(Innlegget sto på trykk i Dagsavisen 28.08.08)

Oppslaget sauser sammen ulike støtteordninger hos Norad (opplysningsstøtten og demokratistøtten) til et resultat som til forveksling ligner en innsamlingskampanje i god, gammel stil - med fokus på hjelpetrengende fattige i Afrika uten å snakke om årsaker til fattigdom og urettferdighet. Slike kampanjer har trolig vært viktigere for norsk selvfølelse enn for utvikling i Sør. I dag vet vi at det trengs mer enn milde gaver fra de rike landene for å bedre levekårene i fattige land – og det kreves politiske løsninger. Det var derfor ikke uten grunn at Tanzanias tidligere og første president, Julius Nyerere, tok til orde for at bistandspengene heller burde brukes til å opplyse folk i de rike landene. At det brukes offentlige midler over Norads ordning for informasjonsstøtte, slik at våre politiske partier får styrket sin innsikt i slike spørsmål, burde ikke opprøre noen. Kunnskap og engasjement, også blant politikere, trengs i verden der store miljø- og utviklingsproblemer skal håndteres og nye stormakter i Sør krever sin plass.

Til slutt: Når det gjelder opplysningsstøtten, som omtales i oppslaget, er det slik at det over Norads budsjetter bevilges penger til opplysningsarbeid og kritisk debatt om sentrale og aktuelle miljø- og utviklingsspørsmål gjennom frivillige organisasjoner, herunder kirken, fagbevegelsen, solidaritets- og bistandsorganisasjoner, så vel som politiske partiers opplysningsforbund. Det er bl.a. for å bidra til andre ”bilder av Sør” enn det som fredag preget Dagsavisens forside.