Sentrale dokumenter:

• St meld nr 27 (1996-97) Om statens forhold til frivillige organisasjoner, 14.03.97 
• St meld nr 44 1997-98 Tilleggsmelding om statens forhold til frivillige organisasjoner, 28.05.98
• Innst.S.nr.101 (1998-1999), 18.02.99
• Samvirket mellom organisasjoner og stat: Norge, Makt- og demokrstiutredningens rapportserie (4), Terje Nordby 1999

Hvilke motiver og behov har staten?

I St meld nr 27 (1996-97) Om statens forhold til frivillige organisasjoner stilles spørsmålet "Hvorfor trenger det moderne samfunn frivillige organisasjoner? Hva består deres særegne bidrag i, bidrag som det offentlige eller markedet ikke kan få til?" Stortingemeldingen gir seks svar:

1. For det første er de sivile, frivillige sammenslutningene viktige samfunnsaktører i kraft av det arbeidet de utfører.
2. For det andre er de frivillige sammenslutningene viktige som demokratiske aktører. De utgjør en viktig del av det sivile samfunn, handlingsfeltet som befinner seg mellom staten, markedet og familien.
3. For det tredje er et grunnleggende vilkår for et meningsfylt liv en tilknytning til sosiale fellesskap.
4. For det fjerde har frivillige sammenslutninger en evne til å skape tillit i samfunnet.
5. Den femte begrunnelsen er nært knyttet til de ovennevnte. Gjennom sitt mangfold og sin evne til å skape engasjement og deltakelse, er frivillige sammenslutninger og deres virke en sentral arena for kunnskapsformidling og læring .
6. Et sjette argument for viktigheten av frivillige sammenslutninger, er deres bidrag til et samfunnsmessig mangfold.

Ut fra dette tar meldingen til orde for at

"En framtidsrettet statlig politikk for de frivillige sammenslutningene krever en offentlig forståelse av hva som er organisasjonenes egenart. For Regjeringen er det en viktig oppgave å utforme en politikk som tar utgangspunkt i det som er organisasjonenes særegne bidrag til velferdssamfunnet. Gjennom sin politikk og sine tildelingsformer vil Regjeringen søke å understøtte denne egenarten til fellesskapets beste."

En mer statsvitenskapelig tilnærming finner vi i Samvirket mellom organisasjoner og stat i Norge (Makt- og demokratiutredningens rapportserie, Rapport 4, april 1999, av Trond Nordby):

"Myndighetenes framstøt for å trekke organisasjonene inn i beslutningene kan sammenfattes under følgende grunnmotiver: å utvide kunnskapsgrunnlaget for offentlig politikk; å gi statsinngrep legitimitet ved gjøre de berørte partene medansvarlige; å bringe sosiale spenninger under kontroll; å delegere arbeidsoppgaver til eksterne organer etter hvert som staten utvidet sitt arbeidsområde."