- Erna jublet – Norge fikk plassen i FNs sikkerhetsråd, kunne VG fortelle etter at Norges 13 år lange valgkamp ble kronet med hell sist uke. I sitt innlegg på en pressekonferanse dagen etter takket hun FNs medlemsland for tilliten, men nå starter jobben og mange spør hva Norge kan og vil bruke den ettertraktede plassen til.

- FNs sikkerhetsråd er det eneste internasjonale organet med mandat til å fatte folkerettslig bindende vedtak om konfliktløsning, fredsbevarende operasjoner, sanksjoner og maktbruk, påpekte utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i en kommentar i Aftenposten i slutten av mai, der hun redegjorde for Norges prioriteringer for arbeidet i Sikkerhetsrådet:

1. Folkeretten. Norge skal være tydelige og gjenkjennelige. Vi skal arbeide for respekt for folkeretten, inkludert humanitærretten og menneskerettighetene. Sammen med de humanitære prinsippene vil dette utgjøre bunnplanken for vårt arbeid i Sikkerhetsrådet.
2. Fredsdiplomati. Få land har tilsvarende nettverk og erfaringer fra fredsdiplomati som Norge. Gjennom vår fredsinnsats har vi opparbeidet inngående kjennskap til lokale aktører og samfunnsforhold i blant annet Sør-Sudan, Colombia, Myanmar, Filippinene og i den israelsk-palestinske konflikten. Kunnskap er faktisk makt i Sikkerhetsrådet, og vi vil bruke erfaring og innsikt fra vårt brede og langvarige fredsengasjement til å styrke Sikkerhetsrådets innsats innenfor konfliktforebygging og fredelig konfliktløsning.
3. Kvinners deltagelse. Norge har i lang tid arbeidet systematisk for å sikre kvinners deltagelse og rettigheter i fredsprosesser. Som rådsmedlem vil vi bruke kompetansen om kvinner, fred og sikkerhet i bredden av saker Sikkerhetsrådet behandler, og vi vil bidra til å sikre at kvinners rettigheter og deltagelse ivaretas i FNs freds- og sikkerhetsinnsats.
4. Beskyttelse av sivile, inkludert barn. Norge vil arbeide på bred front med beskyttelse av sivile, inkludert barn, med utgangspunkt i menneskerettighetene og humanitærretten. Forebygging og bekjempelse av seksualisert vold i konflikt vil prioriteres spesielt fra norsk side.
5. Klima og sikkerhet. Klimaendringer og konflikt henger sammen. Norge arbeider for at klimarelaterte sikkerhetstrusler drøftes i Sikkerhetsrådet og at rådet løpende vurderer hvordan klimaendringer påvirker saker som det har på dagsordenen.

- De uttalte prioriteringene for norsk plass i Sikkerhetsrådet høres vakkert, ullent og uforpliktende ut: Folkeretten, fredsdiplomati, kvinners deltakelse, beskyttelse av sivile og klima, syntes Dagbladets Martine Aurdal i en kommentar og tilføyde: 

"Men om vi bruker muligheten til å stå prinsippfast på disse verdiene, kan Norge bli en tydelig stemme og pådriver i rådet. Forrige gang vi hadde plass, gjorde vi ikke det."

Og Norge som en tydelig stemme og pådriver i rådet er det mange som forventer, herunder representanter fra norske sivilsamfunnsorganisasjoner.

Norsk sivilsamfunn forventer et tydelig og progressivet Norge i sikkerhetsrådet

- Det er nå vi skal vise hva som betyr noe for oss, og hvem vi er, skrev daglig leder i Raftostiftelsen, Jostein Hole Kobbeltvedt, i et innlegg i Bergens Tidende sist fredag. Han satte et særlig fokus på menneskerettighetene og pekte blant annet på at "Norge har stått sist i køen og vært mildest i kritikken når europeiske land har utfordret Kinas masseinternering av uighurer". Han var også kritisk til avtalen om stemmebytte med autoritære Kasakhstan og løfter om støtte fra Iran og Bahrain og hadde følgende henstilling til regjeringen:

"Norge har fått plass i FNs sikkerhetsråd. Det er en anledning til å stå opp for menneskerettigheter i en tid der disse er under press, ikke minst fra flere av sikkerhetsrådets faste medlemmer. Her ligger Norges utfordring, men her ligger også Norges mulighet."

- Vi ønsker å gratulere Norge med plassen! Det gir Norge reelle muligheter til å få til positive endringer for menneskerettigheter og folkerett, sa kommunikasjonssjef i Den norske Helsingforskomité, Emil André Erstad, til NTB samme dag. Helsingforskomitéen håper at Norge vil bruke rollen til å løfte frem neglisjerte konflikter og særlig sårbare grupper. Érstad pekte bl.a. på at:

"Norge har fått kritikk for å sanke stemmer hos autoritære regimer som Turkmenistan og Tadsjikistan, så nå er tiden inne for å gi noe tilbake til folket i disse landene."

- Som nyvalgt medlem av Sikkerhetsrådet har Norge nå en unik sjanse til å løfte menneskerettighetssituasjonen i Burundi, mente Aurora Nereid i Fellesrådet for Afrika. I et innlegg på Vårt Lands Verdidebatt sist uke pekte hun på at:

"Sikkerhetsrådet har ved flere anledninger fordømt volden og menneskerettighetsbruddene som foregår i Burundi. Senest i mars i år la COIB (the United Nations Commission of Inquiry on Burundi) frem sin rapport for Sikkerhetsrådet. Rapporten belyste den alvorlige, menneskerettslige situasjonen i landet der utenomrettslige henrettelser, og grove menneskerettighetsbrudd finner sted stadig oftere. EU-parlamentet har siden 2015 iverksatt sanksjoner mot konkrete personer i maktapparatet i Burundi. De ba i januar 2019 om at Sikkerhetsrådet skulle innføre sanksjoner mot navngitte personer som står bak en rekke menneskerettighetsbrudd i Burundi."

- Som nyvalgt medlem av Sikkerhetsrådet må Norge nå kjenne sin besøkelsestid og stå for sitt kandidatur som en tydelig forkjemper for menneskerettigheter i FNs viktigste organ, avsluttet Nereid.

- Nå må Norge gjøre ord til handling, sa generalsekretær i Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp til NTB og løftet bl.a. frem at:

"Norge må være en tydelig stemme som presser på for umiddelbar kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning, inkludert ved å kreve reversering av avviklingen av rustningskontrollregimet og ved å støtte opp om FN-traktaten som forbyr atomvåpen."

- Vi forventer å se et tydelig og progressivt Norge framover, for en global sikkerhetspolitikk for en fredelig og bærekraftig fremtid, innledet daglig leder i Forum for utvikling og miljø (ForUM), Kathrine Sund-Henriksen, i et annet innlegg i Vårt Lands Verdidebatt i helga. Hun gikk inn på temaer som klima, skatt og demokrati og konkluderte slik:

"Vi ønsker Norge lykke til med et viktig verv, som forplikter til tydelig lederskap for en global sikkerhetspolitikk rettet inn mot de største truslene verden står overfor i de kommende årene."

Likevel, en del kjenner nok på usikkerhet om hva som er rimelig å forvente med utgangspunkt i hvordan Norge har gått frem for å få plassen i sikkerhetsrådet, slik også flere av organisasjonene har pekt på.

- Er UD den hellige gral?

- Norsk toppdiplomat mener afrikanske land presses til å si ja til alle, kunne VG fortelle sist uke, etter å ha snakket med den pensjonerte toppdiplomaten Arild Øyen, og Klassekampen undersøkte hvordan Norge solgte seg inn:

"UD brukte bistandspenger på en utstilling om Norges innsats under apartheid. Deretter dro UD på turné med utstillingen for å sanke afrikanske stemmer i kampen om plass i FNs sikkerhetsråd."

Norges kampanje for et sete i FNs sikkerhetsråd krevde imidlertid støtte fra flere enn mer eller mindre demokratisk mottakere av norsk bistand. 

- Prosessen rundt Utenriksdepartementets sete i FNs Sikkerhetsråd vitner om at departementet stadig oftere opptrer i rollen som en selvopphøyet hellig gral, skrev Odd Petter Magnussen, far til drepte Martine Vik Magnussen, i et innlegg i Dagbladet i helga. Han utdypet det slik:

"Berettigelsen av en slik rolle tangerer et verdimessig problem når en 30 millioners stemmekampanje inkluderer despoter, diktatorer og Nord-Koreas ledelse."

Norges omgang med tvilsomme statssjefer i arbeidet for en plass i FNs sikkerhetsråd fikk mye oppmerksomhet sist høst.

- Norge bytter bort stemmer og verv mot løfter om støtte til en plass i FNs sikkerhetsråd, kunne VG fortelle i september og i en kommentar i Dagens Næringsliv ble dette fulgt opp av Janne Haaland Matlary (professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets Høgskole) med et spørsmål:

"Det byttes stemmer, det forhandles om stemmer; noen land bestikker andre land, det loves støtte som aldri kommer. Det hele er en enorm jobb for et lite land med begrensede ressurser og lite makt. Så hvorfor i alle verden driver Norge med dette?"

Hun svarte selv slik:

"En plass i Sikkerhetsrådet handler først og fremst om et lands prestisje, om å være med blant stormaktene, om å telle i den virkelige makteliten. De fem store med vetomakt: USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike er de som bestemmer alt i rådet: hvilke saker som kommer på dagsordenen og enda viktigere, hvilke saker som ikke kommer dit."

Etterhvert kom det sterke reaksjoner fra opposisjonen og i slutten av november kommenterte leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Anniken Huitfeldt (Ap), dette slik overfor VG:

"Det er legitimt å søke støtte hos alle FNs medlemsland, men å fire på grunnleggende menneskeretts- og demokratiprinsipper vil undergrave Norges troverdighet og dermed også FN-kandidaturet."

Sist uke ble kritikken på dette punktet også frontet i en kommentar i Dagbladet av stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, fra det regjeringspartiet Frp. Han mente at kampanjen for en plass i sikkerhetsrådet "kan koste mer enn det smaker" og utdypet det slik:

"Kostnadene knyttet til valgkampen er ett forhold, langt mer alvorlig er hva det vil det koste å innfri valgløftene. Det er bekreftet at Norge driver med stemmebytte. Det betyr at et land kan love å stemme på Norge mot at stemmen gjengjeldes ved en annen anledning. Det er ubehagelig å tenke på at Norge potensielt kan bli skyldig overfor udemokratiske autoritære regimer."

Spørsmålet blir da om Norge kan oppnå noe som medlem i FNs sikkerhetsråd som gjør at det likevel var verdt det? Utfordringene er mange og store og USAs president Donald Trump fremheves som én av dem.

- Nye fire år med Trump vil bli en katastrofe for Norge som medlem av FNs sikkerhetsråd

- Norge vant - nå kommer det vanskelige, var tittelen på en kommentar i VG der Per Olav Ødegård utdypet sitt syn:

"Som et av 15 medlemmer i sikkerhetsrådet må Norge ta ansvar når det oppstår kriser og konflikter som angår stormaktene. Som når USA og Kina krangler, noe de stadig oftere gjør. Eller i tilfeller der det handler om vårt naboland Russland. Vi må våge å ta stilling i situasjoner der det kunne lønne seg å holde en lav profil. Det er bra. Vi bør ta ansvar. Vi bør heve stemmen i et viktig internasjonalt forum."

- FNs sikkerhetsråd er ikke stedet for de rene og ranke, men kynisme, mente på sin side Harald Stanghelle i en kommentar i Aftenposten og utdypet det slik:

"FNs sikkerhetsråd er ikke stedet for høylytt markeringsbehov og heltemodig prinsippfasthet. Snarere er det et forum der et lite, innvalgt land vil unngå å gjøre seg irrelevant ved å irritere de fem vetomaktene. Her gjelder det muliges kunst og de knapt synlige skrittene i riktig retning. Dette er ikke utspillspolitikkens arena. De rene og ranke må nok finne seg andre fora."

- Sikkerhetsrådet domineres av stormaktene, men Norge bør likevel ha ambisjoner, mente Christina Pletten i samme avis. I sin kommentar pekte hun bl.a. på at Norge må "stå imot press fra de store" og utdypet det slik:

"Norge og de andre midlertidige medlemmene må gjøre en diplomatisk tåspissdans blant de store, mektige veto-nasjonene, spesielt Russland, USA og Kina. Mye av aktiviteten i Sikkerhetsrådet ender opp med å bli et storpolitisk spill. I tillegg ble også India valgt inn onsdag. Landet har lenge hevdet at det fortjener en permanent plass i rådet. Inderne har dessuten et anstrengt forhold til Kina."

- Norge bør være en tydeligere stemme, mente også forskningsassistentene Maria Gilen Røysamb og Jenny Nortvedt ved NUPI i et innlegg i Dagsavisen sist uke og konkluderte slik:

"Norge kan lære mye av Sverige. Likevel kreves det mot til å utfordre det etablerte. Er Norge villige til å legge press på større og sterkere medlemsland, i saker der det er uenighet? Svaret vil være avgjørende for Norges gjennomslag og ettermæle."

Tidligere i år kom boka "Til bords med de mektige. Historien om Norge og FNs sikkerhetsråd", skrevet av journalist og forfatter Tove Gravdal. Hun har i likhet med mange andre vært opptatt av forholdet til vetomaktene i sikkerhetsrådet, men i sin kommentar i Morgenbladet sist uke pekte hun også på farene ved å utfordre de store, ikke minst Donald Trump.

- Nå må hele departementet ruste seg til den formidable oppgaven som venter med to scenarioer: ett med og ett uten Donald Trump, mente hun og utdypet det slik:

"Nye fire år med Trump vil bli en katastrofe for Norge som medlem av FNs sikkerhetsråd. Regjeringen vil inn i rådet for å styrke folkeretten, altså de reglene og institusjonene som styrer internasjonalt samarbeid. Trump bryr seg ikke om dette samarbeidet, og han fører en utenrikspolitikk som på flere punkter skiller seg fra den norske, for eksempel med ubetinget støtte til Israels annektering av okkuperte områder. Å bryte med USA i slike spørsmål i Sikkerhetsrådet kan få alvorlige konsekvenser, all den tid USA gjennom militæralliansen Nato er garantisten for Norges sikkerhet."

Akkurat nå kan det se ut til at Norge kan håpe på at det blir uten Trump, men det kan fort snu. Her hjemme har regjeringen uansett bred støtte både i Stortinget og befolkningen.

Regjeringen har bred støtte i Stortinget og i befolkningen

I februar avsluttet Stortinget sin behandling av den såkalte "multimeldingen", regjeringens stortingsmelding om Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid (Meld. St. 27, 2018–2019). I sin innstilling til meldingen sluttet et bredt flertall, alle unntatt Frp, opp om Norges kandidatur til plassen i FNs sikkerhetsråd og begrunnet det slik:

"... det er et samlet storting som mener at det norske kandidaturet til FNs sikkerhetsråd gir en spesiell mulighet til å støtte opp om FN, folkeretten og resten av det multilaterale systemet, samtidig som det gir mulighet for bedre å fremme norske interesser. Flertallet mener Norge bør og kan stille opp, foreslå løsninger og påvirke de andre medlemmene i et forum vi er avhengig av at skal fungere bedre og mer åpent."

Og også nordmenn flest slutter fortsatt opp om FN. Like før Corona-krisen rammet Norge gjennomførte Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPU) en meningsmåling i den norske befolkningen om utenriks- og sikkerhetspolitikk. Undersøkelsen viser, i følge NTB, at nordmenn fortsatt er opptatt av å bevare multilateralisme og globalt samarbeid, herunder FN:

"Over 81 prosent av de spurte mener at Norge bør fortsette å støtte FN og et regelbasert internasjonalt samarbeid."

Hva Norge kan få til gjenstår å se, men budskapet fra Norges FN-ambassadør Mona Juul i en avsluttende debatt i forkan av valget i FN sist uke var at Norge er klare til å gjøre sitt beste:  

"Vi er klare til å tjene i gjen. Spesielt i denne tiden med global krise er Norge fortsatt opptatt av å fortsette å samarbeide med partnere fra alle regioner, med respekt og åpenhet. Vi er villige til å lytte til synspunkter fra alle sider, og å søke felles løsninger.

_____________________________

Aktuelle lenker:

• Statsministerens innledning på pressekonferanse om FNs sikkerhetsråd. Statsministerens kontor 18.06.2020
• Norge valgt inn i FNs sikkerhetsråd. Pressemelding fra UD og Statsministerens kontor 17.06.2020
• Norske prioriteringer for medlemskap i FNs sikkerhetsråd. Kommentar av utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i Aftenposten 24.05.2020
  Globale utfordringer rammer hele verden og viser viktigheten av å støtte opp om internasjonale institusjoner. Ingen land kan løse koronakrisen alene. Det hjelper lite om Norge fortsetter å ha god kontroll på virusspredningen om det kommer stadig nye bølger med smitte fra utlandet. Koronasituasjonen illustrerer hvorfor Norge har vært en sterk støttespiller for FN de siste 75 årene: Vi trenger gode plattformer for samarbeid.
• Norske prioriteringer i FNs sikkerhetsråd. UD 20.05.2020
• Norges kampanje for sete i FNs sikkerhetsråd. Utenriksdepartementets samlesider
  Norge er kandidat til FNs sikkerhetsråd for perioden 2021-2022. Valget finner sted i FNs generalforsamling 17. juni 2020. Norges kampanje for medlemskapet ble lansert i New York 22. juni 2018.
• Security Council Election debate. Statement by Ambassador Mona Juul at WFUNA's Security Council Election Debate for Western and Others Group, 29 May 2020.
• Sikkerhetsrådet: Bør Norge få plass? Hvor hender det? NUPI mars 2019
• UN Security Council (FNs sikkerhetsråd)
• Sikkerhetsrådet. FN-sambandets informasjonssider 
• Disse vil sitte i Sikkerhetsrådet fra januar 2021. FN-sambandet 18.06.2020

Ny bok 2020: Til bords med de mektige - historien om Norge og FNs sikkerhetsråd: 

• Til bords med de mektige - historien om Norge og FNs sikkerhetsråd. Bok av Tove Gravdal. Spartacus forlag, april 2020
• Kvifor skal Norge sitte til bords med dei mektige i FNs sikkerheitsråd? Bokanmeldelse av Emil André Erstad i Vårt Land 12.06.2020
  Har du nokon gong vore på ein fest der du ikkje har følt deg heilt velkomen, der du har tenkt at resten av festen er i ein divisjon eller ti høgare enn deg og ingen eigentleg vil snakke med deg? Eg veit ikkje om det å bli ein del av FNs sikkerheitsråd kan samanliknast med å delta på Aschehougs hagefest, men det var i alle fall den assosiasjonen eg fekk då eg las Tove Gravdals Til bords med de mektige – historien om Norge og FNs sikkerhetsråd.
• Verdens mektigste møteplass. Bokanmeldelse av Per E. Hem i  Morgenbladet 06.06.2020
  Til tross for at Norge risikerer en del, synes Gravdal det ville være feigt å overlate arbeidet i Sikkerhetsrådet til andre. Alt i alt deler hun regjeringens syn på det. Det beste argumentet Norge har overfor landene som skal stemme 17. juni, er Norges innsats når det gjelder bistand til fattige land (en prosent av BNP, hvorav en fjerdedel gjennom FN) og tilrettelegging for fred i land som Filippinene, Afghanistan, Venezuela og Colombia (fredsmegling). Og det er ingen tvil om at disse kortene brukes for hva de er verdt. Det jeg savner hos Gravdal er derfor en referanse til den store debatten om det humanitær-politiske kompleks som fulgte i kjølvannet av Terje Tvedts bok Det internasjonale gjennombruddet (2017).
• Kampen om å spise kirsebær med makteliten i FNs Sikkerhetsråd. Bokomtale av Bjørn Johannesen i Bistandsaktuelt 14.05.2020
  «Til bords med de mektige» er en leseverdig bok om Norge og FNs Sikkerhetsråd. Boken tar for seg viktige politiske hendelser, og gir ny innsikt i FNs maktelite.
• Gravdal, Tove: Til bords med de mektige – historien om Norge og FNs sikkerhetsråd. Bokomtale av Mathilde Fasting, Civita 13.05.2020
  17. juni avgjøres det om Norge for femte gang skal velges inn i FNs sikkerhetsråd, og 25. april i år var det 75 år siden 50 land møttes i San Fransisco og forhandlet FN-pakten som ble underskrevet 26. juni 1945. Er det verdt innsatsen, og kan Norge tjene på å sitte til bords med de mektige? Tove Gravdal, som var presseråd da Norge satt i Sikkerhetsrådet forrige gang (i 2002), er ikke helt sikker. Hun har satt seg grundig inn i Sikkerhetsrådets historie og utfordringer og skrevet boken Til bords med de mektige.
• Bør vi sitte til bords med de mektige? Ny bok om Norge og FNs sikkerhetsråd. Bokomtale av Eva-Kristin Uredal Pedersen i Transit magasin 29.04.2020
  En god gjennomgang av Norges forhold til FNs sikkerhetsråd, men tydeligere kritikk kunne gjort «Til bords med de mektige» enda bedre.
• Juging i norsk prestisjeprosjekt, Bokomtale av Jan-Erik Smilden i Dagbladet 11.04.2020
  Hyperaktuell bok om Norge som vil inn i Sikkerhetsrådet.

Sverige i FNs sikkerhetsråd:

• Sweden on the UN Security Council 2017-2018. Sverige UD 
• 10 punkter om Sveriges medlemskap i FN:s säkerhetsråd 2017-18. Sveriges UD 18.12.2018
• Sverige i säkerhetsrådet 2017-2018 – Så gick det. FN-forbundet (i Sverige) 01.04.2019
• Sverige i FN:s säkerhetsråd. Samlesider fra Svenska Dagbladet

Andre relaterte saker fra Global / RORG-samarbeidet:

• Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid (#multimeldingen). Aktuelt tema avsluttet 28.02.2020
• Debatt om FN-pin våren 2020 (se lenker nederst)

Medieklipp og -debatt (fra og med 16.06.2020 - oppdatert per 02.07.2020):

• Tidligere sikkerhetsråd-president tror det blir vrient å balansere hensynet til USA og Kina. Klassekampen 02.07.2020
  Få vestlige land kjenner prisen for å tråkke Kina på tærne bedre enn Norge. Etter at Nobelkomiteen ga fredsprisen til Liu Xiaobo i 2010, lå de diplomatiske forbindelsene brakk i seks år. Det passer sånn sett dårlig for Norge at USA har besluttet å legge seg ut med kineserne akkurat når Norge er valgt inn i FNs sikkerhetsråd. – Det kommer til å bli en gigantisk utfordring, sier diplomaten Kishore Mahbubani, som tidligere var Singapores FN-ambassadør.
• Linedans i FN. Kommentar av Malcolm Langford (professor, Institutt for offentlig rett, UiO) og Sigrun Marie Moss (førsteamanuensis, Psykologisk institutt, UiO) i Dagsavisen (debatt) 02.07.2020
  Er Norge i sikkerhetsrådet for å ta ansvar, eller for å øke sin status? Begge deler kommer med en prislapp.
• Vi treng ikkje meir drøfting. Kommentar av Pauline Tomren (fylkespolitiker for Miljøpartiet De Grønne i Vestland fylke) i Vårt Land (verdidebatt) 30.06.2020
  Noreg fortener ikkje plassen i FN sitt tryggleiksråd fordi oljeutvinninga vår er farleg for småstatøyane. Men det er framleis tid til at vi kan gjere oss fortent til plassen.
• Hyklersk av Noreg. Kommentar av Ivar Jørdre (Aktivist og bloggar) i Bergens Tidende (meninger) 30.06.2020
  No skal me kome oss inn i det «gode selskap», med eit udemokratisk tryggingsråd, der fem makter kan bruke veto. Dei som er der for to år, kan berre nikke med, eller la vera å krevja noko. Nei takk, hald deg heime, Mona Juul, Noregs FN-ambassadør! Reinsk opp i vår eigen dobbeltmoral og vårt eige hykleri, i staden for å sitja på fanget til dei store!
• Sletting av u-landsgjeld – en effektiv bistandspolitikk. Kronikk av Henrik Mathias Hvaal (daglig leder SLUG), Alf Halvard Næsje (Senterungdommen), Hege Skarrud (leder, Attac Norge) og Marta Hofsøy (AUF) i Nationen (meninger) 24.06.2020
  Gjeldskriser skjer altfor ofte, og vi må derfor bruke det nye engasjementet omkring gjeld til å sikre reformer som unngår kriser i framtiden, og sikre rettferdig utvikling. Norge må gjøre seg verdige den nye plassen i sikkerhetsrådet, å finne nye løsninger på statlige gjeldskriser.
• Hvilket bunnløst hull er det plassen i Sikkerhetsrådet er ment å fylle? Kommentar av Aksel Kielland i Morgenbladet (meninger) 22.06.2020
  Nøyaktig hvilken rolle Norge skal spille i rådet, ville hverken Solberg eller Juul ut med, men da VG stilte Ine Eriksen Søreide spørsmålet alle går og lurer på – land med litt dodgy regime som er blitt bedt om å støtte Norge, og kanskje har gjort det, hva kan de forvente seg? – fikk de servert følgende juvel av utenriksministeren: «De kan vente seg det de har fått siste tiårene: Det som er norsk politikk.» Hvorvidt ministeren siktet til Norges usvikelige lojalitet til amerikansk intervensjonisme eller den tøylesløse iveren etter å normalisere relasjonene til Kina vites ikke – ei heller hvorvidt hun ser for seg at det på noe tidspunkt kan oppstå en konflikt mellom disse to kjerneverdiene. Dette var åpenbart ikke tiden for kritiske spørsmål, men for å feire.
• Er UD den hellige gral? Kommentar av Odd Petter Magnussen (far til drepte Martine Vik Magnussen) i Dagbladet (meninger) 22.06.2020
  Prosessen rundt Utenriksdepartementets sete i FNs Sikkerhetsråd vitner om at departementet stadig oftere opptrer i rollen som en selvopphøyet hellig gral. Berettigelsen av en slik rolle tangerer et verdimessig problem når en 30 millioners stemmekampanje inkluderer despoter, diktatorer og Nord-Koreas ledelse.
• Vi må ha bedre spilleregler for handel som hindrer menneskerettighetsbrudd. Matilde Angeltveit (20), 2. nestleder, Changemaker Norge, på Si;D i Aftenposten (meninger) 22.06.2020
  Dagens situasjon er urettferdig for de bedriftene som tar ansvar for produksjonen sin, fordi det koster mer. Vi må ha like spilleregler for handel som hindrer og sanksjonerer menneskerettighetsbrudd, ikke bare veiledende retningslinjer. Vi trenger lover som for alvor forhindrer at norske selskaper støtter uansvarlig virksomhet. Med plass i Sikkerhetsrådet og større internasjonal innflytelse må Norge være tydelige på menneskerettighetene. Vi trenger en menneskerettighetslov for næringslivet.
• Permanent flyktningkrise. Lederkommentar i Stavanger Aftenblad (meninger) 22.06.2020
  En prosent av verdens befolkning er på flukt. Og stadig færre er i stand til å vende hjem. Dette bør Norge snakke om i Sikkerhetsrådet.
• Muligheter i sikkerhetsrådet. Lederkommentar i Stavanger Aftenblad (meninger) 20.06.2020
  Det er i Sikkerhetsrådet den virkelige makten i FN-systemet ligger. Valget av Norge som medlem gir oss muligheter, men det følger også et tungt ansvar med oppdraget.
• Gratulerer med valget, nå starter jobben! Kommentar av Kathrine Sund-Henriksen (Daglig leder i Forum for utvikling og miljø) i Vårt Land (verdidebatt) 20.06.2020
  Norge har gjennom valgkampanjen lovet mye, til mange, nå er tida kommet for å innfri. I forkant av avstemningen kom det kritikk knyttet til Norges bidrag til klimaendringene, og sikkerhetsrisikoen det bringer med seg. Særlig viktig er dette for små øystater som er utviklingsland. Ikke bare er de spesielt sårbare for klimaendringene, de spilte også en avgjørende rolle i å få Norge valgt. Det er dårlig stil å takke for hjelpa ved å bidra til å oversvømme landet deres. Valgseieren forplikter Norge til å også gjennomføre betraktelig større klimagassutslippskutt hjemme.
• Presidentvalget i USA avgjør om Norges to år i FNs sikkerhetsråd blir en skjærsild eller en gyllen mulighet. Kommentar av Tove Gravdal i Morgenbladet (meninger) 19.06.2020
  Nye fire år med Trump vil bli en katastrofe for Norge som medlem av FNs sikkerhetsråd. Regjeringen vil inn i rådet for å styrke folkeretten, altså de reglene og institusjonene som styrer internasjonalt samarbeid. Trump bryr seg ikke om dette samarbeidet, og han fører en utenrikspolitikk som på flere punkter skiller seg fra den norske, for eksempel med ubetinget støtte til Israels annektering av okkuperte områder. Å bryte med USA i slike spørsmål i Sikkerhetsrådet kan få alvorlige konsekvenser, all den tid USA gjennom militæralliansen Nato er garantisten for Norges sikkerhet.
• Norge må jobbe for å styrke FN. Lederkommentar i Adresseavisen (meninger) 19.06.2020
  Norges plass i FNs sikkerhetsråd er en fjær i hatten for norsk diplomati. Selv om vi er et lite land i verden, må ambisjonen være å sette preg på den internasjonale dagsordenen.
• Dette kan bli dilemmaer for Norge som medlem av i Sikkerhetsrådet. NRK nyheter 19.06.2020
  Som et lite land i FNs sikkerhetsråd kan Norge havne i en rekke dilemmaer. Her er noen av dem.
• Det er nå det begynner. Lederkommentar i VG (meninger) 19.06.2020
  – Det er viktig at vi sier i fra når vi er uenig, sa utenriksministeren da hun ble spurt om forholdet til vår viktigste allierte USA. Eriksen Søreide nevnte eksempler, som at Erna Solberg var tidlig ute med å kritisere USA for å trekke seg ut av WHO. Og det er vel og bra. Men hun har ikke de samme eksemplene å komme med overfor Kina, der utviklingen går i stadig mer autoritær retning. Her har Norge kjørt en alt for forsiktig linje. Det bør vi slutte med.
• I Norges interesse. Kommentar av Martine Aurdal i Dagbladet (meninger) 19.06.2020
  Vil man gjøre en forskjell, må man noen ganger heve stemmen. De uttalte prioriteringene for norsk plass i Sikkerhetsrådet høres vakkert, ullent og uforpliktende ut: Folkeretten, fredsdiplomati, kvinners deltakelse, beskyttelse av sivile og klima. Men om vi bruker muligheten til å stå prinsippfast på disse verdiene, kan Norge bli en tydelig stemme og pådriver i rådet. Forrige gang vi hadde plass, gjorde vi ikke det.
• Sist Norge satt ved verdens viktigste bord, ble alt snudd på hodet. Det kan fort skje igjen. Aftenposten 19.06.2020
  Hva lærte egentlig Norge av å sitte i FNs sikkerhetsråd forrige gang? Svaret er ikke så lett å finne.
• Sikkerhetsrådet trenger reform. Lederkommentar i Aftenposten (meninger) 19.06.2020
  Modernisering og reform av FN og FNs sikkerhetsråd har vært et vedvarende tema gjennom mange tiår. Dagens orden i FN er langt på vei definert av Den andre verdenskrigs seierherrer. Den viktigste endringen i Sikkerhetsrådet kom i 1971, da folkerepublikken Kina under ledelse av formann Mao fikk representere Kina i stedet for Taiwan.
• Gjester til bords. Kommentar av Velaug Hobbelstad Sælid i Klassekampen (meninger) 19.06.2020
  Norges posisjon slik Juul også presenterte den, er å begrense vetoretten i Sikkerhetsrådet og jobbe for en reform som skal utvide både de faste og de rullerende plassene, og som «blant annet retter opp i den historiske urettferdigheten som Afrika er plassert i». Men selv med to tredels flertall i generalforsamlingen for en slik reform, har fortsatt de fem faste medlemmene rett til å forkaste den med å bruke sin vetorett.
• Norges metode i Sikkerhetsrådet bør være prioritering og pragmatisme. Lederkommentar i DN (meninger) 19.06.2020
  For verdens gang ville det neppe spilt veldig stor rolle om det hadde vært Canada som nådde opp. Nå blir det uansett norske diplomater som skal målbære kjernesaker som klima, menneskerettigheter og en regelstyrt internasjonal orden. Det bør gi gode muligheter til kompetansehevning og å knytte kontakter. Begrensningene ligger i at Sikkerhetsrådet ikke er noe demokratisk organ. Den avgjørende makten ligger hos de fem permanente medlemmene med vetorett, noe som speiler internasjonale maktforhold for 75 år siden.
• Norge inn i FN-toppen. Lederkommentar i Dagsavisen (debatt) 19.06.2020
  I dag trenger et svakt FN sterke støttespillere. Norge har alltid vært en markant tilhenger av FN. Vi kan fortsatt tjene som et internasjonalt symbol på den lille nasjonens rettferdige kamp. Vi tror Norge, med sine få mennesker og perifere plass i verden, har alt å tjene på å sitte ned med sikkerhetsrådets mektige medlemmer.
• Rødt om Norges plass i Sikkerhetsrådet: – Vi må feie for egen dør. Dagsavisen 19.06.2020
  Et sete i FNs Sikkerhetsråd må brukes til å være en tydelig stemme for folkeretten, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.
• Norges FN-verv kan bli preget av koronakonflikter. Vårt Land (NTB) 19.06.2020
  Koronapandemien kan skape en rekke sikkerhetspolitiske utfordringer, tror statsminister Erna Solberg (H). Det kan prege arbeidet i FNs sikkerhetsråd.
• Menneskerettigheter i løvens hule. Kommentar av Jostein Hole Kobbeltvedt (Daglig leder i Raftostiftelsen) i Bergens Tidende (meninger) 19.06.2020
  Når Norge nå har fått en plass blant de mektigste, må den plassen brukes godt. I en tid der autoritære ledere er på fremmarsj og antidemokratiske strømninger får økende oppslutning, har Norge nå fått en plattform som bør brukes med vett og mot. Norges rolle bør her være å være en konsistent forsvarer av menneskerettigheter, folkerett og internasjonalt samarbeid. Dette er verdier som har vært viktig for Norge som et lite land i en stor verden, men som nå utfordres mer enn vi har sett på lenge.
• Norges unike posisjon. Kommentar av Aurora Nereid (Fellesrådet for Afrika) i Vårt Land (verdidebatt) 19.06.2020
  Med Nkurunzizas dødsfall står Burundi nå ved et veiskille. Spørsmålet nå er hva dette maktvakuumet vil ha å si for den dype politiske og økonomiske krisen landet er inne i. Med sin lange erfaring gjennom bilaterale og multilaterale samarbeid i Burundi står Norge i en unik posisjon til å løfte nettopp menneskerettighetssituasjonen høyt på Sikkerhetsrådets agenda. Som nyvalgt medlem av Sikkerhetsrådet må Norge nå kjenne sin besøkelsestid og stå for sitt kandidatur som en tydelig forkjemper for menneskerettigheter i FNs viktigste organ.
• Hun skal håndtere Trump, Putin og Xi. Dagbladet 19.06.2020
  Topp-diplomaten Mona Juul (61) ble kjent for sin rolle i de hemmelige forhandlingene om Oslo-avtalen. Nå får hun nøkkelrollen med å lede Norges arbeid i FNs sikkerhetsråd.
• Toppdiplomat med turbulent ­karriere. Dagens Perspektiv 19.06.2020
  Når FN ambassadør Mona Juul fra nyttår trer inn i FNs sikkerhetsråd for å representere Norge, tar hun enda et steg opp på omfattende diplomatkarriere.
• Ungarn trakk støtten til Norge etter brev. VG 19.06.2020
  En uavklart pengekrangel og diplomatisk krøll har lenge preget forholdet mellom Ungarn og Norge. Likevel lovet Ungarn offentlig at landet ville støtte Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd.
• Slikt solgte Norge seg inn. Klassekampen 19.06.2020
  UD brukte bistandspenger på en utstilling om Norges innsats under apartheid. Deretter dro UD på turné med utstillingen for å sanke afrikanske stemmer i kampen om plass i FNs sikkerhetsråd.
• Tre kampanjer, tre seire. Vårt Land 19.06.2020
  Tre ganger i nyere tid har Norge drevet intens lobbyarbeid for å sikre seg fremskutte posisjoner i FN. Tre ganger har regjeringer lyktes. Erna Solberg var på fisketur i Karibia.
• Nordmenn mer skeptiske til USA enn før. Aftenposten (NTB) 19.06.2020
  Selv med endringene som finner sted i internasjonal politikk, støtter nordmenn multilateralisme og internasjonalt samarbeid. Men skepsisen til USA øker.
• Hva taler for og imot at Norge får en plass i Sikkerhetsrådet? NRK nyheter (urix forklarer) 18.06.2020
  Irland inviterte til U2-konsert, Canada bød på Céline Dion og Norge plasserte kronprins Haakon i DJ-boksen. I kveld får vi svaret på hvem som sikrer seg en plass på catwalken for internasjonal politikk.
• Sikkerhetsrådsvalget: I 1979 måtte FN stemme 157 ganger for å bli enige - Norge er forberedt på flere runder. DN 18.06.2020
  Mens Canadas utenriksminister trosset korona og reiste til New York for å drive valgkamp, holdt Ine Marie Eriksen Søreide digitalt talkshow med kronprinsen fra Oslo i et siste forsøk på å skaffe Norge nok stemmer til et sete i FNs sikkerhetsråd.
• FN-landene har stemt. Norge blir medlem av Sikkerhetsrådet. Aftenposten 18.06.2020
  Norge, Irland og Canada kjempet om to plasser i Sikkerhetsrådet. Resultatet ble svært jevnt.
• Norge er valgt som medlem av FNs sikkerhetsråd – slo Irland og Canada. DN 18.06.2020
  Med to avgjørende stemmer slo Norge både Irland og Canada, og ble onsdag kveld valgt som medlem av FNs sikkerhetsråd.
• Norge blir medlem av FNs sikkerhetsråd. NRK nyheter 18.06.2020
  13 års valgkamp er over. De neste to årene skal Norge sitte i FNs sikkerhetsråd.
• Erna jublet – Norge fikk plassen i FNs sikkerhetsråd. VG 18.06.2020
  Norge fikk støtte fra 130 land og har dermed fått plass i FNs sikkerhetsråd i 2021–2022, sammen med Irland, mens Canada røk ut i avstemningen i FN-hovedkvarteret onsdag kveld.
• Tybring-Gjedde om Norges FN-plass: – Politisk stormannsgalskap. TV2 18.06.2020
  SV-leder Audun Lysbakken sier at det følger med et stort ansvar med vervet.
• Kan koste mer enn det smaker. Kommentar av Christian Tybring-Gjedde (utenrikspolitisk talsperson Frp) Dagbladet (meninger) 18.06.2020
  Det er ubehagelig å tenke på at Norge potensielt kan bli skyldig overfor udemokratiske autoritære regimer. Internasjonalt er Norge kjent for å ha en usedvanlig stor og åpen lommebok, og det er mange land som ønsker norske bistandsmidler. Det ubesvarte spørsmålet er; hvor mye av disse pengene er fordelt eller lovet bort med tanke på vårt sikkerhetsrådskandidatur? Det er umulig å anslå.
• Kampen om Sikkerhetsråd-plass: Norsk toppdiplomat mener afrikanske land presses til å si ja til alle. VG 18.06.2020
  Onsdag blir det avgjort om Norge får plass i FNs sikkerhetsråd. Den pensjonerte toppdiplomaten Arild Øyen mener at valgkampen burde vært unngått.
• Trump kan bli en joker for Norges ambisjoner i Sikkerhetsrådet. Aftenposten 18.06.2020
  Gratulasjonene strømmer på, men mange har høye forventninger til hva Norge skal få til som medlem av FNs mektigste organ.
• Hjelpeorganisasjoner forventer mye av Norge i Sikkerhetsrådet. ABC nyheter (NTB) 18.06.2020
  Når Norge nå har sikret seg plass i FNs sikkerhetsråd fra 2021 til 2022, krever hjelpeorganisasjoner at Norge tar en aktiv rolle for å påvirke stormaktene.
• Flyktninghjelpen: Norge må ikke feige unna. ABC nyheter (NTB) 18.06.2020
  Flyktninghjelpen gratulerer Norge med å ha blitt valgt inn i Sikkerhetsrådet og minner om løftet om å prioritere mennesker i nød som følge av krig og konflikt.
• Norsk Folkehjelp: Nå må Norge gjøre ord til handling. DN (NTB) 18.06.2020
  Norge får kontinuerlig tilgang til de fem permanente medlemmene i Sikkerhetsrådet, Norge vil være relevant for andre stater som ikke har den samme tilgangen, og innflytelsen kan bli reell om Norge tør å satse. Dette er en unik mulighet som forplikter, sier generalsekretær i Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp.
• Norge vant - nå kommer det vanskelige. Kommentar av Per Olav Ødegård i VG (meninger) 18.06.2020
  Norge har investert tungt i FN, politisk og økonomisk. I mer enn 70 år har Internasjonalt samarbeid og multilaterale organisasjoner vært grunnsteiner for norsk utenrikspolitikk. Norge vinner på å forsvare et internasjonalt system basert på respekt for internasjonal lov, regler som skal gjelde for alle og institusjoner som skal løse konflikter. Ikke minst er dette viktig akkurat nå, i en situasjon der mange av de internasjonale institusjonene som ble etablert i etterkrigstiden er under hardt press. Maktforholdene i verden gjennomgår store endringer. Det er en økende rivalisering mellom den gamle supermakt, USA, og den nye, Kina. Demokrati og menneskerettigheter er på vikende front.
• Asle Toje: En fjær i hatten for norsk diplomati. Aftenposten 18.06.2020
  – Det er bra det er mulig å nå opp når man spiller rent, sier han. Men han svarer nei på spørsmål om han tror Norge vil utgjøre en forskjell. – De ti landene som ikke er faste medlemmer av Sikkerhetsrådet har liten mulighet til å sette en agenda. Det blir gjerne til at de får en observatørstatus om de ikke har satt seg konkrete mål, og det har jeg ikke hørt at Norge har gjort.
• Norge har fått plass ved maktens bord. Her er det som må skje nå. Kommentar av Christina Pletten i Aftenposten (meninger) 18.06.2020
  Sikkerhetsrådet domineres av de stormaktene, men Norge bør likevel ha ambisjoner.
• Solberg: Norge skal bruke vår plass til å ivareta norske interesser og verdier. Dagsavisen (NTB) 18.06.2020
  Norge vant avstemningen om en plass i FNs sikkerhetsråd i kveld. Både statsminister Erna Solberg og Ap-leder Jonas Gahr Støre jubler.
• Norge blir medlem i Sikkerhetsrådet. Vårt Land 18.06.2020
  Onsdag ble Norge valgt inn i FNs sikkerhetsråd. – Det gir Norge reelle muligheter til å få til positive endringer for menneskerettigheter og folkerett, sier Emil André Erstad i Helsingforskomiteen.
• – Klimasaken vil bli kontroversiell for Norge i Sikkerhetsrådet. Minerva 18.06.2020
  Utenriksjournalist Tove Gravdal mener det å sitte ved de mektiges bord kan bli mer krevende for Norge enn hva utenriksministeren hevder.
• Tove Gravdal: Avgjørende om Trump blir gjenvalgt. ABC nyheter (NTB) 18.06.2020
  Det blir som natt og dag for Norge i FNs sikkerhetsråd om Donald Trump blir gjenvalgt, eller om Joe Biden blir ny president i USA, sier journalist Tove Gravdal.
• Hva avgjør valget? Analyse av Nils August Andresen i Minerva 17.06.2020
  Nå avgjøres Norges FN-drøm i kamp med Irland og Canada. Med koronakrisen er ambassadørene i New York blitt viktigere. Ligger Irland et hestehode foran?
• Norge har satset 29 millioner og utallige arbeidstimer. Nå avgjøres den største utenrikssatsingen på over et tiår. Aftenposten 17.06.2020
  Flere år med intens valgkamp kan bli kronet med en plass i FNs sikkerhetsråd i dag. Her er det du trenger å vite.
• I dag kan det bli avgjort: Får Norge en plass i Sikkerhetsrådet? Vårt Land (NTB) 17.06.2020
  Sent onsdag kveld kan det være klart om Norge får et sete i FNs sikkerhetsråd. Får vi plassen, må vi bruke den godt, mener Den norske Helsingforskomité.
• Listhaug om FNs sikkerhetsråd: – Håper Norge taper. TV2 17.06.2020
  Frp-nestleder Sylvi Listhaug sier dagen før Norges 13 år lange valgkamp at hun «virkelig ikke håper» at Norge kommer inn i FNs sikkerhetsråd.
• Norge kjemper om plass i FNs sikkerhetsråd: – Kan bli et ydmykende mageplask. NRK nyheter 17.06.2020
  I morgen skal det stemmes over om Norge blir medlem i Sikkerhetsrådet. Politisk kommentator Tove Gravdal tror det blir flaut for UD om Norge ikke lykkes.
• FN – et sted for kynisme. Kommentar av Harald Stanghelle i Aftenposten (meninger) 17.06.2020
  FNs sikkerhetsråd er ikke stedet for de rene og ranke, men for kynisme. Derfor kommer Norge til å skuffe mange om vi nå kommer inn.
• UD har i 13 år jobbet strategisk for å sikre Norge stemmer til dagens valg til Sikkerhetsrådet. Klassekampen 17.06.2020
  Etter at Norge bestemte seg for å stille til FNs sikkerhetsråd, startet UD å gi pengestøtte til de små øystatene som kan avgjøre dagens avstemning. I Fijis hovedstad Suva i starten av april 2019 ble kronprins Haakon tatt imot på tradisjonelt vis med både blomsterkrans og lokal hvaltann- og kavaseremoni. Sammen med utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) var kronprinsen på besøk til de tre små øystatene Fiji, Tonga og Samoa i Stillehavet.
• Norge med rosa sokker og dobbeltmoral til FNs sikkerhetsråd. Kommentar av Thomas Vermes i ABC nyheter (meninger) 17.06.2020
  Norge har siden 2007 svidd av 29 millioner kroner og brukt alle diplomatiske midler, inkludert rosa sokker, for å komme inn i FNs sikkerhetsråd. Hvorfor?
• Norge bør være en tydeligere stemme. Kommentar av Maria Gilen Røysamb og Jenny Nortvedt (forskningsassistenter ved NUPI) i Dagsavisen (debatt) 17.06.2020
  Denne uken avgjøres valgkampen mellom Irland, Canada og Norge om to vestlige plasser i Sikkerhetsrådet. Dersom Norge vinner har vi en klar oppfordring: Norge bør bestrebe seg på å være mer enn en konsekvent partner til multilateralt samarbeid og ivareta forholdet til våre nærmeste allierte. I dagens forhandlingsklima kreves en tydeligere stemme og alternative allianser i Sikkerhetsrådet.
• Vi vil sikre norske interesser. Debatt av statssekretær i UD, Jens Frølich Holte (H) i Bergens Tidende (meninger) 17.06.2020
  Konkurransen er hard. Irland og Canada vil også ha plass, og det er bare to som kan gå av med seieren. BTs kommentator Morten Myksvoll mener av ulike grunner at Norge like godt bør tape valget. Det er synd at han har resignert. En plass i rådet er viktig for Norge.
• Greta Thunberg tar feil. Lederkommentar i Aftenposten (meninger) 17.06.2020
  Klimahensyn er et godt argument for at Norge bør inn i FNs sikkerhetsråd.
• Noreg vil inn i tryggingsrådet i FN. Men kvifor? Politisk kvarter i NRK P2 16.06.2020
• Venninner kan bli Norges representanter i sikkerhetsrådet. DN 16.06.2020
  Utenriksminister Ine Eriksen Søreide er venninne med og inhabil overfor FN-ambassadør Mona Juul. Nå har en venninne av både Søreide og Juul søkt om å bli Juuls stedfortreder i FNs sikkerhetsråd.
• Hvis Norge mislykkes med å bli valgt inn i FNs sikkerhetsråd, blir nederlaget et ydmykende mageplask. Kommentar av Tove Gravdal i Morgenbladet (meninger) 16.06.2020
  Hvorfor har Norge brukt så mye ressurser på en plass i FNs sikkerhetsråd? Og hvorfor nå, når internasjonalt samarbeid forvitrer, og rådets vetomakter er inne i en rivaliserende spiral som minner om den kalde krigen? Utenriksminister Ine Eriksen Søreide er nøye med å peke på at Norge gjør dette av egen interesse: «Det er i Norges interesse at trusler mot internasjonal fred og sikkerhet håndteres i Sikkerhetsrådet, fremfor direkte mellom stormaktene.» Det har hun helt rett i. Problemet er at mange av truslene mot fred og sikkerhet ikke en gang kommer på Sikkerhetsrådets bord, som Kinas ekspansjon i Sør-Kinahavet, eller de siste månedenes tilspissing i Kashmir på grensen mellom India, Pakistan og Kina.
• Dette valet kan Noreg like godt tape. Kommentar av Morten Myksvoll i Bergens Tidende (meninger) 16.06.2020
  Dersom Noreg vinn plassen i tryggingsrådet, bør ein bruke talarstolen dei neste to åra til å kritisere vetomakta og ta opp saker der tryggingsrådet sviktar gong etter gong. Om ein skal styrke folkeretten, må ein gå etter ordningar som svekker den. Tryggingsrådets avmakt er ein god plass å starte.
• Nå avgjøres det: Derfor ønsker Norge en plass i Sikkerhetsrådet. Dagsavisen 16.06.2020
  Denne uka avgjøres det om Norge får en plass i FNs sikkerhetsråd. Norge har jobbet for dette i flere år – hvorfor er det viktig, og hvordan foregår kampen?
• Stemmefiske. Lederkommentar av Mari Skurdal i Klassekampen (meninger) 16.06.2020
  Norge har vært USAs lojale støttespiller i mer enn et halvt århundre. Vil Norge i det hele tatt ha en selvstendig rolle i sikkerhetsrådet, eller vil vi følge USA i ett og alt? Det er fortsatt høyst uklart hva Norge vil gjøre med plassen, utover at det antas å være i vår interesse å dele bord med de store.
• FN avgjør Norges kandidatur til Sikkerhetsrådet i morgen. Klassekampen 16.06.2020
  Dersom Norge i morgen blir valgt inn i Sikkerhetsrådet, vil man i to år stå i en svært utsatt posisjon, sier eksperter. Rødt går imot kandidaturet.

Medieklipp og -debatt (eldre):

• Søreide: – Konkurransen om setet i Sikkerhetsrådet er tøffere enn noen gang. Dagsavisen (NTB) 15.06.2020
  Denne uka blir det avgjort om Norge får en plass i FNs sikkerhetsråd. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) lover full kamp hele veien inn.
• UD har brukt flere millioner kroner på materiell for å få en plass i FNs sikkerhetsråd. Klassekampen 13.06.2020
  Utenriksdepartementet (UD) har jobbet intensivt og strategisk over mange år for å sikre seg den nødvendige støtta fra to tredeler av FNs 193 medlemsland. Det er blant annet blitt gjort gjennom omfattende stemmejakt på reise til flere land – og gjennom såkalte stemmebytteavtaler. Kampanjen har ikke vært billig. UD hadde til og med 2019 hatt nær 30 millioner kroner i direkte utgifter til kampanjen. Klassekampen har fått innsyn i et oppdatert og detaljert regnskap i hva millionene har gått til.
• Greta Thunberg angriper Norge og Canada foran viktig FN-valg. Aftenposten 13.06.2020
  Klimaaktivist Greta Thunberg har bedt et 30-tall øystater vurdere Norges klimapolitikk foran neste ukes avstemning om en plass i FNs sikkerhetsråd. – Litt overraskende, sier klimaministeren.
• Derfor kjemper Norge for å få plass i FNs sikkerhetsråd. NRK nyheter 13.06.2020
  I over ti år har Norge kjempet for å få en plass i Sikkerhetsrådet. Onsdag 17. juni blir det klart om valgkampen har gitt avkastning.
• UD har brukt flere millioner kroner på materiell for å få en plass i FNs sikkerhetsråd. Klassekampen 13.06.2020
  Utenriksdepartementet (UD) har jobbet intensivt og strategisk over mange år for å sikre seg den nødvendige støtta fra to tredeler av FNs 193 medlemsland. Det er blant annet blitt gjort gjennom omfattende stemmejakt på reise til flere land – og gjennom såkalte stemmebytteavtaler. Kampanjen har ikke vært billig. UD hadde til og med 2019 hatt nær 30 millioner kroner i direkte utgifter til kampanjen. Klassekampen har fått innsyn i et oppdatert og detaljert regnskap i hva millionene har gått til.
• Greta Thunberg angriper Norge og Canada foran viktig FN-valg. Aftenposten 13.06.2020
  Klimaaktivist Greta Thunberg har bedt et 30-tall øystater vurdere Norges klimapolitikk foran neste ukes avstemning om en plass i FNs sikkerhetsråd. – Litt overraskende, sier klimaministeren.
• Derfor kjemper Norge for å få plass i FNs sikkerhetsråd. NRK nyheter 13.06.2020
  I over ti år har Norge kjempet for å få en plass i Sikkerhetsrådet. Onsdag 17. juni blir det klart om valgkampen har gitt avkastning.
• Norge holder pusten foran FN-avgjørelse. Aftenposten (NTB) 10.06.2020
  Norge ruster seg til den aller siste innspurten i kampen om et sete i FNs sikkerhetsråd. Å tape blir et antiklimaks, fastslår forsker.
• Åtte dager igjen: Norge i hektisk video-sluttspurt mot FNs sikkerhetsråd. VG 10.06.2020
  Siden 2007 har Norge har drevet kampanje for en plass i FNs sikkerhetsråd i 2020 til 2021. Valget skjer neste onsdag i FNs hovedforsamling i New York. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) tror det blir jevnt.
• Advarer mot Norge i FNs sikkerhetsråd: – Norsk oljepolitikk er en sikkerhetstrussel. Vårt Land 10.06.2020
  Sammen med Greta Thunberg sendte Pauline Tomren i går brev til 38 øystater og ber dem advare mot at Norge blir medlem av FNs sikkerhetsråd.
• Norge bør få plass (FNs sikkerhetsråd). Lederkommentar i Dagsavisen (debatt) 08.06.2020
  Et lite land som Norge har alt å tjene på gode internasjonale spilleregler. De store og mektige landene klarer alltids å baute seg fram, mens land som Norge har mest å tape på at internasjonale organer som WHO og FN blir svekket. I en situasjon der stormaktene barker sammen, vil det selvsagt være behagelig for Norge å sitte stille i båten. Men det vil være feigt å innta en slik defensiv posisjon. Derfor bør Norge ved jevne mellomrom forsøke å få plass i FNs sikkerhetsråd.
• Frykter norsk FN-kandidat kan skade Norge. ABC nyheter (NTB) 08.06.2020
  Bergtun er president i Verdens veteranføderasjon (WVF), men har ingen støtte hos de norske og nordiske veteranorganisasjonene. – Hvis Bergtun blir valgt, så vil det helt klart skade veteransaken sett fra norsk side, sier Dag-Magne Lunde, president i den største norske veteranorganisasjonen NVIO, til ABC Nyheter. – Dette er jo et minefelt, og snart skal det også avgjøres om Norge får en plass i Sikkerhetsrådet. Et eventuelt valg av Bergtun kan også slå tilbake på Norge, sier han. 
• Norge kan bruke FNs sikkerhetsråd smart. Lederkommentar i DN (meninger) 02.06.2020
  Et lite land som Norge tjener på felles internasjonale kjøreregler, ikke at den sterkestes rett rår. Derfor bør Norge være en sterk støttespiller for FN. Da er det også naturlig jevnlig å søke plass i Sikkerhetsrådet. Kritiske røster mener Norge kan gjøre seg ekstra sårbar i stormaktskonflikter eller lett få en puddelrolle for USA. Men svaret er at Norge har lang erfaring med å balansere mellom stormakter. Det kan komme godt med i Sikkerhetsrådet.
• Fronter utenriksministeren merkevarekampanje eller endret utenrikspolitikk?Debatt av Malcolm Langford (Jusprofessor, UiO, og prosjektleder, Nordic Branding: Politics of Exceptionalism, UiO Norden) og Sigrun Moss (Førsteamanuensis, Psykologisk institutt, UiO) i Aftenposten (meninger) | 31.05.2020
  Vi er enig i at et sete i sikkerhetsrådet kan tjene Norges interesser. Men vi stusser når Søreide skriver om folkeretten. Norge skal være «tydelige og gjenkjennelige» og «skal arbeide for respekt for folkeretten, inkludert humanitærretten og menneskerettighetene». Søreide mener det er en «naturlig forlengelse av norsk utenrikspolitikk». Men det hun skriver om, er til dels ny utenrikspolitikk. Lover Norge en ny kurs eller er dette bare pynt i sluttspurten av kampanjen?
• Mona Juul presenterte Norges FN-kandidatur. ABC nyheter (NTB) 30.05.2020
  Tre uker før valget av medlemmer til FNs sikkerhetsråd la FN-ambassadør Mona Juul fram Norges posisjon i New York.
• FN-kjenner om Norges sikkerhetsrådssjanser: – Forsterket av koronapandemien. ABC nyheter (NTB) 29.05.2020
  Fredag deltar FN-ambassadør Mona Juul i debatt for å sikre Norge plass i FNs sikkerhetsråd. Journalist og FN-kjenner Tove Gravdal tror Norge har et fortrinn.
• Vil Søreide utfordre Trump i FN?Kommentar av Jan-Erik Smilden i Aftenposten (meninger) 29.05.2020
  Hvor mye og hvor ofte vil det være mulig å samarbeide med USA om utenriksminister Søreide skal stå ved alt hun har lovet i kronikken i Aftenposten? Hvis vi skal ta utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) på ordet, vil Norge som medlem av FNs sikkerhetsråd stå i skarp opposisjon til USA i en rekke avgjørende saker. Kronikken Søreide skrev i Aftenposten 24. mai, tar for seg regjeringens prioriteringer dersom Norge blir valgt inn som medlem av Sikkerhetsrådet i juni. Dette er neppe lystelig lesning for USAs president Donald Trump og hans medarbeidere.
• Ingen utvikling uten sikkerhet. Kommentar av Sebastian Langvad (offiser i hæren) i Dagsavisen (debatt) 27.05.2020
  Norge stiller i år til valg for en plass i FNs sikkerhetsråd. Plassen vil styrke muligheten vår til å bidra til en integrert og stabil verden, noe vi selv er helt avhengig av. Så er spørsmålet om vi har gjort oss fortjent til plassen?
• Sluttspurt for norsk kamp om plass i FNs sikkerhetsråd. Dagsavisen (NTB) 26.05.2020
  Om drøyt tre uker blir det klart om Norge sikrer seg en plass i FNs sikkerhetsråd. Rivalene er Canada og Irland, og fredag stiller alle tre landene til debatt.
• Norske prioriteringer for medlemskap i FNs sikkerhetsråd. Kronikk av utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i Aftenposten (meninger) 24.05.2020
  Det er under en måned igjen til valget til FNs sikkerhetsråd. Behovet for internasjonalt samarbeid er bare blitt tydeligere under koronakrisen. Norge søker plass i Sikkerhetsrådet for å bidra til felles løsninger på felles problemer og for å bidra til internasjonal fred og sikkerhet. Per Krohgs ikoniske maleri av fuglen Føniks som stiger opp av asken etter andre verdenskrig, pryder salen til FNs sikkerhetsråd. Vi har nylig markert at det er 75 år siden slutten på andre verdenskrig.
• Norge i FN – mer enn bortkastet idealisme. Kommentar av Harald Stanghelle i Aftenposten (meninger) 23.05.2020
  Det er bare få uker igjen til det blir klart om Norge får en av to ledige plasser i FNs sikkerhetsråd. Vi konkurrerer med Irland og Canada om et av internasjonalt diplomatis mest prestisjefylte verv. Selv med vår tids lavkonjunktur for FN-entusiasme er valgkampen hektisk og intens. Selvsagt dreier det seg om status, makt og prestisje. Det ønsker også Norge seg. Så hvorfor ikke like godt si det høyt, slik Janne Haaland Matlary retorisk spør i Dagens Næringsliv.
• UD driver sikkerhetsråds-valgkamp fra hjemmekontor. DN 16.05.2020
  Det er nå én måned igjen til valget i FNs mektigste organ, Sikkerhetsrådet. Norges konkurrenter har kastet om på strategien som følge av koronakrisen. Det gjør ikke Norge.
• En jakkenål. Lederkommentar av Mari Skurdal i Klassekampen (meninger) 14.05.2020
  Norge kjemper nå om en plass i FNs sikkerhetsråd, og da er det viktig for regjeringen å signalisere støtte til FNs arbeid. Det er nok en viktig grunn til at statsråder plutselig smykker seg med FN-nåla. Vi støtter opp om så godt som alle FN-målene. Men det er ikke politisk enighet i Norge om innføring av omfordelende skatter, eller om vi må bekjempe gig-økonomi og bemanningsbransjen for å sikre anstendige arbeidsplasser. Problemet med hårete internasjonale mål er ikke nødvendigvis at de er dårlige, men at de ikke egentlig forplikter noen.
• På vei tilbake til de mektiges bord. Kommentar av Mathilde Fasting i Minerva (meninger) 11.05.2020
  En ny bok om Norges forhold til FN kan være nyttig når vi om kort tid kan befinne oss i Sikkerhetsrådet igjen. Hva kan Norge bidra med, og hvilke utfordringer kan vi vente oss?
• Hva er galt med det norske flagget?Kommentar av Nils August Andresen i Minerva (meninger) 07.05.2020
  Nå er jeg ikke sikker på at det er så klokt av Norge å sitte i FNs sikkerhetsråd; men om noen i regjeringen skulle ha hatt dette i bakhodet, respekterer jeg på prinsipielt grunnlag kynisk utenrikspolitikk forkledd som godhetsposering. Men vi har ikke fått noen debatt om bærekraftmål, Norges FN-engasjement eller flaggets betydning i nasjonens liv. I stedet har vi fått et lærebokeksempel på hvordan offentlig debatt forfaller: Ingen hendelse, intet fenomen diskuteres politisk , men går bare inn i ferdigskrevne talepunkter som skal opprettholde politisk tjenlige konflikter.
• Er det i Norges interesse å sitte til bords med bøllene i Sikkerhetsrådet?Kommentar av Tove Gravdal (Journalist og forfatter) i Aftenposten (meninger) 30.03.2020
  Kinas og delvis Russlands innflytelse på den internasjonale arenaen er kommet for å bli. Den innflytelsen vil de med stadig større tyngde bruke til å få sin vilje igjennom, særlig i FNs sikkerhetsråd. Det gjør at om Norge blir valgt inn, blir det uhyre vanskelig å balansere mellom de rivaliserende stormaktene. Når Søreide blir konfrontert med at Norge derfor bør trekke seg som kandidat til rådet, avviser hun problemstillingen.
• Norge bør fronte fredsbevarende operasjoner. Kommentar av Håvard Hegre (Uppsala universitet og Prio) , Lisa Hultman (Uppsala universitet) og Håvard Mokleiv Nygård (Prio) i DN (meninger) 29.02.2020
  Til tross for utbredte oppfatninger om det motsatte har en bred forskningslitteratur vist at fredsbevarende operasjoner er effektive i å skape og bevare fred. Norge bør lene seg på denne forskningen og posisjonere seg som en sterk stemme for slike operasjoner i kampen om et sete i FNs sikkerhetsråd. Dersom Norge får en plass, bør det jobbes målrettet for å øke bevilgningene til fredsbevarende operasjoner.
• Norge har lite å tape og kanskje noe å vinne på kampen for en plass i FNs sikkerhetsråd. Lederkommentar DN (meninger) 17.02.2020
  29 millioner kroner er mye penger, men bare promiller av årets norske bistandsbudsjett på 39,2 milliarder. Hvis et norsk medlemskap gir innsikt som gjør at vi bruker noen av disse bistandsmidlene på en mer effektiv og fornuftig måte, er det vel verdt prisen.
• Norge brukte 17 millioner kroner på Sikkerhetsrådet-kampanje i 2019. DN 14.02.2020
  Norske myndigheter brukte i fjor 17 millioner kroner på blant annet reiser, kampanjemateriell og kurs tilknyttet kampanjen for å få sete i FNs sikkerhetsråd.
• Solberg på stemmejakt i Afrika, DN 07.02.2020
  Statsminister Erna Solberg reiser til et toppmøte i Etiopia for å kjempe om de avgjørende afrikanske stemmene til en norsk plass i FNs prestisjefylte sikkerhetsråd.
• Norge ønsker en plass i FNs sikkerhetsråd. Her er et løfte om støtte fra Kasakhstan.Kommentar av Yerkin Akhinzhanov (Kasakhstans ambassadør til Norge) i Aftenposten (meninger) 02.02.2020
  I en tid med geopolitisk turbulens trenger man et diplomati som fremmer innovasjon, ledelse og utholdenhet. Vi må se etter nye måter å arbeide på for å lykkes med kompromisser og løsninger basert gjensidighet og respekt. Dette er en oppgave med enorm kompleksitet, og Norge kan stole på støtten fra Kasakhstan.
• Ellers takk. Kommentar av Arne Birgir Heli (Drammen) i Klassekampen (meninger) 25.01.2020
  Regjeringen ønsker å få Norge inn i Sikkerhetsrådet i FN. Ifølge utenriksministeren vil det være en styrke for rådet fordi Norge er en konsekvent forsvarer for folkeretten og dermed styrke rådets arbeid. Men er det sant at forsvar av folkeretten er viktig for Norge?
• – Afrika kan ikke bli stående på venteværelset for alltid. Minerva 15.12.2019
  Norge vil gi Afrika et permanent sete i FNs sikkerhetsråd, men gjennom en utvidelse av rådet risikerer man at ikke-demokratiske styresett får stadig større innflytelse over internasjonal politikk. – Vi må forholde oss til verden slik den er, ikke slik vi ønsker den skulle ha vært, svarer statssekretær i UD, Jens Frølich Holte.
• Norge på stemmefiske hos eneveldige Gulf-monarkier. VG 10.12.2019
  Norge har vært i Saudi-Arabia, Bahrain og Oman for å bli valgt inn i FNs sikkerhetsråd. Oppsiktsvekkende, mener Amnesty.
• Norge har bedt Nord-Korea om støtte til FN-verv. VG 30.11.2019
  I jakten på nok stemmer for å sikre oss en plass i FNs sikkerhetsråd fra 2020, har norske diplomater besøkt verdens mest lukkede regime.
• Stemmefiske som gir flekker på flagget. Lederkommentar i Dagbladet (meninger) 29.11.2019
  Norske diplomater valfarter verdens diktaturer for å sikre seg stemmer til en plass i FNs sikkerhetsråd. Også i FN må vi huske på at posisjoner kan komme med en pris vi ikke bør akseptere.
• Dette er versting-landene Norge frir til. VG 28.11.2019
  Dette er de seks omstridte landene som Norge skal ha hatt dialog med for å komme inn i FNs sikkerhetsråd.
• Norge ber om diktatur-støtte til plass i Sikkerhetsrådet. VG 27.11.2019
  Norge er på stemmejakt i noen av verdens verste diktaturer for å få plass i FNs sikkerhetsråd. Tidligere toppdiplomater er vervet til jobben.
• Sterke reaksjoner på Norges stemmefiske i diktatorland. VG 27.11.2019
  Opposisjonspartiene Ap, SV, Sp og MDG reagerer sterkt på hvordan Norge har sendt tidligere toppdiplomater til noen av verdens verste diktaturer, for å få støtte til å bli valgt inn i FNs sikkerhetsråd.
• Står med lua i hånda hos islamistene. Kommentar av Vebjørn Selbekk (redaktør i Dagen) i VG (meninger) 26.11.2019
  Et av verdens mest ufrie land vil belære oss om ytringsfrihet og blasfemi. Den norske regjeringen tasser for tiden rundt på filttøfler i den internasjonale samfunnsdebatten, livredd for å tråkke selv de mest undertrykkende regimer på deres nasjonale liktær. Det er tydeligvis et eneste mål som trumfer alle andre akkurat nå. Neste år stiller Norge som kandidat til en plass i FNs Sikkerhetsråd.
• Kvinnefiendtlighet i Sikkerhetsrådet. Kommentar av Gry Larsen (Generalsekretær Care Norge) i Vårt Land (verdidebatt) 06.11.2019
  Kvinnefiendtlige holdninger finner i dag veien inn i internasjonale forhandlinger. Norge må være villig til å stå opp - i ord og smart handling – for å utgjøre en forskjell.
• Sikkerhetsrådet er norsk realpolitikk. Kommentar av Janne Haaland Matlary (professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets Høgskole) DN (meninger) 09.10.2019
  Erna Solberg sier at vi skal fokusere på klima og sikkerhet, kvinner og sikkerhet og reform av rådet så det blir mer demokratisk. Det siste sier alle, men ingenting vil skje – en vetomakt gir ikke opp sitt veto. En plass i Sikkerhetsrådet handler først og fremst om et lands prestisje, om å være med blant stormaktene, om å telle i den virkelige makteliten.
• Det som tjener Norge. Kommentar av John O. Egeland i Dagbladet (meninger) 29.09.2019
  Norge vil inn i FNs sikkerhetsråd for å styrke internasjonal lov og orden. Det vil bringe oss i konflikt med Trumps USA.
• Solberg beilet til FN om plass i Sikkerhetsrådet. Aftenposten (NTB) 28.09.2019
  Statsminister Erna Solberg (H) brukte sin taletid i FN til å levere en lang skryteliste over hva Norge kan gjøre som medlem i Sikkerhetsrådet.
• Slik ba Solberg om plass i FNs sikkerhetsråd. NRK nyheter (NTB) 28.09.2019
  Statsminister Erna Solberg (H) brukte sin taletid i FN til å levere en lang skryteliste over hva Norge kan gjøre som medlem i Sikkerhetsrådet.
• Forsker: – Ikke i Norges interesse å sitte i Sikkerhetsrådet. ABC nyheter (NTB) 25.09.2019
  – Det er ikke i Norges interesse med en plass i FNs sikkerhetsråd, sier forsker Asle Toje til Dagens Næringsliv. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide er uenig.
• Kritisk til norsk sjarmoffensiv: – Å ta plass i Sikkerhetsrådet er å be om bank. DN 25.09.2019
  Mens statsminister og utenriksminister denne uken setter inn støtet for norsk plass i FNs sikkerhetsråd, mener forsker Asle Toje at det hverken er verdt det eller er i Norges interesse.
• Norge i FNs sikkerhetsråd?Kommentar av Håvard Syvertsen (forfatter) i VG (meninger) 24.09.2019
  Vi leser i norske medier at statsministeren og utenriksministeren er i New York for å drive valgkamp for å få Norge valgt inn i FNs sikkerhetsråd. Hva i all verden har den sittende regjeringen der å gjøre?
• Ektemannen til FN-ambassadøren mente Norge kan tape på å bli oppfattet som moralsk besserwisser. DN 24.09.2019
  FN-ambassadør Mona Juul kjemper for å få Norge inn i Sikkerhetsrådet. Ektemannen Terje Rød-Larsen skrev i 2012 at nordiske land sliter med å være moralske besserwissere.
• Bistand kan sikre Norge plass i Sikkerhetsrådet. Vårt Land 24.09.2019
  FN: Norges langsiktige bistandsarbeid er esset i ermet som skal gi Norge plass i Sikkerhetsrådet. Responsen har vært god, sier bistandsministeren Dag Inge Ulstein.
• Solberg om plass i Sikkerhetsrådet: - Bare Norge kan ivareta norske interesser. Dagsavisen 23.09.2019
  Statsminister Erna Solberg (H) går denne uken inn i den avgjørende sjarmøretappen for å sikre Norge plass i Sikkerhetsrådet.
• Norges FN-valgkamp drar seg til. ABC nyheter (NTB) 22.09.2019
  Kampen om et norsk sete i FNs sikkerhetsråd har kostet over 23 millioner kroner og en intens diplomatisk innsats. Den neste uken blir svært viktig.
• UD-Ine skal på speed dates i New York for å sikre Norge prestisjeverv. VG 21.09.2019
  Norge bytter bort stemmer og verv mot løfter om støtte til en plass i FNs sikkerhetsråd. De neste dagene er det valgkamp på høyt nivå når utenriksministeren, statsministeren, utviklingsministeren og kronprinsen skal møte 192 statsledere i FN.
• Svenske tilstander i sikkerhetsrådet?Kommentar av Katharina Bu (Agenda) i Vårt Land (verdidebatt) 21.09.2019
  Norge kjemper om en plass i FNs sikkerhetsråd, men det er vanskelig å skjønne hvorfor. 
• Er det i Norges interesse å sitte til bords med bøllene i Sikkerhetsrådet?Kommentar av Tove Gravdal (Journalist og forfatter) i Aftenposten (meninger) 30.03.2020
  Kinas og delvis Russlands innflytelse på den internasjonale arenaen er kommet for å bli. Den innflytelsen vil de med stadig større tyngde bruke til å få sin vilje igjennom, særlig i FNs sikkerhetsråd. Det gjør at om Norge blir valgt inn, blir det uhyre vanskelig å balansere mellom de rivaliserende stormaktene. Når Søreide blir konfrontert med at Norge derfor bør trekke seg som kandidat til rådet, avviser hun problemstillingen.
• Norge bør fronte fredsbevarende operasjoner. Kommentar av Håvard Hegre (Uppsala universitet og Prio) , Lisa Hultman (Uppsala universitet) og Håvard Mokleiv Nygård (Prio) i DN (meninger) 29.02.2020
  Til tross for utbredte oppfatninger om det motsatte har en bred forskningslitteratur vist at fredsbevarende operasjoner er effektive i å skape og bevare fred. Norge bør lene seg på denne forskningen og posisjonere seg som en sterk stemme for slike operasjoner i kampen om et sete i FNs sikkerhetsråd. Dersom Norge får en plass, bør det jobbes målrettet for å øke bevilgningene til fredsbevarende operasjoner.
• Norge har lite å tape og kanskje noe å vinne på kampen for en plass i FNs sikkerhetsråd. Lederkommentar DN (meninger) 17.02.2020
  29 millioner kroner er mye penger, men bare promiller av årets norske bistandsbudsjett på 39,2 milliarder. Hvis et norsk medlemskap gir innsikt som gjør at vi bruker noen av disse bistandsmidlene på en mer effektiv og fornuftig måte, er det vel verdt prisen.
• Norge brukte 17 millioner kroner på Sikkerhetsrådet-kampanje i 2019. DN 14.02.2020
  Norske myndigheter brukte i fjor 17 millioner kroner på blant annet reiser, kampanjemateriell og kurs tilknyttet kampanjen for å få sete i FNs sikkerhetsråd.
• Solberg på stemmejakt i Afrika, DN 07.02.2020
  Statsminister Erna Solberg reiser til et toppmøte i Etiopia for å kjempe om de avgjørende afrikanske stemmene til en norsk plass i FNs prestisjefylte sikkerhetsråd.
• Norge ønsker en plass i FNs sikkerhetsråd. Her er et løfte om støtte fra Kasakhstan.Kommentar av Yerkin Akhinzhanov (Kasakhstans ambassadør til Norge) i Aftenposten (meninger) 02.02.2020
  I en tid med geopolitisk turbulens trenger man et diplomati som fremmer innovasjon, ledelse og utholdenhet. Vi må se etter nye måter å arbeide på for å lykkes med kompromisser og løsninger basert gjensidighet og respekt. Dette er en oppgave med enorm kompleksitet, og Norge kan stole på støtten fra Kasakhstan.
• Ellers takk. Kommentar av Arne Birgir Heli (Drammen) i Klassekampen (meninger) 25.01.2020
  Regjeringen ønsker å få Norge inn i Sikkerhetsrådet i FN. Ifølge utenriksministeren vil det være en styrke for rådet fordi Norge er en konsekvent forsvarer for folkeretten og dermed styrke rådets arbeid. Men er det sant at forsvar av folkeretten er viktig for Norge?
• – Afrika kan ikke bli stående på venteværelset for alltid. Minerva 15.12.2019
  Norge vil gi Afrika et permanent sete i FNs sikkerhetsråd, men gjennom en utvidelse av rådet risikerer man at ikke-demokratiske styresett får stadig større innflytelse over internasjonal politikk. – Vi må forholde oss til verden slik den er, ikke slik vi ønsker den skulle ha vært, svarer statssekretær i UD, Jens Frølich Holte.
• Norge på stemmefiske hos eneveldige Gulf-monarkier. VG 10.12.2019
  Norge har vært i Saudi-Arabia, Bahrain og Oman for å bli valgt inn i FNs sikkerhetsråd. Oppsiktsvekkende, mener Amnesty.
• Norge har bedt Nord-Korea om støtte til FN-verv. VG 30.11.2019
  I jakten på nok stemmer for å sikre oss en plass i FNs sikkerhetsråd fra 2020, har norske diplomater besøkt verdens mest lukkede regime.
• Stemmefiske som gir flekker på flagget. Lederkommentar i Dagbladet (meninger) 29.11.2019
  Norske diplomater valfarter verdens diktaturer for å sikre seg stemmer til en plass i FNs sikkerhetsråd. Også i FN må vi huske på at posisjoner kan komme med en pris vi ikke bør akseptere.
• Dette er versting-landene Norge frir til. VG 28.11.2019
  Dette er de seks omstridte landene som Norge skal ha hatt dialog med for å komme inn i FNs sikkerhetsråd.
• Norge ber om diktatur-støtte til plass i Sikkerhetsrådet. VG 27.11.2019
  Norge er på stemmejakt i noen av verdens verste diktaturer for å få plass i FNs sikkerhetsråd. Tidligere toppdiplomater er vervet til jobben.
• Sterke reaksjoner på Norges stemmefiske i diktatorland. VG 27.11.2019
  Opposisjonspartiene Ap, SV, Sp og MDG reagerer sterkt på hvordan Norge har sendt tidligere toppdiplomater til noen av verdens verste diktaturer, for å få støtte til å bli valgt inn i FNs sikkerhetsråd.
• Står med lua i hånda hos islamistene. Kommentar av Vebjørn Selbekk (redaktør i Dagen) i VG (meninger) 26.11.2019
  Et av verdens mest ufrie land vil belære oss om ytringsfrihet og blasfemi. Den norske regjeringen tasser for tiden rundt på filttøfler i den internasjonale samfunnsdebatten, livredd for å tråkke selv de mest undertrykkende regimer på deres nasjonale liktær. Det er tydeligvis et eneste mål som trumfer alle andre akkurat nå. Neste år stiller Norge som kandidat til en plass i FNs Sikkerhetsråd.
• Kvinnefiendtlighet i Sikkerhetsrådet. Kommentar av Gry Larsen (Generalsekretær Care Norge) i Vårt Land (verdidebatt) 06.11.2019
  Kvinnefiendtlige holdninger finner i dag veien inn i internasjonale forhandlinger. Norge må være villig til å stå opp - i ord og smart handling – for å utgjøre en forskjell.
• Sikkerhetsrådet er norsk realpolitikk. Kommentar av Janne Haaland Matlary (professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets Høgskole) DN (meninger) 09.10.2019
  Erna Solberg sier at vi skal fokusere på klima og sikkerhet, kvinner og sikkerhet og reform av rådet så det blir mer demokratisk. Det siste sier alle, men ingenting vil skje – en vetomakt gir ikke opp sitt veto. En plass i Sikkerhetsrådet handler først og fremst om et lands prestisje, om å være med blant stormaktene, om å telle i den virkelige makteliten.
• Det som tjener Norge. Kommentar av John O. Egeland i Dagbladet (meninger) 29.09.2019
  Norge vil inn i FNs sikkerhetsråd for å styrke internasjonal lov og orden. Det vil bringe oss i konflikt med Trumps USA.
• Solberg beilet til FN om plass i Sikkerhetsrådet. Aftenposten (NTB) 28.09.2019
  Statsminister Erna Solberg (H) brukte sin taletid i FN til å levere en lang skryteliste over hva Norge kan gjøre som medlem i Sikkerhetsrådet.
• Slik ba Solberg om plass i FNs sikkerhetsråd. NRK nyheter (NTB) 28.09.2019
  Statsminister Erna Solberg (H) brukte sin taletid i FN til å levere en lang skryteliste over hva Norge kan gjøre som medlem i Sikkerhetsrådet.
• Forsker: – Ikke i Norges interesse å sitte i Sikkerhetsrådet. ABC nyheter (NTB) 25.09.2019
  – Det er ikke i Norges interesse med en plass i FNs sikkerhetsråd, sier forsker Asle Toje til Dagens Næringsliv. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide er uenig.
• Kritisk til norsk sjarmoffensiv: – Å ta plass i Sikkerhetsrådet er å be om bank. DN 25.09.2019
  Mens statsminister og utenriksminister denne uken setter inn støtet for norsk plass i FNs sikkerhetsråd, mener forsker Asle Toje at det hverken er verdt det eller er i Norges interesse.
• Norge i FNs sikkerhetsråd?Kommentar av Håvard Syvertsen (forfatter) i VG (meninger) 24.09.2019
  Vi leser i norske medier at statsministeren og utenriksministeren er i New York for å drive valgkamp for å få Norge valgt inn i FNs sikkerhetsråd. Hva i all verden har den sittende regjeringen der å gjøre?
• Ektemannen til FN-ambassadøren mente Norge kan tape på å bli oppfattet som moralsk besserwisser. DN 24.09.2019
  FN-ambassadør Mona Juul kjemper for å få Norge inn i Sikkerhetsrådet. Ektemannen Terje Rød-Larsen skrev i 2012 at nordiske land sliter med å være moralske besserwissere.
• Bistand kan sikre Norge plass i Sikkerhetsrådet. Vårt Land 24.09.2019
  FN: Norges langsiktige bistandsarbeid er esset i ermet som skal gi Norge plass i Sikkerhetsrådet. Responsen har vært god, sier bistandsministeren Dag Inge Ulstein.
• Solberg om plass i Sikkerhetsrådet: - Bare Norge kan ivareta norske interesser. Dagsavisen 23.09.2019
  Statsminister Erna Solberg (H) går denne uken inn i den avgjørende sjarmøretappen for å sikre Norge plass i Sikkerhetsrådet.
• Norges FN-valgkamp drar seg til. ABC nyheter (NTB) 22.09.2019
  Kampen om et norsk sete i FNs sikkerhetsråd har kostet over 23 millioner kroner og en intens diplomatisk innsats. Den neste uken blir svært viktig.
• UD-Ine skal på speed dates i New York for å sikre Norge prestisjeverv. VG 21.09.2019
  Norge bytter bort stemmer og verv mot løfter om støtte til en plass i FNs sikkerhetsråd. De neste dagene er det valgkamp på høyt nivå når utenriksministeren, statsministeren, utviklingsministeren og kronprinsen skal møte 192 statsledere i FN.
• Svenske tilstander i sikkerhetsrådet?Kommentar av Katharina Bu (Agenda) i Vårt Land (verdidebatt) 21.09.2019
  Norge kjemper om en plass i FNs sikkerhetsråd, men det er vanskelig å skjønne hvorfor.

Debatten om FN-pin:

• Motstanden mot FN-nålen startet i ytterliggående miljøer. Faktisk.no 06.05.2020
• FNs bærekraftsmål. FN-sambandet
• Bærekraftsmålene. Regjeringens temasider

Medieklipp og -debatt (oppdatert per 26.05.2020):

• Globalisme og nasjonalisme (FN-pin). Kommentar av Einar Rebni (samfunnsforsker) i Dagbladet (meninger) 26.05.2020
  Slik jeg forstår de nevnte herrer, Helgheim og Amundsen, er FN å betrakte som de såkalte globalistenes lakei og i strid med norske interesser. Å sette nasjonale interesser, symbolisert med det norske flagget, opp mot «globalistenes» FN-pins, er i den norske samfunnsdebatten et ekko av Trump sin retorikk som har funnet dyp gjenklang hos det ytre høyre i USA.
• En ny verdensorden. Konspirasjonsteoriene rundt FNs utviklingsagenda – Agenda 21. Analyse av Maren Sæbø i Transit magasin 15.05.2020
  Det ble rabalder da regjeringsmedlemmer valgte å bære en pin som symboliserte FNs bærekraftsmål på jakkeslagene under koronapressekonferansene. Kritikerne av nåla hevder de ikke har noe imot FNs bærekraftsmål, men at de foretrekker det norske flagget.
• Bruker det nasjonale som hersketeknikk. Kommentar av Inger Merete Hobbelstad i Dagbladet (meninger) 13.05.2020
  Det er, igjen, for noen, blitt et enten-eller. Med oss eller mot oss. Norge eller resten av verden. Flagg-pin eller FN-pin. Det er ingen tradisjon her til lands for at politikere skal gå med flagget på brystet. Men den fargerike, sirkelrunde pin’en som symboliserer FNs bærekraftmål, som den siste tiden har vært å se på brystet til medlemmer av regjeringen og kongefamilien, ble med en gang definert ut fra hva den ikke var.
• FN-pins splitter Høyre og Frp på Stortinget. VG 12.05.2020
  Rustet med 17 pins på jakkeslagene, kaster Høyres stortingsrepresentant Peter Frølich seg nå inn i politiske pins-slagsmålet med Frp på Stortinget. Han beskylder Siv Jensens parti for å politisere flagget og nøre opp under farlige krefter.
• Det norske flagget symboliserer globalisme. Kommentar av statssekretær i UD, Jens Frølich Holte (H) i VG (meninger) 12.05.2020
  Å bruke det norske flagget som en protest mot «globalisme» er historieløst.
• Det norske flagget passer best for meg. Kommentar av stortingsrepresentant Jon Engen Helgheim (Frp) i VG (meninger) 12.05.2020
  Regjeringen har valgt å gå med et FN-merke. Dem om det, men jeg synes det gir rare signaler. Det er merkelig at regjeringen konsekvent velger å fronte noe velgerne ikke er opptatt av. I velgerundersøkelsen etter siste stortingsvalg var flest velgere opptatt av innvandring, ingen var opptatt av FN eller FNs bærekraftmål. Nummer to på lista var skatter og avgifter og dernest skole og utdanning. De viktigste sakene for norske velgere er ikke en gang omtalt i FNs bærekraftmål og man ville knapt funnet noen som dro paralleller fra den tredje viktigste saken som er skole og utdanning, til FNs bærekraftmål nummer fire som handler om utdanning.
• Pins og gravalvor. Kommentar av Ivar Staurseth i Minerva (meninger) 11.05.2020
  Det har dukket opp en rund og fargerik pin på jakkeslagene til politikere for tiden. En FN-pin. Den deler vannene, og både FrP-delen av Senterpartiet og Senterparti-delen av FrP er voldsomt krenket over at politikerne ikke heller går med norske flagg. Som om det har vært en norm med flagg-pin på alle? Hvorfor ikke ta det med humør?
• Symbolpolitikken gjør meg håpefull (FN-pin). Stefan Lynes Plessas (18) på Si;D i Aftenposten (meninger) 10.05.2020
  Som et av verdens beste land å bo i har Norge et spesielt ansvar overfor den fremtidige generasjonen. FN-pinsen, med bærekraftsmålene avbildet på seg, symboliserer handling og samarbeid for en bedre verden. Tusen hjertelig takk, kjære folkevalgte i Norge, for at dere tar dette seriøst.
• Løgn og fanteri fra Stavrum (FN-pin). Debatt av stortingsrepresentant Jon Helgheim (Fremskrittspartiet) i Nettavisen (meninger) 09.05.2020
  Gunnar Stavrum forsøker å sette likhetstegn mellom Nord-Koreas avskyelige politikk og at jeg velger å gå med en pin av det norske flagget.
• Kjærligheten til flagget. Kommentar av Hanne Skartveit i VG (meninger) 09.05.2020
  Nettopp vi som er for FN, EU og internasjonalt samarbeid, bør feste en pin med det norske flagget på jakken. En pin på jakkeslaget med det norske flagget bæres godt sammen med en pin som symboliserer FNs bærekraftsmål. De siste ukenes debatt om pins og flagg fyrer opp under strømninger som splitter, i en tid der vi mer enn noen gang trenger å stå sammen.
• Går på nåler. Kommentar av Geir Rakvaag i Dagsavisen (debatt) 09.05.2020
  Altså, du kan være for eller mot innvandring, skatt eller skole, men FN må man i hvert fall ikke ha noe med å gjøre. Og hva er nå disse bærekraftsmålene som FN-merket markerer tilknytning til? Blant annet å utrydde fattigdom og sult. Kjempe for likestilling, stoppe klimaendringene, og, til slutt , samarbeid for å nå målene. Nei vet du hva, gi meg heller det norske flagget. Men, hvis et norsk flagg symboliserer verdiene til Jon Helgheim, hva skal de fleste andre gå med da?
• For 75 år siden var det ikke FN-pins de fryktet. Kommentar av Trine Skei Grande (partileder i Venstre) i VG (meninger) 09.05.2020
  Ikke alle i dag kjenner seg igjen i min fars erfaringer fra Tysklandsbrigaden. Demokrati står svakere i verden enn det har gjort på lang tid. Flere stater beveger seg i feil retning. Samtidig er det også stemmer her hjemme som sår tvil rundt internasjonalt samarbeid og FN.
• En pin for landet. Kommentar av Geir Ramnefjell i Dagbladet (meninger) 08.05.2020
  Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Coronakrisens mest absurde debatt - om en FN-pin - løfter fram et av de viktigste politiske spørsmålene akkurat nå.
• En FN-pin er ingen motsetning til det norske flagget. Lederkommentar av Terje Karlsen i Transit magasin 08.05.2020
  Den siste uka har FNs bærekraftsmål plutselig fått svært mye omtale på sosiale medier. Årsaken er en pin som både kronprinsen, flere regjeringsmedlemmer, og mange andre, har på jakkeslaget.
• Norge først-gjengen bør ta skrittet helt ut og sette Kim Il Sung på jakkeslaget sitt. Kommentar av Gunnar Stavrum i Nettavisen (meninger) 08.05.2020
  Nord-Koreas avdøde hersker Kim Il Sung er det klare ideologiske forbildet for dem som vil stenge grensene og sette Norge først.
• Derfor går ikke Ropstad med FN-pinen. Dagbladet 08.05.2020
  FNs bærekraftsmål handler blant annet å utrydde fattigdom og sult, sørge for god helsehjelp og utdanning til alle mennesker i verden og sikre likestilling. Men en som ikke bærer FN-pinen er KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad, som lattermild må innrømme at det har sin helt spesielle forklaring. - Det ærlige svaret er at datteren min syntes den var så fin og at hun tok den. Det er liksom skatten hennes, sier Ropstad, som gjerne skulle båret pinen på jakkeslaget.
• Dette er ingenting å gå til kulturkrig for, Erna. Kommentar av Mats Ramo i Adresseavisen (meninger) 08.05.2020
  Egentlig kunne jeg ikke gitt mer blaffen i om statsrådene går med bærekraftsnål eller ikke. Men den lille irritasjonen jeg kjenner i ryggmargen, gjør at jeg likevel skriver denne teksten.
• FN-pinsen for bærekraftsmålene er ikke den nye bindersen, Omdal! Debatt av Erling Marthinsen (Stavanger) i Stavanger Aftenblad (meninger) 07.05.2020
  Du tar feil, Sven Egil Omdal. Det norske flagget er den nye bindersen. Din tid er forbi.
• Hva er galt med det norske flagget? Kommentar av Nils August Andresen i Minerva (meninger) 07.05.2020
  Nå er jeg ikke sikker på at det er så klokt av Norge å sitte i FNs sikkerhetsråd; men om noen i regjeringen skulle ha hatt dette i bakhodet, respekterer jeg på prinsipielt grunnlag kynisk utenrikspolitikk forkledd som godhetsposering. Men vi har ikke fått noen debatt om bærekraftmål, Norges FN-engasjement eller flaggets betydning i nasjonens liv. I stedet har vi fått et lærebokeksempel på hvordan offentlig debatt forfaller: Ingen hendelse, intet fenomen diskuteres politisk , men går bare inn i ferdigskrevne talepunkter som skal opprettholde politisk tjenlige konflikter.
• En redaktør bør lese sin egen avis. Debatt av Vebjørn Selbekk (sjefredaktør i Dagen) i Vårt Land (verdidebatt) 07.05.2020
  I Vårt Lands lederartikkel 6. mai om FN-pins tillegges jeg meninger og holdninger jeg ikke har. Hvis lederskribenten hadde tatt seg bryet med å lese sin egen nyhetsartikkel om saken, så ville vedkommende sett hvor feil det er at jeg angivelig «flørter med krefter som tar avstand fra FN». Eller at jeg setter «FNs kamp for fattigdomsbekjempelse opp mot det norske flagget».
• Faktisk.no: Motstanden mot FN-nålen startet i ytterliggående miljøer. Vårt Land (faktisk.no)  07.05.2020
  Flere har tatt til orde for å bruke norsk flagg istedenfor en nål som symboliserer FNs bærekraftsmål. Før det ble FN-nålen omtalt som «Quisling Pins» og bærerne av det som «landssvikere« i ytterliggående miljøer i sosiale medier, ifølge Faktisk.no.
• Norgesmesterskap i pins (FN/Norge). Kommentar av Kjetil B. Alstadheim i Aftenposten (meninger) 07.05.2020
  Det lille merket har fått enkelte til å hisse seg opp denne våren. Blant annet enkelte i Fremskrittspartiet, en kristenavisredaktør og en mislykket borgermesterkandidat fra Rødt i Stavanger. Denne uken eskalerte det hele til debatt i Dagsnytt 18 på NRK. FN-smultringen symboliserer at man støtter blant annet mål om å utrydde fattigdom og sult og gi godt helsetilbud til alle på kloden. Og 14 andre bærekraftsmål fra FN. FNs pin er så full av godhet at den burde selges både som badering og glorie.
• Å sette det norske flagget opp mot FN er en dårlig idé. Kommentar av Erik Stephansen i Nettavisen (meninger) 06.05.2020
  Jeg beskylder verken Vebjørn Selbekk, Helgheim eller Amundsen for å tenke i liknende baner som de svenske nasjonalistene. Det norske flagget betyr rett og slett noe helt annet for nordmenn enn det svenske flagget betyr for svenskene. Men akkurat derfor bør norske politikere være forsiktig med å legge slike føringer inn i det norske flagget. Det er rett og slett en dårlig ide. Og hva vil de egentlig oppnå? Det går nemlig godt an å være norsk patriot og likevel være tilhenger av FNs bærekraftsmål - som også Vebjørn Selbekk påpekte.
• Strid om politisk pynt - krev flagg på frigjeringsdagen. Vårt Land 06.05.2020
  Måndag rykte Dagens sjefredaktør ut på eiga Facebook-side: «Jeg skjønner ikke hvorfor norsk elite på død og liv skal bære FN-pinsen på jakkeslaget. Hva er galt med det norske flagget?» Pinsen det er snakk om er sirkelrund, delt inn i 17 fargefelt, der kvar farge symboliserer FNs 17 berekraftsmål. Om berekraftsmåla seier regjeringa: «Bærekraftsmålene er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.»
• Pins-krangel med alvorlig undertone. Lederkommentar i Vårt Land (verdidebatt) 06.05.2020
  I økende grad finnes det krefter som tar avstand fra FN fordi de ikke vil ta ansvar for verden rundt oss. Det er både overraskende og trist at en redaktør i en kristen dagsavis fløter med slike krefter.
• Kritikk mot FN-pin. Debatt i Dagsnytt 18, NRK P2 05.05.2020
• Stopp verden, noen vil av! Kommentar av Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad (meninger) 02.05.2020
  Selv Fremskrittspartiets markspiste eple er fjernet til fordel for gamle rødt, hvitt og blått. Flagget er en protest mot at regjeringens medlemmer en stund har båret et fargerikt merke på jakkeslaget eller kjolebrystet. Den runde nålen representerer FNs bærekraftsmål, av Erna Solberg oppsummert som «hele verdens arbeidsplan for å bekjempe fattigdom, utrydde forskjeller og bremse klimaendringene». Noe slikt vil Helgheim ikke være med på.
• Per-Willy Amundsen reagerer på bruk av FN-pin: – Krisen vi står i viser at globalistene har gått for langt. Resett 14.04.2020
  Frp-politikeren mener at coronakrisen viser at vi er blitt for avhengige av Kina og andre land. Flere har lagt merke til at flere regjeringspolitikere, deriblant helseminister Bent Høie og kulturminister Abid Raja, samt kronprins Haakon, bærer en pin i jakkeslaget som symboliserer FNs Agenda 2030, midt under coronakrisen. 
• Hvorfor promoteres FNs Agenda 30 i krisen vi opplever nå? Kommentar av Erling Marthinsen på Resett 24.03.2020
  Dette er ikke et forsøk på å skape en konspirasjonsteori. Men det har vært umulig å ikke legge merke til et spesielt fenomen den siste tiden. Det handler om personer i ledende stillinger som bærer en pin, eller et jakkemerke, med logoen til Agenda 2030. I NRK Debatten stilte Oslo-biskop Kari Veiteberg opp med jakkemerket.
• Er Haakon kronprins av FN og ikke Norge? Document.no 02.03.2020
  Er det ett sted symboler betyr mye og fortsatt lever i beste velgående, så er det i kongehuset. Kroner, scepter, ordner og medaljer viser rang og status. Og det norske flagget er folkets og kongerikets fane. Men i jakkeslaget bærer kronprins Haakon i stedet FNs bærekraftsmål.
• Derfor går regjeringen og kongehuset med denne jakkepynten. TV2 01.03.2020
  Også statsministeren, som ofte har den på jakken sin, har fått med seg spekulasjonene. – Jeg ser det har vært noen fantasifulle forslag på Twitter, men nålen symboliserer FNs bærekraftsmål, som er hele verdens arbeidsplan for å bekjempe fattigdom, utrydde forskjeller og bremse klimaendringene, sier Solberg til TV 2.