utover Kyotoavtalen.
Store deler av jordens befolkning har ikke tilgang til nok rent drikkevann og tilfredsstillende sanitære forhold. Høyre vil støtte arbeidet med å dekke slike grunnleggende behov.
Høyre mener at de globale miljøutfordringene best kan møtes gjennom forpliktende regionalt samarbeid. Norsk medlemskap i EU vil gi ny kraft til norsk miljøpolitikk. I påvente av medlemskapet vil Norge støtte opp om og bidra til å videreutvikle miljøpolitikken i Europa.
Høyre vil være forsiktig med å pålegge næringslivet særnorske miljøkrav. Det styrker ikke det internasjonale miljøvernet at bedrifter flytter fra Norge til land med lavere miljøkrav.
