Innstillingen peker på det de mener er hovedproblemet: å mobilisere tilstrekkelig politisk støtte og ressurser som allerede er igangsatt. Det standpunktet deler vi og det er på høy tid at det kommer et konkret forslag om å starte en utredning om en valutaskatt. Vi er skuffet over manglende politisk oppfølging – uten konkrete politiske initiativ vil det forbli en plattformsak for partiene. Den brede politiske støtten finnes allerede; AP, SV, RV, Venstre, KrF og Senterpartiet har alle gitt støtte til at Tobinskatten må utredes og/eller innføres. Fraksjonen AP, SV og SP peker på at det ”kan være vanskelig å få [Tobinskatten] gjennomført” – men årsaken til dette er nettopp den politiske mobiliseringen.

Utredning i de norske partiene om valutaskatten har uteblitt til tross for stor folkelig støtte for dette i flere europeiske land og regjeringer, i tillegg til store økonomiener i Sør som India og Brasil. Flere land har vært involvert i utviklingen av en ny modell for valutaspekulasjon; en to-trinnsmodell. Seks politiske partier er blitt orientert om denne utviklingen og deltatt i en paneldebatt om innføringen for tre måneder siden.

Stortinget henger også  fast i gamle debatter når følgene av den nye modellen ikke nevnes. Meldingen og innstilling går ikke inn på hvordan den nye Tobinskatten kan hindre valutakriser. Dette er en av de viktigste årsakene til at mange mennesker ikke løftes ut av fattigdom, men derimot skyves tilbake til fattigdom.

Den opprinnelige forslaget om en Tobinskatt er over 20 år gammelt, og omfattet kun en enkel grunnskatt på 1% på kjøp og salg av valuta. Forslaget er imidlertid blitt kraftig utviklet siden den gang, og vi snakker nå om en to-trinns-skatt. Grunnskatten er nå foreslått til 0,01%, og en mye høyere skatt, kanskje 40%, vil slå inn når valutakursen endres svært raskt. Denne totrinns-modellen nevnes ikke verken i globaliseringsmeldingen eller komiteens innstilling.

Hensikten med skatten er å gi stabile og forutsigbare inntekter til utviklingsformål. Skatten i seg selv er så lav at volumet av valutatransaksjoner ikke vil bli berørt, men det er heller ikke selve volumet som er problemet. Dette er den ene delen av tobinskatten, inntektsdelen. Men den andre, og vel så viktige delen av skatten vil bidra til å redusere omfanget av valutakriser og dermed antallet fattige i verden. International Labour Organization har beregnet at antallet fattige i Indonesia økte med 40 millionersom en følge Asiakrisen. Omfattende valutaspekulasjon var en hovedårsak til at krisen ble så omfattende som den gjorde.

I takt med liberaliseringen av finansmarkedene på 70-tallet, har antallet valutakriser økt. Globale spilleregler for dette markedet er ikke blitt innført i takt med denne nye ”friheten” for aktørene i finansmarkedet. De fattigste uten sosialt sikkerhetsnett blir hardest rammet, og det er også de fattigste landene som har størst problemer med å komme seg på bena igjen etter slike kriser. U-land tiltrekker seg i utgangspunktet få investorkroner, spesielt de minst utviklede landene. Investorer vegrer seg, fordi tilliten til disse landenes valutaer er svak og dermed risikoen høy. I totrinnsskatten foreslås det at skatten økes kraftig når en valuta synker raskt under en viss båndbredde. Valutaspekulanter vil dermed tape mye på å selge raskt og i store mengder og en krise vil dermed kunne få et langt mindre alvorlig omfang.

Kriser oppstår på grunn av antagelser om hvordan verdensøkonomien kommer til å bli i fremtiden, man snakker om selvoppfyllende kriser. Innføringen av en totrinns valutaskatt vil gi økonomiske aktører en antagelse om at slike kriser ikke vil oppstå.

Tobinskatten er ikke en skatt av den gode gamle sorten, som først og fremst skal redusere forekomst av noe negativt. Det er en mekanisme som har vært under stadig utvikling og som er tilpasset dagens økonomiske verdensbilde. Færre finanskriser gir færre nye fattige, og økte inntekter til fattigdomsbekjempelse vil få flere ut av fattigdom - så enkelt er det.

_____________

Aktuelle lenker:

• Innst.S.nr.118 (2003-2004), Innstilling fra utenrikskomiteen om en verden av muligheter - globaliseringens tidsalder og dens utfordringer, 09.02.04
• St.meld. nr. 19 (2002-2003), En verden av muligheter - globaliseringens tidsalder og dens utfordringer, 28.03.03
• Globaliseringsmeldingen - SV kritisk og konstruktiv, SVs stortingsgruppe, 12.02.04
• Tobinskatten vinner ytterligere støtte, Attac Norge, 06.02.04
• Internasjonale skatter (Tobin Tax etc), Parliament Watch: Sørpolitikk på Stortinget (RORG-Samarbeidet)