Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Forord

I Norge har den statlige informasjonsstøtten forvaltet av Norad vært viktig for sivilsamfunnets arbeid med den internasjonale utviklingsagendaen og utviklingspolitiske temaer. Hva slags resultater har denne støtten gitt og har den gitt resultater i tråd med formålet?

Fredag 10. februar 2017

RORG-samarbeidets sekretariat har tidligere, i nært samarbeid med Norad, utarbeidet omfattende rapporter om bruken av informasjonsstøtten i 2011 og 2012, samt en samlende resultatrapport for perioden 2011-2013. Disse viste et stort mangfold av gode og relevante resultater i tråd med Norads retningslinjer, så vel som de føringer Stortinget har lagt for støtten.

- Formålet med bevilgningen vil fortsatt være å bidra til demokratisk deltakelse og fremme kritisk debatt om utviklingspolitiske temaer, fastslo en enstemmig utenriks- og forsvarskomite på Stortinget da den i 2013 behandlet regjeringens forslag til videreføring av informasjonsstøtten som en del av statsbudsjettet for 2014.  Dette ble gjentatt i 2016. De tidligere års- og resultat-rapportene har gitt et innblikk i resultater knyttet til de mange viktige utviklingspolitiske temaene informasjons-støtten har blitt brukt til, som internasjonal handel, næringslivets rolle, klima og miljø, menneskerettigheter, kamp mot kapital- og skatteflukt og mye annet. I denne rapporten ser vi nærmere på ett utvalgt utviklingspolitisk tema  - et som har stått høyt på den utviklingspolitiske dagsorden gjennom snart to tiår: De etiske retningslinjene for forvaltningen av oljefondet - eller Statens pensjonsfond utland (SPU), som det heter i dag.

Hovedfokuset er imidlertid ikke de umiddelbare resultatene, som i Norads gjeldende begrepsapparat gjerne kalles produkter/aktiviteter (output) og målgruppeeffekter (outcome). De viktigste resultatene er de som kan komme i kjølvannet av dette i form av samfunnseffekt (impact). Norads regelverk understreker at støtten, i tillegg til de umiddelbare resultatene (output og outcome), også skal bidra til virksomhet "som på sikt kan bidra til bærekraftige utviklingseffekter i fattige land" (impact). Utviklingseffekter av dette arbeidet kommer imidlertid sjelden som resultat av ett tiltak ett år, men som resultat av langvarig innsats fra mange aktører over lang tid. De samfunnsmessige effektene av informasjonsstøtten bør derfor sees og vurderes i et lengre tidsperspektiv. Denne rapporten er et bidrag til nettopp det og dekker informasjonsstøttens bidrag til sivilsamfunnets arbeid med de etiske retningslinjene for oljefondet i perioden fra 1997 og fram til i dag. Vi har særlig sett på samfunnseffekt i form av utviklingspolitisk effekt (endring i politikk) i Norge, som i utgangspunktet må antas å kunne ha utviklingseffekt i fattige land. Den ser i mer begrenset grad også på hvordan og i hvilken grad den faktisk har slik utviklingseffekt i fattige land, selv om en slik effekt er vanskeligere å påvise.

Samfunnseffekter, nasjonalt og globalt, vil aldri være resultater av informasjonsstøtten eller sivilsamfunnets virksomhet alene. Når det fattes et vedtak i Norge om endringer i utviklingspolitikken, eller internasjonalt om forhold som vil kunne gi bærekraftige utviklingseffekter globalt, så vil det være et resultat av mange ulike aktørers virksomhet og kjente og ukjente faktorer i samfunnsutviklingen. Informasjonsstøttens formål er å bidra, slik det framgår av Stortingets målformulering. Hvor viktig informasjonsstøtten og sivilsamfunnets virksomhet er vil variere fra sak til sak. I den enkelte sak vil det normalt også være ulike vurderinger av hvor viktig informasjonsstøtten og sivilsamfunnets bidrag har vært, sammenlignet med bidrag fra andre, herunder engasjerte journalister/media, fagmiljøer og politikere.

Det er tre hovedgrunner til at vi har valgt å se på akkurat dette temaet - de etiske retningslinjene for forvaltningen av oljefondet. For det første er dette temaet et godt eksempel på at informasjonsstøtten har bidratt, i tråd med Norads oppdaterte regelverk, til mer og bedre kunnskap, bredere demokratisk deltakelse og mer og bedre kritisk debatt om viktige nye utviklingspolitiske temaer som er satt på dagsorden gjennom de siste tiårene. I denne perioden har det vokst fram en felles erkjennelse av at bistand alene ikke vil kunne løse miljø- og fattigdomsproblemene i verden. Informasjonsstøtten, etter at formålet for denne ble lagt om på 1990-tallet, har spilt en viktig rolle for å sette kritisk fokus nye utviklingspolitiske temaer, utover bistand.

For det andre er dette et tema som berører viktige, norske egeninteresser og dermed Stortingets ambisjon om å føre en mest mulig samstemt politikk for utvikling. For å unngå at Norge gir med den ene hånden og tar med den andre må hensynet til oljeindustriens og oljefondets betydning for arbeidsplasser, velstand, økonomi og utvikling i Norge måtte veies opp mot hensynet til utvikling i fattige land og bærekraftig utvikling globalt. 

For det tredje er dette et godt eksempel på at informasjonsstøtten har bidratt til å sette fokus på temaer av stor og økende betydning for utvikling i fattige land i kjølvannet av den økonomiske globaliseringen som skjøt fart utover på 1990-tallet. Denne prosessen medførte at globale storselskaper fikk stadig større makt og innflytelse på bekostning av nasjonalstater og politiske myndigheter. I et intervju med Bergens Tidende i 2002 påpekte seniorrådgiver ved Senter for menneskerettigheter, Asbjørn Eide, at "de store internasjonale selskapene spiller en stadig viktigere rolle i verdensøkonomien og i hverdagen til millioner av mennesker". Han mente at "gjennom oljefondet har Norge ressurser og kraft som vi bør utnytte til å fremme verdier som sosial rettferdighet og respekt for menneskerettighetene".

Dette siste er også noe av bakgrunnen for at tidligere leder for Kirkens Nødhjelps politiske avdeling, Wenche Fone, i 2014 hevdet at "Norges viktigste muskel internasjonalt er oljefondet". Det gjorde hun da hun la fram Kirkens Nødhjelps andre rapport om samstemt politikk for utvikling. Da deres tredje rapport ble lansert under Arendalsuka i 2016 understreket tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson (KrF) at det er viktig å ta fatt i de spørsmål som har størst betydning for utviklingsland og fremhevet blant annet oljefondet. Disse uttalelsene indikerer at etisk forvaltning av oljefondet har et særlig stort potensial for å bidra til bærekraftige utviklingseffekter globalt.

Jeg håper at rapporten kan bidra til den kritiske debatten om resultater av informasjonsstøtten og sivilsamfunnets arbeid, så vel som til det videre arbeidet for at forvaltningen av oljefondet skal gi bærekraftige utviklingseffekter globalt - 20 år etter at debatten om etiske retningslinjer startet.

 

Oslo, januar 2017

Arnfinn Nygaard

rapportforfatter og seniorrådgiver i RORG-samarbeidet


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 19. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.