(Innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv 11.05.11)

Norske politikere i sentrum og deler av venstresiden puster nok lettet ut. Samtidig står verden overfor en av de største maktforskyvninger man har sett. Derfor er det grunn til bekymring over sammenbruddet. Men kanskje må Doha-runden avsluttes og erstattes av en ny forhandlingsrunde som er enklere og enda mer tilpasset de behov verdenssamfunnet har. EU og USA har nok med sitt.

Verdens oppmerksomhet vender seg sørover og østover. Flere land i Afrika viser betydelig vekst i økonomien. Afrika ventes i år å få en samlet vekst i økonomien på vel fem prosent eller dobbelt så høyt som Japan og USA. Et land som Etiopia forventes å få en bnp-vekst på cirka 11 prosent. Asia reiser seg etter finanskrisen med optimisme, selvsikkerhet og fremtidstro helt ulikt det vi finner i vår del av verden.

Deler av verden deltar ikke i velstandsutviklingen. Handel er ifølge OECD et meget effektivt virkemiddel for å sikre utvikling og redusere fattigdom. Derfor var sør-til-sør-handel et sentralt anliggende i Doharunden. Det er minst like viktig som tilgang til markedene i OECD for disse landene. Utviklingen hindres av barrierer for handel.

Norge er unikt. Råvaretilgang – energi og mat, særlig fisk – spiller en stor rolle. Norge og nordområdene er viktig også i global sammenheng. Men vi må ikke glemme vår avhengighet. Verden er mindre forutsigbar enn i USA–Sovjetæraen. Norge er fortsatt et lite land med åpen økonomi.

Norge er avhengig av stabil internasjonal rettshåndhevelse, enten det gjelder havrett eller handel. Skal vi utvikle våre viktige naturressurser og foredle disse må forutsigbarhet om blant annet handelsregler ligge i bunn. Derfor er det avgjørende for Norge at WTO består med et regelverk tilpasset de aktuelle utfordringene og med sanksjonsmekanismer som er effektive ved brudd på regelverket. Doha gravlegges, men regjeringen bør aktivt delta for å bidra til en rask oppstandelse.