Dette framgår av utenrikskomitéens innstilling (Innst.S.nr.207, 2002-2003), som ble avlevert i forrige uke. Flertallet i komitéen (alle unntatt SV og Senterpartiet) "legger avgjørende vekt på at en liberalisering av handelen fører til økonomisk vekst og utvikling i de fattige landene". Innstillingen ble lagt fram samme uke som ForUMs arbeidsgruppe for WTO/Handel offentliggjorde sine anbefalinger i forkant av ministermøtet i WTO. Organisasjonene er kritiske til liberaliseringen og peker i stedet på behovet for handlingsrom i utforming av politikken i det enkelte utviklingsland:

"Et hovedanliggende for WTOs toppmøte i Cancun må være å gi regjeringer i utviklingsland det politiske handlingsrommet de trenger for å bringe sine land ut av fattigdom. Behovet for å få fylt den politiske verktøykassen slik at landene kan sikre at handelen tjener deres interesser må stå i sentrum. Dette politiske spillerommet blir utviklingslandene i dag nektet, og med stadige utvidelser av WTOs agenda og mandat langs dagens politiske hovedlinjer vil denne situasjonen forsterkes."

Stortingsflertallet er imidlertid på linje med toppsjefene i Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdens handelsorganisasjon (WTO), som i en felles uttalelse i forrige uke understreket betydningen av videre liberalisering av verdenshandelen (se Joint Statement, WTO, IMF og Verdensbanken, 13. mai 2003). De tre mektige institusjonenes initiativ for å samkjøre sin politikk møtte sterk motbør fra frivillige organisasjoner, som advarte mot samkjøring av det de oppfatter som feilslått politikk (se IMF-World Bank-WTO Close Ranks Around Flawed Economic Policies, Center of Concern, Press Release 12.05.03).

- Sterkt press på fattige land

Det var SVs stortingsrepresentanter Audun Bjørlo Lysbakken og Bjørn Jacobsen som i mars fremmet forslaget (Dok.nr.8:83 (2002-2003)) i Stortinget om å trekke Norges anmodninger og krav til utviklingsland om å liberalisere handelen med tjenester. Forslaget ble fremmet etter at et slikt krav var fremmet fra en rekke norske organisasjoner og etter at det gjennom lekkasjer i februar ble kjent at EUs anmodninger om liberalisering av tjenestesektorene i utviklingsland var langt mer omfattende enn det de tidligere offentliggjorte sammendragene tydet på.
- Gjennom sine mange krav om liberalisering legger de rike landene utvilsomt et sterkt press på mange fattige land, hevdet de to stortingsrepresentantene, som i sitt forslag bl.a. viste til UNDPs nye debattbok om handel:

Debattboken « Making global trade work for people » ble nylig utgitt av FNs utviklingsprogram UNDP og en del samarbeidende organisasjoner. Konklusjonen i boken er at dagens internasjonale handelsavtaler hemmer utviklingen i de fattigste landene. Det understrekes at historien viser at samtlige av dagens industriland har brukt beskyttelse av egen produksjon og næringsliv som et avgjørende redskap for å vokse. Det pekes også på at det er flere eksempler fra de siste årene på at land som har beholdt en aktiv statlig rolle i økonomien, kan vise til langt bedre resultater enn land som har satset på full liberalisering. De omfattende liberaliseringskravene fra rike land griper nettopp inn i fattige lands mulighet til å velge en slik modell.

Åpenhet versus hensynet til egen forhandlingsposisjon

Hemmeligholdet omkring WTO-forhandlingene generelt og GATS-forhandlingene spesielt har vakt sterke reaksjoner, bl.a. fra Utviklingsfondet. I en henvendelse til regjeringen i januar mente organisasjonen at måten Norge opprådde på overfor utviklingslandene i WTO-forhandlingene brøt klart med prinsippene som norske myndigheter ellers legger vekt på i bistandssammenheng, slik som partnerskap, åpenhet, godt styresett og mottakerstyring (se To sett prinsipper?, brev fra Utviklingsfondet til regjeringen 8.1.03).

Et forslag fra stortingsrepresentantene Audun Bjørlo Lysbakken, Bjørn Jacobsen og Åslaug Haga om åpenhet rundt Norges posisjoner, og de krav Norge sender og mottar, i forbindelse med forhandlingene om Generalavtalen for handel med tjenester i WTO, ble fremmet for Stortinget 14. januar (se Dok.nr.8:48 (2002-2003)). I et oppslag i Dagsavisen 24. januar sto det at "en samlet opposisjon på Stortinget krever større åpenhet om de hemmelige forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon" (se Krever åpenhet om GATS, Dagsavisen 24.1.03). Både Frp og Ap støttet kravet om åpenhet, men med et viktig forbehold. Begge partier ville først høre regjeringens begrunnelse for hvorfor den ikke kan offentliggjøre Norges posisjoner i forhandlingene. Og regjeringens begrunnelse - etter at regjeringen offentliggjorde krav Norge har mottatt (se Krav til Norge i forhandlingene om handel med tjenester i WTO, UD ) var det forståelse på Stortinget. I utenrikskomitéens innstilling 26. februar (se Innst.S.nr.146, 2002-2003) het det bl.a.:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener på denne bakgrunn at det så langt regelverket tillater det, bør tilstrebes størst mulig grad av åpenhet rundt disse forhandlingene. Flertallet er kjent med at Regjeringen har offentliggjort krav Norge har mottatt i de første fasene av GATS-forhandlingene. Når det gjelder de krav som er fremmet til de ulike land som Norge har levert anmodninger om liberalisering til, viser flertallet til brev til Arbeiderpartiets stortingsgruppe fra utenriksråden for utenriksministeren, datert 18. februar 2003, som inneholder en oversikt og orientering om Norges bilaterale forhandlingskrav og forslag i tjenesteforhandlingene i WTO."

Av innstillingen som ble lagt fram i forrige uke framgår det at stortingsflertallet fortsatt er fornøyd med måten regjeringen har håndtert spørsmålet om åpenhet:

Flertallet er kjent med at Regjeringen har sluttet seg til behovet om åpenhet i arbeidet i WTO. Norge offentliggjør et sammendrag av de bilaterale forhandlingskravene i GATS, flere berørte organisasjoner blir løpende orientert om status i forhandlingen, og flere av forhandlingsdokumentene er offentlige på UD og WTO sine hjemmesider. Norges bilaterale krav i tjenesteforhandlingene i WTO er unntatt offentlighet, den samme praksis som følger de fleste land. Flertallet er innforstått med at dette gjøres for ikke å svekke egen forhandlingsposisjon.

Om flertallet mener at hemmelighold av hensyn til Norges forhandlingsposisjon også er i utviklingslandenes interesse står det ingenting om.