Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Kommentar/debatt:

Sulten må avskaffes

Den 16. oktober var den årlige Verdens matdag og FNs komité for verdens matsikkerhet var samlet i Roma. Komiteen burde ha vurdert å døpe om dagen til «Verdens matmangeldag», forhver dag dør cirka 25.000 mennesker av sult og sultrelaterte årsaker, av dem minst 10.000 barn.
Av Aksel Nærstad, Utviklingsfondet | Onsdag 22. oktober 2008

Aksel Nærstad er seniorrådgiver i Utviklingsfondet

Retten til nok og sunn mat er en grunnleggende menneskerett, men den brytes på det groveste. I 2007 økte antallet mennesker som sulter med 75 millioner, til 923 millioner i følge FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO. USA bruker nå 4000 milliarder kroner på å redde finansinstitusjonene, og EU-landene omtrent det samme beløpet. Men penger for å redde folk fra sultedøden, legges ikke på bordet.

Fra 1970-tallet sank antallet som sulter. På Verdens mattoppmøte i 1974 var det enighet om at ti år seinere skulle ingen barn gå sultne til sengs. Men i 1984 var det 900 millioner mennesker som sultet, deriblant flere hundre millioner barn. Et nytt toppmøte i 1996 vedtok å halvere antallet som sulter, fram til 2015. Da var det over i overkant av 800 millioner som sultet. Vi var mange som syntes det var en uakseptabel målsetting. Vi ville ikke godta at det om 20 år skulle være over 400 millioner mennesker som sulter, og at cirka 180 millioner mennesker skulle dø av sult fram til 2015.

I flere tiår er det produsert nok mat til at alle kunne fått nok og sunn mat. Det er nå mer mat tilgjengelig per person enn noen gang før. Fra midt på 1990-tallet økte imidlertid antallet som sulter med 2-4 millioner hvert år, fram til i fjor da det ble minst 75 millioner flere.

Dessverre tyder alt på at matkrisa vi har sett det siste året, bare er et forvarsel på en mye alvorligere og langvarig matkrise på grunn av klimaendringer, produksjon av agrodrivstoff, industriell matproduksjon som utpiner jorda og overforbruker vann, makten til storselskapene, svekking av mulighetene for land til å beskytte egen matproduksjon på grunn av markedsliberalistiske handelsregler, og økt behov for mat på grunn av økt befolkning og endrede matvaner.

Det er ingen tilfeldighet at sulten øker. De fattigste landene var netto mateksportører til midt på 1980-tallet. Da ble de presset av de internasjonale finansinstitusjonene og rike land til å fjerne statlige matlagre, subsidier og oppkjøpsordninger fra bønder, åpne opp for import av subsidierte varer fra rike land, og til å satse på eksportproduksjon. Markedsliberalismen dominerte og det ble satset lite på landbruket både av regjeringer i utviklingsland og innen bistanden fra rike land.

I Afrika, der cirka 70 prosent av befolkningen er knyttet til landbruket, går bare cirka 4,5 prosent av offentlige utgifter til landbruket. Andelen av internasjonal bistand som går til landbruket i utviklingsland, har gått ned fra 18 prosent i 1979 til 3,4 prosent i 2006. Det er også nivået på norsk landbruksbistand. I verdi gikk bistanden til landbruket ned fra US$ 8 mrd i 1984 (2004 US$) til US$ 4 mrd i 2006. Total bistand til landbruket i Afrika er tilbake på 1975-nivå; 1,2 milliarder amerikanske dollar.

Klimaendringene fører nå til reduksjon av matproduksjonen i mange fattige land, og problemene vil øke dramatisk i årene som kommer. Økt temperatur, økt styrke og hyppighet i tørke, flom og orkaner sammen med uregelmessighet i når regnet kommer, vil kunne redusere matproduksjonen i Afrika med 30-40 prosent de neste tiårene. Risproduksjonen i verden vil synke med 10 prosent for hver grad gjennomsnittstemperaturen øker.

FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, mener det er behov for å øke matproduksjonen med 60 prosent fra år 2000 til 2030, på grunn av økende befolkning og endrede matvaner som følge av velstandsutvikling. Det er store muligheter for å øke matproduksjonen, men samtidig er det behov for radikal omlegging av hvordan mye av landbruket drives.

«Business as usual is no longer an option,»var konklusjonen til lederen for arbeidet med den omfattende rapporten The International Assessment of Agricultural Knowledge, Science and Technology for Development (IAASTD), som ble lagt fram i april. Den er utarbeidet av 400 forskere og godkjent av cirka 60 landene som har deltatt i arbeidet.

Rapporten tar til orde for at det er nødvendig med fundamentale endringer i verdens matproduksjon. Den slår fast at småskala agro-økologisk landbruk og andre former for bærekraftig landbruk vil være mer effektivt for å møte dagens utfordringer enn den gamle modellen med satsing på et landbruk som er avhengig av store mengder kunstgjødsel, kjemiske sprøytemidler og stort energiforbruk.

Vi opplever nå kriser samtidig på mange sentrale samfunnsområder; finans, klima og mat, og forhandlingene om handelsregler i WTO har brutt sammen gang på gang. Det burde med all mulig tydelighet vise at den markedsliberalistiske modellen ikke kan løse de problemene verden står overfor. Det er behov for politisk styring for å dekke menneskelige og samfunnsmessige behov, og samtidig ta vare på miljøet.

La oss få en brei offentlig debatt om hva som må til, og hvordan Norge kan bidra.

(Kronikken sto på trykk i Nationen 22.10.08)


Aktuelle lenker:

  • Verdens matvaredag, FN-sambandet
    Dagen markerer etableringen av FAO (FNs organisasjon for mat og landbruk) i 1945. Menneskerettserklæringa frå 1948 annerkjenner retten til mat som ein menneskerett.
  • Världshungerdagen, FAO Norden 16.10.08
    FAO manar till politisk och finansiell kraftansträngning för att utrota hungern.
  • På verdens matvaredag står 17 millioner mennesker på Afrikas Horn uten sikker tilgang til mat, CARE Norge 16.10.08
    Matsituasjonen på Afrikas Horn er fortsatt kritisk. I Etiopia er over 6.4 millioner mennesker avhengige av matvarehjelp. I Kenya bruker fattige mennesker mer enn 80 prosent av inntekten sin på mat alene. Dette nedprioriteres i forhold til den global finanskrisen.
  • Sult og biobrensel, kronikk av Kristin Kjæret, Daglig leder i FIAN-Norge, og Ida-Eline Engh, samfunnsgeograf, ForUM 16.10.08
    Den 16. oktober er Verdens matdag. Datoen markerer grunnleggelsen av FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) i 1954. Årets tema er klima­endring og biobrensel og deres konsekvenser for matsituasjonen i verden.
  • Finanskrisen må ikke overskygge millioner av barn som sulter, Redd Barna 16.10.08
    I dag er det verdens matdag. På denne dagen sulter 18 000 afrikanske barn i hjel. Den internasjonale Redd Barna-alliansen er bekymret for at barn som sulter kommer i skyggen av finanskrisen.
  • Asiatisk opprop om forbud mot GM-ris, Grønn Hverdag 14.10.08
    En gruppe bestående av 17 ideelle organisasjoner gikk på verdens matdag (14 oktober) sammen om et opprop for et globalt forbud mot GM-ris.
  • Hva med matkrisen?, artikkel av Morten Høglund, FrP 17.10.08
    De siste tre årene har prisen på korn på verdensmarkedet økt med over 180 prosent mens de globale matvareprisene har steget med 83 prosent. FNs matvareorganisasjon (FAO) viser til at gallopperende matvarepriser de siste måndene har skapt unntakstilstand i 37 land. I land som Haiti, Niger og Indonesia har matvarekrisen allerede bidratt til voldelige opptøyer blant befolkningen. Vi står nå overfor en betydelig menneskeskapt sultkatastrofe.
  • Frihandel sikrer maten, debatt av Morten Høglund i Nationen 16.10.08
    I dag 16. oktober feires Verdens Matdag med markeringer flere steder i Norge. Årets begivenhet skulle være en utmerket mulighet til å sette søkelyset på behovet for en mer åpen verdenshandel med matvarer.  

Nyhetskanal  Nyheter (js-feed)

Om aktuell kommentar/debatt:


"Aktuell kommentar/debatt" på RORG-Samarbeidets ressurssider for Nord/Sør-interesserte formidler aktuelle kommentarer og debattinnlegg fra personer og medlemsorganisasjoner innenfor RORG-Samarbeidet.

Målsettingen er:

  • å stimulere til kritisk debatt om norsk sør-politikk og sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål og
  • å synliggjøre medlemsorganisasjonenes rolle som "vaktbikkje" overfor norsk sør-politikk og deres deltakelse i debatten om sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål.
Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 10. juni
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.