Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Kommentar/debatt:

Internasjonal skatt – mer enn u-hjelp

Den internasjonale gruppen for innovative finansieringsmekanismer for utvikling møtes i dag i Oslo. Gjennom sitt lederskap i gruppen har nå Norge mulighet til å få fart på dette arbeidet.

Av Sigrid Klæboe Jacobsen, Attac og Hans Morten Haugen (Diakonhjemmet) | Onsdag 06. desember 2006

(Kommentaren sto på trykk i Dagsavisen 05.12.06)

Sigrid Klæboe Jacobsen, styremedlem i Attac Norge

Norge har nå muligheten til å få fart på arbeidet gjennom sitt lederskap i den internasjonale gruppen for innovative finansieringsmekanismer for utvikling. Gruppen er et samarbeid mellom flere regjeringer, og skal legge grunnlaget for å innføre skatter til utviklingsformål. Initiativet kom fra Frankrikes president Jacques Chirac, og 38 land har hittil deltatt på konferansen i Paris og Brasilia. En av disse er skatt på valutaspekulasjon. I tillegg til å være en inntektskilde, vil skatt på valutaspekulasjon også regulere valutamarkedet. Norge har nå muligheten til å gjøre mer enn å «stimulere til debatt» som regjeringens program angir, og gå foran for å innføre skatten i Norge. Når gruppen møtes i Oslo 5. desember må Norge vise handling.

Den globale valutahandelen har hatt en eksplosiv vekst og er blitt mer enn 100 ganger så stor de siste 30 årene. Globalisering, deregulering og datateknologi har bidratt til denne veksten. Over 2000 milliarder dollar – eller seks ganger Norges BNP – omsettes på valutamarkedet hver dag. I utgangspunktet er dette positivt. Et stort og velfungerende valutamarked bidrar til å stabilisere vekslingskursene som igjen reduserer risikoen knyttet til handel og investeringer over landegrensene.

Men en stor del av valutahandelen utgjør ingen nyttige bidrag til andre enn de som utfører den. Spesielt kan effektene av en omfattende kortsiktig spekulativ valutahandel kombinert med økonomiske kriser være ødeleggende. Spekulativ valutahandel tvinger fram ekstreme renteøkninger som kveler økonomien. Risikoen for at millioner av mennesker mister sin inntektskilde og havner i økonomisk fattigdom er stor. Finanskrisene i Mexico, Russland og Sørøst-Asia på slutten av 90-tallet er dramatiske eksempler på dette.

Det er et sterkt behov for regulering av valutahandel, både for å stabilisere det globale finanssystemet og for å minske en type økonomisk aktivitet som av mange oppfattes som moralsk tvilsom. Dette behovet er også tidligere blitt koblet sammen med ideen om en inntektskilde for utviklingsarbeid.

En ny reguleringsmodell for valutatransaksjoner møter alle disse behovene: En totrinnsskatt på valutatransaksjoner som den tyske finansprofessoren Paul Bernd Spahn foreslår, vil gjøre valutatransaksjoner mindre attraktive og samtidig bekjempe spekulative angrep på valuta som for eksempel Argentina var utsatt for.

Under normale valutasvingninger ilegges en svært lav avgift på valutahandelen, en såkalt valutatransaksjonsskatt. Denne er så lav at den ikke hindrer handel av valuta. Under store valutasvingninger, for eksempel under en valutakrise, ilegges en tilstrekkelig stor avgift for å avskrekke kortsiktig spekulasjon. Denne totrinnsmodellen har vunnet gehør og er allerede blitt godkjent av nasjonalforsamlingen i Belgia, og vil tre i kraft når de andre eurolandene vedtar det samme.

Innføring av en valutaskatt gir også mulighet for å hindre en annen type spekulering, nemlig skatteunndragelse. Svak internasjonal regulering av kapitalstrømmer hemmer utvikling og gjør de veldig rike enda rikere. Bruk av skatteparadis er en viktig grunn til at utviklingsland hvert år taper 500 milliarder dollar i skatteinntekter. Det er ti ganger det samlede beløpet de rikeste landene gir i bistand. Det er behov for bedre overvåking og mulighet til å følge pengestrømmer inn og ut av skatteparadis. En skatt på valuta vil medføre at alle transaksjoner blir registrert og bidra til økt innsyn i denne gråsonen i den internasjonale økonomien.

Gruppen for innovative finansieringsmekanismer må også adressere de andre aspektene ved en slik skatt. Hvem skal administrere den? Hvem skal distribuere inntektene? Hvem bestemmer nivåene på skatten? FN er blitt nevnt som det organet som bør få denne oppgaven.

Finansdepartementet må også på banen i diskusjonen om utviklingsøkonomi. Det holder ikke bare å holde øye med bistandspenger som samles inn i nord og sendes til sør. Varige endringer og reguleringer i den internasjonale økonomien må til.

En valutaskatt vil være et viktig steg for mer åpenhet i valutamarkedet. Den vil selv som en lav skatt også ha en viss regulerende effekt, og har potensial til å økes mye når dette er nødvendig.

Norge kan nå gjøre mer enn å stimulere til debatt og virkelig gå i bresjen og være innovative. Norges uavhengige stilling gjør at vi som første land i verden kan innføre skatten unilateralt, noe som vil føre til at flere land følger etter. Regjeringen har sjansen til å danne grunnlaget for et unikt internasjonalt samarbeid


Aktuelle lenker:


Nyhetskanal  Nyheter (js-feed)

Om aktuell kommentar/debatt:


"Aktuell kommentar/debatt" på RORG-Samarbeidets ressurssider for Nord/Sør-interesserte formidler aktuelle kommentarer og debattinnlegg fra personer og medlemsorganisasjoner innenfor RORG-Samarbeidet.

Målsettingen er:

  • å stimulere til kritisk debatt om norsk sør-politikk og sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål og
  • å synliggjøre medlemsorganisasjonenes rolle som "vaktbikkje" overfor norsk sør-politikk og deres deltakelse i debatten om sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål.
Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 23. juni
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.