(Innlegget sto på trykk i Ny Tid 16.11.07)

Brother Bantu reagerer på at jeg omtaler Herbjørnsruds innlegg som tomt og svulstig. Det jeg primært reagerte på var Herbjørnsruds konkluderende utsagn: ”Et nytt jernteppe har lagt seg over landet og sperrer for innsikt og utsyn.”  Jeg synes fortsatt det er i overkant svulstig og fordummende.

Jeg berømmet i mitt innlegg Ny Tid for deres ønske om å satse på alternative reportasjer fra Afrika. Flere nisjeaviser vokser, også på bekostning av tabloidavisene. Det vil si andre perspektiv, flere afrikanske røster, og nye spennende vinklinger.

Jeg lot meg likevel ikke på samme måte som Herbjørnsrud hisse opp av at Liberias President Johnson-Sirleaf ikke ble behørig eller ”riktig” presentert i tabloidavisene og Aftenposten da hun var i Norge nylig. Kanskje har jeg blitt for kynisk? Dagbladet og VG har aldri prioritert utenrikspolitikk, eller vært gode på det. Aftenposten er gode, og har tidligere skrevet godt om Sirleaf-Johnson. Det er også mange gode vinklinger på ulike tv-kanaler, og slett ikke bare sultreportasjer.

Jeg mener at Afrika generelt kommer mer til orde enn før, ikke minst gjennom kultur; musikk, fotball og idrett. Men jeg er enig i at det kan bli bedre. Store deler av Afrika har ellers en eventyrlig vekst i turismeindustrien. Det avstedkommer mange reiseartikler. Norsk næringsinteresser involveres sterkere gjennom olje- og gassektoren. Det åpner flere muligheter, både for kritiske norske og afrikanske medier. VM i fotball i Sør-Afrika i 2010 gir mange journalister store muligheter til fantastiske reportasjemuligheter, på alle samfunnsfelt.

Jeg er enig med Brother Bantu i at Herbjørnsrud fremmer en interessant tese: Ali-skandalen i Sofienbergparken kunne vært unngått om ”tjenestemennene leste medier som prioriterer afrikanere framfor sjimpanser”.  Spørsmålet er om rasister eller andre som kunne trenge mer nyansert kunnskap om Afrika leser disse artiklene uansett? Jeg vet ikke. Om det er større fordommer her til lands mot fremmede, enn det er i andre europeiske land der medienes dekning av Afrika er bredere enn her, er vel også et åpent spørsmål. Også i afrikanske land er det rasisme mot andre etniske eller religiøse grupper internt eller vis-à-vis naboland.  Virkeligheten er gjerne kompleks.

Jeg føler ikke at det har lagt seg noe nytt jernteppe over landet, og jeg ønsker heller ikke et Ny Tid som vil være misjonær på vegne av sine lesere.  Men mer Afrika-stoff, ja. Personlig er jeg ikke så opptatt av om avsenderen av artiklene er hvite eller svarte, europeere eller afrikanere. Ja takk til alle varianter. Mange konfliktlinjer kan også kreve en viss distanse. Det gjelder selvsagt begge veier. En av pressens viktigste oppgaver er uansett å være kritisk til makten; enten den er afrikansk eller europeisk.