Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Ett år siden skipseksportprofitten ble sikret?

Sist uke ble det markert at det er ett år siden Norge slettet gjelda til fattige land etter den omstridte skipseksportkampanjen. - En banebrytende beslutning, sa gjeldsaktivister den gang, om en beslutning som kanskje også har sikret en pen skipseksportprofitt for Norge. Hvor går nå veien videre?
Torsdag 11. oktober 2007

Hvor går veien videre i gjeldsslettearbeidet? Neste uke arrangeres det en internasjonal aksjonsuke mot gjeld og internasjonale finansinstitusjoner.

Da utviklingsminister Erik Solheim for ett år siden kunngjorde at Norge ville slette utestående gjeld etter den omstridte skipseksportkampanjen ble det oppfattet som et viktig skritt videre i arbeidet for å få slettet illegitim gjeld (les mer her). Samtidig skulle beslutningen sette sluttstrek for det mange, herunder tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson, mente var en "skamplett" i norsk utviklingspolitikk (les mer her). I en pressemelding fra UD sist uke sa Solheim (les mer her):

"Slettingen av skipseksportgjelda har ført til en nødvendig debatt omkring kreditoransvar. Jeg er glad for å være ansvarlig statsråd for denne beslutningen, og jeg er glad for alle forslag fra norsk og internasjonal gjeldsbevegelse om det videre arbeidet."

Uttalelsen fra Solheim kom i forkant av et seminar i Oslo (les mer her) der Beverly Keene fra gjeldsslettebevegelsen (Jubilee South) i Argentina la fram tall som viste at gjeldssletten kanskje likevel ikke var så generøs som mange trodde. Begrenset åpenhet om utlån og tilbakebetalinger gjør at det er usikkerhet og uenighet om beløpene, men i følge Keene ser tallene omtrent slik ut i Ecuador's tilfelle:

  • Opprinnelig utlån: 59 millioner US$
  • Tilbakebetalt avdrag og renter: 100 millioner US$
  • Slettet utestående gjeld: 35 millioner US$

Situasjonen kan dermed være at selv om Norge slettet utestående gjeld, så sitter Norge igjen med en netto gevinst (tilbakebetalte renter og avdrag) på omlag 40 millioner US$ (260 millioner kroner), overført fra et fattig, gjeldstynget land. Keene betegnet i dette perspektivet gjeldssletten som "forebyggende tiltak" (preventive action).

Veien videre

Det siste året har både FN (se her) og Verdensbanken (se her), på oppdrag fra Norge, sett nærmere på spørsmål knyttet til illegitim gjeld. Begge rapportene har blitt lagt fram i høst. På seminaret sist uke mente Alex Wilks fra Eurodad at det akademiske nivået på Verdensbanken studie var dårlig og hevdet at den ikke ville stått som mastergradsoppgave. I følge Aksjon slett u-landsgjelda (SLUG) er innholdet ikke banebrytende, men studiene åpner for diskusjon rundt begrepet illegitim gjeld og anvendelsen av det (les mer her).

Samtidig drøfter den globale gjeldsbevegelsen hva neste skritt bør være. En studie foretatt av Network Institute for Global Democratization (NIGD) i samarbeid med Attac Finland, analyserer den globale gjeldsbevegelsens tilnærming til gjeldskrisa og lister opp tre områder der vurderingene spriker (les mer her):

  • den pågående diskusjonen om nytten av gjeldslette versus kravet om full gjelsslette, og ulike tilnærminger til de multilaterale gjeldsletteinitiativene,
  • spørsmålet om kondisjonalitet knyttet til gjeldslette og
  • ulike gjeldsslettegrupper foreslår ulike og til tider motstridende løsninger. Eksempler kan være repudiation (å erklære lån ugyldig og derfor nekte å betale) og gjeldsforhandlinger.

Senere denne måneden arrangeres årsmøtene i Verdensbanken og IMF i Washington (les mer her) og i den forbindelse arrangeres det også en global aksjonsuke mot gjeld og internasjonale finansinstitusjoner (les mer her). Blant kravene fra den globale gjeldsslettebegelsen er (les mer her):

"Umiddelbar og 100% sletting av multiltaral gjeld og all illegitim gjeld som en del av den totale slettingen sør gjør krav på, uten betingelser satt utenfra; avvisnining av ikke-bærekraftig, urettferdig og illegitim gjeld."

I slutten av oktober, etter årsmøtene i Verdensbanken og IMF, møtes Det europeiske gjeldsslettenettverket (Eurodad) til årskonferanse i Oslo. Hovedtema i år vil være (les mer her):

"Begrensning av rollene til Verdensbanken og IMF: mot alternative institusjoner for kanalisering av penger."


Akteulle lenker:

Tidligere relevante nyhetssaker på rorg.no:


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 12. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.