Wolfensohn forlot vår-møtene med "en sterk følelse av støtte fra aksjonærene". Overfor finansministrene i IMF/Verdensbankens felles Utviklingskomité understreket Wolfensohn bl.a. at "To innbyrdes beslektede søyler støtter opp under våre prioriteringer: Å bygge et klima for investeringer, jobber og bærekraftig vekst, og å gi fattige mennesker muligheter (empowering) til å delta i utvikling og å investere i dem, sa Wolfensohn" (se: Development Committee Conclusions).

- Virker ikke og undergraver demokratiet

Ifølge den britiske avisen The Observer har Verdensbankens tidligere sjeføkonom Joseph Stiglitz to bekymringer når det gjelder IMF og Verdensbankens planer. Den ene er at planene er utarbeidet i hemmelighet, ikke er åpne for debatt og uenighet og dermed "undergraver demokratiet". Den andre at de ikke virker. Styrt av IMFs strukturelle "bistand" har Afrikas inntekter sunket med 23%.

I intervjuet, med tittelen "IMFs fire skritt mot fordømmelse", redegjør Stiglitz for han ser som de fire hovedelementene i IMF og Verdensbankens politikk: Først 1) privatisering, 2) liberalisering av kapitalmarkedet og 3) markeds-basert prisfastsettelse, som på grunn av de sosiale konsekvensene ofte fører til såkalte "IMF-opprør". Deretter kommer skritt 4: Fri handel etter regler fastsatt av Verdens handelsorganisasjon (WTO) og Verdensbanken.

- Handel med illusjoner

De internasjonale finansinstitusjonene fikk nylig også hard medfart i det anerkjente amerikanske tidsskriftet Foreign Policy. I artikkelen "Handel med illusjoner" (se: Trading in Illusions, By Dani Rodrik, March-April 2001) skriver professor Dani Rodrick ved Harvard University:

"Tilhengere av global økonomisk integrasjon holder fram utopiske forestillinger om den velstand fattige land vil kunne høste fruktene av dersom de åpner sine grenser for handel og kapital. Dette hule løftet trekker fattige lands oppmerksomhet og ressurser bort fra de sentrale innenlandske endringene som trengs for å fremme økonomisk vekst."

Roderick viser til at land som helhjertet har åpnet sine grenser har oppdaget at åpenheten ikke holder hva den lover. De skuffende resultatene av liberaliseringen blir nå dekket over med argumenter om at åpne grenser ikke er tilstrekkelig - det kreves også omfattende institusjonelle reformer.

- Vekst begynner hjemme, skriver Roderick, som viser til at "land som har oppnådd langsiktig vekst har vanligvis kombinert de mulighetene verdensmarkedet gir med en vekst-strategi som mobiliserer innenlandske institusjoners og investorers evner.