Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Hovedprioritering og primærstandpunkt for Høyre

Utdrag fra Innst. 7 S (2010–2011), Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 vedkommende Utenriksdepartementet mv. (rammeområde 4), avgitt 29.11.10

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 4 settes til 31 815 173 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 1 080 500 000 kroner.

Disse medlemmer mener at norsk utenrikspolitikk må ses i nøye sammenheng med sikkerhets-, energi-, utviklings-, handels- og Europapolitikken. Den økende graden av regional og global integrasjon skaper både muligheter og utfordringer for et lite land med en åpen økonomi. Den internasjonale finanskrisen har vært en påminnelse om dette. Det er behov for klare politiske prioriteringer fra regjeringen og Stortinget, og en stor grad av realisme og klart fokus på måloppnåelse hva angår norske virkemidler, muligheter og målsettinger i utenrikspolitikken.

Internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å løse globale så vel som nasjonale utfordringer. Norge skal respektere sine forpliktelser innenfor bl.a. FN, NATO og EØS og opptre som lojal og engasjert samarbeidspartner for nærstående og andre land. Samtidig skal norsk utenrikspolitikk søke å identifisere, eller skape, internasjonalt handlingsrom for å fremme norske interesser og verdier. Dette krever en bedre koordinering av den samlede norske innsatsen utenfor Norges grenser.

Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker et fullt norsk medlemskap i EU – så snart som mulig. Den politiske og økonomiske integrasjonen i Europa omfatter også Norge, og det er i Norges klare interesse å bidra til denne prosessen ikke bare økonomisk, gjennom dagens finansieringsordninger, men også politisk og med full medbestemmelsesrett i Europa.

Disse medlemmer viser til at Høyre støtter et høyt nivå på bevilgningen til utvikling og bistand. Høyre ønsker en utviklings- og bistandspolitikk som fokuserer på resultater, fremfor regjeringens symbolske målsettinger om prosentandel av bruttonasjonalinntekt (BNI). Utviklingspolitikken bør ha klare geografiske og tematiske prioriteringer, og må ha som langsiktig mål at bistanden skal overflødiggjøre seg selv. Den norske debatten om bistand fokuserer på størrelsen på bistandsbevilgningene, gjerne i prosent av bruttonasjonalinntekten, som kjennetegnet på en god politikk for fattigdomsbekjempelse. Høyre minner om at målet er mest mulig utvikling, ikke mest mulig bistand.

Disse medlemmer understreker betydningen av en utviklingspolitikk som måles i resultater snarere enn i prosentandeler av BNI. Et viktig kriterium vil være om Norge greier å føre en helhetlig og konsistent utviklingspolitikk. For Høyre er det viktig at flere virkemidler tas i bruk og at ulike politikkområder må ses i sammenheng dersom Norge skal kunne bidra positivt til utvikling og fattigdomsreduksjon. Samstemthet mellom ulike politikkområder og ulike departementer er derfor viktig. Samtidig må den bistanden vi fortsatt skal yte, være mer konsentrert og målrettet og underlegges strenge resultatkrav.

Regjeringens forslag innebærer for første gang under regjeringen Stoltenberg II en nedgang i utvik-lingsbudsjettet, på om lag 366 mill. kroner. Mens hoveddelen av nedgangen kommer innen ODA-godkjente utgifter til flyktningtiltak i Norge, er det også kutt i bilateral bistand til Afrika, Asia og Latin-Amerika. Næringsutvikling prioriteres i regjeringens budsjett kraftig opp, og veksten til miljø- og klimatiltak fortsetter.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett kutter 992,5 mill. kroner netto sammenlignet med regjeringens forslag, men prioriterer opp satsing på Afrika, menneskerettigheter og sivil innsats i Afghanistan.

Disse medlemmer ønsker en samstemt og helhetlig norsk utviklingspolitikk hvor bistand kun skal utgjøre en del. Handel er et annet vesentlig bidrag til vekst og utvikling, og Høyre ønsker derfor å åpne for tollfri markedsadgang også for land på DAC-listen med over 75 millioner innbyggere. Høyre vil også gå imot regjeringens ønske om å oppheve toll- og kvotefri adgang for sauekjøtt til Norge fra Namibia, Botswana og Swaziland. Disse medlemmer er ikke imponert av regjeringens begrunnelse for å innføre importbegrensning på 400 tonn, ettersom hele poenget med fritaket jo har vært å stimulere disse landene til å få i gang en god matproduksjon som også kan være interessant for verdensmarkedet. Norske forbrukere har åpenbart satt pris på dette produktet, og når Stortingets virkemiddel ser ut til å fungere etter hensikten, så blir det stoppet av regjeringen.

Disse medlemmer mener at et fortsatt høyt bistandsnivå fra de rike landene er nødvendig for å kunne nå FNs tusenårsmål, men innenfor tradisjonell bistand ønsker Høyre et klarere tematisk og geografisk fokus og strengere krav til mottakerlandene når det kommer til utvikling innen demokrati, rettsstatsprinsipper og styresett. Særlig vil vi sette strenge krav til land som mottar norsk budsjettstøtte og annen stat-til-stat-bistand. Høyre vil konsentrere norsk bistand til Afrika, og noen særlig viktige temaområder som helse og utdanning. Vi fjerner derfor norsk bilateral støtte til Latin-Amerika og reduserer den til Asia, med unntak av Afghanistan.

Bistand til Afghanistan er av avgjørende betydning for å bidra til at afghanske myndigheter, i samarbeid med det internasjonale samfunnet, særlig FN og NATO, lykkes. Dette krever bedre tjenester, som helse og utdanning, bedre infrastruktur, som veier og vannforsyning. Institusjonsoppbygging må intensiveres og prosjekter gis et sterkere lokalt eierskap for å hjelpe sentralmyndighetene til å få kontroll over hele landet.

Disse medlemmer peker på behovet for å sikre at norsk støtte til multilaterale organisasjoner blir brukt effektivt og til støtte for viktige norske mål for utviklingspolitikken. Det er etter disse medlemmers mening behov for å følge opp evalueringer av FN-organisasjonenes innsats med klare budsjettmessige konsekvenser for de organisasjonene som vurderes som lite effektive og målbevisste. Høyre ønsker derfor å kutte norske overføringer til UNDP, FAO og enkelte andre FN-organisasjoner.

Disse medlemmer støtter regjeringens satsing på næringsutvikling og er glad for den økte prio-riteringen av dette feltet. Høyre støtter fokuset på ren energi og klimasatsing, men peker på behovet for å sikre at nye midler kan tas i bruk. Høyre viderefører derfor dette området på 2010-nivå.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under de enkelte budsjettkapitler.

Utgifter rammeområde 4 (i hele tusen kroner)

 

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tl. 1-4

H

100

Utenriksdepartementet

1 750 623

1 665 623

(-85 000)

1

Driftsutgifter

1 691 595

1 606 595

(-85 000)

115

Kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål

109 259

106 259

(-3 000)

70

Tilskudd til kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål

80 212

77 212

(-3 000)

140

Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

1 068 500

1 015 500

(-53 000)

1

Driftsutgifter

1 054 200

1 001 200

(-53 000)

141

Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

207 400

197 400

(-10 000)

1

Driftsutgifter

207 400

197 400

(-10 000)

144

Fredskorpset

51 700

25 700

(-26 000)

1

Driftsutgifter

51 700

25 700

(-26 000)

150

Bistand til Afrika

2 618 500

2 678 500

(+60 000)

78

Regionbevilgning for Afrika

2 618 500

2 678 500

(+60 000)

151

Bistand til Asia

949 500

708 500

(-241 000)

72

Bistand til Afganistan og Pakistan

574 500

583 500

(+9 000)

78

Regionbevilgning for Asia

375 000

125 000

(-250 000)

153

Bistand til Latin-Amerika

200 500

0

(-200 500)

78

Regionbevilgning for Latin-Amerika

200 500

0

(-200 500)

160

Sivilt samfunn og demokratiutvikling

1 764 000

1 623 500

(-140 500)

1

Driftsutgifter

33 500

23 500

(-10 000)

71

Tilskudd til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid

81 000

40 500

(-40 500)

73

Kultur

106 000

66 000

(-40 000)

77

Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset

135 000

85 000

(-50 000)

163

Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

2 794 200

2 804 200

(+10 000)

72

Menneskerettigheter

215 600

225 600

(+10 000)

166

Miljø og bærekraftig utvikling mv.

2 488 995

2 422 995

(-66 000)

1

Driftsutgifter

50 400

39 400

(-11 000)

73

Klima- og skogsatsingen

2 163 000

2 108 000

(-55 000)

167

Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

1 803 615

1 673 115

(-130 500)

21

Spesielle driftsutgifter

1 803 615

1 673 115

(-130 500)

170

FN-organisasjoner mv.

4 314 620

4 119 620

(-195 000)

70

FNs utviklingsprogram (UNDP)

855 000

750 000

(-105 000)

76

Tilleggsmidler via FN-systemet mv.

864 200

774 200

(-90 000)

Sum utgifter rammeområde 4

32 979 130

31 898 630

(-1 080 500)

Inntekter rammeområde 4 (i hele tusen kroner)

Sum inntekter rammeområde 4

83 457

83 457

(0)

Sum netto rammeområde 4

32 895 673

31 815 173

(-1 080 500)


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 12. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.