Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Finansinstitusjoner for en verden i endring?

- Mye gjenstår, var konklusjonen på SLUGs debattmøte sist fredag om reform av Verdensbanken: Change we can believe in? Likevel, tross kritikk er de fleste enige om at finanskrisen, klimakrisen og maktforskyvninger i verdenssamfunnet legger nye rammer for debatten om de internasjonale finansinstitusjonene. Og fredag skal IMF-sjef Dominique Strauss-Kahn snakke om krisehåndtering og forebygging i Oslo - etter at IMF den siste tiden har vært gjenstand for flere kritiske rapporter.
Tirsdag 20. oktober 2009

årsmøtene i Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) i Istanbul i begynnelsen av oktober sa Verdensbanksjefen, Robert Zoellick, bl.a. (les mer her):

"Verdensbanken følger et ambisiøst reformprogram for å sette institusjonen i stand til å bli mer effektiv og også vinne mer legitimitet blant utviklingslandene som den tjener."

– Verdensbanken er definitivt en annen organisasjon nå enn for to-fire år siden, sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, som også deltok på årsmøtet (les mer her). Etter finanskrisen er Solheim villig til å være med på å tilføre Verdensbanken mer penger, forutsatt at pengene brukes mer målrettet på å hjelpe de fattigste. Dette er også lagt inn som føring i den rødgrønne regjeringens nye regjeringsplattform (les mer her):

"Regjeringen vil at volum av norsk bistand til Verdensbanken skal gjøres avhengig av bankens resultat i reform- og demokratiseringsprosesser."

- Det var lite framdrift i Istanbul, konkluderer imidlertid det europeiske nettverket Eurodad i sin analyse av årsmøtene (les mer her). - Mye gjenstår, var også konklusjonen på SLUGs debattmøte sist fredag, der Sony Kapoor fra tenketanken Re-Define argumenterte for at det ikke lenger er hensiktsmessig å diskutere om vi i det hele tatt trenger IFIene (les mer her):

"Det som er fruktbart å diskutere, er hvordan IFIene bør forandres for å kunne respondere til en verden i forandring."

- Det kan hende Verdensbanken kan bidra med løsninger på problemer som har oppstått i forbindelse med finanskrisen, medga Jostein Hole Kobbeltvedt fra Kirkens Nødhjelp. - Men, la han til, den bør ikke være den eneste institusjonen som tilbyr løsninger og nevnte bl.a. det Latin-Amerikanske alternativet Banco del Sur. Det var også budskapet fra Ecuadors tidligere finansminister, Pedro Paez, som besøkte Norge i forbindelse med Latin-Amerikauka 2009. Til Dagens Næringsliv uttalte han bl.a. (les mer her):

"IMF og Verdensbanken har forrådt sine ideer og driver i dag utpressing av de fattige landene."

Han foreslo at mer penger i stedet kanaliseres gjennom nye institusjoner som Banco del Sur (les mer her).

Ny rolle for IMF?

IMF, som før finanskrisen så ut til å lide en sakte død, ser nå nye muligheter (les mer her) og førstkommende fredag holder IMF-sjef Dominique Strauss-Kahn foredrag i Oslo om krisehåndtering og forebygging (les mer her). Men, for mange er skepsisen til en ny rolle for IMF stor.

Denne måneden har IMF måttet forsvare seg mot anklager om å ha forverret finanskrisen i mange land og at deres nye politikk ikke duger (les mer her). En ny rapport fra CEPR (Center for Economic and Policy Research) - IMF-Supported Macroeconomic Policies and the World Recession: A Look at Forty-One Borrowing Countries - har sett nærmere på utviklingen i 41 land som har avtaler med IMF. Studien fant at i 31 av landene hadde IMFs betingelser gjort situasjonen verre (les mer her). I en pressemelding fra CEPR sier Mark Weisbrot bl.a. (les mer her):

"Mer enn et tiår etter at den økonomiske krisen i Asia satte søkelys på IMFs feilslåtte politikk gjør IMF fortsatt lignende feil i mange land."

I sitt tilsvar sier IMF bl.a. (les mer her):

"Rapportens hovedpoeng er at vekstprognosene var for optimistiske når programmene ble utformet og at dette førte til overdreven stram finanspolitikk. Realiteten er det stikk motsatte." 

I et innlegg på nettsidene til den britiske avisa The Guardian skriver Mark Weisbrot at han vanskelig kan se hva IMF har å vinne på å benekte sine feilaktige prognoser (les mer her).

Og en annen fersk rapport - Doing a decent job? IMF policies and decent work in times of crisis - fra nettverket Solidar (der også Kirkens Nødhjelp er med), stiller spørsmål ved om IMFs nye politikk er bra for utviklingsland. I rapportens innledende sammendrag kan vi lese:

"I april 2009 besluttet lederne i G20-gruppen å bruke 1,1 trillioner dollar på å bekjempe finanskrisen. Mesteparten av disse pengene - 750 milliarder - skulle kanaliseres gjennom IMF. Hovedmålene skulle være å stimulere vekst, møte de fattigstes umiddelbare behov og legge grunnlaget for robust utvikling som skaper anstendige arbeid og er til beste for de fattigste sektorene i samfunnet. Men, denne studien reiser sterk tvil ved om IMFs lån vil ha den uttalte positive effekten i utviklingsland."

I en analyse for IPS i forbindelse med årsmøtene oppsummerer Sanjay Suri situasjonen slik (les mer her):

"Det som kunne ha vært en usedvanlig fornuftig ide om å gjøre IMF til en ny sentralbank for verden står opp mot år av mistillit som IMF selv har bygget. Dets katastrofale strukturtilpasningsprogrammer er alt for nære i tid til at land lar seg overbevise om at de kan kutte i nasjonale reserver og bruke mer fordi verden nå skal ha en ny global bank med trillioner av dollar og at om de skulle trenge penger kan låne herfra uten de betingelser (kondisjonalitet) som IMF er blitt beryktet for."

Makforskyvinger og representasjon i finansinstitusjonene

I regjeringens politiske plattform står det bl.a.:

"Vi vil videreføre innsatsen for at Verdensbanken og IMF demokratiseres. Utviklingsland må gis langt større innflytelse blant annet ved at stemmeretten ikke utelukkende knyttes til innskutt kapital."

I forkant av årets årsmøter i finansinstitusjonene ba Kirkens Nødhjelp miljø- og utviklingsminister Erik Solheim støtte reformforslag innen følgende tre områder (les mer her):

  • Større innflytelse for utviklingsland i Verdensbanken, gjennom en bedre fordeling av stemmevekten
  • Omfordeling av styreplassene
  • Offentliggjøring av viktige dokumenter

De rike landene har i en årrekke dominert de internasjonale finansinstitusjonene, men maktforskyvinger i verden tvinger nå fram endringer. På Norads fattigdomskonferanse sist fredag viste Solheim i den forbindelse bl.a. til at vedtakene i Istanbul langt på vei fulgte føringene satt i forkant på G20-møtene i London og Pittsburg, slik også Eurodad viser til i sin oppsummering av årsmøtene i finansinstitusjonen (les mer her). Solheim pekte videre på at i G20 er ikke Norge med, men heller ikke de fattigste landene.

- Prosessen med å gi økt makt til markedsøkonomier i rask vekst, som Kina, India og Brasil, har tatt et langt sprang fremover, kunne Aftenposten rapportere fra årsmøtene og til avisa sa Norges representant, sentralbanksjef Svein Gjedrem, bl.a. (les mer her):

"Det er naturlig at de nye fremvoksende markedsøkonomiene må få større plass i internasjonale fora, og da må andre vike litt tilbake. Det er ventet at særlig Europa vil få noe mindre innflytelse."

Aldo Caliari ved Center for Concern (CoC) er kritisk til slutterklæringene fra årsmøtene og skriver i en kommentar bl.a. (les mer her):

"Omtrent på denne tiden i fjor strevde verden med de potensielt katastrofale konsekvensene av en krise som utviklingslandene ikke hadde noe ansvar for, men som i vesentlig grad ville medføre tilbakeslag i arbeidet for FNs tusenårsmål. En rekke ledere snakket om et 'nytt Bretton Woods', og foreskrev vesentlige endringer i globale styringsstrukturer. Men om vi tar resultatene når det gjelder global styring fra Istanbul som utgangspunkt er det liten framgang og, vil noen mene, til og med tegn til tilbakeslag."

På SLUGs debattmøte sist fredag sa Henrik Harboe i UD "at regjeringen anser det som en prioritet å demokratisere Verdensbankens styre", men la til at de også ser det "som viktig at Norge beholder den makten de har i Banken, ettersom Nordisk-baltisk gruppe fremmer politikk som er positiv for utviklingsland mer enn andre europeiske land, eller mellominntektsland" (les mer her). Og da kan det være et problem, slik Aftenposten skriver, at "større innflytelse for Asia i IMF og Verdensbanken vil bety mindre innflytelse for Norge", siden den Nordisk-Baltiske representasjonen vil stå utsatt til når Europas innflytelse skal svekkes.


Aktuelle lenker:

Ny regjeringsplattform og finansinstitusjonene:

Årsmøtene i Verdensbanken og IMF:

Nye rapporter:

Medieklipp og -debatt:

  • Nordisk styreplass i fare, Aftenposten 08.10.09
    Større innflytelse for Asia i IMF og Verdensbanken vil bety mindre innflytelse for Norge.
  • Venn med Verdensbanken igjen, Aftenposten 06.10.09
    Norges forhold til Verdensbanken har vært anspent siden regjeringspartiene slo fast at mer av norsk bistandsmidler skulle kanaliseres til FN i stedet for til Verdensbanken. Nå er tonen mer positiv.
  • Grønt gruff i FN, kommentar av Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv 11.06.09
    Utviklingsminister Erik Solheim ville satse mer på FN og mindre på Verdensbanken. En ny rapport viser at det ikke er så lurt. I hvert fall ikke hvis målet er å få til noe.

Tidligere saker på rorg.no


Søk:

Avansert søk

Om IMF og Verdensbanken i regjeringens politiske plattform (Soria Moria II):


Regjeringen vil:

  • arbeide for at utviklingsland får større politisk handlingsrom i utforming av nasjonale utviklingsstrategier, og styrke fattige lands kapasitet og mulighet til å fremme sine interesser i IMF, Verdensbanken og WTO. Vi vil videreføre innsatsen for at Verdensbanken og IMF demokratiseres. Utviklingsland må gis langt større innflytelse blant annet ved at stemmeretten ikke utelukkende knyttes til innskutt kapital
  • arbeide for å ivareta Norge og Nordens posisjon i Verdensbanken og IMF og bidra til at de nordiske lands interesser blir ivaretatt i de nye globale samarbeidsorganene som er under utvikling
  • at volum av norsk bistand til Verdensbanken skal gjøres avhengig av bankens resultat i reform- og demokratiseringsprosesser. Utviklingsprogrammer og nødhjelpstiltak i regi av FN-organer skal prioriteres. Norsk multilateral bistand skal ikke gå til programmer som pålegger mottakerne liberalisering eller privatisering av offentlig virksomhet
  • sikre åpenhet om Norges rolle i Verdensbanken og IMF
  • arbeide for internasjonale gjeldsslettemekanismer for behandling av illegitim gjeld, et bindende internasjonalt regelverk for ansvarlig långivning og gjennomføre en norsk gjeldsrevisjon. Kostnadene for bilateral gjeldslette skal ikke belastes bistandsbudsjettet, og det skal ikke stilles betingelser om privatisering
Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 23. juni
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.