"Making Globalisation Work for All" (Skape en globalisering for alle) var tittelen på konferansen i regi av det britiske finansdepartementet, der også Brasil president Luis Inacio "Lula" da Silva deltok.

En "New Deal"?

Det var i en kronikk i The Guardian samme dag konferansen startet (se A new deal for the world's poor) at Wolfensohn og Brown tok til orde for en "new deal":

"Skal vi ha en sjanse til å må tusenårsmålene, må det lages en "new deal" (ny avtale) mellom utviklingsland og utviklede land. Det er i utviklingslandenes interesse å gjøre noe med korrupsjon og gradvis åpne opp for de investeringer og den handel og vekst som vil skape jobber. Og gjennom å jobbe med Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) må utviklingslandene bedre kvaliteten på utviklingshjelpen. Vårt bidrag bør være at land som er villige til å gjennomføre reformer vil ha de ressurser de trenger for å takle utdanning, fattigdom og sykdom."

Hva de rike landenes bidrag burde være ble utdypet i fem punkter:

"For det første må forhandlingene om handel - som kan redusere jordbruksproteksjonisme og dermed fattigdom i utviklingsland - dyttes fremover. Resultatet vil være at utviklingslandene vil tjene nesten 350 milliarder dollar innen 2015 - nok til å løfte 140 millioner mennesker ut av fattigdom.

For det andre må de fattige landene med stor gjeld (Highly Indebted Poor Countries - HIPC) legge fra seg byrden av gjeld som ikke er bærekraftig - den neste fasen med gjeldslette må være skikkelig finansiert.

For det tredje er det ingen mer effektiv strategi for å bekjempe fattigdom enn utdanning, og vi må jobbe mye hardere for å levere de avtale "utdanning for alle"-målene, inkludert 80 millioner nye skoler i Afrika.

For det fjerde trengs det betydelig mer ressurser for å utrydde sykdommer - TB, malaria og HIV/Aids.

Og fordi disse viktige utfordringene må finansieres samtidig må modige initiativer utforskes - herunder den britiske regjeringens forslag om et ny internasjonalt finansieringsfasilitet (New International Financing Facility), der givere blant rike land kan samle penger på internasjonale kapitalmarkeder for å doble bistanden fra omlag 50 milliarder dollar til 100 milliarder dollar i året."

Forslaget følger i hovedsak de temaer og føringer som allerede ligger i tusenårsmål 8 - om å "utvikle et globalt partnerskap for utvikling" og som har blitt møtt med betydelig skepsis blant organisasjoner og nettverk i rike og fattige land (se Tusenårsmål 8 - hjelp for hvem?, Aktuelt 14.01.04). - Ingen "deal" for fattige land, sier kritikere til The Guardian etter konferansen (se No deal for poor nations), en kritikk som bl.a. utdypes av Steve Tibett fra War on Want:

"På gårsdagens møte i finansdepartementet så frivillige organisasjoner etter et radikalt skifte i politikken, etter noe annet en Verdensbank-drevet privatisering og brutal fritt-marked liberalisering i fattige land. Institusjoner som Verdensbanken må revurdere den tenkningen som binder denne politikken og kaste sin dogmatiske tilslutning til klart ubrukelige utviklingsmodeller. Hvis de gjør det, så kan den bedre verden de snakker om kanskje bli virkelighet."

Britisk initiativ for finansiering (IFF)

Den britiske finansministerens forslag om en ny internasjonal finansieringsfasilitet (International Finance Facility - IFF) for finansiering av tusenårsmålene ble først lansert i januar ifjor (se International Finance Facility). Forslaget har fått støtte fra bl.a. Frankrike og ifølge The Guardian antydet finansminister Brown at England og andre støttespillere vil kunne sette forslaget ut livet alene, noe The Guardian på lederplass gir ministeren ros for (se Battle for Brown's plan, leader in The Guardian):

"... Brown bør få ros, om ikke annet så fordi å forplikte Storbritannia på IFF har den fordel at det binder dette landets bidrag, i tilfelle kommende administrasjoner skulle være fristet til å kutte i bistandsbudsjettet - slik det faktisk ble foreslått av den konservative skyggeministeren, Oliver Letwin, i går."