Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Kommentar/debatt:

Stoltenbergs FN – for de store og sterke?

Regjeringen ønsker seg en FN-ledet verdensorden og ikke en verden der den sterkeste tar seg til rette, skriver statsminister Jens Stoltenberg i Dagsavisen 8. april. Det er bra, men Stoltenbergs oppskrift kan til forveksling ligne en oppskrift på et FN for de store og sterke, der de små må ta til takke med det som bys.
Av Arnfinn Nygaard | Onsdag 26. april 2006

Artikkelen er en kommentar til statsminister Jens Stoltenbergs innlegg i Dagsavisen 8. arpil,
se
FN i sentrum.

Arnfinn Nygaard

I statsministerens innlegg skurrer det allerede i første avsnitt. Han viser til at Norge er en av de største bidragsyterne til FNs arbeid for utvikling og humanitær innsats og at ”derfor blir vi også lyttet til”. Men stopp! Er det størrelsen på bidragene som skal avgjøre innflytelsen? Hva slags FN er det Stoltenberg bidrar til når Norge aktivt bruker pengemakt og kjøper seg innflytelse i FN – og skryter av det? Er ikke det en oppskrift for USAs FN og en verden der den sterkeste tar seg til rette?

Bakgrunnen for statsministerens innlegg er at Stoltenberg har blitt invitert av FNs generalsekretær Kofi Annan til å være med å lede et panel med politiske ledere og eksperter som skal fremme anbefalinger for å styrke FNs arbeid. Dette gir statsministeren en god anledning til å følge opp løftene i regjeringserklæringen fra Soria Moria, der det står at ”regjeringen vil øke Norges innsats for fattigdomsbekjempelse, mer rettferdig fordeling og en mer demokratisk verdensorden, både globalt og regionalt”. Videre står det at ”regjeringen vil arbeide aktivt og langsiktig for å sette FN i stand til å møte det 21ste århundrets utfordringer”.

Disse visjonene er det neppe stor uenighet om i Norge, men statsministerens innlegg burde bekymre – ikke minst i den rødgrønne leiren. Her er det behov for en debatt som går ut over de mer eller mindre velfunderte anklagene om at FN er et tungrodd byråkrati, et pengesluk og en lite effektiv kanal for utvikling og nødhjelp.

I innlegget nevner Stoltenberg sitt hjertebarn, vaksinealliansen GAVI, som i følge statsministeren ”ble opprettet som svar på utfordringer som de bestående organer ikke dekket godt nok”. Men det er i beste fall bare en del av sannheten. GAVI er nemlig også et barn av FNs satsning på partnerskap med storselskapene (UN Global Compact), som ble fremmet av FNs generalsekretær på Verdens økonomiske forum i Davos i 1999. GAVI ble lansert samme sted året etter, av daværende sjef for WHO, Gro Harlem Brundtland. GAVIs fremste bidragsyter er Microsoft-gründeren Bill Gates og FNs eget forskningsinstitutt for sosial utvikling (UNRISD) har i en rapport advart mot denne typen ”farlige forbindelser”. Grunnen er at slike partnerskap kan bidra til å fremme en verdensorden ledet av storselskapene og ikke FN. Dette burde bekymre en rødgrønn regjering.

Stoltenberg viser videre til FNs tusenårsmål og at det er behov for et krafttak for å nå disse målene. Visst er det behov for et krafttak, men først og fremst er det behov for en ny kurs. Det skyldes at FNs tusenårsmål slett ikke er FNs, men snarere et svik mot FN. Disse målene ble i all hovedsak utarbeidet av de rike landene, sammen med Verdensbanken og Pengefondet (IMF) – på tvers av de føringer som ble lagt gjennom FN-toppmøtene på 1990-tallet. Utviklingslandenes og sivilsamfunnets bidrag til disse toppmøtene ble feid under teppet. FNs tusenårsmål er derfor ikke noe uttrykk for en FN-ledet verdensorden, men for en verden der de store og sterke tar seg til rette. Dette burde bekymre en rødgrønn regjering.

Og sist, men ikke minst, så viser statsministeren til at FN i dag ”har en autoritet den er alene om når det gjelder den internasjonale rettsorden, til å fastlegge rettigheter og rammer for landenes bruk av makt og ressurser”. Problemet er imidlertid at selv om FN fungerer brukbart som verdens lovgivende forsamling, så er det i all hovedsak andre organer, som Verdens handelsorganisasjon (WTO), Verdensbanken, IMF og G7/8, der utviklingslandene har liten eller ingen innflytelse, som har tatt hånd om den utøvende makt på den internasjonale arena. Dette problemet løses ikke alene ved å flytte norske bistandspenger fra Verdensbanken til FN og å styrke FN som nødhjelpsorganisasjon. Også dette burde bekymre en rødgrønn regjering og for så vidt enhver regjering som ønsker en demokratisk og FN-ledet verdensorden, og ikke en verden der de sterkeste tar seg til rette.

Statsministeren forsikrer om at panelet han skal lede vil lytte til råd, spesielt fra land som mottar bistand og der nøden er størst. Det er bra. De vil sikkert få mange råd. Statsministeren bør da lytte til råd som kan bidra til en mer demokratisk, rettferdig og FN-ledet verdensorden, slik vår regjering ønsker. Det vil imidlertid kreve noe mer og noe annet enn partnerskap med storselskapene (som GAVI) og festtaler om FNs tusenårsmål, som åpner for en verden der de små må ta til takke med det som bys fra de store og sterke.


Aktuelle lenker:


Arnfinn Nygaard - Arnfinn Nygaard er koordinator for RORG-samarbeidet, men denne kommentaren er skrevet i personlig kapasitet. | E-post: rorg@rorg.no
Nyhetskanal  Nyheter (js-feed)

Om aktuell kommentar/debatt:


"Aktuell kommentar/debatt" på RORG-Samarbeidets ressurssider for Nord/Sør-interesserte formidler aktuelle kommentarer og debattinnlegg fra personer og medlemsorganisasjoner innenfor RORG-Samarbeidet.

Målsettingen er:

  • å stimulere til kritisk debatt om norsk sør-politikk og sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål og
  • å synliggjøre medlemsorganisasjonenes rolle som "vaktbikkje" overfor norsk sør-politikk og deres deltakelse i debatten om sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål.
Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 23. juni
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.