Social Watch 2002

Social Watch er et internasjonalt nettverk av folkelige organisasjoner og aktivister som jobber med å følge opp FN-toppmøtet om sosial utvikling (København) og FN-toppmøtet om kvinner og utvikling (Beijing) i 1995. Et sentralt "verktøy" i nettverkets arbeid er den årlige "Social Watch Report", utgitt siden 1996. Rapporten er tre-delt: 1) en data/statistikk-del, som måler om og eventuelt i hvilken grad stater har gjort framgang i forhold til ulike forpliktelser de har påtatt seg, 2) en tema-del, der ulike forfattere setter fokus på aktuelle temaer knyttet til de ulike forpliktelsene og 3) en land-del, med land-rapporter fra mer enn 40 land.

Forpliktelser forplikter!

Social Watch jobber spesielt i forhold til de forpliktelsene som kom ut av FN-toppmøtet om sosial utvikling i 1995, bl.a.:

• Å skape et økonomisk, politisk, sosialt, kulturelt og juridisk miljø som vil sette folk i stand til å oppnå sosial utvikling.
• Å utrydde fattigdom i verden, gjennom slagkraftige nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid, som et etisk, sosialt, politisk og økonomisk imperativ for menneskeheten.

• o.s.v.

I våre dager mangler de ikke på fine ord og forpliktelser. I en forelesning i Tyskland i januar i år uttalte FNs høykommisær for menneskerettigheter, Mary Robinson, seg om nettopp det (se - Globaliseringen må ta hensyn til menneskerettighetene, Aktuelt 25.1.02):

"Når jeg leser FNs tusenårserklæring på nytt, og vurderer den i lys av 11. september, blir jeg slått av at faktum at vi ikke har behov for flere løfter og forpliktelser."

Robinson mente at vi trenger noe atskillig mer prosaisk: oppfølging, oppfølging, oppfølging. - Neste fase, sa hun, må dreie seg om å holde de løfter som allerede er gitt. Og det er nettopp det Social Watch forsøker å bidra til. Social Watch stiller regjeringer, FN-systemet og andre internasjonale organisasjoner til ansvar for de forpliktelser disse har påtatt seg for å utrydde fattigdom og bidra til økt likhet mellom kjønnene.

- Adam Smith´s "usynlige hånd" eksisterer ikke

I forordet til årets rapport viser Roberto Bissio bl.a. til at over halvparten av menneskeheten lever i fattigdom og at de nødvendige ressursene for å utrydde fattigdommen finnes. Det trenges bare en liten prosentandel av formuen til en håndfull av verdens rikeste mennesker - "og ja, mye av rikdommen finnes på de samme stedene der de fattigste av de fattige lever". Men Bissio tror ikke dagens globalisering er løsningen:

"Igjen og igjen har vi blitt fortalt at "globalisering" er nøkkelen for å løse dette problemet. Hvis bare restriksjonene på internasjonal handel og kapitalflyt blir opphevet, så vil større rikdom bli skapt og sirkulert som vann i sammenbundne vaser, slik at alle vil bli løftet opp til et nivå der de som var heldige (eller smarte) nok startet tidligere."

"Dette er ikke det som faktisk skjer. Rikdom og makt er nå mer konsentrert enn noen gang før. Joseph Stiglitz, vinner av Nobelprisen i økonomi i 2001, kokluderte: "Vi ser ikke Adam Smiths, ´usynlige hånd´, fordi den ikke eksisterer". For at markedet skal fungere som en effektiv distribusjonsmekanisme må alle deltakere kunne delta med samme informasjon, noe som aldri skjer i praksis."

- Dobbeltmoral og hykleri

Roberto Bissio avslutter sitt forord med å rette søkelyset mot det internasjonale systemets dobbeltmoral og hykleri:

"Vi må sette en stopper for det internasjonale systemets dobbelt-moral og hykleri, som lar kapital bevege seg fritt omkring i verden men ikke gir arbeidere den samme retten, som krever av fattige land at de åpner sine markeder med ikke krever det samme av rike land, som tvinger fattige land til å stramme inn beltet i nedgangstider men tillater at rike regjeringer griper inn i krisetider.

Dobbelt-moral avler kynisme, korrupsjon og forverring av demokrati og den sosiale strukturen som holder samfunn sammen. Dobbelt-moral motiverer også folk til å heve stemmen, organisere seg, kreve åpenhet og arbeide for forandring. Her ligger vårt håp. Tross alt, presidentene, statsministrene og kongene som var samlet i København, de som har makt til å innføre reformer, skrev: ´Vi kan bare beholde tilliten til verdens folk dersom vi gjør deres behov til vår prioritet´."