Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Parliament Watch:

SVs program 2005-2009

Tirsdag 09. august 2005

Utdrag fra SVs program 2005-2009
Vedtatt på SVs landsmøte 1-3 april 2005

Innhold

Utdrag fra kapittel 13: Fred og solidaritet


Kapittel 13: Fred og solidaritet

SVs visjon er at Norge skal være en fredsnasjon som bruker sine muligheter til beste for mennesker som rammes av krig og urett. Videre er vår visjon en rettferdig verden der alle mennesker får dekket sine grunnleggende behov, og der konflikter løses med fredelige midler.

Norge skal føre en selvstendig, konsekvent og aktiv politikk for fred, konfliktløsning og rettferdig fredsbygging, med deltaking av kvinner og menn på likestilt basis. SV vil føre en helhetlig sikkerhetspolitikk der den militære delen inngår sammen med økologiske, ressursmessige og energimessige faktorer.

SVs mål er at vi sammen med millioner av mennesker verden over skal bidra til å flytte makt fra de rike landene til fordel for større global rettferdighet. En avgjørende kraft for å forandre verden er de verdensomspennende folkelige bevegelsene – den internasjonale fagbevegelsen, den internasjonale småbondeorganisasjonen, kvinnenettverk, bevegelsen som er kritisk til en globalisering på storkonsernenes vilkår, miljø-, solidaritets- og menneskerettsorganisasjoner og ikke minst fredsbevegelsen. SV ser seg som del av disse bevegelsene, og vil aktivt gi sitt bidrag til denne nye folkelige internasjonalismen nedenfra. Norge skal føre en politikk for fred og solidaritet.

Norges rolle som et land utenfor EU og uten stormaktsinteresser må utnyttes aktivt, og våre rikdommer må brukes på en ansvarlig måte som kan fremme velferd og miljøhensyn.

13.1 Styrk folkeretten

Til grunn for SVs utenrikspolitikk ligger målet om å forsvare og videreutvikle rettigheter for stater og enkeltmennesker slik de er nedfelt i FN-pakten, Genèvekonvensjonen og Menneskerettighetserklæringene. I dag undergraves og svekkes slike rettigheter. På den ene siden ser vi tegn til at den sterkestes rett igjen avløser internasjonale rettsregler basert på staters suverenitet, ved at særlig USA påberoper seg retten til å gå til angrepskrig, såkalte «preventive forkjøpskriger». På den andre siden svekkes enkeltmenneskers rettssikkerhet og demokratiske rettigheter i land etter land. SV forsvarer FN-pakten og folkerettens forbud mot angrepskrig, og vil gå imot alle forsøk på å undergrave disse.

SV vil styrke rettssikkerhet og demokratiske rettigheter. Krig og terror må bekjempes på mange ulike måter, men rettferdighet og demokrati kan fjerne viktige årsaker til terror. SV vil dessuten også styrke de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene som forplikter stater til å omfordele ressurser og sikre grunnleggende sosial trygghet for alle. SV vil blant annet at Norge skal kreve at USA skal ratifisere FN-konvensjonen om slike rettigheter, og at disse rettighetene ikke underordnes hensynet til frihandel og profitt for storselskapene.

Transnasjonale selskaper må holdes ansvarlige i forhold til nasjonale regler og lovgivning og internasjonale konvensjoner. Nasjonale og internasjonale finansinstitusjoner må føre en ansvarlig og bærekraftig utlånspolitikk.

SV vil arbeide for å få vurdert en bredere definisjon av hva som er brudd på folkeretten, blant annet grenseoverskridende økonomisk kriminalitet. I tillegg vil SV få vurdert i hvilken grad selskaper som rettssubjekt også kan omfattes av folkeretten.

13.2 En bedre organisert verden

SV arbeider for en rettferdig verdensorden der alle land gis mulighet til å bestemme sin egen vei framover. Som småstat er Norge avhengig av internasjonale spilleregler som forhindrer vilkårlig bruk av makt, og beskytter interessene til de svakeste. SV arbeider for en verdensorden der konflikter søkes løst med fredelige midler.

FN er verdens viktigste organisasjon for konfliktforebygging, konfliktdemping og samarbeid. Arbeidet med å gjøre FN mer effektiv, slik at ressursene utnyttes bedre og handling kan skje raskere, er viktig. En forutsetning for at FN kan fungere er at medlemslandene oppfatter FN som demokratisk og konsekvent, og ikke som et verktøy for rike stormakter. FN må reformeres for å øke sin effektivitet og legitimitet i verdenssamfunnet.

I denne sammenhengen er det viktig å få til en grunnleggende endring av Sikkerhetsrådets sammensetning, slik at den bedre avspeiler verdens befolkning, og at stormaktenes adgang til å ta i bruk veto oppheves. I tillegg vil SV at Generalforsamlingen styrkes ved at den tar over en del av Sikkerhetsrådets oppgaver.

Norge må arbeide for at medlemslandene i FN oppfyller sine økonomiske forpliktelser overfor organisasjonen. Samtidig må Norge bidra til at FN kan bli mindre avhengig av medlemslandene ved å forvalte og innkreve egne ressurser. Valutaskatt og skatt på internasjonal transport og våpenhandel er eksempler på slike ressurser.

Den globale økonomien må styres slik at den fremmer, ikke hemmer, bærekraftig og rettferdig utvikling, og den må komme alle land, folkeslag og sosiale lag til gode.
Prinsippene om spesiell og differensiert behandling, føre -var og forurenseren betaler må ligge til grunn for globaliseringen og økonomisk virksomhet. Alle miljøkostnader må internaliseres, også innen all form for transport.


Liberalisering, privatisering og markedsbaserte løsninger må ikke velges der dette truer menneskers grunnleggende sosiale rettigheter som retten til mat, vann, basishelsetjenester, grunnutdanning, samt natur og miljø.

På det økonomiske området er internasjonalt samarbeid viktig i en tid da kapitalen er internasjonal. SV ønsker internasjonale institusjoner som har til hensikt å fremme en bedre global fordeling, faglige og sosiale rettigheter, hensynet til miljø og matvaresikkerhet og å motvirke kriser. Dagens institusjoner på det økonomiske området, særlig Det internasjonale valutafondet (IMF) og Verdens handelsorganisasjon (WTO), er preget av markedsliberalistisk ideologi. For SV er det viktig at internasjonale institusjoner fremmer hensynet til fordeling, velferd og miljø, og til nasjonalt handlingsrom og en rettferdig verdenshandel.

Forpliktelsene fra miljøtoppmøtet i Johannesburg om å utvikle et globalt, forpliktende regelverk for bedrifters samfunnsansvar innenfor rammene av FN må gjennomføres. Arbeidet som skjer i menneskerettighetskomiteen med UN Norms er et viktig skritt i riktig retning.

13.3 Kamp mot menneskehandel

Handel med mennesker, særlig kvinner og barn til porno- og prostitusjonsindustrien, er en av verdens mest innbringende industrier. Menneskehandelen må bekjempes både med tiltak for å fjerne fattigdom og for å styrke kvinners stilling, og med tettere politisamarbeid med andre land for å rulle opp de kriminelle nettverkene som organiserer denne virksomheten. Rettsvernet og innsatsen for å hjelpe dem som er ofre for menneskehandelen, må også styrkes. Så lenge det finnes et marked av menn som kjøper seg tilgang til andres kropper blir slik menneskehandel opprettholdt. Slike markeder trives i krig og konfliktsituasjoner, også innen internasjonale fredsbevarende styrker. Det må etableres nulltoleranse mot deltaking i slik virksomhet for alt personell i norsk og  internasjonal tjeneste.

13.4 Demokrati og menneskerettigheter

Vi kan ikke sitte stille og se på at demokratiet svekkes. Overgrep mot demokratiske rettigheter må ikke aksepteres, uansett hvor de forekommer. Demokratisering og avskaffelse av diktaturer er nødvendig for å få et godt styresett, rettferdig fordeling og utbygging av offentlige helse- og utdanningstilbud. Korrupsjon er mange steder en viktig bremsekloss i utviklingen, og må bekjempes på alle nivåer.


SV vil at Norge skal arbeide aktivt for å styrke de faglige, sosiale og demokratiske rettighetene i fattige land, og gi politisk og økonomisk støtte til fagbevegelsen, demokratibevegelser og sosiale bevegelser. Dette vil bygge sterkere sivile samfunn, som er en forutsetning for velfungerende demokratier.

I kjølvannet av den såkalte "krigen mot terror", som USA står i spissen for, har vi mange steder sett skremmende angrep på menneskers frihet. Dette gjelder blant annet innskrenkninger i ytringsfrihet, demonstrasjonsfrihet og organisasjonsfrihet, og økt overvåking av sivilbefolkningen. Redskapet som har vært brukt er innføring av nye terrorlover, også i EU og Norge. Disse endringene representerer alvorlige brudd på grunnleggende menneskerettigheter, og SV kan ikke akseptere at frykt for terror brukes for å legitimere en slik utvikling. SV vil stå fast som forsvarer av disse rettighetene.

13.5 Bedre global fordeling

Fremdeles lever over en milliard mennesker i dyp fattigdom, selv om det har skjedd en positiv utvikling i enkelte land de siste åra. Kvinner utgjør størsteparten av de fattige i verden. For SV er det viktig å ha med kjønnsperspektivet i kampen mot fattigdom og urett. Gapet mellom fattige og rike land øker, og millioner av mennesker fratas muligheten til å skape sin egen framtid.

Tilgang til drikkevann er en menneskerett. Vann egner seg derfor ikke som handelsvare, eller til å bli eid av private kommersielle interesser. Den økende privatiseringen av vannforsyning og vannrelaterte tjenester utgjør en trussel mot grunnleggende behov for tilgang til vann for den fattige delen av befolkningen. Statlige og lokale myndigheter bør ha ansvaret for å sørge for grunnleggende vannforsyning og sanitære tjenester, med vekt på at brukernes interesser skal være i fokus.

Om kampen mot fattigdommen skal vinnes de neste tiåra, er det behov for en radikal omlegging av internasjonal handel, sletting av gjelda til gjeldstyngede land, bileggelse av konflikter og en opptrapping av bistanden til blant annet helse og utdanning. Mange av verdens fattige bor i ressursrike land med en velstående økonomisk elite, og i disse landene er en annen fordelingspolitikk avgjørende for å bekjempe fattigdom. SV vil at internasjonale organisasjoner i større grad skal engasjere seg i fordelingspolitikk.

SV arbeider for en rettferdig verdensorden. Vi vil arbeide imot at konserner og mektige land hindrer andre lands mulighet til å bestemme sin egen vei framover. At fattige land tvinges til å åpne sine markeder må erstattes av rettferdige handelsregler som fremmer utvikling. Strømmen av penger og ressurser fra sør til nord må snus, og norsk bistandspolitikk må endres slik at den bidrar til utvikling på de fattiges egne premisser.

SV vil arbeide for å styrke inntektene til FN og underorganisasjonene gjennom å støtte bestrebelsene på å innføre en internasjonalt forpliktende finansiering, for eksempel gjennom ulike avgifter. Slike skatteinntekter bør gå til FN.

Internasjonale spekulanter kan skape stor ustabilitet ved å flytte store mengder kapital på kort tid. Dette er både et økonomisk og et demokratisk problem som må møtes med ulike former for kapitalkontroll. SV vil derfor arbeide for at Norge internasjonalt foreslår en global skatt på valutatransaksjoner. SV støtter også arbeidet for internasjonal skatt på transport og våpenhandel.

SV vil at det skal stilles klare krav til norske bedrifter om å respektere ILOs kjernekonvensjoner, som blant annet sikrer organisasjonsfrihet og forbyr barne- og slavearbeid. Åpenhet og informasjon må sikres, slik at forbrukerne kan være med på å presse selskapene til en høy etisk standard i sin virksomhet.

Norge må arbeide for å gi rettslig status til de retningslinjene for transnasjonale selskapers menneskerettsansvar som er fremmet for FNs menneskerettskommisjon. Norge må også arbeide for å forplikte både stater, selskaper og internasjonale organisasjoner til å kjempe mot korrupsjon, ikke minst i forbindelse med olje- og annen naturressursutvinning i fattige land. Norske selskapers deltakelse må følge de strengeste internasjonale regler i den sammenheng.

13.6 Frigjøring

USA og andre stormakters militære og økonomiske dominans er en av de viktigste grunnene til underutvikling og manglende økonomisk framgang. Kampen for at folk selv skal kunne bestemme over sin egen økonomiske og politiske utvikling er derfor avgjørende for økonomisk og politisk framgang. At alle land respekterer internasjonal lov og rett, er selve grunnplanken i en mer sivilisert verdensorden, og er en forutsetning for frigjøring og utvikling i fattige land.

For SV er internasjonal solidaritet avgjørende. Det betyr at SV støtter undertrykte folk mot undertrykkerne, og ønsker å bistå i at land skal kunne frigjøre seg fra okkupasjon, undertrykkelse og stormakters ønske om å diktere den politiske utviklingen.

SV støtter palestinernes kamp mot israelsk okkupasjon og påtvungen eksil, deres rett til en egen stat med Øst-Jerusalem som hovedstad og flyktingenes rett til å vende tilbake. SV vil legge press på Israel og være pådriver i kampen mot apartheidmuren på den okkuperte Vestbredden, i henhold til uttalelsen til den internasjonale domstolen i Haag.

Norge må arbeide for at de amerikanskledede okkupantene trekkes ut av Irak, slik at det kan etableres et legitimt sivilt styre. SV vil motsette seg at Norge deltar med militært personell eller på annen måte i Irak før okkupasjonen oppheves.

Et tilnærmet enstemmig FN har gjentatte ganger fordømt den amerikanske blokaden av Cuba. SV vil ta initiativ til å motarbeide blokaden for å redusere skadevirkningene på det cubanske samfunnet.

13.7. Helse og velferd

Billige medisiner må stilles til disposisjon for befolkningen i fattige land. Det må derfor forhindres at internasjonale avtaler om patentrettigheter stanser muligheten til å produsere slike medisiner i nærheten av områdene der de trengs. I tillegg må det gjøres et globalt løft for å vaksinere barn og unge mot alvorlige sykdommer. Norge må støtte og ta initiativ til globale vaksinasjonsprogrammer.

To sykdommer, aids og malaria, er særlig alvorlige fordi de rammer millioner av mennesker og er dødelige i dag. 4 millioner mennesker dør av AIDS årlig, først og fremst i Afrika. Over en million mennesker døde av malaria bare i det sørlige Afrika i 2004, de fleste barn. Det finnes i dag medisiner som kan redusere disse tallene kraftig. Malaria er som oftest ikke en dødelig sykdom dersom man får rask og riktig behandling. Verdens helsearbeid må rettes inn mot disse alvorlige sykdommene som tar livet av mange mennesker i fattige land, og som med relativt små ressurser kan begrenses.

13.8 Internasjonale avtaler og WTO

Avgjørelser i fjerne internasjonale organer avgjør i stigende grad hvordan mennesker lever på denne kloden. Rammevilkår for alt samfunnsliv fastlegges av institusjoner som WTO, Verdensbanken og IMF.

Internasjonale avtaler er nødvendige i en verden der mennesker og samfunn knyttes stadig tettere sammen. Det trengs også avtaler der stater avgir suverenitet. Sentrale rettigheter for enkeltmennesker og samfunnsgrupper må beskyttes av folkerettslige avtaler. Viktige miljøhensyn kan bare trygges gjennom forpliktende internasjonale avtaler.

Det er avgjørende at slike avtaler ikke underordnes de handelsreglene som defineres av WTO, eller viker for vedtak i Verdensbanken og IMF. Der det er konflikt mellom WTO-regelverket og internasjonale miljøavtaler, skal miljøavtalene ha forrang. Det samme må gjelde i forhold ILOs konvensjoner om rettigheter i arbeidslivet.

Dagens internasjonale handelsregime er drevet fram av interessene til store konsern og rike, mektige land. WTO har derfor friest mulig konkurranse som mål for verdenshandelen. Idealet er at bedrifter, banker og andre selskap skal konkurrere med hverandre innen en verdensøkonomi der statene ikke skal ha lov til å gripe inn mot det som skjer på markedene. Dette gjør at næringslivet i rike land får fordeler i konkurransen med fattige land.

WTO står midt oppe i en forhandlingsrunde (Doha-runden) som skal drive denne formen for liberalisering videre. SV går mot å ta fra fattige land styringsrett og virkemidler som har vært viktige for å utvikle vårt eget samfunn til et velferdssamfunn.

Handel kan være et viktig bidrag for å bekjempe fattigdom, men dette forutsetter at handelen skjer på vilkår som er til fordel også for de fattige statene og for den fattige delen av befolkningen. Fattige land må få bedre tilgang til industrilandenes markeder. Dette kan oppnås uten en generell liberalisering, ved at en utvider de handelspreferansene utviklingsland har i dag.

De fattigste landene må få bistand til å utvikle produkter og til å markedsføre dem i vår del av verden. SV vil arbeide for at Norge øker importen fra fattige land.

SV støtter kravet om at alle former for eksportstøtte fjernes raskest mulig. Samtidig må utviklingsland ha full rett til å beskytte næringer som de ønsker å bygge opp som del av en nasjonal næringspolitikk.

Handel med mat kan ikke sidestilles med handel med andre varer. SV støtter prinsippet om matsuverenitet, det vil si et lands rett til selv å avgjøre i hvilken grad det vil forsyne egen befolkning med mat. Norge må derfor arbeide for at alle land skal kunne verne om sin evne til å produsere mat og til å bekjempe sult og feilernæring.

Det foregår nå forhandlinger om å øke den internasjonale handelen med tjenester innen rammen av GATS-avtalen. SV krever at Norge trekker tilbake alle krav som regjeringen har stilt til land i den tredje verden om å åpne seg for utenlandsk konkurranse på viktige tjenesteområder.

I de tilsvarende forhandlingene om TRIPS-avtalen må Norge gå inn for å hindre at store medisinkonsern får patentrettigheter som hindrer tilgangen til billige medisiner mot livstruende sykdommer (for eksempel hiv/aids, malaria, tuberkulose) i fattige land.

SV støtter kravet fra de fleste land i den tredje verden om at WTO ikke må utvides med nye avtaler om investeringer, konkurranseregler, offentlige innkjøp og tilrettelegging for økt handel. Samtidig vil SV ha åpenhet rundt de norske forhandlingsposisjonene, og at WTO-forhandlingene demokratiseres.

13.8.1 Et speilvendt alternativ til WTO
SV vil arbeide for et speilvendt alternativ til WTO, bygd på følgende prinsipper: Ethvert land bør ha handlefrihet til å gripe inn med aktiv styring på markedene for varer, tjenester, kapital og arbeidskraft – også om dette skulle hindre den frie flyten på deler av disse markedene. Hensyn til konkurranse og nasjonal ikke-diskriminering må ikke gå foran viktige samfunnshensyn. Hvilke samfunnshensyn som har forrang – og hvordan de kan beskyttes – kan spesifiseres i internasjonale avtaler. Slike avtaler kan bygges opp skrittvis mellom grupper av stater, men målet er å gjøre dem globale.

Ethvert land bør selv kunne velge de virkemidlene som trengs for å sikre levedyktige lokalsamfunn og en allsidig og forsvarlig ressursutnytting. De landene som ønsker det, må fritt kunne fastlegge betingelsene for utenlandske oppkjøp av bedrifter, naturressurser og eiendom. Ethvert land bør selv kunne forbedre sine miljøkrav, sitt forbrukervern og sitt vern om folks helse ut over det som følger av internasjonale avtaler. Alle land må derfor kunne nekte import av varer som kan være en fare for helse, miljø og sikkerhet.

Som et skritt i denne retningen går SV inn for at forhandlinger og avtaler om nye handelsregler overføres til FN-organer.

13.9 Slett u-landsgjelda

Fattige land betaler mange ganger så mye til rike land i renter og avdrag på lån som det de mottar i bistand. Denne pengestrømmen må snus. Uten at fattige land frigjøres fra gjeldsbyrden, vil de ikke være i stand til å sørge for velferd og motvirke fattigdommen. SV vil at Norge skal være en pådriver for sletting av u-landsgjelda, uten å knytte slettingen opp mot krav om strukturtilpassing.

Verdensbanken og IMF er tvers gjennom udemokratiske institusjoner med stor makt over land i sør. Organisasjonene er i praksis de rike landenes redskaper for å tvinge gjeldstyngede land til å kutte i offentlige utgifter, privatisere og åpne markedene sine. SV vil arbeide for å legge ned Verdensbanken og IMF. De bør erstattes av demokratiske institusjoner under FN-kontroll.

13.10 Økt norsk bistand

Norge må fortsette opptrappingen av bistanden. Når målet om én prosent bistand av Bruttonasjonalinntekt (BNI) er nådd, bør en fortsette en opptrapping av Norges internasjonale solidaritetsengasjement. Bistanden må være klart fattigdoms- og kvinnerettet, og kvaliteten må vurderes kritisk for å sikre varige resultater i samsvar med intensjonene.

SV er positive til at en betydelig del av midlene kanaliseres gjennom norske frivillige organisasjoner, så lenge disse kan vise til en god forvaltning av midlene, arbeider tett sammen med lokale myndigheter og andre partnere, og oppnår gode resultater.

SV vil at innsatsen for konfliktdemping og konfliktforebygging skal økes. Krig og konflikt er viktige årsaker til fattigdom og underutvikling. Samtidig som bistanden skal nå ut til de fattigste, må norsk bistand brukes til å bygge allianser med land og institusjoner i sør som kan være regionale og globale motorer for utvikling.

SV vil at norsk bistand skal gå til utvikling på de fattiges egne premisser. Mikrokreditter til små prosjekter styrt av lokalbefolkningen, og særlig prosjekter styrt av kvinner, er et eksempel på bistand som både bidrar å redusere fattigdom og samtidig styrker folks mulighet til å påvirke sin egen situasjon.

Norge forvalter store rikdommer gjennom oljefondet. I mange konflikter dør mennesker fordi nødhjelp ikke kommer fram raskt nok. SV vil bruke noe av rikdommen til et nødhjelpsfond for å hjelpe mennesker i nød. Et slikt fond er særlig viktig i katastrofesituasjoner som ikke får oppmerksomhet i media.

13.14 Forsvar og samfunnssikkerhet

SV går inn for at Forsvaret skal bygge på allmenn verneplikt. SV er imot et profesjonelt forsvar basert på vervede tropper.

Det må utvikles en mer helhetlig forsvars- og samfunnssikkerhetspolitikk for Norge. I dag brukes for mye penger på militært forsvar og for lite til å bygge samfunnssikkerhet, sivil beredskap og internasjonal konfliktforebygging. Internasjonalt må det også legges mye mer vekt på forebygging av konflikter og fredelig konfliktløsning enn i dag. De viktigste truslene mot vår sikkerhet kan ikke bekjempes med militære midler: trusselen om klimaendringer, internasjonal kriminalitet og terrorisme, faren for sosial uro i våre nærområder, konflikter som følge av økende sosiale forskjeller. Dette er trusler som må møtes med politiske, diplomatiske og økonomiske virkemidler.

Trusselen om terrorangrep eller sabotasje er det i første rekke politiets oppgave å håndtere. Politiet ved Økokrim trenger tilføring av ressurser slik at finansieringsloven kan følges opp.

SV vil øke bevilgningene til de norske fredsorganisasjonene som har som målsetting å styrke fred og rettferdighet i og mellom nasjonene.

13.15 Et forsvar grunnlagt i reelle behov

SV ønsker et moderne, effektivt og defensivt forsvar, tilpasset våre nasjonale sikkerhetsoppgaver. Et slikt forsvar må også kunne løse fredsoperasjoner i FN-regi. SV vil motarbeide et forsvar med dagens sterke vektlegging av nisjekapasiteter til bruk for NATO i såkalte out of area-operasjoner. Norge har ansvar for forvaltning av enorme havområder med livsviktige ressurser. Beredskap langs kysten må prioriteres høyere enn i dag, og forsvarets rolle i forhold til miljøovervåking og maritimt redningsarbeid styrkes. Forsvaret må i større grad enn i dag innrettes mot å håndheve suverenitet og sikre stabilitet i våre land- og havområder.

I dag blir de vernepliktige som ønsker siviltjeneste straffet med en ekstra måned i tjeneste. SV mener de sivile vernepliktige skal likestilles med de militære, og dermed være like lenge i tjeneste.

SV vil opprettholde den allmenne verneplikten, men knytte denne til en samfunnstjeneste den unge fritt kan velge mellom, om å tjenestegjøre i Forsvaret eller i sivil samfunnstjeneste.

13.16 Nedrustning, våpenspredning og norsk atomvåpenpolitikk

Det store antallet kjernefysiske og konvensjonelle våpen i verden er i seg selv et stort sikkerhetsproblem. Det er fortsatt nok atomvåpen til å utslette alt liv på jorden. Norge må spille en aktiv rolle som pådriver i det internasjonale arbeidet mot spredning av atomvåpen, og for at atomvåpenstatene oppfyller sine nedrustningsforpliktelser i henhold til Ikkespredningsavtalen. Norge må også bidra til full atomvåpennedrustning, blant annet ved å foreslå at NATO avskaffer atomvåpen som en del av sin strategi, og ved å arbeide for at medlemslandene avskaffer sine atomvåpen.

Norge må gå imot at USA utvikler et omfattende rakettforsvar, og ikke stille egne anlegg til disposisjon for dette. I tillegg må Norge arbeide for at USA ratifiserer prøvestansavtalen.

Biologiske og kjemiske masseødeleggelsesvåpen er en stor trussel. SV vil derfor arbeide for at konvensjonene om slike våpen følges opp, at det etableres nye forbud mot slike våpen og for å skape et internasjonalt press mot stater som måtte ha slike våpen.

Små våpen og håndvåpen er det største sikkerhetsproblemet for flest mennesker i verden. Det haster med å få bedre regelverk for å forhindre spredning av små våpen til land med mye vold. SV støtter tanken om å få en internasjonal konvensjon som regulerer handel med våpen.

13.17 Våpeneksport

Det kan av hensyn til beredskapsevnen og nasjonal kompetanseutvikling være ønskelig med en begrenset våpenproduksjon i Norge. For å sikre mot misbruk vil SV gå imot at det produseres våpen i Norge som kan inngå som en del i en offensiv våpenstrategi. Derfor vil SV blant annet forby norsk produksjon av ekspanderende Nammo-kuler. Dersom en slik politikk går ut over arbeidsplasser i norsk våpenindustri, vil SV ta initiativ til statlig støttede omstillingstiltak.

SV vil arbeide for full åpenhet om framtidig norsk våpeneksport, og for at regelverket for våpeneksport håndheves langt strengere. SV vil arbeide for at Stortinget etablerer et eget kontrollorgan for salg og utlån av våpen til andre stater.

SV vil kreve sluttbrukererklæringer fra alle land Norge selger våpen til, styrke rapporteringen til Stortinget om norsk våpensalg og stramme inn på kriteriene for hvilke land Norge selger våpen til. Det må være et absolutt krav at det ikke selges våpen til stater som er i krig, eller som krenker grunnleggende menneskerettigheter. Dette kravet må også gjelde våre allierte. SV vil blant annet arbeide for full våpenboikott og våpenembargo av Israel så lenge staten fortsetter sine folkerettsstridige overgrep mot det palestinske folk.

13.18 En ny alliansepolitikk for Norge

SVs visjon om Norge som fredsnasjon er ikke forenlig med den rollen Norge i dag spiller i NATO, og omfanget av og usikkerheten som er knyttet til norsk våpeneksport.

SV har alltid vært motstander av Norges medlemskap i NATO, og er kritisk til en rekke sider ved NATO. NATO har førstebruk av atomvåpen som en del av sin strategi, og forbeholder seg retten til å bruke militærmakt uten FN-mandat utenfor sitt eget geografiske område – den såkalte out of area-strategien.

Dette øker faren for at Norge kan bli dratt med i angrepskriger i strid med folkeretten, selv om et flertall av befolkningen ikke ønsker å støtte krigen. Deltakelse i slike kriger trekker Norge dypere inn i stormaktspolitikken og vil svekke Norges evne til og ambisjoner om å spille en aktiv rolle i internasjonalt fredsdiplomati. Det øker faren for at Norge blir mål for terroraksjoner.

NATO styrker de militære og politiske båndene til USA, som i dag er den største trusselen mot verdensfreden. USA nekter å underlegge seg internasjonale avtaler, det være seg om rustningskontroll, domstoler eller miljøspørsmål. USAs utenrikspolitikk er i dag den største trusselen mot verdensfreden. Det er derfor nødvendig at Norge inntar en langt mer kritisk rolle innad i NATO og overfor USA enn i dag. Samtidig vil SV samarbeide med alle demokratiske og progressive krefter i USA.

NATO-samarbeidet er lite relevant i forhold til de reelle sikkerhetsutfordringene i vår tid, og for det norske Forsvaret. NATO pålegger medlemslandene å ruste opp og bruke mer penger på militæret. I tillegg forplikter Norge seg i stadig større grad til å utvikle Forsvaret slik at vi kan tilby nisjekapasiteter til NATOs out of area-operasjoner, mens vi svekker vår evne til å møte sikkerhetsutfordringer i nærområdene våre og til å påta oss oppdrag for FN.

SV er for norsk utmelding av NATO og vil derfor arbeide for en ny alliansepolitikk for Norge, og for alternativer til NATO-medlemskapet.

Norges stilling som forvalter av et enormt nordsjøområde, fiskeriinteressene våre, olje- og gassinstallasjonene, miljøutfordringene ved oljefrakt langs norskekysten og de mange utfordringene i barentsregionen og rundt Svalbard gjør det naturlig for Norge å ta initiativ til en tettere forsvarssamarbeid mellom landene rundt Nordsjøen, og med Sverige, Finland og Russland. Målet er å nå fram til et nordeuropeisk forsvars- og sikkerhetspolitisk fellesskap. Samtidig er det klart at Norge på flere områder må ta ansvar for eget forsvar.

Dette må få konsekvenser også for utvikling og innkjøp av forsvarsmateriell. Det er viktig for sikkerheten vår at vi finner løsninger som knytter oss sammen med land vi deler sikkerhetsutfordringer med.

13.19 Bruk av norske styrker i utlandet

Både for befal og menige skal all internasjonal tjeneste skje på frivillig basis. Norsk deltakelse i internasjonale militære operasjoner skal bare kunne skje etter behandling i Stortinget når det på forhånd foreligger et utvetydig og konkret FN-mandat. Slike operasjoner må skje i FN-regi. Alle ikke-militære alternativer må først være utprøvd, med unntak av situasjoner der alle involverte parter i en konflikt anmoder om militær tilstedeværelse.

Norge må prioritere å sende styrker dit hvor de kan bidra til å støtte opp under fredsprosesser som Norge har bidratt til, og til FN-oppdrag. Det må etableres et bedre støtteapparat for norske soldater som har deltatt i slike oppdrag.

Vektlegging av fredsoperasjoner innebærer at Forsvaret ikke skal satse på den typen offensive spesialstyrker som vektlegges i dag. Bistandsmidler skal aldri brukes til å finansiere norske militære operasjoner i utlandet.

SV vil at Norge skal arbeide mot doktrinen om forebyggende krigføring.

13.20 Et åpnere Norge

De aller fleste av verdens flyktninger er flyktninger innad i sitt eget land, og er ikke omfattet av de internasjonale avtalene om flyktningers rettigheter. Det internasjonale samfunnet må sikre tilgang til humanitær hjelp, og Norge må arbeide for at FNs retningslinjer for vern av internt fordrevne blir etterlevd. Svært mange flykter til naboland, og noen få flyktninger havner i de rike landene. SV vil at Norge bidrar mer til å løse verdens flyktningproblemer, både ved å ta imot flere i Norge og ved å arbeide for et sterkere internasjonalt samarbeid. De landene som tar imot flest flyktninger er fattige land, og SV vil at det skal etableres et fond i FN-regi som kan bidra til å finansiere tiltak for beskyttelse av disse flyktningene.

SV vil verne om retten til asyl, og sikre folk som flykter til Norge en rettferdig behandling av søknad om asyl basert på FNs høykommissær for flyktningers anbefalinger. Norske myndigheter har ansvar for å bevise at det er trygt å sende asylsøkere med endelig avslag tilbake til hjemlandet.

SV vil ikke at Norge skal være en del av en felles europeisk innvandringspolitikk som går ut på å stenge folk fra andre deler av verden ute. I dag gis menneskesmuglere mye makt, mange risikerer livet for å bli smuglet inn i land i Europa. Dette problemet vil ikke bli løst så lenge det er så vanskelig å få opphold på vanlig måte. SV vil derfor at Norge skal tre ut av avtalen med EU om asyl-, flyktning- og visumpolitikk (tidligere kalt Schengen-samarbeidet), som gjør at landet fungerer som EUs ytre grense og er bundet til en politikk som stenger trengende ute og innebærer en overvåking av alle borgere.

SV ønsker at det skal være mulig for flere å søke arbeid i Norge, også for folk fra andre verdensdeler enn Europa. Arbeidstakere som arbeider i Norge må være sikret de samme lønns- og arbeidsvilkår, uansett hvilket land de kommer fra.

SV mener antallet kvoteflyktninger Norge mottar hvert år via UNHCR, må økes til minst 3000. SV er opptatt av at vi må ha en human flyktning- og asylpolitikk, i tråd med de forpliktelsene Norge har påtatt seg gjennom internasjonalt lovverk og konvensjoner. Bistandsmidler skal ikke brukes til å finansiere Norges forpliktelser på dette området.


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 06. desember
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.