Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Masteroppgaver

Her har vi samlet lenker til enkelte masteroppgaver som tar opp temaer og problemstillinger som er relevante for arbeidet med Nord/Sør-informasjon i Norge.

2016
  • Bærekraftig utvikling i samfunnsfaget, Masteroppgave av Espen Kummenje i samfunnsfagdidaktikk Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitet i Oslo 2016
    Sammendrag:

    Det ble identifisert tre sentrale diskurser som hver sammenfaller med de tre fokusområdene fra UNESCO, og som kjemper om å tillegge bærekraftig utvikling sin egen fortelling. Det er en økonomidiskurs som vektlegger økonomisk vekst og teknologisk utvikling for å eliminere fattigdom og klimaproblemer. Den andre er ulikhetsdiskursen som mener fattigdom må fjernes før vi kan se på miljøet eller økonomisk vekst, og at det i stor grad er de rike landenes skyld at fattigdom opprettholdes. Til slutt kommer miljø- og klimadiskursen som mener økonomisk vekst ikke kan fortsette på bekostning av miljøet, og individet selv må ta ansvar for å kutte i handel og forbruk. Bærekraftig utvikling forstås på bakgrunn av miljø- og klimaspørsmål i alle lærebøkene som er analysert. Tverrfagligheten i bøkene som er analysert kan ikke sies å være i tråd med UNESCO sine anbefalinger. Formålet til oppgaven er å vise lærere hvilke muligheter og utfordringer som ligger i de ulike samfunnsfaglige temaene for å realisere målet om utdanning for bærekraftig utvikling.
2015
  • Utdanning for bærekraftig utvikling i norsk skoleEn todelt kvantitativ undersøkelse om ungdomsskoleelever og deres naturfaglærere av Irene Aasen Wolla, Fordypning i naturfagdidaktikk, Skolerettet Utdanningsvitenskap Høgskolen i Oslo og Akershus, våren 2015
    Sammendrag:

    Resultatene fra undersøkelsen viser at norske 15-åringer har endret sine holdninger fra 2002 til 2015, hovedsakelig negativt. De har mindre håp og visjoner for framtiden, mindre tro på at de selv kan bidra, men likevel større tro på at dette er et tema som er viktig for samfunnet. Det finnes mange positive korrelasjoner mellom elevenes aktiviteter utenfor skolen relatert til den levende naturen, og deres positive holdninger til klima- og miljøutfordringer. Dette indikerer at naturopplevelser virker positivt inn på holdninger til klima og miljø. I tillegg finnes det store signifikante forskjeller mellom kjønnene. Jenter er mer opptatt av natur og beskyttelsen av den, i tillegg til at de er mer villige til å ofre goder for å bedre situasjonen. Gutter er større optimister, tror utfordringene i større grad er overdrevet, og er mindre villige til å selv gjøre noe.
2013
  • Forsvars- eller krigsindustri? Tolkningsrammer om norsk våpenindustri.
    Masteroppgave av Benedikte Salvesen Birkeland ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo 2013  
    Sammendrag:
    Norge hadde i 2010 femte plass på listen over de landene som eksporterer mest våpen per capita i verden. Samtidig har Norge et internasjonalt renommé som fredsnasjon. Denne oppgaven kartlegger hvilke argumenter våpenindustrien og fredsaktivister bruker når de omtaler norsk våpenindustri- og eksport i et utvalg norske papiraviser. Utvalget består av Aftenposten, Dagens Næringsliv, Dagsavisen, Ny Tid, Oppland Arbeiderblad og Laagendalsposten. I oppgavens analyse er våpenindustrien representerer ved bedriftene Nammo og Kongsberg Gruppen. De frivillige organisasjonene Changemaker og Norges Fredslag representerer fredsaktivistene. Både industrien og aktivistene sees på som strategiske aktører som jobber for å få gjennomslag for sin virkelighetsforståelse i mediene og hos politikere. Aktørene har ulike synspunkter: Industrien forfekter seg selv som et industrieventyr som følger verdens strengeste eksportlov, og som bidrar til en sikrere fremtid for Norge og våre allierte. Aktivistene på sin side, argumenterer for at våpenindustrien er uansvarlig ved at de utnytter lovverkets gråsoner og profitterer på krig. Det er industriens argumenter som oppnår størst politisk gehør, og dominerer dermed også den rådende politiske diskurs. Grunnen til det virker å være at våpenindustri- og eksport fungerer som et politisk og økonomisk virkemiddel, som gjør seg gjeldende som en slags «utenrikspolitisk kapital», i et globalt forsvars- og sikkerhetspolitisk aspekt.
  • Bidrar RORG-organisasjonene til en kritisk debatt i media eller er de propagandister? Masteravhandling ved Institutt for Medier og Kommunikasjon ved UiO av Gro Kirkeby 2013
    Sammendrag: 
    Bistandsorganisasjoner og frivillige organisasjoner mottar milliarder i statlige tilskudd hvert år. Samtidig skal de representere kritiske korrektiver til staten. Er denne sammenblandingen heldig og hva gjør dette med klimaet for en kritisk debatt i media? Denne oppgaven går ut for å undersøke om en gruppe sivilsamfunnsorganisasjoner i Norge bidrar til å skape kritisk debatt i media eller driver propaganda for egne særinteresser. 
2011 
  • Stalig finansiert opplysningsarbeid, En studie av rammeavtalen på Nord/Sør- og utviklingsspørsmål og relasjonen mellom NORAD og RammevtaleORGanisasjonene
    Mastergradsoppgave i Statsvitenskap, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Universitetet i Tromsø, Våren 2011
    av Kristine Andrea Bergh, Universitet i Tromsø
  • Ny verdensorden, nytt språk, ny utenrikspolitikk?, En diskursanalyse av interessebegrepet i norsk utenrikspolitisk språkbruk
    Masteroppgave i sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO 2011
    av Cathrine Berg-Nielsen 
  • Norge i verden, En analyse av elevtekster, sett i lys av Norges offisielle forståelse og to lærebøkers framstillinger av Norges rolle i verden.
    Masteroppgave i samfunnsfagdidaktikk av Ida Sandholtbråten, NTNU 2011
2010
  • Bøssebærere eller meningsbærere?, masteroppgave i retorikk om TV-aksjonen av Line Hegna, Universitet i Århus 2010
  • Journalistikkens sammenbrudd?,
    masteroppgave i journalistikk om TV-aksjonen av Siri Hytten, UiO 2010
    Sammendrag:
    Skal journalistikken være vaktbikkje eller lim i samfunnet, og er det mulig å kombinere de to funksjonene? Det er dette spørsmålet som ligger til grunn for oppgaven min. Jeg drøfter konkurrerende forventninger til journalisten ved å beskrive uavhengighetsidealet på den ene siden og et kommunitaristisk ideal, som understreker pressens ansvar for å styrke det sosiale fellesskapet, på den andre siden. Dilemmaer som ligger i journalistrollen, belyses gjennom en analyse av NRKs TV-aksjon, som betraktes som en arena for kampen mellom ulike idealer. Ved hjelp av kritisk diskursanalyse og kvalitative intervjuer identifiseres ulike diskurser som farger samtalen i og om TV-aksjonen, og jeg undersøker hvordan journalistens identitet blir konstruert gjennom å bruke noen ord og ekskludere andre. Analysen viser at TV-aksjonen forsvares ved å vise til dens lange tradisjon og innarbeidede form, men også ved å hente argumenter fra kommunitarismen. Dessuten identifiserer analysen en motstand mot den sterke uavhengighetsdiskursen og et ønske om en journalistikk som gir større rom for å fokusere på positive tendenser i samfunnet.
2009 
  • Allmenndannelse i folkehøgskolen,
    Masteroppgave av Marianne Stormoen Jebsen
    UiO 2009
    Sammendrag:
    Oppgaven har til hensikt å bidra til debatten om legitimering av folkehøgskolen som et viktig tilbud til spesielt unge voksne, et tilbud hvor dannelsesprosesser er det sentrale formål. Likeledes kan oppgaven være et innspill til de enkelte folkehøgskolers debatter om hva som er skolens dannelsesideal i begynnelsen av det 21. århundre. Oppgaven tar utgangspunkt i en gjennomgang av tradisjoner i dannelsesteorien de siste 200 år og hvordan folkehøgskolens historie inngår i utviklingen av begreper om dannelse. Videre relaterer oppgaven til moderne og samtidige teorier om dannelse og de utfordringer folkehøgskolen står overfor.
  • Verdensbildet i de norske og svenske allmennkringkastingskanalene i 2007,
    Masteroppgave av Marie Therese Lilleborge (Medier og kommunikasjon), UiO 2009
    Sammendrag:
    Denne oppgaven argumenterer for at allmennkringkasterne har en klar rolle å spille når det gjelder å tegne vårt verdensbilde. Oppgaven analyserer og sammenligner programmer om andre land enn hjemlandet, som sendes utenom de ordinære nyhetsdekningen, i de norske og svenske allmennkringkastingskanalene i 2007. Verdensbildet operasjonaliseres gjennom særlig to sentrale spørsmål: Hvilke geografiske områder får vi vite noe om og hvilke temaer verdensdelene representeres med. Ut fra normative teorier om allmennkringkastingens demokratiske funksjon legger oppgaven til grunn at hele verden skal inngå i bildet som tegnes, og at dekningen er bred og variert for alle områdene. Hovedhypotesen er at kringkasterne tenderer til å presentere et begrenset bilde, basert på et få nasjoner og temaer, som enten står sentralt i verdensbegivenhetene eller er nært forbundet i kulturell forstand. Den antar også at de ulike kanalene tegner mer eller mindre det samme bildet. Analyseobjektene er NRK1, NRK2, NRK3 og TV 2 i Norge og SVT1, SVT2 og TV4 i Sverige.
2008 
2007 
  • The missing story. Education for sustainable development in Norway, masteroppgave av Kari Laumann ved SUM/UiO 2007
    Sammendrag:
    This thesis is a narrative analysis of the role of sustainable development in secondary education (ages 13-16) in Norway. The aim is to examine narratives on sustainable development in education, and find whether these stories have the power to captivate and engage students and teachers. Relevant questions are: (1) Does sustainable development have a prominent role in Norwegian secondary schooling? Is it an area of priority that receives attention and reflection from students and teachers? (2) Is the story of sustainable development told in a way that is accessible and empowering for students and teachers? Accessibility entails being able to grasp the story and frame it within the world as you know it. Empowerment, in this context, entails ability to include yourself in the story as an active participant and to explore alternative possibilities. (3) Are the textbook representations of development and the environment, two key concepts in sustainability thinking, conducive to promoting a sustainable future? (4) What are the strong and the weak areas of the story of sustainable development as it is told in secondary education?
 2006
  • "Vi kan ikke leve med disse skandaleavsløringene": hvordan aktualiseres den globaliserte økonomiens problemstillinger i norske nyhetsmedier i debatten om etiske retningslinjer for oljefondet?
    Hovedoppgave av Kaare M. Bilden ved UiO (Medievitenskap) 2006. Sammendrag:
    Den globaliserte økonomiens problemstillinger aktualiseres i norske nyhetsmedier i debatten om etiske retningslinjer for oljefondet (ERFO). I 1997 bestemte finansminister Stoltenberg at oljefondet skulle investeres i utenlandske aksjer, uten etiske retningslinjer. Mange av investeringsobjektene er transnasjonale selskaper. Komplekse eierskapsstrukturer kan gjøre det vanskelig å vite hvilke bedrifter som er involvert i kontroversiell drift (som barnearbeid), produksjon (som ikke-konvensjonelle våpen) eller områder (som Burma). Jeg analyserer debatten ved hjelp nyhetssosiologi og retorikk. Mediedebatten består av tre faser. I den første fasen utfordres i liten grad Sentrumsregjeringens konklusjon: ERFO er ikke mulig i en globalisert, uoversiktlig økonomi. I avsløringsfasen øker omfanget av dekningen kraftig; sakens nyhetsverdi etableres. De fire første avsløringene av kontroversielle investeringer graves fram av spesialiserte gravere, og bringes deretter videre av de tradisjonelle nyhetsmediene. Artiklene i avsløringsfasen framstiller investeringene som globaliseringskoblinger. Dette innebærer at artiklene viser den potensielle toveis påvirkningen mellom investor (avkastning og/eller omdømme) og investeringsobjekt (aksjekurs og/eller f.eks arbeidstakernes vilkår). Disse artiklene er del av en global diskurs, og her problematiseres dikotomien innenriks/utenriks. Avsløringene presenteres ofte i en liv og lære-ramme, der Norges omdømme etter hvert blir et vesentlig aspekt. Det synes rimelig å anta at avsløringsepisodene bidro til at stortingsflertallet snudde og gikk inn for ERFO. Men i den siste fasen trekker artiklene igjen i hovedsak på en nasjonal diskurs og spør i liten grad om hva ERFO skal innebære i praksis. Oljefondets investeringer representerer et institusjonelt rammeverk som utgjør en ny kontekst for nyhetsproduksjon. Debatten indikerer utfordringer for journalistikken relatert til autonomi, kompetanse og globalisering.

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 22. mars
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.

Vil du abonnere på nyhetbrevet RORG Nyhetsmelding med e-postadressen ?

Sikker på at du vil fjerne e-postadressen  fra nyhetsbrevlisten RORG Nyhetsmelding?