Rapporten trekker fram tre områder der endringer er nødvendige: 1) representasjon og makt i IMFs styrende organer, 2) åpenhet og ansvarlighet i styret og 3) åpenhet og ansvarlighet i administrasjonen (Se IMF og utviklingsagendaen: Kap 7: Slik styres IMF).

De fattigste landene ikke hørt

I de internasjonale debattene om den globale finansielle struktur og fattigdomsreduksjon har de rike landenes stemmer blitt hørt klart og tydelig, hevder rapporten, som viser til at regjeringene i de fattige landene, spesielt de aller fattigste, har forblitt tause. Dennes tausheten gjenspeiler de fattige landenes mangel på makt i den internasjonale økonomien som igjen blir forsterket av manglende demokratisk styring av IMF.

For å bøte på dette foreslår rapporten på kort sikt at de fattige landenes eksekutivdirektører i IMF gis økt kapasitet til å representere sine land og folk ved at deres delegasjoner får økte ressurser og flere ansatte. På lengre sikt foreslås det bl.a. at 1) antallet eksekutivdirektører økes og at disse fordeles til fordel for utviklingslandene og 2) at stemmerettigheter fordeles på en mer rettferdig måte.

Tre krefter som former IMF

Rapporten peker på tre krefter som i dag former endringene i IMF.

• Den første er knyttet til finanskrisene som feide over verden i 1997 og 1998. Disse førte til krav om endringer i IMF som kunne sette IMF i strand til å møte kravene fra et liberalisert finansmarket.
• Den andre har oppstått fra kravet om at gjeldssletting må knyttes til reduksjon av fattigdom - og givernes og de internasjonale finansinstitusjonenes erkjennelse av at to tiår med strukturtilpasning (se strukturtilpasningsordbok) ikke har ført til mindre fattigdom.
• Den tredje er en kritisk kraft fra grasrotplan med krav om radikale reformer, kanskje nedleggelse av hele institusjonen. Disse kreftene er kritiske til IMFs evne til å fungere som en institusjon for global styring fordi den er kontrollert av en fåtallig elite.