- En allianse mellom fattige u-land og rike Norge på forsvar av nasjonalt landbruk, kan være mulig, mente Mukhisa Kituyi, leder for de afrikanske landenes WTO-samarbeid, under et besøk i Oslo i forbindelse med Globaliseringskonferansen sist høst (se – Landbruksallianse med u-land mulig, Nationen 30.10.03). Da Senterpartiets Åslaug Haga tok spørsmålet opp i en interpellasjon til utenriksministeren i Stortinget tirsdag i forrige uke ønsket hun å få brakt klarhet i hva Regjeringa nå gjør, hvilke allianser som bygges, og hvordan situasjonen vurderes. Noe klart svar fikk imidlertid ikke Haga fra utenriksministeren og Bjarne Undheim i Norges Bondelag synes det virker "som om utenriksminister Petersen er villige til å godta nærmest hva som helst for å få dynamikk i forhandlingene og en rask løsning" (se Petersen sår tvil om norske WTO-posisjoner, Bondelaget 28.01.04).

 G10, G20 og G33

I WTO-forhandlingene om landbruk er det mange allianser og grupper. I sitt innlegg i Stortinget sist uke var utenriksminister Jan Petersen opptatt av hvem som var de tyngste aktørene:

"Vi må jo se i øynene at det er tre tunge aktørgrupper her. Det er EU, det er USA og det er G-20-gruppen."

Petersen mente at det er utviklingen av synspunkter innen disse tre gruppene "som bestemmer mye av hva som er realitetene i det vi står overfor". Men kanskje er det andre grupper som er viktigere, både for Norge og mange u-land?

G10, som bl.a. omfatter Sveits og Japan, er den gruppen Norge har jobbet sammen med (se f.eks. Gabrielsen kritiserte WTO-utkast, Dagsavisen 14.09.03) bl.a. for å opprettholde noe importvern og internstøtte, som motvekt til EUs og USAs eksportinteresser og ønske om å bygge ned importvern.

G20 og G33 er det to sentrale u-landsgrupperingene. G20 omfatter bl.a. de store utviklingslandene Brasil, India, Kina og Sør-Afrika og ble opprettet forut for WTOs ministermøte i Cancun sist høst som en respons på felles landbruksinitiaitv fra EU og USA, mens G33 omfatter omlag 90 u-land, som er netto importører av jordbruksvarer. Helene Bank i IGNIS beskriver forskjellen mellom de to grupperingen slik (se WTO, jordbruksforhandlingene og G20 - Angående interpellasjon i Stortinget 27.1.2004, av Helene Bank, IGNIS, 30.01.04):

"En grunnleggende forskjell på G20 og G33 er at G20 anser nasjonale markeder som et fellesgode som alle har rett til, men med mulighet til å beskytte visse svake befolkningsgrupper som er avhengige av lokal/nasjonal matproduksjon, mens G33 har mer fokus på forskjellen mellom nasjonal matproduksjon for nasjonal matsikkerhet, og jordbruksvarer for det globale markedet/eksport. Felles kan en si at de to gruppene skiller på agriculture commodities og livelihoods/special products som to funksjoner i en nasjonal økonomi og matsikkerhets-strategi."

Er Norge og u-land på kollisjonskurs?

Utenriksminister Jan Peteresen var skeptisk til å kople Norge opp mot u-landene og sa bl.a.:

"Så må jeg si en ting om u-landsposisjoner, nemlig at det er en grunnleggende holdning fra u-landenes side at de skal gi mindre enn i-landene. Det betyr jo at vi ikke umiddelbart kan koble oss på noe som u-landene ville ha glede av fordi vi ubestridt er et i-land. Det resonnementet må legges til grunn."

I Nationens referat fra interpellasjonsdebatten i Stortinget (se Lunken til WTO-allianser, Nationen 29.01.04) ble Petersens synspunkter fulgt opp overfor statsminister Bondevik, som bl.a. sa:

"Det viser seg at toneangivende u-land ofte har andre interesser enn Norge. De har ofte offensive krav, blant annet større adgang til det norske markedet. Det er ikke uten videre lett å forene disse interessene."

- eller har Norge og u-land felles interesser?

Åslaug Haga (Sp) var opptatt av Norges og u-lands interesser i sitt innlegg i interpellasjonsdebatten og sa bl.a.:

"Det er ikke den norske bonden som blokkerer utvikling for de fattigste. Når utviklingslandene kritiserer Vestens landbrukssubsidier, er det ikke den norske bondens inntekt de vil til livs. Mange fattige land understreker at beskyttelse av egen produksjon er et spørsmål om liv eller død på landsbygda i deres land. Selvfølgelig er det uhyre få av utviklingslandene som ønsker å yte internstøtte til eget landbruk, men de ønsker å beholde retten til å beskytte innenlandsk produksjon ved hjelp av toll. Tollmurer er nødvendige for å beskytte eget sårbart landbruk."

For å sikre retten til egen matproduksjon og foredling mente Haga det må etableres "et skille mellom produksjon for nasjonalt konsum og produksjon for eksport" og viste til signaler fra en rekke u-land: "Posisjonene samsvarer ikke helt med de norske, men de trekker i stor grad i samme retning." Også Helene Bank i IGNIS mener Norges situasjon i dag "åpner for nye allianser med utviklingsland i samme situasjon".

SVs Bjørn Jacobsen mente i interpellasjonsdebatten at:

"Innspelet frå G-33-gruppa om såkalla strategiske produkt som dei vil verne, går som hand i hanske med Noregs behov for å verne enkeltprodukt som kjem av vår måte å produsere etter naturgrunnlaget på, dersom vi klarer å ende opp med den landbrukspolitikken."

I sitt brev til utenriksministeren mener Norges Bondelag Norge bør videreføre samarbeidet i G10, men mener også det bør legges større vekt på kontakt med nettoimporterende u-land:

"I redegjørelsen for Stortinget legger utenriksministeren vekt på dialog med USA, EU og G20-gruppen. Land som har helt andre interesser enn Norge i forhandlingene. Norges Bondelag er enig i at det også tas slike kontakter, men det avgjørende er at Norge fortsatt spiller en aktiv rolle i G10-grupperingen. I tillegg mener vi at Norge bør legge større vekt på kontakt med nettoimporterende u-land. Dette er land som på lik linje med Norge, er avhengig av et effektivt importvern for å sikre sin nasjonale landbruksproduksjon."

Alliansebygging

Senterpartiet og Norges Bondelag mener regjeringen bør jobbe aktivt for alliansebygging med u-land og synes regjeringen er passiv og defensiv på dette området. De fikk imidlertid støtte fra KrFs Jon Lilletun i spørsmålet om alliansebygging med u-land:

"Eg trur at vi kan byggje alliansar òg i forhold til u-land. Det som må vere ein veg vidare, er at vi sjølvsagt har ein allianse med dei vi har hatt det med. Men kva er det som vil vere verste scenarioet for oss? Jau, det er dersom dei landa som har så stor eksportstøtte, er dei som i hovudsak vinn igjennom, eller at det vert ein allianse, med u-landa, Brasil og Argentina endå meir, utan at våre interesser er komne med."