Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Parliament Watch:

Venstres program 2005-2009

Utdrag fra Venstres program 2005-2009 - Mer firhet. Mer ansvar
Vedtatt på partiets landsmøte 17. april 2005

Innhold

Utdrag fra kapittel 5: Et miljøpolitisk foregangsland

Utdrag fra kapittel 6: Verdensborger


Utdag fra kapittel 5: Et miljøpolitisk foregangsland

Venstre er et miljøparti fordi vi vil sikre livsgrunnlaget for kommende generasjoner og for alle deler av verden. Som et sosialliberalt parti vil Venstre skape likeverdige muligheter for alle. Dette innebærer en forpliktelse til å skape et økologisk likt utgangspunkt for kommende generasjoner. Naturmiljøet er livsgrunnlaget. Å hegne om dette livsgrunnlaget – jord, luft, vann og det levende biologiske mangfoldet – er derfor avgjørende for vår eksistens. Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige effekter på miljøet, selv om forurensning og overutnytting av ressurser kan gi kortsiktige gevinster.

Venstre skal være det ledende miljøpartiet, som arbeider for en ny og framtidsrettet miljøpolitikk. Venstre vil at Norge skal være et foregangsland for ny miljøteknologi og bidra til å finne løsninger også andre land kan benytte.

Globalt står vi overfor tre store miljøutfordringer: Utslipp av klimagasser, miljøgifter og tap av biologisk mangfold. Nasjonalt har Norge et klart ansvar for disse miljøutfordringene. I tillegg gjenstår det mye regionalt og lokalt miljøarbeid i forhold til støy, lokal luft- og vannkvalitet, ressurs- og avfallshåndtering, sikring av viktige naturområder og tilgang til natur.

Av de tre store miljøutfordringene er utslipp av klimagasser den vanskeligste, fordi den i så stor grad er knyttet opp til vår velstandsutvikling basert på utvinning og forbrenning av kull, olje og gass. Klimaproblematikk er energipolitikk. Norge er en stor energinasjon og har et særskilt ansvar for å gjøre den fossile energien renere, for å fremme fornybar energi og finne løsninger som effektiviserer bruken av energi.

Kampen mot miljøgiftene er den andre store globale miljøutfordringen. Miljøgifter er stoffer som er giftige i små mengder og som det for naturen er vanskelig eller umulig å bryte ned. Miljøgifter truer både helse og det biologiske mangfoldet. Norge må gå i front for å sikre åpenhet om miljøgiftige stoffer og deres effekter, ved å forby de farligste stoffene og ved å stimulere til utvikling av mer miljøvennlige alternativer.

Den tredje miljøutfordringen er tap av det biologiske mangfoldet. Norge har ansvar for å sikre mangfoldet av vår egen natur, både det vanlige og det spesielle. Et forsvarlig vern av norsk natur må prioriteres, og truede og sårbare arter må få nødvendige livsvilkår. Også det genetiske mangfoldet må sikres, og trusler fra utvikling og bruk av genmodifiserte organismer må tas på alvor. Norge har også ansvar for at vår aktivitet ikke svekker andre lands biologiske mangfold.

De største lokale miljøutfordringene er knyttet til dårlig luftkvalitet som følge av forurensning og støy fra transport, industri og dårlig vannkvalitet som følge av sur nedbør, utslipp fra industri, avløp, avfallsfyllinger og husholdninger. Det må gis større frihet til å sette egne standarder lokalt og å følge opp lokale kilder til utslipp, slik at norske borgere får et rent miljø som grunnlag for trivsel og livsglede.

Venstres sju miljøprinsipper
Aktivitet må skje på naturens premisser, til beste for oss som lever nå og for framtidige generasjoner. Venstres politiske virkemidler og tiltak for å sikre miljøet tar utgangspunkt i syv bærende miljøprinsipper:

1. Rett til et rent miljø (Grunnlovens § 110 b).
Tilgang til ren natur, jord, luft og vann er en grunnleggende rettighet for alle borgere, også våre etterkommere. I Grunnloven er det formulert slik: ”Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsiktig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten.” Allemannsretten gjør vår natur tilgjengelig for alle, uavhengig av bosted og betalingsevne.

2. Føre var-hensyn.
Skal aktivitet skje på naturens premisser, krever det at konsekvenser kartlegges på forhånd, for eksempel ved anleggelse av industri, vei eller andre anlegg. Tvil om eventuelle negative effekter må komme naturen til gode. Spesielt viktig er dette i forhold til irreversible inngrep eller aktiviteter, som utslipp av miljøgifter eller store arealinngrep med negative langsiktige konsekvenser. Naturressurser må utnyttes med et langsiktig perspektiv.

3. Forurenseren skal betale.
Den som står for forurensningen/utslippene, skal betale for disse. Derfor er avgift på utslipp av forurensende stoffer som klimagasser, forsurende stoffer, sprøytegifter og andre kjemikalier riktig. Der naturen er skadet av forurensning, må forurenser stå ansvarlig for opprydding og rensing. Å bruke miljøavgifter stimulerer til utvikling av ny miljøteknologi, og gjør miljøvennlig adferd mer lønnsomt. Gode alternativer må skapes og det skal lønne seg å ta miljøhensyn.
4. Bruk av best tilgjengelig teknologi/beste miljøpraksis.
For å sikre en stadig bedre miljøadferd, er det viktig at alle bransjer og samfunnsområder bruker best mulig miljøteknologi og miljøpraksis. Slik teknologi og slik praksis må gjøres kjent og tilgjengelig. Myndighetene må til enhver tid vurdere krav eller fortrinn som stimulerer til at den beste teknologien/praksisen tas i bruk.

5. Effektiv ressursbruk.
Naturressursene er ikke utømmelige. Ressurser må brukes mest mulig effektivt. Et produkt er en ressurs, også når det er blitt avfall, fordi avfallet kan gjenbrukes, gjenvinnes eller energiutnyttes. Å bruke minst mulig ressurser og å bruke ressursene mest mulig effektivt, er nødvendig, men ikke tilstrekkelig, for å kunne få til en bedre ressursfordeling globalt.

6. Rett til miljøinformasjon.
For at folk skal kunne ta valg ut i fra hensynet til fellesskapet og framtiden, må det finnes informasjon om miljøkonsekvenser. Informasjon om helse og miljø må derfor gjøres åpen og tilgjengelig for alle.

7. Lokal forankring.
Å gi miljøarbeid en lokal forankring demper konflikter og sikrer et bedre miljøresultat. Lokale miljøproblemer bør forvaltes og løses lokalt, mens nasjonale og globale miljøproblemer også må forankres lokalt slik at de beste løsningene kan velges.

Miljøvernpolitiske virkemidler
Lovpålegg er nødvendig for å hindre utslipp og sikre borgerne retten til et rent miljø. I tillegg må det å ta miljøhensyn være lønnsomt. Derfor vil Venstre ha en overgang fra røde til grønne skatter. Nasjonalkomiteen for bærekraftig utvikling bør gjenopprettes slik at vi bedre kan sikre at de ulike samfunnssektorene tar sitt miljøansvar. Venstre vil ha avgifter på uønskede stoffer som CO2, miljøgiftige kjemikalier, fyringsolje mv. Merinntektene til staten skal brukes til å redusere skatter på arbeidsinnsats slik at det skal bli mer attraktivt å jobbe. Grønne skatter og avgifter vil også stimulere til forskning og utvikling av miljøteknologi. Venstre vil ha mer og bedre miljømerking på produkter.

Kampen mot klimagassene

De globale utslippene av klimagasser øker, og klimaet vårt er allerede i endring. Et endret klima stiller oss overfor store utfordringer og kan gjøre hundremillioner av mennesker til miljøflyktninger. Internasjonale avtaler om sterkere utslippreduksjoner er derfor nødvendig.

Kyotoprotokollen forplikter oss til å redusere utslippene av klimagasser til 1~% over utslippsnivået i 1990 for perioden 2008-2012. Venstre mener at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak. Minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen nå innebærer, skal tas nasjonalt.

Kyotoprotokollen er etter Venstres syn bare en forsiktig start. Det er behov for langt større reduksjoner. Venstre vil at Norge skal ta initiativ til forhandlinger om en ny, og mer forpliktende global avtale som også inkluderer USA og u-land med sterk utslippsvekst. Norge er storeksportør av fossil CO2 gjennom eksport av kull, olje og gass. Venstre vil derfor at Norge skal ta et spesielt ansvar for å utvikle nullutslippsteknologi.

Venstres energireform
En mer effektiv energibruk må ha høyeste prioritet i energipolitikken. Energipolitikken avgjør de nasjonale klimagassutslippene. Norge er i dag selvforsynt med energi, og vi har store ubrukte energiressurser. Venstre vil ha en energireform der ubrukte fornybare varmeressurser tas i bruk, slik at strøm som i dag brukes til oppvarming frigjøres til andre formål. Venstre vil stimulere til at det etableres et varmemarked basert på fornybar energi og avfallsenergi, og med det forhindre at Norge gjør seg mer avhengig av fossile energikilder. Venstre vil bedre støtteordningene for bedrifter og private som vil satse på oppvarming fra alternative energikilder. Bioenergi har et stort uutnyttet potensial i Norge. Venstre vil at norske kommuner skal ta ansvar i klimapolitikken og vil styrke støtteordninger for kommuner som vil gjennomføre klimaplaner og klimatiltak. Venstre vil gi kommuner frihet til å stille krav om miljøvennlige oppvarming til nye boligfelt/næringsområder gjennom reguleringsplaner.

Venstre vil ikke at det skal bygges ut nye, store vassdrag. Venstre vil stimulere til at eksisterende vannkraftverk og overføringsnett høyner effektiviteten, og at det bygges ut mini- og mikrokraftverk der dette ikke er i konflikt med verneverdier.

Venstre vil ha økt utnyttelse av vindenergi og vil derfor utarbeide planer for vindmøller for å sikre et lavest mulig konfliktnivå og høyest energieffektivitet, før det gis tillatelser til flere store utbygginger. For å sikre bruk og utnyttelse av annen fornybar energi som jordvarme, sol, bølge/tidevann, osmose, bioenergi mv, er prisen på elektrisitet avgjørende. Venstre vil stimulere til økt bruk av ny fornybar energi og varme ved å opprettholde el-avgiften, øke avgiftene på fyringsolje og gi økonomisk stimulans til bruk av ny fornybar energi. Venstre vil også innføre et nasjonalt system for ”grønne sertifikater” for å øke investeringene i ny fornybar energi inklusiv varmeenergi.

Venstres energipolitikk vil gjøre at Norge kan opprettholde sin posisjon som energinasjon, selv når olje- og gassutvinningen gradvis reduseres. Norge vil gå fra å være en fossilnasjon til å bli en fornybarnasjon, fra fossilnæring til fornybar og framtidsrettet næring.

Industrien må ta sin del av ansvaret
Norges store kraftressurser har gjort det attraktivt å etablere kraftkrevende industri i Norge. Kraftprisene til denne industrien har vært holdt kunstig lave. Venstre ønsker at prisene skal være reelle, slik at det stimuleres til energieffektive løsninger også for industrien. Venstre vil at all industri som slipper ut CO2 skal betale for dette. Venstre vil beholde CO2-avgift for gasskraftverk både på sokkelen og på land. Utslippskonsesjoner for industrien skal også omfatte CO2-utslipp.

Bruk av gass må ikke gi økte nasjonale utslipp
Gass er den fossile energikilden som gir lavest utslipp av klimagasser. Norge utvinner store mengder fossilgass som hovedsakelig eksporteres til andre land i Europa, der gassen erstatter kullkraft. Også når Norge nå skal ta i bruk mer fossilgass innenlands, vil Venstre at gassen skal erstatte andre fossile energikilder som gir høyere utslipp, slik som kull og olje. Fossilgass må ikke fortrenge fornybar kraft og varmekilder som bioenergi. Venstre ønsker derfor ikke en storstilt satsing på innenlands bruk av gass, men en forsiktig utbygging der gassen kan bidra til lavere nasjonale utslipp av klimagasser.

Satsing på CO2-fri gassbruk
Venstre vil at Norge skal være et foregangsland på nullutslippsteknologi. Venstre vil opprettholde CO2-avgiften, slik at det ikke skal bli lønnsomt å forurense med CO2 fra gasskraftverk. Venstre vil sikre at det første kommersielle gasskraftverket i Norge skiller ut og fjerner CO2, blant annet ved å stille krav om bruk av den beste teknologien gjennom forurensningsloven.

Redusert utslipp fra transport
Utslippene av klimagasser fra transportsektoren står for en fjerdedel av klimagassutslippene. Dersom det ikke tas noen store grep, vil transportsektoren stå for en stadig større del av utslippene. Den norske CO2-avgiften demper det nasjonale forbruket, men både internasjonal luftfart og skipsfart er unntatt fra Kyotoprotokollen. Venstre vil arbeide for at det innføres en global CO2-avgift på både fly og båttransport, og at inntektene fra avgiften skal gå direkte til FN.

Bilen er en nødvendighet de fleste steder i Norge. For å redusere utslipp fra biler, vil Venstre legge om bilavgiftene. Engangsavgiften skal reduseres og baseres på utslipp, mens årsavgiften bør differensieres etter kjørelengde. Da vil det lønne seg å kjøpe utslippsgjerrige biler og redusere kjørelengden. Venstre vil gjennomgå alle krav til bilparken for å sikre målrettede miljøavgifter. Omregistreringsavgiften bør fjernes, eller endres til et gebyr som dekker de kostnadene som er forbundet med omregistrering.

Venstre går inn for en ordning med miljømerking av biler som skal være retningsgivende for hvilke avgifter den enkelte bil ilegges. Tilsvarende vil Venstre bruke avgifter for å stimulere til mer energieffektive og utslippsgjerrige båtmotorer.

Venstre vil stille krav om minst 10~% av biodrivstoff innen 2010. Sammen med CO2-avgift og en omlegging av bilavgiftene, vil dette dempe veksten i utslippene av klimagasser. Det må dessuten stilles krav til oljeselskapene at de tilbyr E85 (85~% etanol og 15~% bensin). For å få en overgang til nullutslippsteknologi, trengs aktiv politisk vilje og satsing.

Norge inn i hydrogenalderen
I dag er det bare hydrogen som kan produseres i så store mengder at det kan erstatte fossilt drivstoff og samtidig tilfredsstille krav til rekkevidde, komfort og null utslipp av alle uønskede forurensende stoffer.

For å få nullutslipp i transportsektoren, vil Venstre utarbeide en strategi for raskest mulig overgang til hydrogen og andre nullutslippsløsninger i transportsektoren. Venstre går inn for økt støtte til forsøk med nullutslippsteknologi for transport og vil ha avgiftsfritak for kjøretøy med hydrogen som drivstoff, på linje med dagens fritak for el-biler. Venstre mener Norge bør ta mål av seg til å være det første land i verden hvor hydrogenkjøretøy blir et reelt alternativ for vanlige bilbrukere. Det må være adgang for nullutslipps-biler til å kjøre i kollektivfelt der dette finnes.

Venstre vil at Norge skal utnytte sin posisjon som energinasjon til å bli en storeksportør av hydrogenteknologi til verdensmarkedet. Venstres visjon er et hydrogensamfunn.

Skånsom oljeutvinning
Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren skyldes primært forbrenning av fossil energi som kull, olje og gass. Venstre vil at Norge skal ta sin del av ansvaret ved å ikke øke utvinningen av olje og gass utover dagens nivå, men heller satse på en overgang fra fossil energi til fornybar energi og nullutslippsenergi. Venstre vil stille krav om null utslipp til sjø fra all aktivitet på sokkelen. Venstre vil ikke gi tillatelse til petroleumsaktivitet i nordområdene før en helhetlig forvaltningsplan for disse områdene er på plass. I denne planen må det defineres områder der det ikke skal drives petroleumsvirksomhet, såkalte petroleumsfrie soner. Området utenfor Lofoten skal være en av disse petroleumsfrie sonene. Venstre vil styrke oljevernberedskapen i nordområdene for å kunne håndtere eventuelle uhell knyttet til transport og virksomhet både på norsk og russisk side i Barentshavet.

Venstre vil:

  • At minst halvparten av Norges Kyoto-forpliktelser gjennomføres nasjonalt.
  • Ha en energireform der ubrukte fornybare varmeressurser tas i bruk.
  • Gå mot utbygging av nye store vassdrag.
  • Beholde CO2-avgift for gasskraftverk både på sokkelen og på land.
  • Sikre at det første kommersielle gasskraftverket som bygges skiller ut og fjerner CO2.
  • Innføre en global CO2-avgift på fly- og båttransport.
  • Legge om bilavgiftene slik at engangsavgiften reduseres og baseres på utslipp, mens årsavgiften differensieres etter kjørelengde.
  • Stille krav om minst 10 % biodrivstoff innen 2010.
  • Innføre avgiftsfritak for kjøretøy med hydrogen som drivstoff.
  • Ikke øke utvinningen av olje og gass utover dagens nivå.
  • Ikke gi tillatelser til petroleumsaktivitet i nordområdene før en helhetlig forvaltningsplan er på plass.
  • Sikre området utenfor Lofoten som petroleumsfri sone.

Utdrag fra kapittel 6: Verdensborger

Det sosialliberale målet om økt frihet for alle, innebærer en kamp for global omfordeling av ressurser. Målet for Venstres utenrikspolitikk er en mer rettferdig global fordeling, å styrke menneskerettigheter og demokrati verden over og å fremme respekten for internasjonal lov og rett. Vår velstand og sikkerhet påvirkes i økende grad av hendelser og beslutninger utenfor Norges grenser. Kampen for global rettferdighet og respekten for internasjonal lov og rett er ikke bare moralsk riktig, men også en effektiv måte å sikre nasjonale interesser på.

Globaliseringen har bidratt til økonomisk vekst, til større samhandling mellom mennesker i ulike land og til bedre muligheter for internasjonalt samarbeid om felles problemer. Åpne grenser mellom stater gjør at de blir økonomisk og politisk avhengige av hverandre. Dette minsker risikoen for krig, diktatur, undertrykking og andre konflikter. Men globalisering innebærer at nasjonalstaten og styringsevnen ikke strekker til. Dette må møtes med mer internasjonalt samarbeid.
 
Internasjonal terrorisme og borgerkriger fører til massiv menneskelig lidelse og utgjør i dag sentrale trusler mot internasjonal fred og sikkerhet. 1,2 milliarder mennesker lever for mindre enn én dollar om dagen. En av syv, eller drøyt 840 millioner mennesker, har ikke nok mat til å spise seg mett. Hvert sjette barn i Afrika dør før de fyller 5 år. Annet hvert barn i det sørlige Afrika får aldri gå på skole. Halvparten av alle barn i India har ikke tilgang på rent vann. Grunnleggende menneskerettigheter brytes i over 150 land. For å løse disse problemene kreves det forpliktende, global politikk og internasjonalt og regionalt samarbeid. Et reformert og sterkere FN og rike nasjoners vilje til å gjøre noe med egne samfunn er avgjørende for å få dette til.

Kampen for menneskerettighetene

I Norges internasjonale engasjement må kampen for menneskerettigheter og demokratiske prinsipper ha høyest prioritet. Demokratiske prinsipper er grunnleggende for å sikre enkeltmennesker frihet og verdighet og for å skape en rettferdig fordeling og bærekraftig økonomisk utvikling. Venstre vil at Norge skal kjempe for økt oppmerksomhet omkring brudd på menneskerettighetene.

Dødsstraff
Dødsstraff kan ikke aksepteres, verken i fred eller krig. Omlag 90 land benytter fremdeles dødsstraff. Norge må arbeide for et verdensomspennende forbud mot gjennomføring av dødsstraffdommer.

Ytringsfrihet
Ytringsfrihet er en av de mest grunnleggende menneskerettighetene og en avgjørende forutsetning for demokrati. Norge må derfor reagere klart overfor innskrenkninger i ytringsfriheten, særlig overgrep mot journalister, forfattere og menneskerettighetsaktivister. Venstre vil at Norge skal utvide ordningen med fristed for forfulgte forfattere.

Flyktninger
Over 36 millioner mennesker lever i dag som flyktninger eller internt fordrevne. I tråd med Venstres grunnsyn, må alle individer gis like rettigheter og muligheter. For Venstre er det derfor en viktig oppgave å styrke det internasjonale samarbeidet for internt fordrevne.
Norge må ta sin del av ansvaret for å sikre flyktninger beskyttelse og livsopphold, både ved å gi opphold i Norge og ved støtte til humanitære organisasjoner. Folkevandringene må møtes med en helhetlig politikk som tar tak i de sosiale miljømessige og økonomiske grunnene.

Etikk og næringsliv
Norske bedrifter har betydelig innflytelse på sosial, politisk og økonomisk utvikling i de land de opererer i. Venstre vil derfor arbeide for at norske bedrifter tar menneskerettighetshensyn og har større åpenhet om utenlandsvirksomheten. Norske bedrifter bør også sikre høye standarder på miljø-, arbeids- og produksjonsforhold i de land de opererer i. Venstre vil at Norge skal være en pådriver for å utvikle forpliktende internasjonale avtaler for bedriftenes sosiale ansvar innenfor internasjonale organisasjoner som Verdens handelsorganisasjon og/eller FN.

For fattige land har oljefunn altfor ofte ført med seg korrupsjon, konflikt og ødelagte utviklingsmuligheter. Norge må assistere så langt vi kan med egen erfaring og kunnskap, slik at oljeforekomster blir utnyttet til befolkningens beste. Norske oljeselskaper operer i dag i land med korrupsjon og mangel på menneskerettigheter og demokrati. Venstre vil at olje- og energipolitikken inngår som en integrert del av utenriks- og utviklingspolitikken og mener det er særlig viktig å føre en aktiv politikk for å fremme arbeidet mot korrupsjon og for menneskerettigheter og demokrati.

Norge må arbeide for at Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene utarbeider sosiale konsekvensanalyser og setter høye krav til helse, miljø og sikkerhet i sine prosjekter.

Venstre vil:

  • Ikke akseptere dødsstraff, verken i krig eller fred.
  • At Norge skal utvide ordningen som fristed for forfulgte forfattere.
  • Stryke det internasjonale samarbeidet for internt fordrevne flyktninger.
  • La olje- og energipolitikken inngå som en del av utenriks- og utviklingspolitikken.

Et sterkere FN

FN må styrkes og gis økt legitimitet for å sikre varig fred og stabilitet i verden. Derfor må sikkerhetsrådets sammensetning og dets virkemåte endres. Venstre støtter at Sikkerhetsrådet skal utvides med en ny kategori medlemsland og vil vurdere de to alternative forslagene til dette fra FNs høynivåpanel. De store landenes vetorett bør svekkes, slik at det kreves to veto-stemmer for å blokkere et vedtak. Sikkerhetsrådet må kunne gi mandat til inngripen for å forhindre grove brudd på menneskerettighetene og folkemord. FNs apparat for å lede og koordinere internasjonale styrker, nødhjelp og utviklingsbistand på en effektiv og målrettet måte må styrkes. FN må i visse tilfeller kunne påta seg ansvaret for å styre et krigsherjet landområde inntil valg har blitt avholdt og lov og orden er etablert. Venstre vil at Norge skal støtte forslaget om å opprette en fredsbyggingskommisjon under Sikkerhetsrådet, for på denne måte å styrke arbeidet med forebygging og gjenoppbygging etter konflikt. Venstre støtter initiativer for å opprette en parlamentarikerforsamling i FN, som et viktig ledd i demokratiseringsprosessen på globalt nivå.

Kampen mot internasjonal terrorisme må skje i regi av FN og andre internasjonale organisasjoner, basert på respekten for menneskerettigheter. Internasjonal terrorisme må først og fremst bekjempes gjennom bedret etterretning og kontroll med finansiering av terrorisme. Urettferdig fordeling, fattigdom, undertrykkelse er en grobunn for terrorisme. Ved å ta tak i disse faktorene vil man ta reelt tak i terroren.

Venstre vil:

  • Endre Sikkerhetsrådets sammensetning og virkemåte.
  • Opprette en fredsbyggingskommisjon under FN.

Global miljøpolitikk

Rent miljø og en bærekraftig forvaltning av naturressursene er grunnlaget for livet på jorden, utvikling og velferd. Det må bli lønnsomt å opptre slik at miljø og ressurser ikke blir forringet for kommende generasjoner. Miljøavgifter må sikre at prisene på varer og tjenester gjenspeiler de reelle miljøkostnadene ved produksjon og transport. Venstre vil arbeide for å innføre en internasjonal CO2-avgift på grensekryssende fly- og båttransport. Inntektene fra denne avgiften skal gå til FN. Venstre vil at FNs kompetanse og innflytelse i miljøspørsmål skal styrkes.

Venstre vil at Norge skal arbeide for langt strengere miljøforpliktelser for de rike landene, samtidig som internasjonale miljøavtaler i større grad må gjelde også for utviklingslandene. Det forutsetter overføring av moderne miljøteknologi fra Norge og andre rike land. Venstre vil derfor at det skal opprettes en global teknologibank for miljøteknologi. På den måten kan de fattige landene sikres en økonomisk utvikling som ikke går på bekostning av naturmiljøet.

Tilgang til rent vann er en menneskerett. I de fattigste landene er vannrelaterte sykdommer den vanligste dødsårsak for barn under fem år. Venstre ønsker et forpliktende internasjonalt samarbeid for å sikre en rettferdig og bærekraftig forvaltning av vannressurser.

Det er en kollektiv oppgave for verdenssamfunnet å verne verdens biologiske mangfold. Venstre vil derfor at Norge skal fortsette arbeidet internasjonalt for bevaring av biologisk mangfold. Fattige land må ha en selvsagt rett til sin del av inntekter når andre utnytter deres genetiske ressurser. Det vil øke fattige lands engasjement i å ta vare på eget biologisk mangfold.

Fisk- og sjødyrbestandene trues både av overbeskatning og forurensing. Det må opprettes et internasjonalt forvaltningsorgan for de havområder som i dag ikke er under en forsvarlig forvaltning.

Venstre vil:

  • Innføre en global CO2-avgift på grensekryssende fly og båttransport hvor inntektene går direkte til styrking av FN.
  • Styrke FNs kompetanse og innflytelse i miljøspørsmål.
  • Opprette et internasjonalt forvaltningsorgan for de havområder som i dag ikke er under forsvarlig forvaltning.

Kampen mot fattigdom

Å bekjempe fattigdom er en sosialliberal frihetskamp som overskrider landegrensene. Vi har et ansvar for alle verdensborgere. Fattige land sliter ofte med stor utenlandsgjeld, mangel på infrastruktur og manglende mulighet til å selge varer på verdensmarkedet. I tillegg er det ofte grunnleggende problemer knyttet til mangel på rent vann, helsetjenester og utdanning. Venstre vil at Norge skal gå i bresjen for gjeldslette, for bærekraftig bistand, og for å fjerne eksportsubsidier og redusere handelsbarrierer. I dag foregår verdenshandelen på premissene til rike land og store internasjonale selskaper, og det er med på å opprettholde skjevheter i verden. Handel er en forutsetning for å skape langsiktig økonomisk utvikling. Derfor vil Venstre ha en rettferdig verdenshandel som hjelper mennesker ut av fattigdom.

Gjeldsslette
Afrika sør for Sahara bruker til sammen 10 milliarder dollar i året på å betjene gjeld. Dette er fire ganger så mye som de samme landene bruker på helse og utdanning. Dagens internasjonale gjeldssletteordninger må utvides slik at flere fattige land kan få slettet gjelden sin. Gjeldsslette og -lette må gis til land som viser evne og vilje til reform mot bedre styresett og investering i helse og utdanning. Norge må arbeide for at gjeldsslette ikke finansieres over nasjonale bistandsbudsjetter. Venstre mener sletting av ”illegitim gjeld” må foregå ved siden av de ordinære gjeldssletteordningene.

Et av de store problemene i utviklingsland er tilgangen på risikovillig kapital. Mikrokreditter er finansiering av nyskaping i liten skala, der en institusjon låner ut relativt små beløp til fattige mennesker som ønsker å starte en liten bedrift. Venstre ønsker å satse mer på såkornfond og mikrokreditter i utviklingspolitikken.

Bistand for fred, demokrati og utvikling
Bistand er nødvendig for å hjelpe fattige land ut av fattigdommen. Bistand må gå til å sikre rent vann, egen matproduksjon, nødvendig helsetjenester, gi mennesker god utdanning og bygge opp infrastruktur. Det er spesielt viktig å styrke kvinners rettigheter og tilgang på skolegang og god helse. HIV-AIDS truer i dag med å ødelegge samfunnsstrukturer i mange afrikanske land. Venstre ønsker et særlig fokus på kampen mot HIV-AIDS. Norsk bistand må også gå til undervisning og helseopplysning som kan redusere overbefolkning. Bistanden bør særlig styrke kvinners situasjon, utdanning og helse, og sikre utvikling av stabile demokratiske regimer som beskytter menneskerettighetene. Venstre vil at minst 1~% av Norges Bruttonasjonalinntekt (BNI) skal brukes til målrettet bistand.

Mange land, særlig i Afrika, er preget av borgerkrig, politisk vold og et svakt statsapparat. Krig og voldelige konflikter er et enormt hinder for utvikling. Venstre vil øke bidragene til FNs arbeid for å forhindre at voldelige konflikter bryter ut og til gjenoppbygging av samfunnsstrukturer etter konflikter.

Demokrati og rettstat er nødvendig for å skape utvikling på lang sikt. Det er derfor riktig å stille krav om dette til fattige land med udemokratisk styre. Det er ingen grunn til å tro at det hjelper å pumpe penger inn i systemer som er korrupt og udemokratisk. Venstre vil sikre at ustabile regimer som er etablert på grunnlag av en skjør allianse mellom ulike grupperinger, ikke bruker bistandsmidler til å betale sine støttespillere fremfor å bedre generelle levekår i landet.

I regi av FN utvikles globale og regionale varslingssystemer og rutiner i tilknytning til store naturkatastrofer. Gjennom FN-systemet opprettes et eget fond for gjenoppbygging og, om mulig, forebygging i forbindelse med store katastrofer. Norge bør arbeide for disse tiltakene og gi betydelige bidrag til fondet.

Handelsvridende subsidier
Venstre støtter den nye prinsippavtalen i Verdens handelsorganisasjon (WTO) om gjensidig reduksjon av tollsatser. Det er spesielt viktig at de fattigste landene får gode vilkår og hjelpes til å utvikle en levedyktig økonomi gjennom utviklingspolitiske virkemidler. Venstre vil at flere fattige land enn i dag skal få lave/null tollsatser.

Venstre vil at Norge skal fjerne eksportsubsidier og arbeide for at Verdens handelsorganisasjon prioriterer fjerning av eksportsubsidier og liknende ordninger som gjør at verdensmarkedsprisen holdes kunstig lav. Venstre går også inn for å redusere handelsvridende interne subsidier. Samtidig vil Venstre at land, spesielt de fattige, skal ha en mulighet til å beskytte sin egen produksjon gjennom tollsatser dersom det er nødvendig for å sikre egen matforsyning eller andre miljøgoder.

Venstre vil:

  • Ha en rettferdig verdenshandel som hjelper mennesker ut av fattigdom.
  • Utvide dagens internasjonale gjeldssletteordninger.
  • Bruke minst 1 % av BNI til målrettet bistand.
  • Øke bidragene til FNs arbeid for å forhindre voldelige konflikter og til gjenoppbygging av samfunnsstruktur etter konflikter.
  • At flere fattige land skal få lave/null tollsatser.
  • Arbeide for å fjerne alle eksportsubsidier innenfor WTO.

Global økonomi krever global politikk

Et marked fungerer best når det opererer innenfor et klart juridisk og politisk rammeverk. I dag er ikke globale selskaper underlagt et globalt juridisk rammeverk. Det globale markedet utvikler seg fortere enn de politiske styringsinstrumentene. Store globale selskaper har i dag større makt, også politisk, enn visse stater. Med denne makten bør det følge et samfunnsansvar. I dagens globaliserte økonomi er det nødvendig med sterkere politisk styring på internasjonalt nivå.

Globalt konkurransetilsyn
For Venstre er det spesielt viktig at markedsøkonomien brukes som virkemiddel for å øke levestandarden for de som i dag har minst. Derfor er det viktig å bekjempe uheldig konsentrasjon av markedsmakt. Venstre vil ta initiativ internasjonalt til å opprette et Globalt Konkurransetilsyn som skal ha i oppgave å sikre at markeder ikke preges av store globale monopoler. Venstre ønsker at et Globalt Konkurransetilsyn skal settes i stand til å bruke sanksjoner mot selskaper som bryter grunnleggende rettigheter.
Venstre vil at Norge skal arbeide for at det skal eksistere pålitelige systemer for registrering av eiendom og eiendomsrett nasjonalt og globalt, der dette nå ikke finnes.

Sanksjoner mot makthaverne
Norge bør gå foran i å utvikle sanksjonsformer ved grove menneskerettighetsbrudd som ikke rammer befolkningen generelt, men retter seg direkte mot makthavere i det autoritære regimet. Humanitær bistand bør unntas fra sanksjoner.

Etisk forbruk og etiske investeringer
Venstre ønsker at forbrukere skal vite hvordan varene de kjøper er blitt produsert og om arbeiderne har skikkelige kår. Venstre ønsker også en aktiv kampanje for å fremme varer fra utviklingsland som tilfredsstiller visse etiske krav og sikrer en anstendig råvarepris til bønder. Venstre vil gjøre det enklere å importere varer fra u-land som tilfredsstiller krav til helse og miljø.

Venstre ønsker at barnearbeid som hindrer skolegang, skader helsen eller er krenkende for barnet, skal avskaffes. Dette krever internasjonale lover, overvåkning, sanksjoner og bevisste forbrukere.

Grunnleggende rettigheter for arbeidstakere er nedfelt i konvensjonene til FNs arbeidslivsorganisasjon ILO. Venstre mener det bør opprettes et internasjonalt fond i FN-regi som brukes til å gi støtte til utdanning og næringsutvikling. Betingelsene for å få støtte fra fondet må være overholdelse av ILO-konvensjonene og at man tillater uavhengige inspeksjoner.

Norges Petroleumsfond må gå foran som et lysende eksempel på hvilke etiske retningslinjer som bør ligge til grunn ved investeringer i utlandet. Petroleumsfondet må ikke investere i selskaper som benytter seg av barnearbeid, som er miljøsyndere eller på annen måte bryter med grunnleggende etiske prinsipper eller internasjonale lover og regler.

Patenter og samfunnsansvar
TRIPS-avtalen (Trade-Related Aspects of Intellectual Property) regulerer patenter, opphavsrett, industridesign og forretningshemmeligheter. TRIPS-avtalen er den eneste avtalen i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) som setter opp handelshindre framfor å rive de ned. Venstre vil at Norge skal arbeide for at avtalen reforhandles, og at målet for reforhandlingen bør være å imøtekomme utviklingslandene slik at patentering ikke blir til hinder for teknologioverføring til utviklingsland eller reduserer det biologiske mangfoldet.

TRIPS-avtalen gir også visse selskaper enerett til å produsere noen produkter, noe spesielt legemiddelselskaper profiterer på. Venstre vil ta initiativ til at eneretten til produksjon, særlig innenfor legemiddelindustrien, kobles til en plikt til å betale inn til et fond som skal forvaltes av Verdens Helseorganisasjon. Venstres vil også endre norsk regelverk slik at hvis et vestlig legemiddelselskap setter prisen for høyt, kan eneretten brytes og medisinen fremstilles i Norge og eksporteres til utviklingslandet av andre produsenter – til en lavere pris. Venstre vil at Norge ikke skal stille strengere krav om beskyttelse av intellektuelle eiendomsrettigheter i forhandlinger om bilaterale handelsavtaler med fattige land enn de som er nedfelt i TRIPS-avtalen.

Venstre vil:

  • Ta initiativ til å opprette et Globalt Konkurransetilsyn.
  • Gjøre det enklere å importere varer fra u-land.
  • Opprette et internasjonalt fond i FN-regi til utdanning og næringsutvikling.
  • Sikre en etisk forvaltning av det norske Petroleumsfondet.

En demokratisk og human verden

Fred i Midtøsten
Norge har et spesielt ansvar for å bidra til å arbeide for fred i Midtøsten. Norge må anerkjenne palestinernes rettmessige krav om en egen stat og Israels rett til å eksistere innenfor trygge grenser. Norge må støtte en varig fredsløsning basert på de relevante FN-resolusjonene. Dette innebærer at Israel må trekke seg tilbake til grensene før 1967, og at ulovlige bosetninger på okkupert land må tilbake til palestinsk kontroll. Venstre vil at Norge, gjennom blant annet FN, skal jobbe aktivt for at den folkerettsstridige muren Israel bygger på okkuperte områder rives. De palestinske flyktningene må få kompensasjon for tapte eiendommer og påførte lidelser, og det internasjonale samfunn må bidra til dette.
Norge må øke sitt engasjement for å støtte demokratiske krefter i alle ikke-demokratiske land i Midtøsten; spesielt gjelder dette Iran og Saudi-Arabia.

Et nytt Afrika
Bildet av Afrika har vært preget av krig, sult og lidelser, men fredsavtaler og demokratisk utvikling endrer kontinentet. Afrika er likevel preget av at store områder fremdeles er under okkupasjon, har borgerkrig eller styres av undertrykkere.

Den Afrikanske Union er viktig for en positiv utvikling i Afrika. Venstre vil at Norge skal samarbeide nært med de ulike institusjonene innefor Den Afrikanske Union.

Venstre vil:

  • Anerkjenne palestinernes rettmessige krav på en egen stat og Israels rett til å eksistere innenfor trygge grenser.
  • At Norge skal samarbeide nært med de ulike institusjonene innenfor den Afrikanske Union.

Forsvars- og sikkerhetspolitikk for en ny tid

Norsk sikkerhet ivaretas best gjennom å bidra til fred, frihet og demokrati i en rettferdig internasjonal utvikling. Det er viktig at norsk sikkerhetspolitikk er helhetlig i sin tilnærming til potensielle trusler, og at den har et variert utvalg av sikkerhetspolitiske virkemidler. Økende gjensidig avhengighet preger det globale forholdet mellom stater. Norges ressursmessige rikdom og geopolitiske plassering krever forpliktende internasjonalt forsvarssamarbeid. Norges posisjon som energieksportør og forvalter av naturressurser i store havområder legger føringer for norsk sikkerhetspolitikk. Det er meget viktig at Norge er i stand til å hevde suverenitet, suverene rettigheter og utøve myndighet i norske områder.

Samfunnssikkerhetspolitikken har fått en mer fremtredende rolle i utformingen av sikkerhetspolitikken. Begrenset anslag mot samfunnssikkerheten er mer sannsynlig enn faren for mer tradisjonelle militære angrep. Denne typen anslag kan komme både fra statlige og ikke-statlige aktører. Det som skiller terrorisme fra alvorlig kriminalitet er intensjonen om politisk press. Handlinger som tidligere ble kategorisert som alvorlig kriminalitet, kan nå føre til krise med sikkerhetspolitiske dimensjoner. Samtidig har utviklingen medført økt fokus på beskyttelse av enkeltmennesket, menneskerettighetene og ikke minst retten til liv og personlig trygghet.

Norsk sikkerhetspolitikk må utformes slik at vi er i stand til å forsvare våre grunnleggende sikkerhetsinteresser, også sammen med våre allierte. De sikkerhetspolitiske omgivelsene vil i framtiden være mer diffus. Sikkerhetspolitikken må derfor ta høyde for et bredt og mer sammensatt risikobilde som kjennetegnes av glidende overgang mellom fred, konflikt og krig. Trusler kan oppstå og utvikle seg raskt og uten særlig forvarsel. Ikke-statlige aktører kan true sikkerheten og trekke Norge inn i konflikter. En bredere forståelse av sikkerhetsbegrepet har stor betydning for de oppgaver militære styrker kan bli satt til.
 
Internasjonal deltakelse
Venstre ønsker sterkere internasjonalt engasjement i forsvaret. Norsk politikk må ikke bare involvere seg i de konfliktene som trekker til seg stormaktenes oppmerksomhet. Vi vil prioritere operasjoner der hvor det humanitære behovet er størst. Det er samtidig nødvendig å styrke behandlingstilbudet for dem som har pådradd seg skade i internasjonal tjeneste.

Bruk av militære styrker for å løse humanitære oppdrag skal kun skje i ekstreme situasjoner, og hvor FN eller humanitære organisasjoner ikke kan arbeide i det aktuelle området. Oppdragene må utelukkende være humanitært og kunne gis upartisk og uten betingelser. I ekstreme situasjoner hvor militære må brukes til humanitære formål skal dette i første rekke omfatte gjenoppbygging av infrastruktur

De siste årene har norsk deltakelse i FN-operasjoner sunket. Venstre vil snu denne utviklingen. For Venstre er et FN-mandat en klar hovedregel for internasjonale operasjoner. Derfor må også NATO være svært restriktive med å igangsette fredsskapende operasjoner utenfor NATOs område dersom det ikke foreligger et FN-mandat. Militær intervensjon uten FN-mandat kan kun støttes i de mest ekstreme tilfeller, der en kan forhindre etnisk rensing og folkemord. En slik situasjon berettiget NATOs aksjon i Kosovo i 1999.

Venstre er klart negative til såkalt forebyggende krigføring som blant annet USA og Russland har innlemmet i sin utenrikspolitikk. Dette er i strid med folkeretten. For Venstre er det et grunnleggende prinsipp at alle ekstraordinære militære operasjoner som går ut over retten til selvforsvar må ha mandat fra FNs Sikkerhetsråd.

Venstre vil ha obligatorisk opplæring om folkeretten for mannskaper som skal ut i internasjonal tjeneste. Alle som tas til fange i forbindelse med krig eller væpnet konflikt har rett på beskyttelse, human behandling og snarest mulig få klarlagt sin fangestatus. Dette gjelder også for de som omtales som ”ulovlig stridende” og terrorister.

I lys av det nye konfliktbildet er det behov for å forbedre sikkerheten og tilgang til sårbare grupper for FN og de humanitære organisasjonene. Dette er i første rekke et ansvar for partene i en konflikt, men det er også behov for internasjonale politiske tiltak som sikrer legitimiteten og integriteten til humanitært hjelpearbeid.

Våpen og nedrustning
Venstre mener at åpenhet er nøkkelen til bedre kontroll med norsk og internasjonal våpenhandel. Regjeringen må styrke rapporteringen til Stortinget om norsk våpensalg, kreve sluttbrukererklæringer fra alle land vi selger til, og stramme inn på kriteriene for hvilke land vi selger våpen til.

Enkel tilgang på våpen, særlig håndvåpen, gjør at konflikter lettere utvikler seg i voldelig retning. Norge er blant verdens 10-12 største eksportører av konvensjonelle våpen. Norsk våpeneksport må bare gå til allierte og andre land med sterke demokratiske institusjoner som ikke er i krig, ikke er truet av krig eller der krigsliknende tilstander råder. Ammunisjon må ikke inneholde radioaktive stoffer, som utarmet uran.

Venstre vil arbeide for internasjonal nedrustning. Målet må være en verden fri for kjernefysiske, biologiske og kjemiske våpen. Ikkespredningsavtalen må etterleves og utvides til å inkludere de tre statene med kjernevåpen som i dag ikke er med: Israel, Pakistan og India. Norge må være en pådriver for å få samtlige stormakter til å underskrive og iverksette den internasjonale prøvestansavtalen for atomvåpen. Norge må opprettholde de selvpålagte begrensninger innen NATO og arbeide for å oppheve NATOs strategi for førstebruk av atomvåpen.

Venstre vil:

  • Basere det norske forsvaret på allmenn verneplikt, men legge om denne til en kortere og mer effektiv tjeneste.
  • Ha et sterkere internasjonalt engasjement i forsvaret.
  • Styrke den norske deltakelsen i FN-operasjoner.
  • Ha obligatorisk opplæring om folkeretten for mannskaper som skal ut i internasjonal tjeneste.
  • Styrke rapporteringen til Stortinget om norsk våpensalg

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 07. desember
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.