Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Parliament Watch:

Senterpartiets program 2005-2009

Utdrag fra Senterpartiets program 2005-2009
vedtatt på partiets landsmøte 11-13 mars 2005

Innhold:

Utdrag fra 8. Miljø - "Du skal behandle jorda som om du skulle leve evig"

Utdrag fra 15. Forsvar, sikkerhet og beredskap
– et forsvar forankret i folket

Utdrag fra 16. Norge i det internasjonale samfunn


8. Miljø – ”Du skal behandle jorda som om du skulle leve evig”

Prinsipper

Senterpartiet bygger sin miljø- og energipolitikk på prinsippet om bærekraftig utvikling. En bærekraftig utvikling møter dagens behov uten å true framtidige generasjoners mulighet til å oppfylle sine behov, og tar vare på livets mangfold på jorda. Politisk handling lokalt, nasjonalt og internasjonalt må ta utgangspunkt i føre-var-prinsippet, det vil si at tvilen skal komme naturen til gode. Den handlingen som gir minst risiko for miljøet skal velges.

Tiltak mot forurensing må ta utgangspunkt i at forurenser skal betale. Dagens utvikling er ikke bærekraftig. Resultatene ser vi i form av global oppvarming (drivhuseffekten), hull i ozonlaget, avskoging, jorderosjon, lavere grunnvannsspeil, redusert artsmangfold og dårligere livskvalitet for folk som bor i områder med store forurensinger.

Vi har en moralsk forpliktelse til å ta vare på jorda. I et globalt perspektiv står vi overfor en dobbel utfordring: Verdens samla forbruk og utslipp er allerede for høyt, samtidig som utslippene er veldig skeivt fordelt mellom den rike og fattige delen av verden. De fattige landene har et legitimt behov for å øke forbruket sitt, og en hovedutfordring er derfor å få ned forbruket i den rike delen av verden.

Senterpartiet tar utgangspunkt i odelstanken; det man har skal forvaltes på en slik måte at man overbringer det i bedre stand til neste generasjon enn det var når man overtok. Denne tankegangen legger vi til grunn for all vår politikk. Senterpartiet har en sterk tro på forvaltertanken; gjennom god forvaltning skapes de beste resultatene. Mange av de verdiene vi i dag verner om er et resultat av god forvaltning. Denne tradisjonen vil vi slå ring rundt og bygge videre på.

Vi må integrere miljøtenking i alle deler av samfunnet slik at all politikk og samfunnsplanlegging må ta utgangspunkt i god miljøpolitikk. De rammebetingelsene vi legger for næringslivet og verdiskaping må også ta utgangspunkt i dette.

Utfordringer

Senterpartiet mener at dette er de viktigste miljøpolitiske utfordringene:

  • Sterkere internasjonalt miljøsamarbeid
  • Redusere nasjonale klimautslipp for å nå globale mål
  • Langsiktig naturforvaltning gjennom bærekraftig bruk
  • Sikre naturens mangfold
  • Redusere søppelberget og utnytte avfallet.

Sterkere internasjonalt miljøsamarbeid

Internasjonalt miljøsamarbeid må ta sikte på å redusere forbruk og transport i den rike delen av verden, styrke evnen til matproduksjon ut fra lokale behov, sikre vannressursene og det biologiske mangfoldet, og hindre avskoging og ørkenspredning. Energiforbruket i verden må vris bort fra fossilt brensel og over på miljøvennlige alternativer. Miljøutfordringene er en global utfordring og Senterpartiet ønsker å styrke FN i dette arbeidet.

Senterpartiet vil

  • oppgradere FNs miljøprogram (UNEP) til en verdens miljøvernorganisasjon, som skal arbeide for internasjonale miljøstandarder og effektive kontrollordninger. Et internasjonalt kontrollorgan må ha oversikt over utslippene til luft og vann fra de forskjellige landene.
  • underordne regelverket for handel i Verdens handelsorganisasjon (WTO) FNs miljøavtaler og mål. Innenfor WTO må Norge arbeide for regler som kan sikre mer miljøvennlige produksjonsprosesser. Føre-var-prinsippet må gjelde også her, det vil si at det må være anledning til å begrense handel ved mistanke om at bestemte kjemikalier og andre tilsetningsstoffer i produkter er skadelige.
  • at Norge skal arbeide for flere internasjonalt forpliktende miljøavtaler.
  • ta i bruk prismekanismer for å oppmuntre til en mer miljøvennlig utvikling innenfor internasjonal handel.
  • at Haag-domstolen også skal kunne ta opp miljøsaker.
  • arbeide for en «ikke-spredningsavtale» for miljøfarlig avfall, som blant annet hindrer spredning av slikt avfall til utviklingsland.
  • gå imot bruk av atomkraft i Norge og arbeide for reduksjon av atomkraft internasjonalt.
  • at Norge skal fortsette å gi Sentral- og Øst-Europa faglig bistand for å fjerne og destruere sivile og militære atominstallasjoner som kan være en alvorlig miljøfare.
  • arbeide for forpliktende avtaler om informasjonsutveksling og varsling om kjernekraftulykker og andre store miljøkatastrofer.
  • gi støtte til samarbeid mellom frivillige organisasjoner i Norge og utviklingsland når det gjelder miljøspørsmål.
  • arbeide for en internasjonal avgift på transport.

Redusere nasjonale klimautslipp for å nå globale mål

Utslipp av klimagasser er den største miljøutfordringen i vår tid. Verdens fremste klimaforskere mener at økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren fører til global temperaturøkning, heving av havnivået, endring i nedbørsmønstre og vindsystemer, tap av biologisk mangfold og forverra levekår, særlig i den fattige del av verden. Karbondioksyd (CO2) er den viktigste klimagassen, sammen med metan (CH4) og lystgass (N2O). Dersom vi fortsetter å bruke fossil energi på samme måten som i dag, kan vi oppleve en firedobling av verdens CO2-utslipp i løpet av de neste 125 årene, som følge av økt energiforbruk og befolkningsvekst.

Senterpartiet ser på Kyoto-avtalen som et viktig verktøy for å redusere klimagassutslippene gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeide. Senterpartiet mener et system for kvotehandel kan være et effektivt virkemiddel som også Norge kan ta i bruk. Dette forutsetter imidlertid et godt regelverk som blant annet setter et tak for hvor mye hvert enkelt land får handle. Norge har innført et eget kvotesystem for utslipp av klimagasser som skal gjelde i perioden 2005-2007. Fra 2008 vil det komme et internasjonalt kvotesystem. CO2-avgiften er det mest effektive klimavirkemidlet. Senterpartiet mener vi bør opprettholde CO2-avgiften for de virksomhetene som har slik avgift i dag. Det bør ikke tildeles gratis utslippskvoter til nye typer virksomhet, slik som forurensende gasskraftverk. Alle kvoter bør i utgangspunktet auksjoneres ut. En størst mulig grad av CO2-utslippene bør søkes innarbeidet i kvotesystemet.

Et viktig virkemiddel for å redusere klimautslippene fra utvinning, foredling og forbruk av petroleum er å redusere oljeutvinningstempoet. Senterpartiet ønsker økt fokus på å heve utvinningsgraden fra eksisterende felt, og reduserte utslipp fra produksjonen, framfor nye tildelinger. Mye tyder på at Norge fremdeles sitter på enorme forekomster av olje og gass. Senterpartiet ønsker en langt mer forsiktig tildeling av nye felt enn det som har vært praksis til nå. Videre bør Norge vurdere et tettere samarbeide med OPEC for å holde oljeprisene på et høyt nivå. Dette vil øke presset for å finne fram til andre energikilder.

Som en av verdens største produsenter av fossilt brennstoff har Norge et særskilt ansvar for å skape løsninger og utvikle teknologi som kan redusere utslippene av klimagasser. Norge bør ha som klart mål å utvikle teknologi og løsninger for å redusere utslippene av klimagasser til atmosfæren. Senterpartiet ønsker derfor en langt tyngre satsing på dette området. Norge må i langt større grad være en pådriver for å få kontroll over utslippene av klimagasser og dermed bidra til å redusere drivhuseffekten.

Senterpartiet vil

  • ha tung satsing på forskning og utvikling av teknologi for å redusere utslippene av klimagasser til atmosfæren.
  • legge CO2-avgift på alt bruk av fossile brensel, inkludert olje- og gassvirksomheten.
  • hindre langtransporterte forurensninger gjennom internasjonalt miljøsamarbeid.
  • at Norge skal oppfylle sine forpliktelser i Kyoto-protokollen.
  • ta initiativ til å forhandle om ytterligere reduksjoner av utslipp av drivhusgasser for tiden etter Kyoto-perioden.
  • stille krav som forplikter industrien til å ta i bruk den beste tilgjengelige teknologien, både når det gjelder utslipp og energieffektivitet.
  • pålegge bedrifter med store utslipp av klimagasser å redusere sine utslipp.
  • synliggjøre miljøeffektene av transport i viktige dokumenter som for eksempel Nasjonal transportplan.
  • økonomisk stimulere hydrogen som alternativt drivstoff til bruk i transportmidler. Det er særlig viktig å fremme overgang til hydrogenbusser i bytrafikk.
  • opprettholde særordninger for el-biler. 

15. Forsvar, sikkerhet og beredskap
– et forsvar forankret i folket

Prinsipper

Folkelig forankring er viktig for forsvarsviljen og kvaliteten til våre militære styrker. Målet for Senterpartiets forsvars-, sikkerhets- og beredskapspolitikk er å trygge folkestyret, hevde norsk suverenitet og bidra til å sikre internasjonal stabilitet. Forsvaret av Norges sikkerhet og frihet må bygge på et samspill mellom det sivile samfunn og våre militære styrker. Alle deler av samfunnet skal kunne mobiliseres i krisesituasjoner.

Forsvarets hovedoppgave skal være å forsvare norsk territorium. Vi skal ha en totalberedskap for det norske samfunnet, med et desentralisert bosettingsmønster, matvareberedskap, energiforsyning og beredskap mot miljøkriser og naturkatastrofer.

Norge skal ha et folkeforsvar, og ikke et vervet forsvar. Allmenn verneplikt skal være fundamentet for det norske forsvaret. Den allmenne verneplikten sikrer at vi har soldater fra alle samfunnslag inne til førstegangstjeneste.

Norge skal ha et nasjonalt balansert forsvar. Norge må ha et selvstendig forsvar med komponenter fra alle våpengrener både på land, i luft og på sjø.

Norge skal fortsatt basere sin forsvars- og sikkerhetspolitikk på NATO-medlemskap, aktivt arbeid i FN og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).

Norge skal være en aktiv samarbeidspartner i internasjonal krisehåndtering.

Senterpartiet vil peke på følgende utfordringer:

  • Ha en framtidsretta sikkerhetspolitikk
  • Utvikle et troverdig nasjonalt forsvar
  • Internasjonalt samarbeid og deltakelse

Framtidsrettet sikkerhetspolitikk

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i vår del av verden har endret seg betydelig. Under den kalde krigen var spenningen mellom øst og vest den dominerende trusselen. I dag er de sikkerhetspolitiske utfordringene mer preget av regional ustabilitet, fare for terrorangrep, sosial uro og interne væpna konflikter i enkeltland. Senterpartiet arbeider for at Norge skal være en aktiv bidragsyter til internasjonal stabilitet gjennom et aktivt diplomati, humanitær bistand og deltagelse i fredsbevarende operasjoner.

Norges geografiske plassering og egenskap som energistormakt gjør det nødvendig å opprettholde et forsvar som er tydelig til stede på strategisk viktige steder i landet. Nærheten til stormakten Russland krever at Forsvaret er sterkt til stede i Nord-Norge. Det vil være en stor oppgave også i framtida å drive ressurskontroll og hevde norske interesser i våre store havområder. Det er knytta enorme økonomiske interesser til Norges havområder, og vi kan ikke se bort fra at Norge kan bli utsatt for politisk press. En ressurskonflikt kan lett få politiske undertoner og øke presset mot Norges rettigheter. Derfor er Norge i en annen og mer utsatt situasjon enn andre medlemsland i NATO. Det vil fortsatt være en viktig oppgave å drive ressurskontroll i havområdene i nord, og det faktum at flere stater er uenige i vårt syn på deling av havområdene gjør oppgaven mer krevende. Senterpartiet ønsker på den bakgrunn en forsvarspolitikk hvor tilstedeværelse i nordområdene prioriteres høgere enn i dag.

Vårt moderne samfunn er sårbart. Gjennom teknisk sabotasje, terror, menneskelige feil, tekniske sammenbrudd og naturkatastrofer kan livsviktige samfunnsfunksjoner for landet settes ut av spill. Hele samfunnsplanleggingen må sørge for at samfunnet sitt vern mot kriser og katastrofer er best mulig.

Internasjonalt samarbeid og deltakelse

Norge er avhengig av alliert støtte fra NATO for å kunne møte utfordringer mot norsk sikkerhet. I tillegg til samarbeid med andre NATO-land, er det ønskelig å utvikle et bedre nordisk forsvarssamarbeid.

Både internasjonal solidaritet, kampen mot terror og hensynet til norsk sikkerhet tilsier at Norge må være en aktiv samarbeidspartner i internasjonal krisehåndtering. Bidrag til internasjonal krisehåndtering må ikke gå ut over evnen til å forsvare norsk territorium. Norges utenrikspolitiske profil og våre bidrag til internasjonal krisehåndtering har betydning for Norges sikkerhetspolitiske situasjon.

Norsk militært og sivilt personell må i større grad enn i dag stilles til rådighet for operasjoner under ledelse av FN. I den grad Norge deltar i NATO-operasjoner utenfor alliansens område, skal dette skje på oppdrag fra FN med bakgrunn i et klart FN-mandat. Norge bør åpne for at EU kan bruke NATO-ressurser i operasjoner der det foreligger et klart FN-mandat. Senterpartiet går mot å delta med norsk personell i EUs kampgrupper. Senterpartiet vil arbeide for endring av NATOs strategiske konsept til igjen å legge større vekt på det felles forsvar av medlemslandenes territorier.

Senterpartiet vil:

  • arbeide for utvidet nordisk forsvarssamarbeid.
  • bedre beredskapen for varsling av atomulykker i nærområdene våre.
  • bedre Forsvarets evne til å takle miljø- og naturkatastrofer.
  • i militære operasjoner utenfor NATOs område kun tillate militær deltagelse i operasjoner med klart FN-mandat.
  • vri våre internasjonale styrkebidrag mer mot rene FN-operasjoner
  • at Norge skal avstå fra deltakelse i preventiv krigføring og forkjøpskrig som ikke har en klar forankring i folkeretten
  • at personell som deltar i internasjonale operasjoner må få tilbud om psykiatrisk/ psykosomatisk oppfølging under og etter tjenesten.

16. Norge i det internasjonale samfunn

Prinsipper

Senterpartiet bygger sitt internasjonale engasjement på prinsippene om folkestyre, rettferdig fordeling, menneskerettighetene, ansvarlig forvaltning av naturressursene og fredelig sameksistens mellom nasjonene slik disse prinsippene er nedfelt i folkeretten.

For å sikre gode kjøreregler for verdenssamfunnet er internasjonalt samarbeid gjennom FN og andre multilaterale organisasjoner helt avgjørende. Det sikrer samarbeid mellom selvstendige nasjoner og felleskap basert på folkerettslige prinsipper. Nye trusler mot internasjonal fred og sikkerhet må møtes offensivt med helhetlige strategier. Det internasjonale samfunn må utforme en strategi for forebyggende handling gjennom videreutvikling av folkeretten, og gjennom effektive og relevante virkemidler og institusjoner. Bistand må være et sentralt element. Tiltak for å styrke godt og demokratisk styresett, funksjonsdyktige institusjoner og god forvaltningspraksis må stå sentralt.

Senterpartiet vil arbeide for at land skal beholde politiske virkemidler for å sikre kontroll over egen økonomisk og politisk utvikling. Internasjonal handel og WTO må underordnes FN og FNs overordnede mål. Handelspolitikken må omfordele fra de rike til de fattige landene, og samtidig sørge for en verdenshandel som er økologisk bærekraftig. WTO må reformeres i mer åpen og demokratisk retning. Det må støttes opp om de fattigste landenes interesser i WTO.

Senterpartiet vil videreutvikle samarbeidet med land i EU på folkerettslig grunnlag som et gjensidig forpliktende samarbeid mellom sjølstendige stater. Dagens tilknytningsform til EU binder oss for tett opp til EU og bidrar til å svekke vår politiske og økonomiske handlefrihet. Likevel er det vesentlig forskjell på dagens tilknytningsform og et medlemskap i EU. Ved et EU-medlemskap må Norge avgi råderett og suverenitet på alle sentrale politikkområder.

Senterpartiet mener Norge bør erstatte EØS-avtalen med bilaterale handels- og samarbeidsavtaler med EU, slik Sveits har valgt. Slike avtaler ivaretar hensynet til folkestyre og selvråderett bedre fordi en ikke tvinges til å overta EU-lovgivning.

Utfordringer

Senterpartiet vil peke på følgende utfordringer for det internasjonale samfunn:

  • Nye trusler mot internasjonal fred og sikkerhet må møtes offensivt
  • Ny politikk for forebyggende handling
  • Styrke FN og multilaterale instrumenter
  • Ny global handelspolitikk innen WTO
  • Europeisk samarbeid mellom likeverdige stater Nye trusler mot internasjonal fred og sikkerhet må møtes offensivt

Stadig flere av de pågående konfliktene i verden er ikke statsstyrt, men personledet. Kommunikasjonsteknologi, informasjonsspredning og bevegelsesmuligheter har gjort at stadig mindre grupper kan utgjøre stadig større trusler mot fred og sikkerhet. Det blir ekstra farlig når slike aktører opererer i land med svake eller fraværende statsdannelser. Slike konflikter utgjør i dag majoriteten av afrikanske konflikter, og kjennetegnes ved ekstrem voldsutøvelse.

Mange av de interne konfliktene har åpenbart sammenheng med en "ny" type sikkerhetstrusler som utgjøres av ekstrem fattigdom, finansielle kriser, store sykdomsutbrudd og omfattende miljøødeleggelser, slik FNs høypanel har rettet fokus mot i sin rapport.

Teknologiutvikling og globalisering har gjort tilgangen til kjernefysisk, kjemisk og biologisk materiale lettere. Dette kan bli farlige våpen i en terrorists hånd. Det har vært en oppblomstring av organisert kriminell virksomhet, og økonomiske drivkrefter bak krig og konflikt har blitt mye tydeligere de senere årene.

Borgerkrig og interne konflikter er ofte den viktigste enkeltårsak til fattigdom. Økonomisk, sosial og politisk eksklusjon kan utgjøre den grobunn som terrorisme og voldelig opposisjon ernærer seg på.

842 millioner mennesker regnes å være kronisk underernærte. Med en tilvekst på 2-3 milliarder mennesker de neste 40-50 årene vil denne utfordringen øke. Det krever helhetlig handling og et bredt spekter av virkemidler. Lignende komplekse og krevende utfordringer møter vi i situasjoner med massiv sykdomsutbrudd eller omfattende miljøødeleggelser. I enkelte afrikanske land truer hiv/aids selve statsdannelsen.

De nevnte utfordringer krever større grad av samhandling og effektiv koordinering. For å møte de komplekse sikkerhetsutfordringene, mener Senterpartiet at FN må styrkes for å bli en effektiv kanal for helhetlig samhandling i det internasjonale samfunn. På den bakgrunn vil Senterpartiet kanalisere en stadig større del av norsk utviklingshjelp gjennom FN.

Ny politikk for forebyggende handling

Verden står overfor en rekke store utfordringer som bare kan løses gjennom forpliktende samarbeid mellom rike og fattige land. Vi i den rike delen av verden må endre vårt levesett og forbruksmønster dersom en bærekraftig utvikling skal være mulig. Fattigdom er fortsatt den største utfordringen i verden. Målet må være å utrydde fattigdom og utjamne levekår, slik at alle kan leve et verdig liv. Dette er en forutsetning for å hindre sosial og politisk uro innad i land og mellom land i framtida.

Verden blir ikke tryggere og bedre av at vi bygger opp økonomiske, politiske og militære blokker. Vi bør søke å redusere behovet for slike blokker og sette ressursene inn for å styrke globale samarbeidsfora som har legitimitet på tvers av kontinenter, på tvers av kulturer, og på tvers av fattige og rike land. Slike samarbeidsfora må ha som en av sine viktigste oppgaver å arbeide for avspenning og nedrustning mellom stormaktene.

Respekten for menneskerettighetene må ligge til grunn for Norges internasjonale engasjement på alle plan. Dette gjelder både sosiale og økonomiske rettigheter og politiske og sivile rettigheter. I tillegg til de individuelle rettighetene, er det nødvendig å styrke stillingen til de små fellesskapene gjennom kollektive rettigheter.

Om vi ikke møter trusler mot internasjonal fred og sikkerhet mer offensivt vil mennesker fortsette å bli utarmet og stater undergravd av fattigdom, sykdomsutbrudd og organisert kriminalitet. Konfliktløsning vil bli vanskeliggjort. Grunnlaget for oppblomstring av terrorisme vil styrkes. Undergraving av folkeretten og et felles sikkerhetssystem kan bidra til at enkeltland søker "tilflukt" i atomsikkerhet.

Utfordringen for det internasjonale samfunn vil bli å formulere en strategi for forebyggende handling gjennom videreutvikling av folkeretten og mer effektive og relevante virkemidler og institusjoner. Utviklingsbistand må være et sentralt element. Senterpartiet vil arbeide for et høyt nivå på utviklingshjelpen og etablering av et utviklingsfond, realisering av FNs Tusenårsmål og også arbeide for å sikre utviklingsland en håndterlig gjeldsbyrde og et rettferdig handelssystem.

Senterpartiet er opptatt av å bidra til at utviklingslandene selv i større grad kan ta ansvar for egen utvikling. Samarbeid om tiltak for å styrke godt og demokratisk styresett, funksjonsdyktige institusjoner og god forvaltningspraksis må prioriteres. Korrupsjon, en av de største hindringene i arbeidet mot fattigdom, må bekjempes. En strategi for forebyggende handling må dessuten analysere og regulere de mest vanlige konfliktspørsmålene stater imellom, for eksempel konflikter om natur- og vannressurser. Megling må forsterkes ved interne konflikter og fare for konflikt mellom stater. Utviklingsbistand må i større grad innrettes mot å avdekke og forhindre denne type konflikter, og må kunne benyttes til fredsmegling eller gjennomføring av fredsavtaler.

En strategi for forebyggende handling må omfatte et oppdatert rammeverk for ikke-spredning og nedrustning og tiltak for å bekjempe terrorisme. Tiltak for å bekjempe terrorisme må i særlig grad innrettes mot underliggende årsaker.

FN-paktens regler om bruk av makt, der bare Sikkerhetsrådet kan autorisere maktbruk, må respekteres av alle stater. Skal Sikkerhetsrådet kunne spille en større rolle i konfliktforebygging må det bli mer proaktivt. Det vil kreve en ny forståelse av regelverket for bruk av makt og en oppgradering og styrking av Rådets øvrige instrumenter; megling, fredsoperasjoner og sanksjoner. Senterpartiet mener Sikkerhetsrådet må få mulighet til å beslutte iverksettelse av helhetlige tiltak for å hindre stater fra kollaps eller tilbakefall til krise og konflikt. I slike tilfeller bør Sikkerhetsrådet i en periode gis råderett over samlet internasjonal bistand til landet i den hensikt å avverge krisen. Sikkerhetsrådet må også kunne vedta mandat for fredsoperasjoner som ivaretar behovet for en helhetlig strategi for fredsbygging.

Behovet for å styrke FN og multilaterale instrumenter

For å sikre tilstrekkelig autoritet og legitimitet må Sikkerhetsrådet utvides. Senterpartiet går inn for en styrking av Sikkerhetsrådets arbeid heller enn å opprette nye organ i direkte konkurranse med Sikkerhetsrådet.

Fredsbygging er sentralt i konfliktforebygging. Senterpartiet mener at FN alene har den nødvendige legitimitet og tillit som kreves. FN bør styrkes som politisk rådgivningsorgan som kan stå i sentrum for arbeidet med å etablere funksjonsdyktige stater basert på åpenhet, ansvarlighet, demokrati, menneskerettigheter og lov og rett som bærende prinsipper for styre av landene. I dette arbeidet må FNs politiske organer og FNs bistandsorganisasjoner, med FNs utviklingsprogram i spissen, bringes tettere sammen. Det er behov for mer langsiktig bistand og bærekraftige tiltak i en helhetlig tilnærming til fredsbygging. På den bakgrunn mener Senterpartiet at en vesentlig større andel av bistandsbudsjettet bør gå til å styrke FNs utviklingsvirksomhet og FN som organ for mer effektiv forebyggende handling.

Senterpartiet vil

  • arbeide for et kraftfullt globalt samarbeid gjennom FN med sikte på å løse felles utfordringer, herunder oppfylle Tusenårsmålene for bekjempelse av fattigdom.
  • bidra til å utvikle en ny politikk for forebyggende handling med utgangspunkt i et bredt sikkerhetsbegrep.
  • gå inn for en utvidelse av FNs sikkerhetsråd for å få en bedre representasjon av mangfoldet mellom FNs medlemsland.
  • arbeide for et nytt finansieringssystem for FNs samlede virksomhet.
  • utrede mulighetene for alternativ finansiering av FN gjennom for eksempel karbonskatt, valutatransaksjoner, Tobinskatt og skattlegging av internasjonale selskaper.
  • at Norges utviklingsbistand skal være minst 1,5 prosent av BNI og at støtte til FN skal utgjøre minst 50 prosent av bistanden.
  • overføre deler av oljefondet til et nytt utviklingsfond hvor avkastningene skal gå til å finansiere bistanden.
  • dekke utgifter til flyktninger i Norge utenfor bistandsbudsjettet.
  • at u-land med gjeldsproblemer skal kunne søke FN om en uavhengig gjennomgang av gjelden og om gjeldslette.
  • slette resten av u-landenes gjeld til Norge. Norge skal ikke knytte krav om strukturreformer til gjeldslette, og andre kreditorer bør også avstå fra slike krav.
  • at Norge skal være pådriver internasjonalt for gjennomføring av Paris-erklæringens konkrete forslag til tiltak mot storkorrupsjon.
  • at Norge skal være en pådriver for å følge opp forpliktelsene fra miljøtoppmøtet i Johannesburg om å utvikle et globalt forpliktende regelverk for bedrifters samfunnsansvar.
  • jobbe for et FN-regime for overvåking og sanksjonering av etiske overtramp ved næringslivets utenlandsengasjement.
  • styrke FNs overvåkning av menneskerettighetene.
  • ta initiativ til at Norge forsterker arbeidet mot dødsstraff.
  • at Norge skal arbeide for at FNs Kvinnekonvensjon blir fulgt opp av medlemslandene.

Om internasjonalt miljøsamarbeid, se kapittel 8.

En ny global handelspolitikk innen WTO

Senterpartiet vil arbeide for at land skal beholde politiske virkemidler for å sikre kontroll over egen økonomisk og politisk utvikling. Utviklingen innen internasjonal handel undergraver mulighetene for mange land til å føre en ansvarlig nasjonal politikk.

Utfallet av de videre WTO-forhandlingene er avhengig av medlemslandenes egne ønsker og strategier. WTO er i kontinuerlig endring. Senterpartiet mener at Norge må utnytte dette handlingsrommet for å finne fram til gode løsninger som ivaretar ønsket om å opprettholde egen matvareproduksjon. Her har Norge mulighet til å bygge allianser med andre netto matimporterende land basert på retten til å bestemme over egen matpolitikk. Senterpartiet støtter en grunnposisjon i WTO-forhandlingene som innebærer avvikling av eksportstøtte samt en todeling av internstøtten til landbruket, der produksjon for innenlands forbruk behandles annerledes enn eksportrettet produksjon. Senterpartiet er imot eksportstøtte.

Senterpartiet mener at Norge må innta en posisjon i WTO som innebærer et klarere engasjement for de fattige landene. Den overordnede målsettingen for WTO og den globale handelspolitikken må være å omfordele fra de rike til de fattige, og samtidig sørge for en verdenshandel som er økologisk bærekraftig.

Ikke alle sektorer egner seg for liberalisering, og bør derfor ikke inkluderes i et internasjonalt handelssystem. Flertallet av verdens fattigste land er først og fremst avhengig av bedre tilgang til egne hjemlige markeder, og en handelsliberalisering truer ofte dette.

Norge må arbeide for at offentlige velferdstjenester blir tatt ut av forhandlingene om en ny GATS-avtale. Ethvert land må sikres retten til å organisere sine velferdstilbud på den måten de selv ønsker. Før en eventuell utvidelse av GATS-avtalen, skal konsekvenser av den eksisterende avtalen evalueres grundig. Norge må også støtte klart opp om de fattige landenes interesser når det gjelder spørsmål om teknologioverføring og patenter (TRIPS-avtalen).

Senterpartiet vil gå inn for at internasjonal handel og WTO må underordnes FN og FNs overordnede mål. Dessuten må WTO nå evaluere konsekvensene av eksisterende avtaler før nye områder inkluderes.

Senterpartiet mener at WTO tradisjonelt har vært preget av lukkede prosesser og manglende åpenhet. Norge må ta konkrete initiativ til å reformere systemet i mer demokratisk og åpen retning. Det bør også tas skritt for å øke åpenheten og sikre folkevalgt legitimitet nasjonalt.

Senterpartiet vil

  • at FN får ansvaret for et regelverk for internasjonal handel. For å sikre hensynet til rettferdig fordeling og miljø, må WTO i alle tilfeller underordnes FNs overordnede målsettinger.
  • at WTO skal evaluere konsekvensene av gjeldende avtaler før nye områder blir inkludert i forhandlingene.
  • opprettholde importvernet på jordbruksvarer for å sikre matvareproduksjon til egen befolkning. Internstøtte til produksjon til eget forbruk må unntas reduksjonsforpliktelser.
  • at alle former for eksportstøtte og dumping av matvarer må opphøre.
  • at Norge skal trekke alle krav rettet mot utviklingsland i GATS-forhandlingene i WTO.
  • at Norge må være pådriver for å reformere WTO i en mer åpen og demokratisk retning.
  • legge bedre til rette for at varer som både rike og fattige land produserer, blir importert fra de fattigste landene (MUL).

Nedrustning

Norge må være en pådriver i arbeidet for et verdensomspennende forbud mot atomvåpen. Avtaler om atomnedrustning må ratifiseres og nye avtaler utvikles. Det er forsatt behov for strengere håndheving og kontroll med ikke-spredningavtalen. Senterpartiet går imot nye atomprøvesprengninger. Alle land må slutte seg til en fullstendig universell prøvestansavtale.

Kjernevåpensystemer må destrueres på en mest mulig forsvarlig miljømessig måte. Russland har ansvaret for å rydde opp i radioaktivt materiale i Nordvest-Russland, men vestlige land må bidra med hjelp og kompetanse. Norge må følge opp sin viktige rolle i dette arbeidet på en tettere og mer målrettet måte enn i dag.

Avtalen om tak på konvensjonelle våpen (CFE-avtalen) må utvikles blant annet gjennom tillitskapende tiltak. FNs register for konvensjonelle våpen bør styrkes ved at alle land forplikter seg til å melde fra om produksjon og salg av våpen. Norge skal ikke selge våpen eller ammunisjon til land i områder der det er krig eller krig truer, eller der det er borgerkrig. Regelverket skal håndheves strengt.

Senterpartiet vil arbeide for innføring av et internasjonalt forbud mot klasebomber. Klasebomber forårsaker enorme lidelser. De mange enkeltkomponentene som utgjør klasebomber dreper og lemlester på lik linje med landminer og må forbys. Norge var en sentral pådriver i den suksessrike internasjonale kampanjen for å forby landminer. Senterpartiet mener Norge må arbeide tungt i internasjonale fora for å få innført et tilsvarende forbud mot klasebomber.

Norge skal være en pådriver i arbeidet for å redusere misbruk av håndvåpen. Innsatsen skal i første rekke rettes inn mot konfliktområder. Målet er å beskytte sivilbefolkningen ved å hindre tilførsler av denne type våpen. Senterpartiet vil styrke det frivillige freds- og nedrustningsarbeidet.

Norge må arbeide aktivt mot utvikling, lagring og bruk av biologiske og kjemiske våpen, gå imot alle planer om militær opptrapping i verdensrommet, og arbeide mot videreutvikling av romvåpen i internasjonale fora.


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 06. desember
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.