Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Kommentar/debatt:

Felles kamp mot fattigdom?

30 april lanserte Statsminister Bondevik og Utviklingsminister Frafjord Johnsen den nye bistandsmeldingen "Felles kamp mot fattigdom" (Stortingsmelding 35) med eksotisk dans og korte taler i Spikersuppa i Oslo. I forrige uke inviterte Idégruppen Nord/Sør sammen med NUPI 9 av landets fremste forskere på utviklingspolitikk til å kommentere og kritisere meldingen. I Håndverkerens største sal måtte folk stå for å få med seg innleggene og den etterfølgende paneldebatten hvor også Hilde Frafjord Johnsen deltok.
Av Ketil Fred Hansen, Idegruppen om Nord/Sør | Torsdag 03. juni 2004

Aktuelle linker og videre debatt
(Kommentaren har stått i Stavanger Aftenblad 27.05.04)

Norge bruker 15 milliarder kroner årlig på utviklingshjelp. Det er 8 år siden forrige stortingsmelding om bistand ble lansert. Det er derfor med spenning man åpner den 200 siders nye meldingen. Hva er nytt ? Hva skal vi bruke våre 15 milliarder på?

Bistand er politikk!

En slående forskjell fra tidligere er at bistand er blitt politikk. Bistand er ikke lengre veldedighet. Bistand er ikke vi har en moralsk forpliktelse til å gi som ett av verdens rikeste land. Bistand er ikke lengre "bistand" med "utvikling" og bistandsministeren heter ikke bistandsminister lengre, men utviklingsminister. Og utvikling ses på i ett rettighetsperspektiv hvor de universelle menneskerettighetene står i helt sentralt som begrunnelse for vårt ansvar for å drive bistand.

Men bistand er politikk på en annen måte også. I den nye meldingen går Norge langt i å kreve en spesiell politikk i mottakerlandene for at de skal få nyte godt av norsk bistand. Vi snakker om krav om godt styresett i mottakerlandene.

"Godt styresett er kanskje den viktigste enkeltfaktoren for å utrydde fattigdom og fremme utvikling" siteres Koffi Annan i Utviklingsmeldingen. Hva godt styresett er varerier jo fra sted til sted, men regjeringen hevder at noen viktige elementer som lovgivende institusjoner med legitimitet og folkelig forankring, maktfordeling mellom utøvende og lovgivende myndighet samt et uavhengig rettsvesen alltid må være tilstede. Men er det kompatibelt å kreve godt styresett samtidig som vår politiske målsetninger er å bekjempe fattigdom i verdens fattigste land? Er ikke dårlig styresett en viktig faktor for å forstå fattigdommen? Må vi ikke inn og forbedre styresettet i de fattige landene slik at godt styresett kan være med å redusere fattigdommen selv?  Jo selvsagt og det sier regjeringen at den vil gjøre også. Men her er det en rekke problemfelter som Norsk utviklingspolitikk ikke diskuterer i meldingen.

Evne og vilje til godt styresett

Den første er at det er forskjell på evne og vilje til godt styresett. Tidligere har giverne regnet med at det er evnen til godt styresett det skorter på og svaret på det har vært bistand til institusjonsbygging, kunnskapsutvikling og kompetanseoverføring. Nå innerømmes det at det ofte også skorter på viljen til makthaverne i fattige land for å innføre godt styresett. Hva når viljen mangler? Da vil regjeringen innmed politisk dialog! Politisk dialog fordrer en helt annen satsning på kunnskap, kompetanse og menneskelige resurser her hjemme dersom vi skal ha mulighet for å drive med politisk dialog på et nivå som har noen som helst sjanse for å på virke noe som helst i mottakerlandet. Og dette koster penger. Penger som vil være administrasjonutgifter på bistandsbudsjettet. Da er det viktig å få administrasjonsprosenten opp og ikke ned i norsk bistandsverden!

Meldingen sier at "Arbeid for å legge forholdene til rette for en konstruktiv opposisjon inngår i arbeidet med å bidra til å grunnfeste demokratiske tradisjoner bedre" (side 137). Men hvor går egentlig grensen mellom innblanding i indre anliggende og legge forholdene til rette for en konstruktiv opposisjon? Hadde det vært greit for oss om Japan gav Fremskrittspartiet 50 milliarder kroner fordi Japan synes at den norske staten undergravde markedsliberalisme som de mener er en viktig del av godt styresett?

Fattigdom og rikdom

"Forbedringer i styrefunksjoner fordrer imidlertid også politisk vilje og utfordrer maktstrukturer. Endringsprosesser som fremmer godt styresett er en del av komplekse og sensitive polititiske prosesser" (s 131). Det er tydelig at det her er snakk om sensitive politiske prosesser i utviklingslandene og at meldingen ikke inkluderer politiske sensitive prosesser hos oss. Meldingen glemmer å nevne at fattigdom og rikdom er to sider av samme sak og at verdens fattigdom ikke forsvinner uten at vi selv godtar en omfordeling som vil redusere vår egen rikdom! Derfor er jeg tvilende til om denne "felles kamp mot fattigdom" egentlig er felles.

____________

Aktuelle linker:


Nyhetskanal  Nyheter (js-feed)

Om aktuell kommentar/debatt:


"Aktuell kommentar/debatt" på RORG-Samarbeidets ressurssider for Nord/Sør-interesserte formidler aktuelle kommentarer og debattinnlegg fra personer og medlemsorganisasjoner innenfor RORG-Samarbeidet.

Målsettingen er:

  • å stimulere til kritisk debatt om norsk sør-politikk og sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål og
  • å synliggjøre medlemsorganisasjonenes rolle som "vaktbikkje" overfor norsk sør-politikk og deres deltakelse i debatten om sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål.
Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 12. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.