Aktuelle linker og videre debatt

(Kommentaren/debattinnlegget sto også på trykk i Vårt Land 17.02.04 og Klassekampen 18.02.04)

Det ligger et dypt ansvar på representanter for den norske kirke som deltok på World Economic Forum (WEF) i Davos nylig. Forumets leder, Klaus Schwab mener løsningen på verdens utfordringer ligger i et eliteforum.  Til det har han en stab på 150 medarbeidere og 1000 av verdens rikeste bedrifter. Ved å være der legitimere kirken denne makten, hindrer et oppgjør med de verdiene den står for, og er med på å flytte makten fra et stadig mer ribbet FN, og fra institusjoner som er åpne og ansvarlige overfor folk og folkevalgte.

- Davos er quintessensen av globaliseringen, sier forfatter Samuel Huntington. Will Hutton i The Observer beskriver Davos som et ”tempel for læren om det frie markedets fortreffelighet, åndelighet, demokrati, og menn og kvinner i dyre dresser”. I Davos parres eksklusiviteten med en besnærende synlighet: Med høy Se-og-Hør-faktor og mye penger har det ikke vært vanskelig å samle villige, enten de er  politikere, akademikere, organisasjonsfolk, medierepresentanter - eller kirkeledere. Mange har betalt flere hundretusen for å delta. Andre inviteres gratis. Felles for dem alle er at de har søkt sammen langt unna undersøkende journalistikk og folkestyrt ansvar.

Omtrent samtidig med Davosmøtet: i en nedlagt fabrikk med konferanserom laget av bambus og jute i Indias Mumbai, samlet kvinnegrupper, kasteløse, fredsaktivister og Coca-Cola-motstandere seg i nærmere en uke som en motkraft til Davos, med visjoner om en helt annen fremtid. Titusener under temaet ”en annen verden er mulig”.

Det er mindre viktig hva Stålsett sa i Davos, for han var selvsagt der for å bli sett, på strategisk plass foran CNN-kameraene for å vise at Kirken er i Davos. I tillegg til bispeskjorte og kors er det ikke dumt for vertskapet at Stålsett har bakgrunn fra Nobelkomiteen, Det lutherske verdensforbund og et norsk politisk parti.

Biskopen tjener denne selvbestaltede gruppen med det den så sårt trenger: et inntrykk av uegennytte, tillit og respekt. Og WEF har brukt sine tjenerne godt: til å vokse seg store og stadig mer viktige for sine eiere, verdens rikeste firmaer: Coca Cola, Pepsi, Nestle, BP; bil og flyprodusenter; alle de store konsulentselskapene; medisingigantene Merc, Pfizer og BMS; finansgigantene og kredittkortselskapene.

I Davos lages, bestilles og finansieres planer og rapporter for fremtiden:  pensjonssystemer der fellesansvar eroderes; privatisering av fellesgoder som verdens vannressurser; øke verdenshandelen på de rikes premisser; sikre vestens industrielle vekst osv. Alt det vi skulle utrede og debattere i de tusen hjem som del av pulserende demokratier. I stedet kommer de ferdigforhandlet når politikerne får dem på bordet, som under et partimøte der ”noen har snakket sammen” og gjort all senere demokrati til latter.

I Davos er samtalen alltid på storbedriftenes premisser. De sletter sporene etter svindlerne i Enron, WorldCom, Andersen og Parma som nylig ruslet rundt i gangene og strålte. Nå innhentet av sin egen grådighet. Hvem blir borte neste år? Ufortrødent spyr Davos ut bestillingsverk under dekke av uavhengige konsulentrapporter, og former opinion og holdninger langsomt og effektivt på de rikes premisser.

Jeg har lett i Davosreferatene etter noe som kunne reddet biskopen, etter noen som tok på seg ansvaret for at for eksempel Afrika er verre stilt i dag enn i 1960! i grell kontrast til de personlige formuene som fylte dansegulv og skiheiser. Men jeg fant ingen anger fra porno- og våpenprodusentene, eller fra valutaspekulantene eller de som er blitt milliardærer på skyhøye aidsmedisiner eller datapatenter, eller som har løyet og forført verden til krig og død – i enda høyere tempo enn forrige gang de møttes i Davos. Her var ingen bekjennelser fra de som sikrer seg milliardoverføringer selv fra sykdomsherjete deler av Sør til et stadig mer overflodsdruknende Nord. Og de var der alle sammen. Økonomen Jeffrey Sachs er et fint eksempel: I Davos frikjenner han freidig Pengefondet for sammenbruddet i Argentinas økonomi, men glemmer beleilig å fortelle at han selv stod bak IMF-resepten, før han i neste omgang gråter krokodilletårer over gjerrig amerikansk u-hjelp. For Sachs og Davos sin resept er alltid: gi av din overflod, bare dere ikke rører ved de grunnleggende systemene som alltid gir frihet til kapital og pengemakt.

Istedet bedyrer Davosfolket at de er opptatt av fattigdomsbekjemping og verdens syke, mens de kjemper for økt markedstilgang, lavere råvarepriser; vern om 60 skatteparadis; de bekjemper selvmordsbomberne, men glemmer deres fortvilelse; lar FN bli marginalisert fordi den ikke danser til krigsropene eller Guantanalovene; forflytter de viktige debattene til de små, lukkede rommene i Sikkerhetsrådet, Verdens handelsorganisasjon, Verdensbanken og Pengefondet; verner sine patentrettigheter og gjør medisiner utilgjengelige for de sykeste. Den som lytter til Davos forstår etter hvert at håpet om endring må komme fra annet hold.

Jesus ville aldri blitt noen opprører hvis han var blitt tatt inn i det gode selskap, hevdet filosofen Mircea Eliade. Han hadde nok ikke særlig tillit til kraften bak gudesønnens prosjekt. Derimot hadde han menneskekunnskap nok til å peke på at noen og enhver av oss faller inn på linje, bare vi får godt nok betalt i en aller annen form. Derfor var det fint at mange av kirkens fotfolk og ungdommer trosset Davosfristelsen og dro til Mumbai sammen med nesten 100.000 andre jublende, syngende, spillende - og lyttende. De viste ansvar og anstendighet. Mange hadde håpet at også Kirken og Stålsett skulle delt tanken om ”en annen verden”, og ikke valgt Davosveien eller Schwabs visjoner.

_____________

Aktuelle linker:

• Davos og Mumbai, Svar til John Y. Jones fra Gunnar Stålsett, Oslo Bispedømme 19.02.04

Presseklipp:

• Hvem trenger Davos-dialogen?, Svar fra John Y. Jones, Klassekampen 09.03.04
• Verden trenger ikke Davos, Svar fra John Y. Jones (IGNIS), Vårt Land 04.03.04
• Biskop i Davos, kommentar av Bjørgulv Braanen, Klassekampen 27.02.04
• Kirken tilstede i Mumbai, innlegg av Kjetil Fretheim (KIPS/Mellomkirkelig Råd), Vårt Land 27.02.04
• Takhøyde?, innlegg av Liv Tørres (Attac Norge) i Klassekampen 25.02.04
• For dialog i ulike fora, Vårt Land 19.02.04
• Dialog eller fundamentalisme?, kommentar av Halle Jørn Hansen, Klassekampen 19.02.04
• Stålsett – markedsliberalismens løpegutt?, Klassekampen 18.02.04
• – Stålsett legitimerer pengemakten, Vårt Land 17.02.04
• Sosialt forum, kommentar av Bjørgulv Braanen, Klassekampen 24.01.04
• Sosialt Mumbai og økonomisk Davos, lederkommentar i Aftenposten 23.01.04
• 100.000 på alternativt forum, Aftenposten 22.01.04
• Et forum for alle, bortsett fra Bush, Dagsavisen 20.01.04
• Hva i all verden har biskop Gunnar Stålsett til felles med playboysjef Hugh Hefner?, Dagbladet 13.01.04
• - Irak-angrep kan oppfattes som religionskrig, Dagbladet 29.01.03
• Biskop blant big business, NRK.no, 22.01.03

Bakgrunn:

• World Social Forum 2004 - India
• TerraViva (IPS) - World Social Forum 2004
• Transnational Institute (TNI) - World Social Forum 2004
• Bok: The World Social Forum: challenging empires, Edit: Jai Sen, Anita Anand, Arturo Escobar, Peter Waterman (2003)
• World Economic Forum