I en pressemelding fra IMF og Verdensbanken etter konferansen heter det at en rekke utfordringer må takles før PRSP-prosessen kan kalles en suksess:

Deltakerne var enige om at regjeringer i fattige land vil trenge økte ressurser og teknisk bistand for å utforme og iverksette strategier for reduksjon av fattigdom. Bistand fra giverland og internasjonale organisasjoner er viktig, men det er også informasjon og erfaring hentet fra andre utviklingsland som har kommet lengre i sin kamp mot fattigdommen.

I pressemeldingen pekes det også på behovet for styrket samordning blant giverne og at PRSPene - ved å tjene som rammeverk for samordning av henvendelser til giverne - kan frigjøre ressurser som i stedet kan brukes på prioriterte områder for reduksjon av fattigdom.

Omstridt prosess

Etter at årsmøtene i Verdensbanken og IMF i 1999 besluttet at fattige land må utarbeide strategier for reduksjon av fattigdom (PRSP) som grunnlag for bistand, lån og gjeldslette, har denne såkalte PRSP-prosessen kommet til å spille en sentral rolle i arbeidet for å samordne det internasjonale samfunnets innsats overfor fattige land. Mens tilhengere håper at Verdensbanken og IMF gjennom PRSP-prosessen vil vise at de mener alvor når de sier de vil bekjempe fattigdommen, frykter kritikere at PRSP-prosessen er en "ulv i fåreklær", som skal legitimere en videreføring av IMF/Verdensbankens feilslåtte politikk - strukturtilpasningspolitikken (se f.eks. SAPRIN-rapporten) - overfor utviklingslandene.

En presentasjon av ulike synspunkter på PRSP-prosessen som har blitt lagt fram i forbindelse med den pågående gjennomgangen foreligger bl.a. i en nyhetsmelding fra Bretton Woods Project, et nettverk etablert av frivillige organisasjoner i England som jobber med spørsmål knyttet til Verdensbanken og IMF, se Divergent views on PRSP progress, 17.1.02. Alle innspillene er dessuten lagt ut i fulltekst på Verdensbankens nettsted, se IMF/World Bank PRSP Comprehensive Review, External Reviews.

Kritiske innspill fra dansk UD

I en rapport fra dansk UD, utarbeidet med utgangspunkt i en spørreundersøkelse overfor danske ambassader, fremmes det en rekke kritiske innspill til den videre PRSP-prosessen. I Rapporten (se summary, pdf) står det bl.a.:

En viktig hindring for framgang i PRSP-prosessen synes å være kvaliteten på samarbeidet mellom de internasjonale finansinstitusjonene og FN. I noen land har "konkurransen" mellom FN og Verdensbanken/IMF ført til konkurranse mellom sentrale ministerier. I andre land har manglende samsvar mellom målsettingene for fattigdomslån (PRGF og PRSC) og målsettingene for PRSPene undergravd PRSPenes troverdighet og nytte.

Rapporten konkluderer bl.a. med at:

På de fleste områdene styrkes PRSP-prosessen jo nærmere et land kommer det punktet da den endelige fattigdomsstrategien (PRSP) skal vedtas. Deltakelse, faktakvalitet og integreringen av PRSP-prosessen i nasjonal politikk og budsjettprosesser synes å bli prioritert høyere i land som har utformet en PRSP.

PRSP sentralt i norsk innsats

I september i fjor la regjeringen Stoltenberg framen handlingsplan for reduksjon av fattigdom i utviklingsland, se Ny fattigdomsstrategi hopper over kritikken, Aktuelt 28.9.01. Etter at regjeringen Bondevik II overtok har utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson varslet en justering av planen (se Speech to the Diplomatic Corps, 26.1.02):

Den norske handlingsplanen for reduksjon av fattigdom som min forgjenger presenterte vil bli justert og utvidet. Det vil bli en handlingsplan for utryddelse av fattigdom. Handlingsplanen vil legge vekt på utviklingslandenes eget ansvar for å redusere fattigdom. Rammebetingelser som gjeld og handel er avgjørende forutsetninger for sosial og økonomisk utvikling. Som partnere i utviklingen vil plattformen for våre anstrengelser være de nasjonale fattigdomsstrategiene.

Det har blitt varslet at den reviderte norske handlingsplanen for reduksjon av fattigdom vil bli lagt fram i februar/mars.