Rapportens tittel henspeiler på USA som et litt annerledes gjeldstynget land: Highly Indebted Prosperous Countries - "HIPC" (høyt forgjeldet rikt land).

- USAs underskudd drivkraft bak globaliseringen

USAs økende underskudd har, siden 1960-årene, vært den viktigste drivkraften bak finansglobaliseringen, hevder NEF-rapporten. Den viser til at valgte representanter fra USA og England aktivt fremmet finansiell liberalisering, eller "globalisering", for å finansiere USAs underskudd. Forfatterne av rapporten, Ann Pettifor og Romilly Greeenhill, argumenterer for at det ikke er de transnasjonale selskapene eller utviklingen av ny teknologi som har vært de sentrale drivkreftene bak globaliseringen.

Dagens liberalisering - på samme måte som i 1920- og 1930-årene - fører til finansiell uro og økte spenninger internasjonalt, så vel som tap av mulighetene for politisk styring for både demokratiske og udemokratiske regjeringer. Unntakene, hevder forfatterne, er de høyt forgjeldede statene som dominerer den globale økonomien - USA og England - der stor utenlandsgjeld verken har ført til større økonomiske tilpasninger eller tap av politisk styring.

USA: enorm gjeld, men lav gjeldsbetjening

I følge rapporten har USA siden 1960-årene akkumulert en gigantisk gjeld til utlandet, på omlag 2,2 billioner (2 200 000 000 000) dollar. Dette tilsvarer nesten nøyaktig den tredje verdens samlede gjeld (inkludert India, Kina og Brasil), som er på 2,5 billioner dollar. Likevel betjener USA sin gjeld med bare 20 milliarder dollar årlig, mens utviklingslandene må betjene sin gjeld med hele 300 milliarder dollar i året.

- De fattige finansierer de rike

Det enorme underskuddet i USAs økonomi dekkes inn på ulike vis, bl.a. gjennom kapital-flukt fra fattige land og ikke minst gjennom fattige lands påtvungne reserver av amerikanske dollar, i følge rapporten:

• Den finansielle uroen som dagens globalisering medfører tvinger Asiatiske og Afrikanske land til å opprettholde reserver av amerikanske dollar på henholdsvis 14% og 7% av brutto nasjonalprodukt (BNP), mens USAs egne reserver bare er på 1,3% av BNP. For å bygge opp reserver må fattige land låne dollar i USA med renter på opp til 18%, for deretter å låne dem tilbake til USA til en rente på 3%. Kostnadene ved slike reserver for fattige land kan bli så mye som 24% av BNP over 10 år, noe som får store negative følger for den økonomiske veksten.
• Om det ikke var for kapital-flukt ville minst 25 afrikanske land i dag vært kreditorer og ikke gjeldstyngede land. Et land som Argentina opplever at regjeringen låner hard valuta i utlandet bare for å se at denne raskt forlater landet igjen - gjennom kaital-flukt. Argentinas samlede utenlandsgjeld er på 150 milliarder dollar, omtrent det samme som den ikke-registrerte kapital-flukten på omlag 130 milliarder dollar. I slike land blir det de fattige som må betale for landets utenlandsgjeld.

Rapporten konkluderer:

Det er et behov for raskt å se nærmere på global ustabilitet og å snu den sviende ulikheten som er innebygd i dagens globale system, som sikrer at de fattige fortsetter å finansiere de rike. For å gjøre dette må USAs underskudd snus og deres gjeld betales. USA må lære seg å slutte med å forbruke mer enn det som er deres rettmessige andel. Uten slike endringer vil den global spenningen vi nå ser og kostnadene ved den globale ulikene med sikkerhet øke, med foruroligende følger for den globale stabiliteten.