Her er en gjennomgang av metodene fra del 2 av kurset:

Møter med Ideer og Kreativitet

Kreativitet er ikke en evne du har, men et valg alle mennesker kan ta. Vi trenger kreativitet: nye ideer, løse problemer, forbedre verden, forandring fryder. Kunnskap finnes over alt, i maskinene. Menneskene er kreative. De kreative menneskene, organisasjonene, og møtene, er de som vil vinne konkurransen om den knappe tiden.

Varme opp med en kreativ oppgave: f.eks:

• Forsamlingen skal komme opp med 10 ting som er absolutt helt umulig.
• ”Hva kan du bruke en avis til?” skriv ned på hvert sitt ark flest mulige ting.

 1. Idèsprut:

MÅL: Få opp flest mulig (nye) ideer, bli inspirert av hverandre.

Egner seg for enklere problemstillinger hvor en trenger lite faktagrunnlag, eller for grupper hvor utgangspunktet er kjent for dem som deltar. NB! Ikke for å ta beslutninger.

Kan brukes i grupper på opptil 30 personer.

Møteleder orienter kort om hva det ønskes å få ideer til. Deretter bes deltakerne om å komme med ideer. Disse skrives ned fortløpende og "usensurert" på flip-over.

Regler som dere må holde dere til under idégenereringen:

1. Alle idéer skal skrives opp.

2. Kritikk er ikke tillatt

3. Enhver idé er et positivt bidrag. Vis gjerne entusiasme for andres idéer. ”Ja! Og…” ikke ”Nei, men… ” eller ”Ja, men…”

Møtelederen må være veldig rask til å skrive så alle kan kaste fram idéer etter hvert som de kommer. Vær evt. 2 personer. Når spruten dabber av skal alle idéer leses opp (og evt. forklares om nødvendig), og så er tiden kommet for å sortere og velge. Er det veldig mange idéer kan det være lurt at møteleder + en person til sorterer først, mens deltakerne tar en pause.

Diskusjon i fellesskap etterpå: Hvilke ideer er mest lovende? Hvilke ideer kan kombineres? For hvilke ideer trengs mer fakta for videre bearbeiding?

Tips: Om ideene skrives på gule lapper, så er det lettere å sortere etterpå, dette gjelder også Skriftlig idésprut.

2. Skriftlig ide-sprut (Brain-writing)

MÅL: Fri idèmyldring rundt en problemstilling. Underveis ansvarliggjøres gruppa ved å velge bort ideer, for å til sist bestemme seg for de viktigste ideene dere skal arbeide videre med.

Idémyldring kan også foregå individuelt skriftlig. Det byr på noen fordeler mot den muntlige varianten: Alle aktiviseres i like stor grad, og ingen munnrappe individer får mulighet til å dominere. På den andre sida blir det mindre spontanitet. Det er ingen klar grense for hvor mange som kan delta i en skriftlig idémyldring, men det er tidkrevende sorteringsarbeid underveis om man er flere enn 15.

Metoden som vi brukte under kurset, med tomme ark på veggene kalles ofte Kreativ problemløsning (KLP), men er egentlig ”skriftlig idemyldring”. KLP er en metode som er utviklet av Sidney Parnes og følger strenge regler. Se en nøyere beskrivelse av KLP nedenfor.

Hvordan:

a) Et konkret problem/en oppgave som skal løses presenteres for forsamlingen. På veggene henger mange store flippoverark (el gråpapir). Flere å henge opp må være tilgjengelig.

b) Forbered gjerne de første overskriftene. Alle har en penn, går rundt og skriver ideer/løsninger på plakatene, leser hva andre har skrevet, og så fører på egne ideer som du får av det du leser. 

c) Stopp sprut! Les opp og forklare idéene om nødvendig. De første rundene bør det ikke være noe særlig diskusjon før folk får velge. Men alle må forstå og ha oppfattet hva de har å velge imellom. Helt uaktuelle idéer kan strykes (her kan Produktansvarlig/prosjektleder ha vetorett). Ideer som ikke er svar på problemstillingen bør strykes.

d) Velgeprosess: Hver deltaker får X antall stemmer (streker med tusjen). 3-5 er passe, som de skal sette på den/de forslagene de ønsker å gå videre med. Prosjektleder/Produktansvarlig kan ha mulighet til å velge 1-3 ideer som skal gå videre uansett.

Gjenta deretter punkt a-d. For hver runde blir det viktigere med en god diskusjon før velge-prosessen. Fyll også gjerne på med kreativ inspirasjon: musikk, kreativ moro, mat…

Prinsippene for skriftlig idésprut og KLP er de samme. (se diagram).

Møteleder må huske på:

• Satt opp mål på forhånd (evt. også de første overskriftene).
• Snever nok oppgave/problem som skal løses. Denne skal oppleves som viktig av alle møtedeltakerne.
• Passe stor gruppe: 5-15 personer
• Ha en som har fokus på Produktet, altså målet, hva dere skal få ut av dette.
• Viktig ballanse: Når åpne opp, når snevre inn.

Mer om idémyldring: "PROSJEKTARBEID - utviklings- og endringskompetanse" Kapittel.: Kreativitet og kreative problemløsninger av Ole Faafeng

TIPS: Skriftlig idémyldring kan også foregå med små a-4.ark rundt et bort. Hver person skriver 3 ideer øverst på et ark, før arket sendes videre til neste person. Gjør dette til alle ark har gått byttet hender et på forhånd bestemt antall ganger (5 ganger kan være passe)..

3. KLP. Kreativ Problemløsning Slik metoden er beskrevet av Sidney Parnes.

MÅL: Bringe dere fra det opprinnelige problemet og fram til handlingsplan:

1. Ta utgangspunkt i problemet, 2. Søk fakta, 3. Søk problem, 4. Søk ideer, 5. Søk løsninger, 6. Søk aksept, 7. Lag handlingsplan.

I alle trinnene jobbes det først med idemyldring først, for deretter å prioritere satsningsområder.

Les mer i : "Kreativ undervisning" av Leif-Runar Forsth og Bodil Nordvik, Aquarius Forlag AS.

Tips: En kombinasjon av de kreative metodene kan brukes til å holde en idédugnad over en hel dag, med opptil 30 personer. Egnet for endringsprosesser. Del opp i 4 faser: 1) Fakta og rammer  presenteres (av møtelederen/andre) 2) Kreativt arbeid i grupper og plenum med visjoner for arbeidet: Hva vil vi oppnå? 3) Idéutvikling i Grupper/plenum. 4) Kollektiv oppsummering, med handlingsplan og ansvarsfordeling.

Fruktbare diskusjoner

De to vanligste måtene å diskutere på er enten den formelle, der man ber om ordet og setter seg på en taleliste, eller den uformelle der alle snakker når de ønsker.

Ulemper med en formell ledelse av diskusjoner og debatter kan være:

• Diskusjonen hopper fram og tilbake, det en skal kommentere ble sagt for 20 minutter siden. (replikker avhjelper noe, men ikke alt). Mange diskusjoner samtidig.
• Noen er veldig ivrig etter å ta ordet, og sier også ting som har blitt sagt før. Mens andre venter og ser og ikke bidrar så mye som de kunne.
• Det kan fort bli slik at alle er mest opptatt av å forme sitt eget innlegg, i stedet for å lytte og la seg påvirke av debatten.
• En formell struktur kan ødelegge noe av spontaniteten.

Ulemper med en uformell ledelse (dvs. ingen ledelse) av diskusjon kan være:

• Egner seg kun for små grupper.
• De som er mest bøllete får mest taletid.
• Snakke i munnen på hverandre

Her er noen forslag til variasjoner i samtaleform. Også egnet som samtaletrening for faste styrer og prosjektgrupper, for å bli bedre til å bruke de to vanlige møteformene:

4. Taleregulator

MÅL: Å få gjennomdiskutert en sak der alle er jevnbyrdige i diskusjonen, og gruppedynamikken styrer hvem som får taletid.

Egner seg godt for konsensusavgjørelser, for saker som angår alle og man trenger å ha ro til å diskutere, og for å ta opp konflikter i gruppen. NB! Dette er ikke en metode som er egnet til idésprut/ kreativitet. Det er heller ikke en metode for raske beslutninger.

Hvordan: Dere sitter i ring (bare stoler eller rundt et bord). Alle må kunne se alle. En taleregulator er en gjenstand (for eksempel pose med erter, sjongleringsball, tale-banan) som den som har ordet holder i hånda. 5-12 personer er passe størrelse på gruppa, men det går an med noe flere.

Regler (det går an å ha et annet regelsett):

• Kun den som har taleregulatoren får lov til å snakke.
• Den som ønsker å si noe viser det ved å rekke opp hånda, men det betyr ikke at du får lov å si noe.
• Om du har regulatoren har du all makt i debatten akkurat da, og velger:
  - Å fortsette å snakke
  - Å gi den videre til hvem du vil (NB! En som rekker opp hånda, eller en som ikke gjør det, men som du vil høre meningen til. Det er IKKE slik at den som har ventet lengst skal få snakke).
  - Å sende den en runde for å høre synspunkter på noe du har sagt: Da skal den innom alle, og alle må enten si noe, eller si PASS/ Jeg har ikke noe å tilføye. Regulatoren kommer så tilbake til deg, og du bestemmer videre hvem som skal snakke.

En vanlig variasjon er å la ALLE kunne bestemme når som helst om de ønsker å høre alles mening i en sak. 

Møtelederen må sikre at alle har forstått reglene, og saken som skal diskuteres, før metoden settes i gang. OG må ha rett til å sjekke ut om diskusjonen bør avsluttes (be om alles mening en runde).

TIPS: Noen grupper har utviklet mange stille tegn for å enda bedre bruke gruppedynamikken under en slik øvelse:

• Reise seg opp med ryggen til: Jeg vil ikke høre mer på deg.
• Vifte med begge hender på hver side av hodet: Flott! Jeg støtter det du sier fullt ut!
• Vanlig saksopplysningstegn (men du har fremdeles ingen RETT til å få si noe).
• Reise seg opp med ansiktet mot forsamlingen: Jeg har et helt nytt moment i saken (mao: du begynner å bli utålmodig over å ikke ha fått ordet).

 Taleregulator er en del av TRYGG-modellen, bl.a. brukt av skoleverket.

Mer om gode samtalevaner: Konstruktive Samtaler av Diana-Corina og Jan Bråten: http://www.lifeandbusinesscoaching.no/filer/samtaler.pdf

5. Beslutningsrommet

MÅL: Få tatt raske beslutninger som alle stiller seg bak, uten utenomsnakk og digresjoner.

NB! Egner seg kun om dere har få, og helt klare alternativer å velge mellom. Målet er konsensus. Om dere velger avstemming som form, så er ikke beslutningsrommet nødvendig. Det kan være opptil 25-30 stykker i beslutningsrommet, men er best egnet for 5-15 personer.

Metoden er i hovedsak omgivelser som framskynder dette, samt at alle er klar over at vi er i en beslutningsfase.

Hvordan:

• Omgivelsene: Alle bør stå, stedet bør være kaldt (på StigogStein har de store pukkstein på gulvet), det kan gjerne være et utrivelig sted å være (om det er ute: ikke lov å røyke før beslutning er tatt).
• Ingen som vil være med å ta beslutningen får forlate rommet før beslutningen er tatt.
• Alternativene må presenteres helt klart og tydelig. Alle må forstå disse.
• Alle skal stille seg bak beslutningen som tas.

Møteleder: Presenter alternativene som skal velges mellom, FØR dere går i beslutningsrommet. Skriv helst opp på et stort ark/ powerpoint. Det kan være lurt med tenketid for hver enkelt mellom aktiv diskusjon/problemløsning og at dere går i beslutningsrommet.  

Debatten der inne må ledes. Gjerne tradisjonelt, med håndsopprekning for å be om ordet. Møteleder må sikre at alle kommer til ordet, og at alle er enige før dere går ut og har tatt en felles beslutning.

Brukt i ”Læringshagen” til Gjensidige NOR Sparebank og i ”StigogSteins Idélaboratorium.

6. Guru-møtet

MÅL: Å skape tid og rom til den enkelte og dennes synspunkter.

Egner seg til å belyse et problem, samt å roe ned et høyt aggresjons/konfliktnivå rundt en sak.

Samtidig er det en øvelse for å øke kommunikasjonsevnen til en gruppe (lytte til hverandre, bygge videre på hverandres ideer og synspunkter) for dermed å ta riktigere avgjørelser.

NB! Her er ingen fokus på kreativitet, men gruppen oppnår forståelse for hverandre og for et sakskompleks.

Metode:

• Når du sier noe, så skal du gjenta det den siste Guruen sa.
• Du skal bygge videre på dette, ikke si imot.(Gjenta evt. også hva flere tidligere har sagt, men viktig at du slutter med den siste uttalelsen før du kommer med ditt innlegg)
• Gruppen må være liten – 3-8 stykker. I ring med/uten bord.
• Ingen ordstyrer. Alle må tenke seg en sinnsro som en Guru. Det gjør ingenting om det er litt pause før neste taler.
• Lytt godt. Tenk mer på hva de andre sier enn hva du skal si selv.

Som møteleder må du sørge for at alle er inneforstått med metoden, og evt. også stoppe opp underveis for å beholde fokuset på å lytte og bygge videre. Gruppen må også være enige i målet for samtalen før dere begynner.

TIPS: En slik samtale kan også brukes på et møte som ingen har forberedt (eller f.eks møtelederen uteblir) for å finne ut hva dere nå skal bruke tiden til. Den egner seg også til slike løse problemstillinger.

Utviklet for SVisj – SV sitt organisasjonsutviklingsprosjekt. Et web-hefte som heter ”forsøksvis” kan du finne her: http://www1.sv.no/svisj/hefte/index.htm 

7. Konstruktiv evaluering (3 positive ting og en forbedring)

MÅL: For å bli en bedre møteleder, og for at møtene dere har skal utvikle seg positivt er det bra å få strukturerte tilbakemeldinger.

Tankegangen er at vi vokser mer på positive tilbakemeldinger enn av kritikk. Om du har fått tre positive ting så står du rustet til å ta i mot en utfordring, ett forbedringspotensiale.

Hvordan:

Hva skal evalueres? Vær tydelig: På slutten av møtet ber du møtedeltakerne om å skrive ned 3 positive ting og en utfordring/forbedring. For eksempel: ”3 positive ting om møtet i dag, og en utfordring for neste møte.”,”3 ting jeg fikk til som møteleder i dag, og en ting jeg må forbedre til neste gang”. ”3 positive ting om din egen innsats, og 1 ting du ønsker å forbedre.”

Refleksjon ( max 3 minutter)

Stillhet mens alle skriver ned.  Alle skal komme fram til 3 positive ting, og har du flere enn en utfordring så må du velge den viktigste.

Råd for refleksjonen:

• Bruk tid på de positive tingene også. Vær konkret og bruk gjerne verb.
• Skriv ned nøyaktig det du skal lese opp. Kom evt. med et eksempel
• Utfordringen må være noe det er MULIG å gjøre noe med, og stå i forhold til de positive.

Tilbakemelding

Alle leser opp sin tilbakemelding. Kun det de har skrevet, ikke mer. Om det er en person (eller en persons innsats) som evalueres av alle, starter denne og lese sin egen evaluering, og styrer deretter tempo.

Råd for tilbakemeldingen:

• Begynne med det positive.
• La den som skal få tilbakemeldingen lese opp sin først. IKKE gi deg før han/hun har sagt 3 positive ting som sin egen innsats. Om ikke skrevet ned, så hjelp til å komme på.
• Om noen har flere enn en utfordring, be de velge ut en.
• Les kun opp det du har skrevet (ellers blir det ikke tid til diskusjon). Si det, selv om andre har sagt det samme.

Oppklaring/samtale. Når dere har hørt alles tilbakemeldinger kan du evt. åpne opp for en runde med spørsmål og diskusjon. Minimum må du være sikker på at du har forstått alle tilbakemeldingene.

Husk på de positive også! Da vil dere ta vare på det som er bra.