Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Skuffende om etikk

De etiske retningslinjer for Pensjonsfondet – Utland (Oljefondet) har nå virket i ett år. Hvordan er de gjennomført av Norges Bank? Den som leser årsrapporten for 2005, vil bli skuffet.
Av Professor dr. juris Hans Petter Graver | Torsdag 02. mars 2006

(Kommentaren sto på trykk i Dagens Næringsliv 02.03.06)

Selv om banken sier at det er naturlig at den gjennom eierskapsutøvelsen også bidrar til økt respekt for menneskerettigheter, hensyn til miljø, avslutning av væpnede konflikter og til størst mulig politisk stabilitet og forutsigbarhet, har den ennå ikke klart å sette miljø og sosiale forhold på sitt arbeidsprogram, skal vi tro rapporten. Vi får ikke vite hvordan den har tenkt for å bidra til disse forholdene, enn si hvordan den har handlet.

Eierskapsutøvelsen skal i hovedsak baseres på FNs Global Compact og OECDs retningslinjer for eierskapsutøvelse og for multinasjonale selskaper. I bankens implementering er FNs Global Compact skjøvet i bakgrunnen, og prinsipper for eierskapsutøvelse i snever forstander gitt hovedplassen. Dette fremgår blant annet av bankens omtale av retningslinjene i årsmeldingen, som sier at «det mest grunnleggende i eierskapsutøvelse er å sikre at aksjonærenes interesser er tilstrekkelig ivaretatt av selskapenes styrende organer».

Hvis ikke selskaper og investorer bidrar til en bærekraftig utvikling i økonomisk, økologisk og sosial forstand, vil verdien av investeringene minke. Det er derfor retningslinjene understreker at fondet har en lang tidshorisont for sine investeringer, og at investeringene er bredt plassert i de markedene som inngår i investeringsuniverset. Virksomhetsstyring for å fremme en økologisk og sosial forstandig utvikling er derfor like viktig som økonomi, og viktigere enn virksomhetsstyring i snever forstand. Dette er tilsynelatende fraværende i bankens praksis. Det er derfor grunn til å si at banken ennå ikke har fulgt opp det etiske oppdraget den har fått av Stortinget og regjeringen.

Årsrapporten er også skuffende i forhold til den informasjon banken gir om sin virksomhet. Banken sier selv at «det er svært viktig å gi offentligheten innsyn i hvordan eierskapsutøvelsen skjer». Dette gjelder særlig i forhold til etiske spørsmål som miljø, menneskerettigheter og sosial rettferdighet. Et viktig prinsipp for utforming av bankens rolle er at den skal utøve sin rolle selvstendig uten politisk inngripen eller styring. Derfor må banken åpent gjør rede for sine valg og prioriteringer, slik at offentligheten får anledning til å debattere dem og øve påvirkning på måten banken forstår og prioriterer etikk. Hvis dette ikke skjer, vil banken mangle demokratisk legitimitet for sin eierskapsutøvelse.

Hva får vi vite? Det mest konkrete banken legger frem, er en temaartikkel om eierskap og etikk. Denne gir en utmerket redegjørelse for viktigheten av å fremme miljø og sosiale forhold i eierskapsutøvelsen. Men den sier ingenting om bankens strategi, hverken når det gjelder temaet som bør prioriteres eller utforming av virkemidler. Den gir heller ingen informasjon om hva banken har gjort.

I årsrapporten står det at det er en forutsetning er at ressursbruken blir målt opp mot de langsiktige resultatene man forventer. Et minstekrav må da være at offentligheten får kjennskap til bankens mål og ressursbruk. Banken har opprettet en egen gruppe for eierskapsutøvelse (Corporate Governance Group). Gruppen har bred kompetanse innen etikk, finans og bedriftsledelse. Men hvor mye ressurser bruker banken på etisk eierskap? Hvor mange ansatte, hvor mye til konsulentbistand? Og enda viktigere: Hvordan integreres etikk i bankens øvrige aktiviteter? Har den noe opplærings- og bevisstgjøringsprogram overfor sine ansatte? Hvordan sikrer den seg at etisk eierskap ivaretas av forvaltere? Hvilke krav stilles til eierskap og rapporter fra disse? Hvor mange rapporter er mottatt fra disse om etikk i eierskapsutøvelsen?

Årsmeldingen forteller at en viktig oppgave i 2005 har vært å gjøre Norges Banks prinsipper for eierskapsutøvelse kjent i det internasjonale forvaltningsmiljøet og blant foretakene det investeres i. Norsk og engelsk versjon av prinsippene er distribuert på ulike måter. Men prinsippene er bare grunnlaget for en policy for eierskapsutøvelse. Det er umulig å fremme alle gode saker overfor alle på én gang. Har banken blinket ut noen etiske spørsmål som den anser spesielt viktige for sin profil? Banken sier at «fokus og ressursinnsats

i større grad har blitt rettet mot kontroversielle saker, det vil si saker av sammensatt karakter som krever dypere analyse ». Hva slags saker er det? Hvordan er det mulig å få til en opplyst debatt om bankens rolle når alt vi får vite, er at ressursene er rettet mot sammensatte og kontroversielle saker?

I årsmeldingen orienteres det om internasjonale nettverk og organisasjoner som banken samarbeider med. Men det sies intet om hvilke etiske spørsmål, temaer og saker banken har fremmet i slikt samarbeid. Har banken tatt noe initiativ i noe slikt samarbeid, eller har den nøyd seg med en passiv rolle? Hva slags saker har vært fremmet av andre samarbeidspartnere, og hvordan har banken stilt seg til dem? Ellers får vi vite masse om stemmegivning på generalforsamlinger. Dette er viktig nok i forhold til det å fremme aksjonærinteresser i snever forstand, men i en etisk sammenheng ganske underordnet. Den brede omtale dette er gitt, bare understreker hvordan banken har oppfattet sitt etiske mandat skjevt i forhold til de intensjoner som ligger til grunn for de etiske retningslinjene.

Det vi derimot ikke får vite noe om, er hva slags kontakt banken har tatt med selskaper utenfor generalforsamlinger for å få kunnskap om deres etiske opptreden. Det er forståelig at det ikke kan gis konkret informasjon om fortrolig dialog som pågår. Men det betyr ikke at det må kreves en stor grad av åpenhet også her. Hvilke og hvor mange selskaper ble kontaktet? På hvilket grunnlag ble de valgt ut? Hvordan og hvor omfattende var kontakten? Hvilke etiske spørsmål ble stilt? Hva slags type spørsmål ble drøftet? Var responsen tilfredsstillende? Hvis svaret er at ingen selskaper ble kontaktet av banken for å diskutere miljø og sosial utvikling, er det intet mindre enn oppsiktsvekkende.


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 06. desember
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.