- Israel-vennlig regjeringsplattform, slo den borgerlige nettavisa Minerva fast, etter at den utvidete regjeringen Solbergs politiske plattform (Granavolden-plattformen) ble lagt fram 17. januar. Avisas journalist, Karin Abraham, pekte på at:

"KrF anses sammen med Frp for å være de mest Israel-vennlige partiene på Stortinget."

Reaksjonene uteble ikke og budskapet fra generalsekretæren i Norsk Folkehjelp, Henriette Westhrin, var tydelig: 

"Dersom regjeringen vil styrke det økonomiske samarbeidet med Israel, må de samtidig gjøre det klinkende klart at handel med Israel ikke kan omfatte handel med ulovlige israelske bosettinger på palestinsk jord. Norge bør snarest komme med en entydig anbefaling til næringslivet om å unngå alt økonomisk samkvem med disse bosettingene. Det bør være en selvfølge at flertallsregjeringen vil følge folkeretten, men det blir viktig å få en avklaring på dette."

Debatten i ukene som fulgte ga imidlertid ingen avklaring og i midten av februar fikk utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) følgende skriftlige spørsmål fra SVs Petter Eide på Stortinget:

"På hvilken konkret måte skal de nye målsettingene i norsk politikk overfor Israel implementeres bi- og multilateralt?"

I begrunnelsen for spørsmålet viste han bl.a. til at:

"Det er å anta at myndighetene i Israel leser den norske regjeringserklæringen som en generell politisk støtte til Israelske myndigheter, noe som kan tolkes som en støtte til fortsatt okkupasjon og brudd på menneskerettighetene. På tilsvarende måte vil palestinske myndigheter, som Norge i mange år har støttet politisk og økonomisk, tolke erklæringen som uttrykk for mindre støtte til sine interesser."

Sist fredag kom svaret fra utenriksministeren, der hun understreket at:

"Regjeringen viderefører en balansert tilnærming til den israelsk-palestinske konflikten. Hovedlinjene i den norske engasjementspolitikken for å bidra til å løse konflikten ligger fast. Det samme gjør posisjonene når det gjelder de sentrale spørsmålene i konflikten. Det er kun en forhandlet to-statsløsning som kan skape varig fred mellom israelerne og palestinerne. Norges innsats for å bidra til dette målet er langvarig, og gis høy prioritet."

Uten å nevne hverken folkeretten, menneskerettighetene eller de okkuperte områdene pekte hun samtidig på at "det finnes et stort potensial for økt samarbeid" med Israel. I hvilken grad dette beroliger kritikerne gjenstår å se, men det kommer nye muligheter, for hun har ennå ikke svart på følgende skriftlige spørsmål fra Åsmund Aukrust (A):

"Hvordan vil regjeringen sørge for at økt handel og samarbeid med Israel ikke samtidig styrker de ulovlige israelske bosettingene, og dermed svekker mulighetene for en to-statsløsning?"

Israels venner på Stortinget er uansett godt fornøyde. I debatt med Tora Systad Tyssen i Fellesutvalget for Palestina avsluttet Himanshu Gulati (Frp), Hans Fredrik Grøvan (KrF) og Ingjerd Schou (H), som utgjør styret i Israels venner på Stortinget, et innlegg i Dagbladet i midten av februar slik:

"Vi er stolte over regjeringens positive holdning til økt samarbeid med Israel. Vi håper også at varig fred snart vil komme mellom Israel, de arabiske land og det palestinske folk, og tar avstand fra Tyssen sin demonisering av Midtøstens eneste reelle demokrati."

- Tora Systad Tyssen sin ensidige kronikk og oppfordring til økonomisk og politisk boikott og sanksjoner mot Israel, illustrerer hvorfor den nye regjeringsplattformens formuleringer om Israel er nødvendig, mener de.

- En særskilt støtte til den eneste demokratiske rettsstaten i Midtøsten

At KrF har fått gjennomslag på dette punktet er det ingen tvil om. Da Den blåblå regjeringen ble etablert etter stortingsvalget i 2013 kunne vi i regjeringens politiske plattform, Sundvolden-plattformen, lese at:

"Regjeringen vil legge til grunn en balansert holdning til Midtøsten-konflikten, og aktivt støtte målet om en fremforhandlet løsning som innebærer at Israel og Palestina, som to stater, eksisterer i fred innenfor sikre og internasjonalt anerkjente grenser." 

Da Venstre kom inn i regjeringen for et drøyt år siden ble dette punktet, i Jeløya-plattformen, gjentatt med følgende tillegg:

"... og støtte opp under demokratisk utvikling i Midtøsten."

Etter at KrF før jul vedtok å søke regjeringssamarbeid med regjeringen Solberg så imidlertid Conrad Myrland, daglig leder i Med Israel for fred (MIFF), muligheten for et linjeskifte. I et innlegg i den kristne avisa Dagen 14. januar skrev han at:

"For første gang i min tid, sannsynligvis for første gang i historien, kan Norge få en regjering med to partier som bruker sine partiprogram til å erklære en særskilt støtte til den eneste demokratiske rettsstaten i Midtøsten."

Og det med "særskilt støtte" fikk han rett i. Da Granavolden-plattformen ble lagt fram noen dager senere hadde det kommet inn ytterligere et punkt vedrørende Israel i regjeringens politiske plattform, der det sto at regjeringen vil:

"Legge til rette for styrket forsknings- og utviklingssamarbeid, handel, turisme og kulturutveksling med Israel. Regjeringen anser ikke boikott av Israel som et bidrag til dialog, forståelse og en fredelig utvikling i Midtøsten."

Første delen av dette er nærmest "en blåkopi fra KrFs partiprogram", påpekt Minerva, og Myrland selv kommenterte det slik:

"Helt klart har vi nå fått den regjeringen som har de mest Israel-positive uttalelsene i en regjeringsplattform noensinne."

En snau måned senere sa SVs Petter Eide noe av det samme til Dagsavisen:

"Solberg-regjeringen må være den mest Israel-vennlige siden 50-tallet."

- Folkeretten og internasjonal lov gjelder ikke for Israel

At mange har sterke og til dels motstridende syn på Israel og konflikten med Palestina er ikke noe nytt. Dette kom bl.a. klart til uttrykk sist høst, da skoleelever over hele landet gjennomførte Operasjon Dagsverk (OD) til palestinsk ungdom (se lenker nedenfor). Det skjedde i et samarbeid med den kristne barne- og ungdomsorganisasjonen KFUK/KFUM Global, som på organisasjonens nettsider nå redegjør for sin vurdering av regjeringens nye politiske plattform:

"I Granavollplattformen fra H, V, KrF og FrP blir det slått fast fra den nye regjeringen: folkeretten og internasjonal lov gjelder ikke for Israel."

- Noreg gjev Israel straffefridom for deira brot på folkeretten, står det også i et vedtak fra årsmøtet i Fellesutvalget for Palestina fra 9. februar, som bl.a. utdyper dette slik:

"Dei vert heller lønna med auka økonomisk samarbeid, eller det som i plattformen vert kalla ei «balansert holdning til Midtøsten-konflikten».  Dei meiner også at palestinarane ikkje skal ha høve til å boikotte staten som militært okkuperer dei på Vestbreidda og i Aust-Jerusalem og som held dei under ein kvelande blokade på Gaza. Heller insinuerer plattformen at kritikk av Israel er hatefulle ytringar og i verste fall antisemittisme. Dette er ein påstand som er med å delegitimere palestinsk kamp for menneskerettar og folkeretten og som gjer det endå vanskelegare å slost mot faktisk antisemittisme."

Og organisasjonene var ikke alene om sine kritiske vurderinger.

Kritisk medieoppmerksomhet om Norges linjeskift overfor Israel

Det skulle gå 10 dager før regjeringens nye toner overfor Israel fikk særlig medieoppmerksomhet, men mange fikk det med seg da Aftenpostens kommentator Harald Stanghelle innledet sin kommentar slik:

"Israel gis en overraskende særstatus i Granavolden-plattformen. Det er en seier for KrF. Og en enda større seier for Israel."

Dét syntes imidlertid Stanghelle lite om og avsluttet slik:

"På Granavolden Gjæstgiveri skaffet Erna Solberg landet vårt en Midtøsten-politikk som ikke henger sammen. Det er uklokt for et land hvis ambisjon er å spille en viss rolle i det som foregår. For det er ikke nå tiden er inne til en ukritisk favorisering av et Israel på feil kurs."

Dette la bl.a. Klassekampens redaktør, Mari Skurdal, merke til og fulgte opp slik på lederplass et par dager senere:

"I Granavolden-plattformen har vår nye regjering nemlig forpliktet seg vil å «legge til rette for styrket forsknings- og utviklingssamarbeid, handel, turisme og kulturutveksling med Israel». Det viser en oppsiktsvekkende ny norsk linje overfor Israel, og det i en tid der landet er mer kompromissløst enn på lenge. Det er derfor dypt tragisk at den norske regjeringen vil arbeide for at nordmenn skal handle mer med Israel og reise dit oftere, særlig akkurat nå. For mange nordmenn er reiser dessuten gjort umulig, ettersom Israel ikke vil slippe inn norske borgere som støtter den internasjonale bevegelsen for boikott, desinvesteringer og sanksjoner, ofte bare kalt BDS."

- Vi må snakke om den nye regjeringsplattformen, skrev Kristine Martinsen i Palestinakomiteen i Norge i et innlegg i Dagsavisen uka etter, der hun bl.a. løftet fram tidligere uttalelser fra utenriksministeren:

"Så sent som i desember 2018 uttalte utenriksminister Ine Eriksen Søreide at «israelske bosettinger på okkupert område er folkerettsstridige og utgjør et hinder for fred». Hun har også uttrykt bekymring overfor israelske myndigheter om «brudd på folkeretten, overdreven maktbruk og brudd på menneskerettighetene». Da blir det vanskelig å forstå hvorfor Israel er spesielt utvalgt som en stat en ønsker å styrke akademiske, økonomiske og kulturelle bånd til. Hvordan skal regjeringen få implementert dette sammensuriet av sprikende politikk?"

Dagen etter lød tittelen på en kronikk i Dagbladet fra Tora Systad Tyssen i Fellesutvalget for Palestina slik:

"Israel drap 55 palestinske born i fjor. Dette landet vil regjeringa vår knyte endå sterkare band til."

- Det er grunn til å tro at Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet er fornøyd med setningen "Legge til rette for styrket forsknings- og utviklingssamarbeid, handel, turisme og kulturutveksling med Israel" i den nye regjeringserklæringen, skrev kommentator i Aftenbladet (Stavanger), Arild I. Olsson, i en kommentar samme dag og la til:

"At Israel framheves står i ironisk kontrast til setningen "Samarbeide med andre land for å gjennomføre økonomiske og politiske sanksjoner ved alvorlige og vedvarende brudd på folkeretten" i samme dokument. Alvorlige og vedvarende brudd på folkeretten er staten Israels modus operandi."

- Ikke alle brudd på folkeretten er like ille, skal vi tro regjeringsplattformen, skrev førsteamanuensis Lars Gule i en kommentar i Klassekampen en uke senere, der han også rettet kritikk mot Arbeiderpartiet:

"Den langvarige politiske blindheten, pluss en prestisjetung, men akk så mislykket Oslo-prosess, har også bundet Arbeiderpartiet til posisjoner som sammenfaller med regjeringsplattformens selvmotsigelser. Dermed finnes fortsatt et «bredt flertall» på Stortinget som synes regjeringsplattformen er grei på disse punktene, som ikke ser dumhetene."

Noe påfallende er det at den kristne avisa Vårt Land knapt har viet saken oppmerksomhet, selv om det er enkelte innlegg på avisas nettbaserte debattforum, Verdidebatt. Der konkluderer Viktoria Saxegaard (19 år), som er frivillig i KFUK-KFUM Global, slik i sitt innlegg:

"Det er flott at regjeringen ønsker å sanksjonere land som bryter folkeretten, men da må de være konsekvente og ikke samtidig si at de vil de øke handel og annet samarbeid med Israel som bryter den. Så med mindre regjeringen mener at folkeretten faktisk ikke gjelder Israel, foreslår jeg at de korrekturleser punktene sine litt nøyere før de publiserer dokumenter der de krangler med seg selv. Dette er ikke en god start for en ny regjering, og heller ikke en god plan for å forsøke å finne en løsning på Israel/Palestina konflikten."

Vårt Land har imidlertid viet mye oppmerksomhet til en annen og parallell sak, nemlig Israels beslutning om å ikke fornye mandatet for den internasjonale observatørstyrken i Hebron, TIPH, etablert av Norge i 1994 kjølvannet av Oslo-avtalen.

- Et dårlig svar på den norske regjeringens vennskapssignaler til Israel (TIPH)

I slutten av januar, knapt et par uker etter at Norges regjering ville styrke samarbeidet med Israel, kom meldingen om at Israel ikke kom til å fornye mandatet til den norskledede TIPH-styrken, som har vært i Hebron i 20 år. 

- Den ensidige israelske beslutningen kan bety at gjennomføringen av en viktig del av Oslo-avtalene avbrytes, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide i følge NTB. Hun sluttet seg til en felles uttalelse fra utenriksministrene i Norge, Italia, Sverige, Sveits og Tyrkia, som beklaget Israels ensidige beslutning. 

- Det er valgkamp i Israel, og derfor må den norsk-ledede observasjonstyrken TIPH reise hjem, mente Jan-Erik Smilden i en kommentar i Dagbladet, mens Vårt Land på lederplass fryktet at konfliktnivået i Hebron vil øke og avsluttet slik:

"Den nye norske regjeringen har markert sin vilje til å få et enda bedre forhold til Israel. Det er positivt. Men nettopp derfor bør regjeringen gjøre det den kan for å hindre at statsministerens signal settes ut i livet. Det ville være et dårlig svar på norske vennskapssignaler."

Israles beslutning førte også til at ledsagerprogrammet, som i Norge er koordinert av Kirkens Nødhjelp, trekkes ut av Hebron. 

- Etter snart 25 år er nok en del av Oslo-avtalen lagt død, påpekte Dagsavisen på lederplass og tidligere statsminister Kåre Willoch (H) karakteriserte det som "trist".

- Isreal kvitter seg med vitner, skrev Sissel Henriksen i en kommentar i Klassekampen, mens statssekretær i UD, Audun Halvorsen(H), i et svar til Harald Stanghelle i i Aftenposten understreket at:

"Situasjonen i Hebron er fortsatt spent og skjør. TIPH har bidratt til å dempe konfliktnivået. Vi er bekymret for konsekvensene av den israelske beslutningen ettersom konflikthåndteringsmekanismer nå avvikles. Vi har derfor sagt at vi er rede til komme tilbake til Hebron, dersom begge parter ønsker det."

Foreløpig er det lite som tyder på at det vil skje. I et lengre intervju med Bistandsaktuelt forklarte nylig Midtøstenekspert Hilde Henriksen Waage "hvorfor det ikke er fred mellom Israel og Palestina", samt "hvorfor Osloavtalen forble en illusjon, og fortsatt er et dilemma". En tidligere israelsk e-offiser, som Norads fagblad også har intervjuet, Kobi Michael, hevder på sin side at den israelske hæren vil gjøre en bedre jobb for å unngå vold i Hebron enn norskledede TIPH. På den annen side frykter han en ny storkrig i Midtøsten. 

Nedenfor har vi samlet den siste tidens medieomtale og -debatt om Norges forhold til Israel.

_______________________________

Aktuelle lenker:

• Regjeringens politiske plattform: Granavolden-plattformen. Regjeringen 17.01.2019
• Dokument nr. 15:1015 (2018-2019). Stortinget 19.02.2019
  Skriftlig spørsmål fra Åsmund Aukrust (A) til utenriksministeren: Hvordan vil regjeringen sørge for at økt handel og samarbeid med Israel ikke samtidig styrker de ulovlige israelske bosettingene, og dermed svekker mulighetene for en to-statsløsning? 
• Dokument nr. 15:978 (2018-2019). Stortinget 14.02.2019
  Skriftlig spørsmål fra Petter Eide (SV) til utenriksministeren: I regjeringserklæringen uttrykker regjeringen norsk støtte til Israel, konkret som ønske om å styrke handel og annet samarbeid. Kritikk av Israels okkupasjon og gjentatte brudd på menneskerettighetene overfor palestinerne nevnes ikke. På hvilken konkret måte skal de nye målsettingene i norsk politikk overfor Israel implementeres bi- og multilateralt?
• Dokument nr. 15:923 (2018-2019). Stortinget 07.02.2019
  Skriftlig spørsmål fra Anniken Huitfeldt (A) til utenriksministeren: Når og på hvilken måte ble norske myndigheter først kjent med at Israels regjering ikke ønsket å forlenge mandatet for den internasjonale observatørstyrken i Hebron (TIPH)?
• Dokument nr. 15:849 (2018-2019). Stortinget 31.01.2019
  Skriftlig spørsmål fra Åsmund Aukrust (A) til utenriksministeren: Hva mener utenriksministeren om avgjørelsen om avslutte TIPH og begrunnelsen for den israelske beslutningen, og hvordan vil utenriksministeren jobbe for å hindre at de internasjonale observatørene må forlate landet?

Kommentarer fra sivilsamfunnet:

• Regjeringsplattformen 2019. KFUK/KFUM Global (udatert)
  Synes du det er vanskelig å sile ut de viktigste poengene fra den nye regjeringsplattformen? Her er en oversikt over noe av det som er viktigst for oss!
• Granavolden-erklæringen: Folkeretten gjelder ikke Israel, KFUK/KFUM Global (udatert)
  I Granavollplattformen fra H, V, KrF og FrP blir det slått fast fra den nye regjeringen: folkeretten og internasjonal lov gjelder ikke for Israel.
• Regjeringa må sanksjonere Israel. Fellesutvalget for Palestina (FUP) 12.02.2019
  Fellesutvalget for Palestina meiner den nye regjeringsplattformen syner kor ubalansert regjeringa er og ber om sanksjonar mot Israel.
• Norsk Folkehjelps reaksjoner på regjeringsplattformen. Norsk Folkehjelp 18.01.2019
  – Dersom regjeringen vil styrke det økonomiske samarbeidet med Israel, må de samtidig gjøre klinkende klart at handel med Israel ikke kan omfatte handel med ulovlige israelske bosettinger på palestinsk jord. Norge bør snarest komme med en entydig anbefaling til næringslivet om å unngå alt økonomisk samkvem med disse bosettingene. Det bør være en selvfølge at flertallsregjeringen vil følge folkeretten, men det blir viktig å få en avklaring på dette, sier generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Henriette Killi Westhrin. 
• Israelske myndigheter gjentar falske anklager mot Norsk Folkehjelp. Norsk Folkehjelp 24.01.2019
  Israelske myndigheter har publisert en rapport hvor de gjentar falske anklager mot Norsk Folkehjelp og andre organisasjoner som er kritiske til okkupasjonen av Palestina.
• Årets første direktesending. Med Israel for fred (MIFF) 17.01.2019
  Daglig leder i Med Israel for fred, Conrad Myrland, hadde torsdag 17. januar årets første direktesending på MIFFs Facebook-side. I løpet av den halvtime lange sendingen snakket Myrland blant annet om Fortnite, Netflix, NTB, NRK og de pågående regjeringsforhandlingene. Hvordan kan vi få regjeringen til å si de rette ord om Israel, spurte Myrland.

Medieklipp og -debatt:

• Gavedryss over norske Israel-organisasjoner. Nettavisen (NTB) 19.02.2019
  Tall Dagen har innhentet fra tolv ulike norske aktører som støtter Israel, viser at de foreløpige gaveinntektene ble nær 70 millioner kroner i fjor.
• Å påpeike at Israel bryt folkeretten er ikkje demonisering. Debatt av Tora Systad Tyssen (Fellesutvalget for Palestina)i Dagbladet 19.02.2019
  Om Grøvan, Schau og Gulati vil behandle Israel på lik linje med alle andre land, slik dei skriv, burde dei reagere overfor folkerettsbrota Israel står bak, ikkje lønne dei med auka handel og samarbeid.
• Skal Norge inn i Sikkerhetsrådet?Kommentar av Jan Petter Hammervold (Lillehammer)i Dagsavisen (nye meninger) 18.02.2019
  Under sitt presidentskap i Sikkerhetsrådet 2001/2002 fikk Norge igjennom en resolusjon som krevde at Israel skulle trekke seg ut fra Vestbredden, og Palestina skulle få sin egen stat. Alle medlemsstater har plikt på seg til å etterleve rådets beslutninger, men ingenting har skjedd.
• Folkeretten på Vestbredden. Kommentar av Dag T. Elgvini Vårt Land (verdidebatt) 16.02.2019
  Norge har i årevis hevdet at bosetningene på Vestbredden er i strid med folkeretten. For eksempel kritiserte Norge Israel i 2015 fordi landet godkjente bygging av 800 boliger. Hvordan kan det ha seg? Jo: UD hevder at folkerettsbestemmelsen i San Remo-traktaten sluttet å gjelde da Storbritannia avsluttet sin oppgave som mandatmakt 15. mai 1948. Dette resonnementet vil mange folkerettseksperter være uenig i. Hovedargumentet er at den folkeretten som ble etablert i 1920, ikke var avhengig av mandatmaktens rolle.
• Regjering setter Israel over folkeretten. Kommentar av Viktoria Saxegaard (19 år), frivillig i KFUK-KFUM Globali Vårt Land (verdidebatt) 16.02.2019
  Det er flott at regjeringen ønsker å sanksjonere land som bryter folkeretten, men da må de være konsekvente og ikke samtidig si at de vil de øke handel og annet samarbeid med Israel som bryter den. Så med mindre regjeringen mener at folkeretten faktisk ikke gjelder Israel, foreslår jeg at de korrekturleser punktene sine litt nøyere før de publiserer dokumenter der de krangler med seg selv. Dette er ikke en god start for en ny regjering, og heller ikke en god plan for å forsøke å finne en løsning på Israel/Palestina konflikten.
• – Solberg-regjeringen må være den mest Israel-vennlige siden 50-tallet. Dagsavisen 15.02.2019
  Formuleringene om Israel og Midtøsten i regjeringsplattformen må være KrFs verk. De er en provokasjon og skaper tvil om norsk utenrikspolitikk, mener SVs Petter Eide.
• Nekrologen til Israels Arbeiderparti er skrevet. Dagsavisen 15.02.2019
  Det israelske Arbeiderpartiet, som ledet opprettelsen av den jødiske staten i 1948, står nå i fare for å komme under sperregrensen i valget om to måneder. Hva har skjedd?
• Nei til demonisering av Israel. Debatt av Himanshu Gulati (FrP), Hans Fredrik Grøvan (KrF) og Ingjerd Schou (H), styret i Israels Venner på Stortingeti Dagbladet 14.02.2019
  Tora Systad Tyssen sin ensidige kronikk og oppfordring til økonomisk og politisk boikott og sanksjoner mot Israel, illustrerer hvorfor den nye regjeringsplattformens formuleringer om Israel er nødvendig.
• Israels særstilling. Kommentar av Lars Gule (førsteamanuensis)i Klassekampen 14.02.2019
  Staten Israel har lenge hatt en særstilling i både religiøs og politisk sammenheng. Her er det også en forbindelse mellom religion og politikk som ellers ikke er så vanlig lenger. Denne sammenblandingen er tydelig(st) i Kristelig Folkeparti. Og dette partiet har klart å presse sammenblandingen inn i regjeringsplattformen. Resultatet er en utrolig selvmotsigelse i dokumentet.
• Historieprofessor: Forklaringen på hvorfor det ikke er fred mellom Israel og Palestina. Bistandsaktuelt 14.02.2019
  Intervjuet: Et nytt israelsk initiativ søker nye svar for en to-statsløsning. Her fastslår Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage hva hun mener er det egentlige budskapet i INSS-planen – og forklarer hvorfor Osloavtalen både er en illusjon og et dilemma.
• Tidligere israelsk e-offiser: Frykter ny storkrig. Bistandsaktuelt 14.02.2019
  Intervjuet: Han hevder den israelske hæren vil gjøre en bedre jobb for å unngå vold i Hebron enn norskledede TIPH. Her snakker den tidligere e-offiseren Kobi Michael om Netflix-serien Fauda, om «hodepinen Gaza» – og om hva Norges utenriksminister bør gjøre for å bidra til fred.
• Ber regjeringen vurdere bistandspress mot terrorlønn. Norge i dag 13.02.2019
  KrFs parlamentariske leder Hans Fredrik Grøvan mener regjeringen bør vurdere å kutte i budsjettstøtten til de palestinske selvstyre-myndighetene som reaksjon på at ordningen med å lønne terrorister ikke er blitt avsluttet.
• Er de anti-Israel eller antisemitter? Spørsmålet splitter venstresiden på begge sider av Atlanteren. Aftenposten 13.02.2019
  I Storbritannia strever Labour med en flom av anklager om jødehets. I USA splittes venstresiden om antisemittisme. Forskere mener mange strever med å skille mellom Israel-kritikk og antisemittisme.
• Både palestinsk og israelsk nyvalg, sett med palestinsk og israelsk blikk. Kommentareri Stavanger Aftenblad 10.02.2019
  Så å si samtidig annonserte den palestinske lederen Mahmoud Abbas og den israelske lederen Benjamin Netanyahu hver sine nyvalg. Hvordan vurderer en palestinsk og en israelsk journalist de to situasjonene – og finnes det likheter?
• UD: Uakseptable israelske påstander om Hebron-observatører. Vårt Land (NTB) 09.02.2019
  Norge mener Israels påstander om at observatørstyrken i Hebron bruker vold, er uakseptable. TIPHs sjef kaller anklagen urimelig.
• Israel anklager Hebron-observatører for vold. Dagsavisen (NTB) 08.02.2019
  Israels FN-ambassadør anklager de norskledede observatørene i Hebron for å ha opptrådt voldelig og forsvarer beslutningen om å kaste dem ut.
• Norge er rede til komme tilbake til Hebron. Debatt av statssekretær i UD, Audun Halvorsen(H)i Aftenposten 08.02.2019
  Situasjonen i Hebron er fortsatt spent og skjør. TIPH har bidratt til å dempe konfliktnivået. Vi er bekymret for konsekvensene av den israelske beslutningen ettersom konflikthåndteringsmekanismer nå avvikles. Vi har derfor sagt at vi er rede til komme tilbake til Hebron, dersom begge parter ønsker det.
• Søreides svar. Kronikk av Gerd von der Lippe (professor, dr. idrettssosiologi, Institutt for idrett og friluftsliv, Høgskolen i Telemark)i Dagsavisen (nye meninger) 08.02.2019
  Jeg savner en Martin Luther King i dag, som har evnene til å engasjere både vanlige folk og sentrale internasjonale og norske politikere mot en av dagens store urettferdigheter: Israels praktiske okkupasjon av Vestbredden fra 1967 og Gaza fra 2006. Er det fordi den såkalte konflikten har vart så lenge at drap, overfall og blokaden av Gaza går under medieradaren? Kanskje det er tilstrekkelig for mange at FN-organer og enkelte politikere av og til protesterer skriftlig? Kan vi forvente at en regjering i et land som deler ut Nobels fredspris støtter menneskerettighetsforsvarere for palestinerne?
• Helt enig – Norge har en klar og tydelig Israel-politikk. Debatt av Kristin Fossi Klassekampen 08.02.2019
  I likhet med Dahles kollegaer i Ship to Gaza, hadde jeg mitt eget møte med israelske soldater i sommer. Jeg ble skutt to ganger på en uke. I brevet UD i etterkant sendte til israelske myndigheter, ber de ydmykt om en forklaring. Brevet ble avsluttet med et stort rosa hjerte, og en oppfordring om å stemme på Norge i sikkerhetsrådet. Det ble aldri besvart, men beskjeden var klar. Israels interesser settes framfor norske borgeres sikkerhet.
• Norge-Israel 0–1 (selvmål). Kommentar av Arild I. Olssoni Stavanger Aftenblad 07.02.2019
  Det er grunn til å tro at Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet er fornøyd med setningen "Legge til rette for styrket forsknings- og utviklingssamarbeid, handel, turisme og kulturutveksling med Israel" i den nye regjeringserklæringen.
• Israel drap 55 palestinske born i fjor. Dette landet vil regjeringa vår knyte endå sterkare band til. Kommentar av Tora Systad Tyssen (Fellesutvalget for Palestina)i Dagbladet 07.02.2019
  I Granavolden-erklæringa er nemlig Israel det einaste landet som spesifikt er trekt fram som ein viktig samarbeidspartnar i utanrikspolitikken. Det står at regjeringa vil «legge til rette for styrket forsknings- og utviklingssamarbeid, handel, turisme og kulturutveksling med Israel». Samtidig står det i erklæringa at regjeringa vil «samarbeide med andre land for å gjennomføre økonomiske og politiske sanksjoner ved alvorlige og vedvarende brudd på folkeretten.»
• Vi må snakke om den nye regjeringsplattformen. Kommentar av Kristine Martinsen (Palestinakomiteen i Norge) i Dagsavisen (nye meninger) 06.02.2019
  I den nye regjeringsplattformen nedfelles det først at regjeringen vil «samarbeide med andre land for å gjennomføre økonomiske og politiske sanksjoner ved alvorlige og vedvarende brudd på folkeretten». De vil også «legge til grunn en balansert holdning til Midtøsten-konflikten». Så kommer det paradoksale, de vil samtidig legge til rette for «styrket forsknings- og utviklingssamarbeid, handel, turisme og kulturutveksling med Israel.» Utelukker ikke de første punktene egentlig det siste?
• Israel kvitter seg med vitner. Kommentar av Sissel Henrikseni Klassekampen 06.02.2019
  Utenriksminister Ine Eriksen Søreide sier til NRK at «dersom partene ikke lenger ønsker tilstedeværelse, kan vi ikke være der lenger». Men det er jo ikke «partene» som nekter. Det er én part, okkupantmakten, Israel, som ikke lenger ønsker internasjonale vitner. Det er all grunn til å frykte at palestinerne i Hebron går en tøffere framtid i møte.
• Hebrons vanskelige arv. Dagsavisen 05.02.2019
  De internasjonale observatørene er nå borte fra Hebrons gater. Tilbake står palestinerne og israelerne alene – og kanskje urolige – i en splittet og høyst anspent by.
• Netanyahu ønsker ikke at verden skal få vite hva som foregår i Hebron. Kommentar av Harald Stanghellei Aftenposten 03.02.2019
  Israel misliker å ha internasjonale øyne på sitt okkupasjonsregime. Derfor kastes de norsk-ledede observatørene nå ut av Hebron.
• Siste etterlevning fra Oslo-avtalen erklært uønsket i Hebron. – Trist, sier Kåre Willoch.Aftenposten 03.02.2019
  Israel vil ikke lenger ha det norskledede observatørkorpset TIPH i Hebron. Etter over 20 år må de forlate den okkuperte byen.
• Mener Norge er partisk. Klassekampen 02.02.2019
  Ship to Gaza Norway mener regjeringen er så Israel-lojale at det vil skade palestinernes sak om Norge får plass i FNs sikkerhetsråd.
• Norge, Israel og «morgengaven» fra regjeringen. Debatt avRolf Kirschner (Oslo) i Aftenposten 02.02.2019
  Hr. Stanghelle er, dagen etter Holocaustdagen, lite fornøyd med «morgengaven» regjeringserklæringen gir Israel. Mens mange leser dette som en økt oppfordring til en mer balansert politikk mot Midtøstens eneste fungerende demokrati, som årvisst får en uproporsjonal mengde kritikk mot seg fra FNs mange organer, oftest støttet av norsk stemmegivning, viser han sin klare innstilling til staten og dens folkevalgte regjering.
• Israels dødslinje. Lederkommentari Dagsavisen (nye meninger) 02.02.2019
  De norske observatørene i Hebron, den største palestinske byen på Vestbredden, noen mil sør for Jerusalem, er kastet ut av Israels høyreregjering. Etter snart 25 år er nok en del av Oslo-avtalen lagt død.
• Hebron. Lederkommentari Vårt Land (verdidebatt) 02.02.2019
  Å kaste ut TIPH-styrken vil være et dårlig svar på den norske regjeringens vennskapssignaler til Israel.
• Opposisjonen krever økt press på Israel. DN (NTB) 01.02.2019
  Regjeringen får kritikk fra opposisjonen og kristne organisasjoner, som vil ha større press på Israel.
• Her kaster forsvarssjefen snøball på en palestiner. Nå blir han jokeren i det israelske valget.Aftenposten 01.02.2019
  Bildet av en vennskapelig snøballkrig ble hemmeligstemplet «inntil en fredsavtale forelå». Men så ble tidligere forsvarssjef Benny Gantz statsministerkandidat.
• Unntatt folkeretten?Kommentar av Victoria Tømmeraas Berg (statsviter)i Klassekampen 31.01.2019
  Samtidig som regjeringen vil «samarbeide med andre land for å gjennomføre økonomiske og politiske sanksjoner ved alvorlige og vedvarende brudd på folkeretten» og «styrke kampen for grunnleggende menneskerettigheter», vil den også «legge til rette for styrket forsknings- og utviklingssamarbeid, handel, turisme og kulturutveksling med Israel». For regjeringen synes Israel med andre ord å være unntatt folkerettens bestemmelser.
• Netanyahu sender observatører hodestups ut av Hebron. Kommentar av Jan-Erik Smildeni Dagbladet 31.01.2019
  Det er valgkamp i Israel, og derfor må den norsk-ledede observasjonstyrken TIPH reise hjem.
• Norsk-ledet styrke kastes ut av Hebron: Frykter en ny massakre. Dagsavisen 31.01.2019
  Palestinere frykter at israelske bosettere i Hebron kan komme til å gjennomføre nok en massakre når Israel kaster de norsk-ledede observatørstyrkene ut.
• Ledsagere trekkes ut av Hebron. Vårt Land 31.01.2019
  Ledsagerprogrammet, som i Norge er koordinert av Kirkens Nødhjelp, trekker ut sine observatører fra Hebron i kjølvannet at Israels utkastelse av TIPH.
• Søreide mener Israels utkastelse av Hebron-observatører kan være brudd på Oslo-avtalene. ABC nyheter (NTB) 30.01.2019
  Norge krever at Israel gir sikkerhetsgarantier og fortsatt immunitet for observatørene i Hebron fram til TIPH avvikles.
• Israel-støtte. Lederkommentar av Mari Skurdali Klassekampen 30.01.2019
  Mandag sa Israels statsminister Benjamin Netanyahu på Twitter at «vi vil ikke lenger tillate internasjonale styrker som er imot oss». Midt i denne diplomatiske stillingskrigen velger altså regjeringen å fremme norsk turisme til Israel. Det er knapt til å tro.
• De skulle ikke til Israel, men til Palestina. Debatt avArne Birger Heli (koordinator for Palestinakomiteens solidaritetsarbeid i Palestina) i Aftenposten 30.01.2019
  28. januar hadde Harald Stanghelle en kommentar: «Nå er det Israel som gjelder». En ellers god tekst krever imidlertid en viktig presisering. Han skriver blant annet om innreise til Israel og restriksjonene Israel har lagt, på denne muligheten for dem som støtter boikottaksjonene mot landet.
• Israel kaster ut internasjonale observatører fra Hebron. NRK nyheter (NTB) 29.01.2019
  Israel kommer ikke til å fornye mandatet til den norskledede TIPH-styrken som har vært i Hebron i 20 år, opplyser statsminister Benjamin Netanyahu.
• Nå er det Israel som gjelder. Kommentar av Harald Stanghellei Aftenposten 28.01.2019
  Israel gis en overraskende særstatus i Granavolden-plattformen. Det er en seier for KrF. Og en enda større seier for Israel. For av alle verdens land er det bare ett eneste som favoriseres ved navn i den ferske firepartiregjeringens utenrikspolitiske plattform. Det er staten Israel. Forandringen fra fjorårets Jeløya-plattform er både viktig og paradoksal.
• Norsk Folkehjelp: Israel gjentar falske påstander. Vårt Land (NTB) 26.01.2019
  Norsk Folkehjelp avviser israelske påstander om at de jobber for boikott av Israel, og ber norske myndigheter ta avstand fra påstandene.
• Israelske styrker drepte over 50 palestinske barn i fjor. Aftenposten (NTB) 22.01.2019
  Over 50 palestinske barn helt ned i fireårsalderen ble drept av israelske sikkerhetsstyrker i fjor, viser rapporter fra israelske og palestinske organisasjoner.
• Israel-vennlig regjeringsplattform. Minerva+ 19.01.2019
  I den nye regjeringsplattformen som Høyre, Frp, KrF og Venstre vedtok torsdag kveld har partiene blitt enige om å føre en mer Israel-vennlig politikk enn tidligere.
• Israel-venner vil vente litt med jubelen. Dagen+ 18.01.2019
  Leder for Norsk-Israelsk Handelskammer er fornøyd med den nye regjeringens israelspolitikk, men er mest opptatt av håndfaste resultater.
• En mye bedre 
israelpolitikk. Kommentar av Conrad Myrland (MIFF) i Dagen 14.01.2019
  Det er historiske regjeringsforhandlinger som pågår på Granavolden Giæstgiveri på Hadeland. For første gang i min tid, sannsynligvis for første gang i historien, kan Norge få en regjering med to partier som bruker sine partiprogram til å erklære en særskilt støtte til den eneste demokratiske rettsstaten i Midtøsten.

Lenker til OD2018 til palestinks ungdom og mediedebatten:

• Operasjon Dagsverk 2018
• KFUM/KFUK-Global
• Med Israel for fred (MIFF)
• Operasjon Dagsverk, omtale på Wikipedia

Medieklipp og -debatt (oppdatert 13. november):

• MIFFs upresise svertekampanje. Kronikk av Hans Morten Haugen (professor ved VID) i Vårt Land (verdidebatt) 13.11.2018
  Med Israel for Fred (MIFF) lyktes i å skape negativ oppmerksomhet om årets Operasjon Dagsverk. Jeg kan ikke ta opp alle MIFFs anklager her, men har selv bedt KFUK-KFUM Global om å være mer bevisst på hvilke stemmer de ønsker å løfte fram blant de palestinske ungdommene. Etter MIFFs kampanje de siste ukene er det imidlertid på sin plass å utfordre MIFF på deres egen upresise språkbruk. Organisasjonen omtaler alle som støtter den såkalte BDS-kampanjen (boikott, deinvestering, sanksjon) som at de støtter at staten Israel skal fjernes.
• Operasjon Dagsverk er ikke anti Israel. Debatt av Christian Hetty (distriktskomiteen i Rogaland, Operasjon Dagsverk) i Stavanger Aftenblad 03.11.2018
  Selv om årets Operasjon Dagsverk jobber for palestinske ungdommer, betyr ikke det at de jobber mot Israel.
• Slår tilbake mot kritikk av Operasjon Dagsverk: – Ung tæl og gamle løgner! Debatt av Øystein Magelsen (generalsekretær i Norges KFUK-KFUM) i VG 03.11.2018
  Ungdom kjemper mot voldelig radikalisering og vil øke sikkerheten for både israelere og palestinere. Imens gjentas de gamle løgner fra folk som blindt støtter Israels okkupasjonspolitikk.
• Går hardt ut mot OD-ungdom. Klassekampen 03.11.2018
  – I en helsides annonse i flere aviser forrige lørdag hevder dere at årets Operasjon Dagsverk er «en gedigen anti-israelsk kampanje som indoktrinerer seks årskull skoleelever til et negativt syn på Israel spesielt, og jøder generelt». Er det sånn at når man gjør noe positivt for palestinere, slår det negativt ut for jøder og israelere? – Nei. Problemet er at OD er veldig opptatt av å fortelle hva israelerne gjør feil, men man kunne gitt veldig mye hjelp til palestinerne uten å politisere det så veldig.
• Realiteter på bakken. Debatt av Helga Hvidsten (Kampanjen palestinske barn i israelske militære fengsler) i Klassekampen 02.11.2018
  Kjell Witsø Johnsen beskylder i Klassekampen 31. oktober Operasjon Dagsverk for anti-semittisme. All kritikk av Israel fremstilles som anti-semittisme, landet er et uskyldig offer som bare forsvarer seg. Men må Israel forsvare seg ved å hente barn klokken to om natten, sette bind for øynene, bakbinde dem, legge dem på golvet av en jeep og kjøre rundt til avhørssentrene åpner en gang utpå morgenen? True dem, sette dem i isolasjon? Barn ned i tolvårs-alderen opplever dette.
• Usmakelig angrep på ungdom. Lederkommentar i Dagsavisen (nye meninger) 01.11.2018
  Elevene som jobber for Operasjon Dagsverk har på ingen måte valgt side i konflikten i Midtøsten. Årets Operasjon Dagsverk har overhodet ingenting med jødehets å gjøre. Vi oppfordrer alle til å ta til motmæle mot de grufulle anklagene som har vært rettet mot elevenes aksjon ved å gi ekstra mye til ungdommer som samler inn penger. Slik viser vi at vi verdsetter ungdommenes engasjement og solidaritetsønske.
• La ungdom engasjere seg! Kommentar av Kjersti Hidle (distriktskomitéen for Operasjon Dagsverk i Hordaland) i Bergens Tidende 01.11.2018
  Hvis vi ikke kan kritisere menneskerettighetsbrudd uten å bli kalt rasister eller antisemitter, har vi et ytringsfrihetsproblem.
• Operasjon Dagsverk løper unna ansvaret. Debatt av Conrad Myrland (MIFF) i Bergens Tidende 01.11.2018
  Operasjon Dagsverks leder Frida Jøraholmen Andresen hevder MIFFs annonse «er preget av falsk informasjon og grove anklager uten rot i virkeligheten». Men hun gir ingen konkrete sitater fra annonsen på hva hun mener er feil. MIFF derimot har publisert flere titall artikler hvor vi påviser konkrete feil i ODs materiell og den farlige agendaen til samarbeidspartnerne.
• I dag bør du støtte Operasjon Dagsverk. Lederkommentar i Dagbladet 01.11.2018
  Ingen er tjent med at det viktige humanitære arbeidet i årets OD-aksjon boikottes.
• Janna (12) reagerer kraftig på MIFF-annonse: – Slike beskyldninger er farlige for meg. VG 01.11.2018
  – Jeg vil ikke drepe noen. Jeg vil leve i fred med alle, gjerne i samme land, sier hun til VG. Torsdag arrangeres Operasjon Dagsverk. Skoleelever over hele landet skal jobbe og tjene penger til KFUM/KFUK Globals arbeid med palestinsk ungdom. I helgen publiserte flere norske aviser helsides annonser bestilt av organisasjonen Med Israel for fred som går svært hardt ut mot OD-prosjektet. VG var blant avisene som publiserte annonsen.
• Operasjon Dagsverks falske omsorg. Debatt av Conrad Myrland (MIFF) i VG 01.11.2018
  Det er forferdelig at Operasjon Dagsverk fremstiller Janna Jihad overfor norske skoleelever som en stemme for fred.
• Med Israel for fred går ut mot Operasjon Dagsverk. Debatt i Dagsnytt 18 på NRK P2 31.10.2018
• Kjære deg som skal jobbe på OD-dagen i morgen. Kommentar av Frida Jøraholmen Andresen (leder for Operasjon Dagsverk) i Dagbladet 31.10.2018
  I morgen er din dag! Du synes kanskje ikke det er noen big deal å gi en dag av din utdanning for å jobbe i stedet. Men det er faktisk en big deal. Det er en kjempedeal. Du skal ut og endre verden.
• Når ble det greit å trakassere barn og unge? Kommentar av Frida Jøraholmen Andresen (leder for Operasjon Dagsverk) i VG 31.10.2018
  I lørdagens VG rykket MIFF - Med Israel For Fred inn en helsides annonse hvor Operasjon Dagsverk (OD) anklages for å spre jødehat. OD har jobbet mot rasisme, diskriminering og menneskerettighetsbrudd i over femti år, og ideen om at vi plutselig er ute etter å stigmatisere eller demonisere en folkegruppe i 2018 er helt absurd.
• Med Israel For Fred sverter Operasjon Dagsverk. Debatt av Frida Jøraholmen Andresen (leder for Operasjon Dagsverk 2018) og Fredrik Glad-Gjernes (daglig Leder i KFUK-KFUM Global) i Aftenposten 31.10.2018
  I lørdagens utgave av Aftenposten og seks andre aviser rykket Med Israel For Fred (MIFF) inn en helsides annonse som oppfordrer til boikott av Operasjon Dagsverk (OD). I tillegg til at annonsen inneholder falsk informasjon og grove anklager uten rot i virkeligheten, velger MIFF å flytte debatten over i et medium vi dessverre ikke kan delta i.
• Operasjon Dagsverks antisemittisme. Debatt av Kjell Witsø Johnsen (Frekhaug) i Klassekampen 31.10.2018
  I år skal Operasjon Dagsverk (OD) gå til å hjelpe traumatiserte unge palestinaarabere. Det høres fint ut, og selvfølgelig trenger disse barna og ungdommene all den hjelp de kan få. Men dessverre mener OD at det er nødvendig å plassere ansvaret for traumene hos Israel. Da blir det antisemittisme og antisionisme. Begge deler er jødehat.
• Bred støtte til OD-aksjon. Klassekampen 31.10.2018
  Lokale OD-deltakere har blitt kalt jødehatere. Nå lanserer en bred allianse støtteopprop for innsamlinga.
• Bruker hundretusener på boikott. Vårt Land 31.10.2018
  KFUK-KFUM reagerer kraftig på at flere store, norske aviser har trykket annonser som kaller årets Operasjon Dagsverk en anti-israelsk kampanje.
• Støtt Operasjon Dagsverk 2018! Støtteskriv undertegnet av 46 organisasjoner i Vårt Land (verdidebatt) 30.10.2018
  Selv om årets Operasjon Dagsverk prosjekt handler om Palestina, betyr ikke det at OD har «valgt side» i konflikten mellom Palestina og Israel. OD er verken pro-Israel eller pro-Palestina. OD er pro-menneskerettigheter og tror på at palestinsk ungdom kan være med å skape en fredfull fremtid for alle i regionen.
• Mener Palestinakonflikten tilhører forrige generasjon. Vårt Land 30.10.2018
  Elever på Ski VGS tror de har et mer distansert nyansert forhold til Israel-Palestina-konflikten enn foreldregenerasjonen. Men konflikten former fortsatt mange minoritetsungdommers verdensbilde.
• Operasjon Dagsverk under angrep: – Vanvittig grove anklager. Dagsavisen 29.10.2018
  Proisraelsk gruppe har rykket inn annonser i landets største aviser med oppfordring til boikott av Operasjon Dagsverk.
• Falsk informasjon og grove anklager om Operasjon Dagsverk. Kommentar av Frida Jøraholmen Andresen (leder for Operasjon Dagsverk) i Bergens Tidende 28.10.2018
  I lørdagens utgave av Bergens Tidende (og 6 andre aviser) publiserte MIFF (Med Israel For Fred) en helsides annonse som oppfordrer til boikott av norske ungdommers engasjement for en mer rettferdig verden, gjennom Operasjon Dagsverk. I tillegg til at annonsen er preget av falsk informasjon og grove anklager uten rot i virkeligheten, velger MIFF her å flytte debatten over i et udemokratisk forum der økonomi avgjør hvem som kan delta. Operasjon Dagsverk (OD) jobber for unge menneskers rettigheter i hele verden og bruker våre midler til dette formålet, ikke til helsides annonser med meningsbærende innhold som sverter andres arbeid for en mer rettferdig verden.
• Modig av Operasjon Dagsverk. Kommentar av Ragnhild M. Eidem Krüger (journalist og skribent) i Bergens Tidende 19.10.2018
  Nå vil Operasjon Dagsverk gi sin støtte til positive tiltak for palestinsk ungdom. De vil gi traumebehandling av ungdom som har sittet i militærfengsler, utdanning, kampanjer og politisk påvirkning som støtter unge palestinske kvinners kamp for et mer rettferdig og likestilt Palestina. Og bidra til at palestinsk ungdom vil få opplæring i rettigheter, demokrati og konfliktløsning, og gi dem støtte til å komme tilbake til skolen og ut i jobb. Dette protesterer FpU mot.
• Å lytte til innvendingene mot årets Operasjon Dagsverk. Kommentar av Leif Knutsen i Vårt Land (verdidebatt) 13.10.2018
  De siste dagers saker om OD i Vårt Land illustrerer at det jødiske samfunn i Norge ikke blir tatt alvorlig.
• Støtt OD – støtt palestinsk ungdom. Kronikk av Kari Veiteberg (Biskop i Oslo bispedømme) i Vårt Land (verdidebatt) 12.10.2018
  Årets OD-prosjekt handler om å utfordre radikaliseringen og volden for å kunne gi rom for fred og jobbe for likestilling. I tillegg til å styrke traumebehandling, vil aksjonen også kunne bidra til at palestinsk ungdom blir kjent med sine rettigheter og forstår hvordan de kan påvirke sam­funnet på en god måte. Selv om KFUK-KFUM Global oppfordrer forbrukere og investorer til å velge bort produkter og ­selskaper som opprettholder okkupasjonen på Vestbredden, vil ikke dette være hovedsaken i Operasjon Dagsverk.
• – Den norske kirke demoniserer Israel (OD 2018). Vårt Land 12.10.2018
  Biskop Kari Veiteberg oppfordrer Den norske kirke til å ansette ungdom under Operasjon Dagsverk. – Kirken sier den jobber for en bredere forståelse, men gjør det motsatte, sier rabbiner.
• Oslo-biskop støtter Operasjon Dagsverk for palestinsk ungdom. Aftenposten 12.10.2018
  Biskop Kari Veiteberg ber Den norske kirke la ungdom jobbe for seg under operasjon dagsverk, stikk i strid med boikotten andre aktører oppfordrer til.
• Operasjon Dagsverk bidrar til å gi unge israelere en utrygg fremtid. Maia Paulsen (16) på Si;D i Aftenposten 01.10.2018
  Elevtinget gikk for langt da de valgte årets splittende formål for Operasjon dagsverk.
• Den fredelige veien (Operasjon Dagsverk). Kommentar av Joav Melchior (rabbiner) i Vårt Land (verdidebatt) 17.07.2018
  Operasjon Dagsverk er et nydelig prosjekt der ungdom reflekterer over konflikter i verden og engasjerer seg for å gjøre en forskjell. Vi er heldige som bor i et av de mest fredelige områdene i verden, og det er viktig at vi ikke bare lever i vår gull-boble. Når aktiviteter som dette initieres av ungdommer ser fremtiden lysere ut. Målgruppen som ble valgt for årets prosjekt er meget verdig, nemlig unge palestinere som opplever en vanskelig hverdag og begrenset frihet på grunn av en konflikt som de ble født inn i.