Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Harde tak om opplysningsarbeidet i Danmark

- Utgifter til NGO'enes (de frivillige organisasjonenes) opplysningsaktiviteter i Danmark vil fra og med 2006 ikke lengere kunne støttes, heter det i den danske regjeringens budsjettforslag for 2006. - Gjør Danmark dummere, skjær ned på u-landsopplysningen, svarer Mellomfolkelig Samvirke.
Torsdag 01. september 2005
Linker oppdatert: Torsdag 01. desember 2005

Utviklingsminister Ulla Tørnæs i Danmark vil avvikle den offentlige støtten til opplysningsarbeid i Danmark.

Danmarks utviklingsminister Ulla Tørnæs er svært kritisk til de danske utviklingsorganisasjonenes opplysningsarbeid og vil fra og med neste år kutte den offentlige støtten helt. Til avisa Jyllandsposten sa hun det slik (les mer her):

"Ulandsorganisationer skal ikke bruge skatteydernes penge på at fortælle om sig selv. Pengene skal i stedet gå direkte til projekter i u-landene."

"Det er et rimeligt krav, at Danidas midler bruges til aktiviteter og ikke til en profileringskonkurrence mellem de forskellige organisationer."

Reaksjonene i Danmark har vært sterke.

I en pressemelding fra Mellomfolkelig Samvirke retter generalsekretær Lars Udsholt hard kritikk mot forslaget (les hele kommentaren her):

"Forslaget er snæversynet, uigennemtænkt og selvmodsigende. Regeringen taler højt om globaliseringen og dens mange udfordringer for det danske samfund. Udfordringer som kræver indsigt og engagement i komplekse internationale spørgsmål. Nu vil man så afskære danske borgere muligheden for at forstå menneskers vilkår i fattige samfund. Ved at skære kraftigt ned på Danidas oplysningsbevilling, hæmmes indsigt i globale forhold – en forudsætning for at Danmark kan udnytte globaliseringens muligheder og leve op til sit internationale ansvar". 

- Et hugg til rappkjeftede u-landsorganisasjoner, mener Kim Faber i en analyse i avisa Politiken (les mer her). Han antyder at kuttforslaget kommer fra høyeste hold i regjeringen og skyldes at organisasjoner som Mellomfolkelig Samvirke og Folkekirkens Nødhjælp oppfattes som "venstresnoede agitatorer".

Folketingsmedlem fra Socialdemokraterne, Kirsten Brostøl, var raskt ute med kritikk av kuttforslaget (les uttalelsen her):

"Socialdemokraterne vil ikke være med til at tage pengene fra oplysningsmidlerne. Ulandsoplysning er helt afgørende for det folkelige engagement i udviklingspolitikken."

- Opplysningsarbeidet er utrolig viktig, sier sosialdemokratenes utenrikspolitiske talsmann, Jeppe Kofoed, i en pressemelding i dag (les meldingen her).

Den danske regjeringens kuttforslag ble kjent bare få dager før den la fram sine prioriteringer i utviklingsarbeidet for 2006-2010: Globalisering - fremskridt i fællesskab (les mer her). I går kunne også Danmarks utviklingsminister kunngjøre at Danmark er "Toppscorer i internasjonal undersøkelse" (les mer her) etter at den amerikanske tenketanken Center for Global Development (CGI) har rangert Danmark på topp i sin årlige indeks - Ranking the Rich - om de rike landenes innsats for utviklingslandene (les mer her).

Avviser anklager om egenprofilering

Den offentlig støtten til opplysningsarbeid om internajonalt utviklingssamarbeid i Danmark har hjemmel i lov om internasjonalt utviklingssamarbeid og har som formål (les mer om den danske opplysningsbevilgningen her):

"... at yde tilskud til oplysningsvirksomhed i Danmark, der skaber, fastholder og uddyber befolkningens forståelse for Danmarks deltagelse i det internationale udviklingssamarbejde".

Dette er et formål det har vært bred oppslutning om og danske organisasjoner har reagert sterkt på at ministeren har begrunnet bevilgningskuttet med at midlene har blitt brukt av organisasjonene til å fortelle om seg selv og en "profileringskonkurrence mellem de forskellige organisationer".

-Vrøvl, sa leder i Mellomfolkelig Samvirke, Lars Udsholt, i en pressemelding (les hele pressemeldingen her), som mener midlene har blitt brukt til brede opplysningsaktiviteter. Mellomfolkelig Samvirke har laget en oversikt til ministeren (se Forkert, fru minister!) som de mener viser at:

"Hovedparten af vores oplysningsaktiviteter handler ikke om vores “egne” udviklingsprojekter, men er saglig og nuanceret information om globale forhold." 

Utviklingsminister Ulla Tørnæs har imidlertid ingen forståelse for slike argumenter. I en innlegg i avisa Politiken denne uka avviser hun disse med å henvise til at (les hele innlegget her):

"Et hurtigt blik ned over en række af NGOernes oplysningsmaterialer viser, at de ikke engang har fundet det ulejligheden værd at nævne, at materialerne er finansieret af det offentlige/Danida. De har kun sat sig selv på som afsender". 

- Bistandsmidler skal ikke bruges til politisk agitation

I sitt innlegg i Politiken skriver utviklingsministeren også at hun blir "helt forvirret" når hun hører anklager om "at regeringens argument for at skære i oplysningsmidlerne til fordel for flere penge til projekter skulle være, at vi ønsker at stoppe NGOernes kampagner mod regeringens politik".

- Det argument holder selvfølgelig ikke, mener Tørnæs, og fortsetter:

"... for det har aldrig været meningen, at oplysningsmidlerne skulle finansiere politisk agitation (og det håber jeg da heller ikke er tilfældet) – men derimod oplysning om forholdene i udviklingslandene. Selvfølgelig må NGOerne gerne have politiske holdninger – men de skal ikke fremføres og agiteres for med bistandsmidler. Hvis NGOerne vil bruge penge på at sætte kritisk lys på regeringens politik, må de søge pengene andre steder – f.eks. i Enhedslistens partikasse – og diskutere med medlemmer og andre bidragydere om, det er dén slags aktivitet, organisationens indsamlede penge skal gå til."  

Politikens kommentator, Kim Faber, tror imidlertid at det nettopp er irritasjon over kritikk fra organisasjoner - som oppfattes som venstreorienterte agitatorer - som er hovedårsaken til kuttforslaget (les mer her). Han antyder at utviklingsministeren har handlet etter pålegg fra regjeringens koordineringsutvalg, som trekker opp hovedlinjer i regjeringens politikk. Faber skriver:

"Køber man tesen om K-udvalgets fremtrædende rolle, springer to motiver i øjnene: For det første hensynet til regeringens støtteparti Dansk Folkeparti (DF). 

Partiet opfatter de fleste af bistandsorganisationerne - ikke mindst Mellemfolkeligt Samvirke og Folkekirkens Nødhjælp - som venstresnoede agitatorer, der kæfter op med kritik af regeringen i stedet for at koncentrere sig om at hjælpe de fattige i ulandene. 

Ved sidste års finanslovsforhandlinger var det således kun på et hængende hår, at de konservative forhandlere forhindrede DF i at komme igennem med et forslag om en voldsom reduktion af statstilskuddet til de to organisationer. Venstre tav - og samtykkede dermed med DF.

Den fjendtlige holdning til især Folkekirkens Nødhjælp rækker nemlig langt ind i landets største parti, hvor mange nærmest opfatter organisationen som en afdeling af Det Radikale Venstre."

I en pressemelding i dag mener imidlertid sosialdemokratenes utenrikspolitiske talsmann, Jesper Kofoed, at det ligger andre motiver bak kuttforslaget (les pressemeling her):

"Hvis organisationerne ikke længere kan oplyse den danske befolkning om de enorme problemer i ulandene, vil det være et perfekt alibi for regeringen til at sænke bistanden endnu mere. Det ville da i hvert fald glæde Dansk Folkeparti."

Uansett motiver for kuttforslaget - Politikens sjefredaktør, Tøger Seidenfaden, er klar i sin konklusjon i en kommentar sist tirsdag (les kommentaren her):

"At sætte udviklingsministeren - eller er det regeringens intolerante støtter i Dansk Folkeparti? - på plads i denne sag burde ... være en selvfølgelig opgave for Folketinget." 

Kunne det skjedd i Norge?

Det er liten grunn til å tro at lignende kuttforslag vil kunne fremmes av en norsk regjering - uansett resultat av Stortingsvalget i år. I Norge er det for det første bred politisk oppslutning om bistanden og et høyt nivå på denne og for det andre er det på Stortinget tverrpolitisk oppslutning om bevilge støtte til organisasjonenes opplysningsarbeid om internsajonale utviklingsspørsmål og om organisasjonenes viktige rolle som "vaktbikkjer" i utviklingspolitikken.

Da Stortinget sist høst behandlet regjeringens budsjettforslag vedrørende støtte til opplysningsarbeid ga en samlet utenrikskomit sin tilslutning til regjeringens bevilgningsforslag og understreket ”viktigheten av å støtte opp om og stimulere dette arbeidet”.

Da Stortinget kort tid senere behandlet regjeringens "utviklingsmelding" avga en samlet utenrikskomite følgende merknad (se utenrikskomiteens innstilling):

"Komiteen er opptatt av konsekvensene for de frivillige organisasjonene av en stadig sterkere økonomisk avhengighet til staten. Komiteen mener det er avgjørende viktig å bevare de frivillige organisasjonenes uavhengige vokterrolle i forhold til staten. Også innenfor utviklings- og utenrikspolitikkens område er det ønskelig med bred offentlig debatt rundt politiske veivalg. De frivillige organisasjonene har med sitt engasjement, sin kompetanse og brede erfaring fra tilstedeværelse i utviklingsland særegne forutsetninger for å bidra til debatt."

Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson har i en årrekke understreket organisasjonenes viktige rolle som "vaktbikkjer". Selv om norske organisasjoner har mistenkt regjeringen for å ville svekke støtten til kritiske organisajoner (se Organisasjoner skeptiske til omlegging av informasjonsstøtten, nyhetsmelding fra RORG-samarbeidet 09.05.05), så har det aldri vært snakk om dramatiske kutt i bevilgningene til opplysningsarbeidet.

Den strid som har vært mellom regjeringen (UD) og RORG-samarbeidet om slike spørsmål det siste året er nå bilagt, etter at RORG-samarbeidet har fått forsikringer om at gjeldende retningslinjer for Norads støtteordning ikke vil bli svekket og Norad har trukket tilbake tidligere utsendte varsler om oppsigelse av avtaler med de av RORG-samarbeidets medlemsorganisasjoner som også har prosjektavtaler med Norad.


Aktuell lenker:

Kommentarer/reaksjoner fra frivillige organisasjoner: 

Medieklipp:

For mer informasjon om opplysningsarbeidet i Danmark, se

For mer informasjon om debatten i Norge, se


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 17. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.