Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Gjeterhyrden og hans hjord

I dagens Sør-Afrika lever nesten dobbelt så mange på under en dollar dagen som da landet gjennomførte sitt første demokratiske valg i 1994. Likevel vinner det statsbærende partiet ANC valget den 22. april og partiets omstridte leder, Jacob Zuma blir president, selv med tunge korrupsjonsanklager mot seg.
Av Andrew P. Kroglund, skribent | Onsdag 29. april 2009
Linker oppdatert: Onsdag 22. april 2009

(Kronikken sto på trykk i VG 22.04.09)

ANCs velgere er svært lojale. Det er ikke rart; de ventet i flere generasjoner på å få sine grunnleggende borgerrettigheter respektert. Det betyr med andre ord at ANC får forlatelse for sine politiske synder, de blir ikke blir tvunget til å stå til ansvar, enda.

Store reformer

Mange av partiets kjernevelgere bor fortsatt i slumstrøk bygd av bølgeblikk, plastikk og søppel, i alle regnbuens farger. Og det til tross for at mer enn 2,3 millioner nye boligene av sement frem til nå faktisk har blitt reist. Store reformer er igangsatt. Den meste omfattende er Black Economic Empowerment som har som siktemål å overføre eierskap i landbruket til svarte og fargede, og blant annet gi dem fortrinnsrett som underleverandører til det offentlige. Mange av oss drikker sørafrikansk vin, og det er et uttalt mål at innen 2016 skal 70 prosent av vinmarkene eies av sorte menn og kvinner. I dag eies de primært av hvite menn.

Den kommende president Zuma har gjort det til et poeng at han selv kommer fra fattige kår og mangler formell utdannelse. Han skiller seg med andre ord fra sine forgjengere; høvdingesønnen og Xhosa-prinsen Nelson Mandela og akademikeren Thabo Mbeki.

Kontroversiell voldtekt

Zuma ynder selv å kalle seg en enkel gjeterhyrde fra Inkandla, og ’den sterke mann’ som vil vite å belønne dem som støtter ham. Slik tradisjonen er, reiser han rundt på valgkamp og synger og danser den politiske kampsangen Gi meg min maskinpistol. Vi har med en tradisjonell patriark å gjøre, visstnok med tre koner og tre forlovede, dvs. kvinner han har betalt brudepris for og har barn med, men ikke bor sammen med. !8 barn skal det også ha blitt.

Men dette er tradisjonen. For mange sørafrikanere er det mer urovekkende med nåtiden. I 2006 ble Zuma frikjent i en kontroversiell voldtektssak, hvor han ble anklaget for å ha forgrepet seg på en hiv-positiv kvinne. I følge Zuma oppfordret kvinnen selv til sex ved å ha en svært kort sak på nedentil. Dessuten vasket han seg kraftig i skrittet etterpå, for å unngå smitte, fortalte han den forfjamsede retten.

I et land med det høyeste antall hiv-smittede i verden, går ikke slik upåaktet hen. Nesten 6 millioner av 47 millioner sørafrikanere er smittet, og det dør ca 28.000 personer månedlig pga av aids.  Men Zuma er ikke den eneste topp-politikeren ute på tynn is; tidligere president Thabo Mbeki gjorde i årevis det til en oppgave å benekte hiv-aids problematikken, og nektet bevilgninger til syke og  anklaget heller vesten for å sverte Afrika.

Men Zuma er ikke den eneste kandidaten med plettet rykte. Winnie Madikizela-Mandela stiller opp som nummer fem på ANCs partiliste, selv om loven sier at straffede personer ikke kan velges. Hun er dømt til tre og et halvt års fengsel for bedrageri, men dette er gjort betinget. Hun kan regne med en minisiterpost hos Zuma.

Velsmurt partimaskineri

ANC har et velsmurt partimaskineri. De har råd til store valgmøter og annonsekampanjer. Det er ingen åpen offentlighet rundt pengegaver. Kinas kommunistparti har gitt ANC penger til å føre valgkamp. Da er det kanskje ikke så rart at landets myndigheter plutselig nektet å gi Tibets eksilleder Dalai Lama visum til landet da han skulle delta i en regjeringsstøttet antirasisme konferanse med tidligere fredsprisvinnere. Konferansen ble avlyst. Det hele var svært pinlig. Ikke minst fordi dette var en av mange slike tiltak som også skal være med på å kaste glans over VM i fotball, som for første gang skal arrangeres på det afrikanske kontinentet i 2010.  (Da var det bare bagateller at Norge og Drillo ble oppfattes som å oppføre seg arrogant under en vennskapskamp i fotball nå i mars…)

Men ANCs egen arroganse får konsekvenser. Før nyttår oppsto det en splittelse i partiet, og viktige partifolk stiftet Congress of the People, COPE. De ligner på ANC, bruker mye av den samme sangen, og musikken og retorikken. Mange velgere ser ikke forskjell, foreløpig. I tillegg har staten satset på enorme infrastrukturprosjekt, med lukrative underkontrakter. I en del tilfeller vil politiske forbindeleser influere hvem som får anbudene. Ergo tenker mange at det er best å holde seg inne med ANC

Nobelprisvinner, og landets største moralske ikon, erkebiskop Desmond Tutu, har sendt ut et alvorlig varsko. Han ikke bare refser ANC og staten for dårlige holdninger og korrupsjon. Men mer alvorlig: han truer nå med å ikke stemme ved valget. Det er oppsiktsvekkende, mindre enn 20 år etter apartheid. Men Tutu vet hva han gjør og han bruker sin posisjon for det den er verdt.

I tillegg til fattigdom, arbeidsledighet og aids, myrdes det ca 50 personer i døgnet i Sør-Afrika. Voldtekter er også usannsynlig høyt. Under et valgmøte i Limpopo nylig skal presidentkandidat Zuma ha sagt at han syntes kriminelle har for lett spill og at det faktum at de slipper straff pga mangel på bevis, er noe som ikke kan tillates. Det kan nesten høres ut som om den politiske gjeterhyrden snakker ut av egen erfaring.


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 13. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.