Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Kommentar/debatt:

Vil vi ha pensjon fra Kina?

Tiden er inne for å øke presset om at Statens pensjonsfond - Utland skal styres politisk. Ellers blir Norge i økende grad en del av verdens undertrykkere og miljøverstinger.
Av Aksel Nærstad, utviklingspolitisk rådgiver i Utviklingsfondet | Onsdag 28. november 2007

(Kommentaren sto på trykk i Aftenposten 27.11.07)

Statens Pensjonsfond. "Pensjon fra Kina" står det over hele førstesiden i økonomidelen av Aftenposten 6. november. Det er avkastninger fra Statens pensjonsfond - Utland som skal gi oss pensjon i fremtiden. Men er det ønskelig?

Tempoet i oljeutvinningen er helt uforsvarlig både på grunn av klimaendringer og fordi det er en ressurs det tar millioner av år å fornye. Med sine klimagassutslipp er Norge med på å ødelegge livet til hundrevis av millioner mennesker i dag og selve livsgrunnlaget for fremtiden. Samtidig fratar vi fremtidige generasjoner mulighetene til å utnytte ressursene.

Imperialisme

Selv om utvinningen av olje og gass burde skjedd mye langsommere, så må vi nå forholde oss til den store pengemengden som er plassert i Pensjonsfond Utland. Nå knyttes norsk økonomi - og våre fremtidige pensjoner - til at de multinasjonale selskapene opprettholder sin posisjon og profitt. Slik bindes en stor del av norsk økonomi til imperialistisk utbytting. Fremtidige kriger for å forsvare interessene til amerikanske, britiske, franske, tyske - og norske selskaper - vil også bli kriger for å forsvare "våre" investeringer. Om StatoilHydro skulle bli kastet ut av Angola, Nigeria, Venezuela, Aserbajdsjan og Kina fordi disse landene selv vil utnytte sine egne ressurser, så vil det bety en trussel mot våre barns pensjoner. Denne avhengigheten av multinasjonale selskaper og ødelegging av miljøet bør det raskest mulig bli slutt på. Norske velferdsordninger må bygge på verdiskapning i Norge, ikke på profitten fra multinasjonale selskaper eller fra norsk virksomhet i andre land.

Betale for skader

Det finnes bedre måter å bruke Pensjonsfond Utland på. Norge bør betale for skadene landet har påført og påfører verden gjennom klimaendringene som bruken av norsk olje og gass fører til. Det er ikke mulig å sette en prislapp på skadene Norge har påført verden, for hvor mye er et menneskeliv verdt? Eller hvor mye burde Norge betale de millionene av mennesker som er blitt miljøflyktninger? Framtiden i våre hender har beregnet at Norge i 2005 burde ha betalt utviklingsland ca. 15 milliarder kroner i CO2-avgift for utslippene over det som var gjennomsnittet pr. verdensborger. Om Norge skulle ha betalt for utslippene over det nivået som skaper klimaendringene, inklusive utslippene fra oljen og gassen som eksporteres, ville beløpet blitt i overkant av 180 milliarder kroner i året. For perioden fra 1992 da FNs klimakonvensjon ble vedtatt, og til nå, vil beløpet bli større enn hele Pensjonsfond Utland.

Norge kan betale de hardest rammede utviklingslandene, gi større bidrag til FN og gi mer i utviklingshjelp. En kan også satse mer på forskning og utvikling av alternative energikilder og bidra til å skape en fossilfri energiforsyning i nær fremtid.

Politisk styring

AUF har foreslått at Pensjonsfond Utland skal stoppe alle investeringer i Israel fordi penger fra fondet blir brukt til å bygge den ulovlige muren i Palestina. Venstre har reist forslag om at fondet skal trekke ut sine investeringer i selskaper som opererer i Burma. Tiden er inne for å øke presset om at fondet skal styres politisk.

Pensjonsfond Utland kan bare investere i navngitte land. Ingen av de fattigste utviklingslandene er på listen. I Afrika er det bare Sør-Afrika det kan investeres i. Disposisjonen av fondet bør være en del av norsk utviklingssamarbeid og bistand. Når Norge har valgt ut Malawi som et av de viktigste landene for bistand, burde fondet kunne bidra til f.eks. å bygge opp levedyktig nasjonal industri der. Det kunne ha investert noen milliarder i å bygge opp industri for solcellepaneler, og overdratt industrien til staten i Malawi etter en viss periode.

Store deler av fondet kan også gjøres om til et internasjonalt lånefond for utviklingsland. Med omdanning av Pensjonsfond Utland til et fond for lån og direkte bidrag til utviklingsland kan det virkelig få betydning, både direkte gjennom hva pengene blir brukt til, og indirekte gjennom at det vil svekke Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet fordi utviklingsland får et nytt og godt alternativ til å låne fra dem.

De fleste i Norge vil at landet skal være et foregangsland i arbeidet for en bærekraftig og rettferdig verden. Slik olje- og gassutvinningen skjer og mesteparten av pengene i Pensjonsfond Utland brukes nå, blir Norge i økende grad en del av verdens undertrykkere og miljøverstinger. Det er behov for en ny politikk både for hele petroleumsutvinningen og for bruken av pengene i Pensjonsfond Utland.


Aktuelle lenker:


Nyhetskanal  Nyheter (js-feed)

Om aktuell kommentar/debatt:


"Aktuell kommentar/debatt" på RORG-Samarbeidets ressurssider for Nord/Sør-interesserte formidler aktuelle kommentarer og debattinnlegg fra personer og medlemsorganisasjoner innenfor RORG-Samarbeidet.

Målsettingen er:

  • å stimulere til kritisk debatt om norsk sør-politikk og sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål og
  • å synliggjøre medlemsorganisasjonenes rolle som "vaktbikkje" overfor norsk sør-politikk og deres deltakelse i debatten om sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål.
Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 12. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.