Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Handelsrettet utviklingssamarbeid – nok et pressmiddel for handelsliberalisering?

Fattige land må i større grad få ta del i internasjonal handel, mener norske myndigheter - i likhet med de multilaterale finansinstitusjonene. «Aid for Trade»-programmet kan få katastrofale konsekvenser, mener imidlertid internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner.
Onsdag 12. desember 2007

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV)

Nylig lanserte Norge sin handlingsplan for handelsrettet utviklingssamarbeid, eller «Aid for Trade» som er den betegnelsen som brukes internasjonalt. Planen ble først lansert på et WTO-møte i Genève 20.november (les mer her) og noen dager senere på en pressekonferanse i Oslo (les mer her). Planen ble også presentert i en kronikk i Dagsavisen samme dag, der Utviklingsminister Erik Solheim og utenriksminister Jonas Gahr Støre blant annet skrev at (les mer her):

"... med den nye handlingsplanen ønsker vi å synliggjøre og styrke Norges innsats slik at de fattige landene kan få hevdet sine interesser og i større grad ta del i internasjonal handel […] For de fattigste landene er markedsadgang nødvendig, men langt fra tilstrekkelig. De mangler produksjonskapasitet, infrastruktur, relevant erfaring og kompetanse."

I sitt forslag til statsbudsjett for 2008 foreslo regjeringen dessuten å øke innsatsen med 50 millioner kroner til dette arbeidet, konsentrerert om tre temaer; godt styresett og korrupsjonsbekjempelse, regional handel og handel og kvinner. I Stortingets budsjettdebatt 5. desember ble kritiske spørsmål knyttet til handel tatt opp flere representanter fra opposisjonen og i sine svar viste regjeringspartiene bl.a. til den nye handlingsplanen (les mer her). 

Forhandlinger om Aid for Trade var en viktig del av toppmøtet i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) i Hong Kong i desember 2005 (les mer her), som Martin Kohr fra Third World Network oppsummerte slik (les mer her):

"Utviklingslandene ga etter i forhold til markedsadgang når det gjelder tjenester og industrivarer. Til gjengjeld fikk de ikke noe av betydning når det gjelder bomull, markedsadgang for de minst utviklede landene eller 'aid for trade', de tre hovedkomponentene i den såkalte 'utviklingspakken'."

Norge framholder at det er viktig å styrke det multilaterale perspektivet i arbeidet med Aid for Trade og de store multilaterale institusjoner er nå med på å utforme rammeverket for Aid for Trade, blant dem WTO, IMF og Verdensbanken, samt FN-organer som Unctad og Unido. Verdensbankens president Robert Zoellick var for øvrig tidligere leder for den amerikanske forhandlingsdelegasjonen i WTO, mens WTO-sekretariatets leder Pascal Lamy er tidligere forhandlingsleder for EU.

På sin side har frivillige organisasjoner gjentatte ganger advart mot Aid for Trade (se for eksempel her) og stilt tydelige betingelser for hva som må ligge til grunn for programmet. I fjor oppnådde Handelskampanjen og Forum for Utvikling og Miljø (les mer her) et visst gjennomslag da daværende statssekretær i UD, Monica Stubholt, i et innlegg i Genève støttet organisasjonene i følgende fire punkter (les hele innlegget her):

  • Aid for Trade må ikke brukes som pressmiddel for å få fattige land til å godta en ubalansert WTO-avtale
  • Aid for Trade må ikke brukes som kompensasjon for handelsliberalisering som går mot ønskene til utviklingsland
  • Forpliktelser fra donorer må dreie seg om friske midler, ikke refordeling av eksisterende bistandspenger
  • Aid for Trade må ikke være avhengig av at Doha-forhandlingene sluttføres.

Selv om dette fortsatt framholdes som norsk politikk, blir denne typen bekymringer stadig gjentatt i internasjonale NGO-nettverk. Et opprop signert av over 40 organisasjoner og nettverk nå i november (last ned her), deriblant Forum for Utvikling og Miljø, legger blant annet vekt på følgende punkter (i tillegg til at de tidligere nevnte punktet også er sentrale):

  • Mottakerlandene må ha en sentral rolle i beslutningsprosessen rundt Aid for Trade. Aid for Trade må være land-drevet, og sivilsamfunn og småskala næringsliv må involveres i prosessene
  • Et fokus kun på eksportindustrier og internasjonale markeder vil sannsynligvis være skadelig for fattige produsenter og mindre aktører som har hjemmemarkeder som sin viktigste arena
  • Evalueringen må ikke ledes av donorer eller donor-drevne institusjoner

Verdensbankens president Robert Zoellick holdt et innlegg om Aid for Trade under møtet i Geneve 20. november, hvor han aktivt koblet Aid for Trade-prosessen til de pågående WTO-forhandlingene (les mer her).

Chakravarthi Raghavan fra SUNS (South-North Development Monitor) mener Zoellick dermed forsøker å bruke Aid for Trade til å presse Doha-forhandlingene videre (les mer her):  

"Det var liten tvil om at alt vil avhenge av krav om ”reformer” – et kodeord som tidligere har blitt brukt for å åpne utviklingslands markeder og redusere deres tollsatser, noe som har ført til deindustrialisering i store deler av Afrika og uten kapasitet til å produsere og eksportere videreforedlede industrivarer."

Raghavan viser blant annet til at Zoellick sa følgende:

"Bistanden bør gjøres tilgjengelig for land som gjennomgår reformer for å redusere sine kostnader for handel og som bruker eksport for å oppnå vekst." 

Geneve-kontoret til Institute for Agriculture and Trade Policy (IATP) i Genève skriver i en pressemelding at det vil være (les mer her): 

"... katastrofalt å gå videre med WTOs Aid for Trade-agenda under det rådende klimaet […] Aid for Trade verken leverer de resultatene som har blitt lovet, eller svarer på mottaker-regjeringers prioriteringer for sin handelspolitikk."

IATP advarer også om at mange fattige land ikke har kapasitet til å delta i prosessene rundt Aid for Trade på det globale nivået, blant annet fordi landene i WTO har mer enn nok med å følge de ordinære, pågående forhandlingene i WTO – Doha-forhandlingene (les mer her). Selv om det ikke har vært avgjørende gjennombrudd i WTO-forhandlingene siden sammenbruddet sommeren 2006, pågår det stadig intensive forhandlinger i Genève – noe som gjør at WTOs medlemsland bruker vesentlige ressurser på å ivareta sine interesser i forhandlingene.

SA


Aktuelle lenker:

Utvalgte multilaterale organisasjoners nettsider om Aid for Trade:

Presseklipp og -debatt: 

  • Handling til fordel for u-landene, kronikk av Jonas Gahr Støre og Erik Solheim i Dagsavisen 23.11.07
    Regjeringen lanserer nå en norsk handlingsplan for handelsrettet utviklingssamarbeid – «aid for trade». Vi ønsker å hjelpe de mest sårbare u-landene slik at de kan ta større del i internasjonal handel. I budsjettforslaget for 2008 legger vi opp til en betydelig satsing på dette området.
  • Må stimulere handelen i fattige land, Tvedestrandsposten (NTB) 23.11.07
    Utviklingsministeren la fredag fram en handlingsplan som har tre hovedområder. Regjeringen ønsker at fattige land skal handle mer med hverandre, den vil satse mer på kvinners deltakelse i økonomien og vil gjøre mer i kampen mot korrupsjon i fattige land. I budsjettet for 2008 foreslår regjeringen videre en økning på 50 millioner kroner til arbeidet med såkalt handelsrettet utvikling.  
  • Styrker satsingen med 50 millioner kroner i 2008, Bistandsaktuelt 09/2007
    – Det er 10.000 små hverdagsproblemer som hindrer handel, sa utviklings- og miljøvernminister Erik Solheim. Norge vil være en pådriver for at de fattigste landene kan øke sin eksport og handel, og trår til med en fersk handlingsplan og mer penger i potten.

Se også:


Søk:

Avansert søk

Sagt om handel i Stortingets budsjettdebatt 5. desember:


Det er òg blitt meir og meir klart at bistand åleine ikkje er nok. Handel har spela ei viktig rolle for dei landa som har greidd å kjempa seg ut av fattigdom. Me må derfor gjera det mogleg for utviklingslanda å ta del i den internasjonale  handelen. Det arbeidet som går føre seg i WTO for ein meir rettferdig  handel, er viktig.

Olav Akselsen (Ap)

Det skjer ting i dette budsjettet som det er grunn til å glede seg over, og det er den utviklingen som skjer på handelsområdet. Alle er enige om at 14 nye land skal inn under den såkalte GSP-ordningen, men det er altså beregnet å medføre kun 5 millioner færre kroner i statskassen neste år. Jeg er redd vi snakker mer om symbolpolitikk enn om noe som kan gi merkbare resultater, men det er en start. Opposisjonen går lenger, til dels mye lenger, enn hva regjeringspartiene ønsker. Det kan synes som om regjeringspartiene er med så lenge konsekvensene for norsk landbruk er ubetydelige.

Morten Høglund (FrP)

Det er bred enighet om at økt handel er en viktig vei ut av fattigdom, og at Norge må bidra til det. Når det kommer til handling, er det vanskeligere. Den forrige regjeringen gjennomførte fri markedsadgang og tollfrihet til Norge for 29 av de minst utviklede landene. Den nye regjeringen varslet at den ville følge opp dette. Men det måtte et representantforslag til fra Kristelig Folkeparti for å få fram det som nå ligger i budsjettet om reduserte barrierer for handel med 14 utviklingsland. Det som vi på mange måter har opplevd til nå, er at Regjeringen sleper bena etter seg.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Det er riktig at handel kan føre til reduksjon av fattigdom i land. Derfor har vi nå latt 14 nye land komme inn under GSP-ordninga. Men handel må også diskuteres i annet lys. Handel må kombineres med politisk handlingsrom – det samme som det vi hadde. Handel må kombineres med handelsrettet bistand, som jo Regjeringa tar til orde for i dette budsjettet, og har kommet med en handlingsplan som har tre viktige pilarer, nemlig kvinner og handel, «good governance» og regional handel. En nylig omtalt rapport viser nettopp at skal land, spesielt i Afrika, komme seg ut av fattigdommen, må det mer regional handel til. Det er råd som vi skal lytte til.

Ågot Valle (SV)

Et samlet storting har nå to år på rad bekreftet at det er styrking av produksjonskapasiteten, bearbeiding, sysselsetting og velferdsutvikling som må få prioritet i norsk næringsrettet utviklingsarbeid. Regjeringens økte støtte til handelsrelatert bistand vil måtte påvirkes av dette perspektivet. Dermed er det naturlig at økt støtte går gjennom organisasjoner som genuint kan bidra, slik som FN-organisasjoner og mellomstatlige organisasjoner for utviklingslandene.

Alf Ivar Samulesen (Sp)

For sju år siden undertegnet verdens ledere, bl.a. vår statsminister, tusenårsmålene. Norge har påtatt seg et særskilt ansvar for mødrehelse og barnehelse – sikre at barn lever opp, få ned barnedødeligheten. Skal vi komme i mål med det mest ambisiøse, nemlig å halvere fattigdommen – må verdenssamfunnet forsterke sin innsats, særlig i Afrika, ved målrettet bistand, men også ved en kombinasjon av bistand og handel. Et av de viktigste tiltakene i budsjettet for neste år er «Aid for Trade»-programmet – utvikle produksjon og infrastruktur for å bidra til at de fattigste landene faktisk har noe å selge.

Marit Nybakk (Ap)

Statsråden var opptatt av handel og bagatelliserte vel Senterpartiet og norsk landbruks interesse av å beskytte norsk landbruk. Det er ikke der problemene er, sier statsråden. Jeg er helt enig. Det er mange problemer. Allikevel må vel statsråden være enig i at det er noen dilemmaer her. Det er ikke så enkelt. Hvis Uganda kommer opp på det nivået og løser disse utfordringene, står vi da klar til å ta imot? Er det ikke slik at det er kvoter på import av kjøtt f.eks. fra de afrikanske landene som har klart det. Er det fritt frem for å importere til Norge bare man har løst de veterinære og markedsmessige forholdene? Er det vi som ikke har forstått sammenhengen?

Morten Høglund (FrP)

(Om eksport av kjøtt fra Uganda til Norge:) De må gjøre en rekke tiltak for å se på hvordan kjøttet fra et slakteri som er bygd i Uganda, kan komme til havna eller til flyplassen og komme unna korrupsjonsproblemer, leveringsproblemer – altså de ti tusen andre økonomiske problemene rundt en slik investering som gjør at det er utrolig vanskelig å få til en så flott ting som kjøtteksport fra Uganda til Norge ville ha vært. Jeg mener at vi gjennom vårt Aid for Trade-program forsøker å ta tak i disse problemstillingene, og at dette er den reelle debatten Stortinget bør ta tak i hvis vi ønsker å få til mye mer handel med verdens fattige land.

Miljø- og utviklingsminister Erik Solhiem (SV)

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 23. juni
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.