Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Slitesterke misforståelser

Skatteparadisenes står i dag for cirka en tredjedel av verdens bruttoproduksjon. Ingen andre kommersielle internasjonale strukturer forårsaker så store skader og er omgitt av så mye uvitenhet og misforståelser som skatteparadisene.
Av Morten Eriksen, førstestatsadvokat i Økokrim | Torsdag 27. mars 2008

(Kommentaren sto på trykk i Dagens Næringsliv 27.03.08)

Det er en grunn til at skatteparadisene praktiserer rigorøse taushetsregler. Opplysningene som er lekket fra LGT Bank i Liechtenstein - én enkelt bank blant mange tusen banker i skatteparadisene - avslørte at tusenvis av velstående borgere i andre stater har skjult betydelige midler der.

De mest utbredte misforståelsene om «virksomheten» i skatteparadisene er som følger:

  • «Skattekonkurranse» er i seg selv hverken negativt eller galt. Skatteparadisene må fritt kunne velge sin egen skattepolitikk, og hvordan samfunnets fellesgoder finansieres.

Selvsagt kan skatteparadisene gjøre det, men det er ikke det de gjør. Selskaper som registreres i skatteparadisene, tilbys liten eller ingen skatt for privatpersoner og selskaper. Forutsetningen er at de bare skal drive virksomhet i andre stater, hvor selskapenes virkelige aktivitet foregår - der selskapenes eiendeler, forretningsforbindelser, kreditorer og eiere befinner seg og der selskapene har sine forpliktelser.

Dette gjelder cirka 99 prosent av selskapene som registreres. Når aktiviteten utelukkende forgår i andre stater - til skade for offentlige og private interesser - er det nødvendig å hindre innsyn for dem som påføres tap og skader. Ellers vil fiksjonene og identitetene til dem som står bak, avsløres.

Skatteparadisene kan selvsagt raust tilby skattefrihet til virksomheter som utelukkende foregår i andre stater. Det er ikke utøvelse av selvråderett, men uakseptabel inngripen i andre staters selvråderett.

Med enkle lovvedtak kan Norge gjøre det samme - tilby utlendinger adgang til å etablere selskaper som ikke skal betale skatt (forutsatt at de ikke driver virksomhet i Norge); bare gebyrer på selskaper og truster ved stiftelsesregistrering, årlig opprettholdelse av registrering og så videre. Offentlige og private interesser i andre stater vil selvsagt ikke akseptere at de påføres tap og skader. Derfor må vi ha strenge taushetsregler som skjuler eiernes identitet. Hvorfor gjør vi ikke dette?

  • Skatteparadisene tilbyr ordinære selskaps- og truststrukturer.

Selskaps- og trustlovgivningen er strukturert fra ordinær nasjonal selskapslovgivning, som skal balansere interessene til alle som har med virksomhetene å gjøre.

Fordi selskaper i skatteparadisene bare skal virke i andre stater, har de en rekke friheter: ingen offentlig eieridentifikasjon eller offentlig registre med informasjon av betydning, ingen eller minimal regnskapsplikt eller revisjonsplikt, og ingen oppbevaringsplikt for dokumenter (utover visse opplysninger hos tilretteleggere i skatteparadisene). Hvis det oppbevares dokumenter, kan de oppbevares hvor som helst i verden. Skatteparadisene har ingen interesse av dokumentene. De får inntekter fra gebyrene. Hensynet til offentlige og private interesser i stater som påvirkes negativt, har ingen betydning så lenge virksomheten ikke berører lokale interesser. Selskapene kan flyttes på kort tid til andre jurisdiksjoner hvis private eller offentlige kreditorer i andre stater blir nærgående.

  • Innsyn i skatteparadisene vil løse problemet.

Feil. Det løser problemet i noen få tilfeller, men påvirker ikke de grunnleggende svakhetene. Vet man ikke hvem og hva som skjuler seg, kan man heller ikke anmode om innsyn. Eksemplet fra Liechtenstein viser at skjulte midler i utgangspunktet ikke er sporbare for private interesser eller myndighetene i de stater som berøres negativt. De langt fleste hemmelige konti med videre avsløres aldri. Dessuten tar rettsanmodninger tid, er underlagt mange begrensninger, og de anmodningen gjelder, kan få varsel om at de er i søkelyset før dokumentasjonen er sikret. Benyttes flere skatteparadiser samtidig, forsterkes problemene ytterligere.

  • Skatteparadisene driver sunn skattekonkurranse.

I sum medfører de spesielle «skattereglene», taushetsreglene og selskaps-/truststrukturene som tillates, et kriminalitetsproblem. Skatteparadisene skjuler hvitvasking, terrormidler, narkotikaomsetning, ulovlig våpenhandel, korrupsjon, bedragerier, ulovlig innsidehandel, skattesvik og mye mer.

Sveriges finansminister Anders Borg har uttalt at «tax paradises in practice become tax parasites». Skatteparadisproblemet er enormt og i vekst. Det medfører kriminalitet, uakseptable konkurranseforhold og usikkerhet i den globale økonomien. Utviklingslandene påføres særlig store skader. Det må vi forholde oss til, selv om - eller nettopp fordi - det er stater som står bak. Slikt kan det aldri bli sunn skattekonkurranse av.


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 15. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.