Nyheter
Verden vs. storselskapene
For snart 20 år siden vakte David Korten internasjonal oppmerksomhet med boka "Når storselskapene styrer verden". - En ny kolonialisme, kalte Eva Joly det i en kronikk i Dagens Næringsliv sist uke. Nå mener imidlertid stadig flere, inkludert IMF og FNs menneskerettighetsråd, at verden må ta grep for å få tilbake noe av styringen.
- Dele for å skape
Mens næringslivet og vekstpolitikken går sin seiersgang i utenriks- og utvikingspolitikken slår den rødgrønne regjeringen et slag for "delelinja".
-"Trickle-Down" er "nonsense", fastslo utviklingsminister Heikki Holmås (SV) da han nylig lanserte sin melding til Stortinget: Dele for å skape. Et paradigmeskifte? I så fall på tide: Forskjellene er og forblir store, til tross for stor vekst. Men er Verdensbanken og IMF på SV´s lag nå?
Tvilsom vestlig omfavnelse av den arabiske våren?
- Utvikling og reform må komme innenfra, understreket utenriksminister Jonas Gahr Støre i februar. Nå kappes imidlertid vestlige aktører og institusjoner, som Verdensbanken og IMF, om å støtte "den arabiske våren". Denne vestlige omfavnelsen kan være et tveegget sverd for både vesten og demokratiforkjempere i Midtøsten og Nord-Afrika. - Sekulær demokratisering er avgjørende, mener Samir Amin.
Hva kommer etter "vesten mot resten"?
Makten i verdenssamfunnet flytter sørover. Da USAs president Barack Obama talte i det britiske parlamentet denne uka hilste han denne utviklingen velkommen, men understreket også at USA og Europa slett ikke har utspilt sin ledende rolle. I disse dager står striden om ny IMF-sjef, men på litt lengre sikt står striden om bl.a. det vestlige hegemoniet når det gjelder samfunnsforskning (sic). Kanskje går vi mot slutten av en periode med "vesten mot resten", men maktens geopolitiske vandring er ikke nødvendigvis bra for hverken miljøet eller folk flest om verdens utvikling forøvrig fortsetter som i dag.
- Washington konsensus er nå bak oss
- Washington konsensus er nå bak oss, sa IMF-sjef Dominique Strauss-Kahn da han sist mandag talte til studenter i Washington - i forkant av årets vårmøter i IMF og Verdensbanken. Strauss-Kahn tok til orde for å revidere de liberalistiske teoriene som har dominert utviklingen av den globale økonomien de siste 30 årene og mange vil nok mene det er på høy tid. - De dreper, mente økonomer samlet på Voksenåsen i Oslo sist vinter, der Dag Hammarskjöldprogrammet satte Washington konsensus under lupa.
Reformert IMF til beste for utvikling?
Med G20 i ryggen har finanskrisen blåst nytt liv i Det internasjonale valutafondet (IMF), men står den omstridte finansinstitusjonen fortsatt i veien for utvikling? Spørsmålet stilles i en fersk rapport fra Eurodad og Third World Network. Nei, mener finansminister Sigbjørn Johnson, som hevder fondet har endret seg slik Norge vil. Ja, mener Emilie Ekeberg i Attac, mens ForUM og Kirkens Nødhjelp mener Stortinget bør se det litt an før de gir sin tilslutning til regjeringens forslag om ny låneavtale med IMF.
Finansinstitusjoner for en verden i endring?
- Mye gjenstår, var konklusjonen på SLUGs debattmøte sist fredag om reform av Verdensbanken: Change we can believe in? Likevel, tross kritikk er de fleste enige om at finanskrisen, klimakrisen og maktforskyvninger i verdenssamfunnet legger nye rammer for debatten om de internasjonale finansinstitusjonene. Og fredag skal IMF-sjef Dominique Strauss-Kahn snakke om krisehåndtering og forebygging i Oslo - etter at IMF den siste tiden har vært gjenstand for flere kritiske rapporter.
Finanskrisen - ny vår for IMF?
De som trodde finanskrisen skulle føre til et Bretton Woods II ser ut til å måtte tro omigjen. Tvert imot styrkes nå det internasjonale valutafondet (IMF), som mange mener bærer et tungt ansvar for finanskrisen og global fattigdom. Sist uke foreslo også den rødgrønne regjeringen her hjemme økt låneadgang for den omstridte finansinstitusjonen - uten krav om reformer.
Med G20 mot Bretton Woods II?
Finanskrisen i USA, som denne høsten rammet verden, førte til at den britiske statsministeren Gordon Brown i oktober tok til orde for et nytt "Bretton Woods". Mange deler lignende visjoner, men G20-møtet i New York sist helg ble ikke noe skritt i den retning. Kritikerne er neppe overrasket, men her hjemme er bl.a. Dagens Næringsliv godt fornøyd med utfallet.
- Norge blant de mest progressive
Regjeringens beslutning om å kutte i støtten til Verdensbanken, i tråd med regjeringserklæringen fra Soria Moria, har styrket Norges ry som et av de "mest progressive" landene i Europa når det gjelder utviklingspolitikk. Verdensbankens IDA-fond har likevel fått mer støtte enn noensinne.
Ett år siden skipseksportprofitten ble sikret?
Sist uke ble det markert at det er ett år siden Norge slettet gjelda til fattige land etter den omstridte skipseksportkampanjen. - En banebrytende beslutning, sa gjeldsaktivister den gang, om en beslutning som kanskje også har sikret en pen skipseksportprofitt for Norge. Hvor går nå veien videre?
Kirkens Nødhjelp: Frys støtten til Verdensbanken!
Kirkens Nødhjelp og Changemaker krever at den norske støtten til Verdensbankens IDA-fond ikke økes. Bakgrunnen er, slik kritikere har hevdet lenge, at disse lånene fortsatt brukes som brekkstang for liberalisering og privatisering. En ny rapport viser at Verdensbankens krav om liberalisering har bidratt til økt sult i Etiopia, Zambia og Malawi.
Stortinget vil ha helhetlig debatt om IMF og utviklingspolitikk
Et bredt flertall på Stortinget, alle unntatt Fremskrittspartiet, ber nå regjeringa vurdere hvordan Stortinget på best mulig måte kan bli invitert til å diskutere IMFs politikk overfor utviklingslandene som en del av en helhetlig utviklingspolitikk.
Quo Vadis Verdensbanken?
Igjen står striden om makt og innflytelse, såvel som form og innhold, i Verdensbanken. Norges mann i Verdensbanken, Svein Aas, kaller imidlertid Wolfowitz' avgang en "lederskapskrise" og mener ellers at Wolfowitz' strategi ikke lå langt fra de nordiske og baltiske landenes prioriteringer, koordinert av Erik Solheim. Er dette i tråd med Soria Moria-erklæringen?
Wolfowitz ut?
- Kampen mot korrupsjon er viktig for oss, sa utviklingsminister Erik Solheim da korrupsjonsekspert Eva Joly i mars i år ble engasjert av Verdensbankens leder. Nå er Solheim en av svært mange som reagerer kraftig på korrupsjonsanklagene mot Verdensbankens leder selv. Korrupsjonsanklagene har gitt Wolfowitz banesår, skrev Aftenposten og i dag skriver tidligere bankansatte det samme i et åpent brev i Financial Times.
- Utviklingsland må gis langt større innflytelse....
I Soria Moria-erklæringen gikk de rødgrønne regjeringspartiene inn for demokratisering av Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) og at utviklingsland må gis langt større innflytelse. Det er lettere sagt en gjort, men det jobbes med saken - hvertfall i andre land. Neste uke reiser Ågot Valle (SV) til Sør-Afrika for å drøfte Verdensbankspørsmål med parlamentarikerkolleger.
Norge trekker støtte til omstridt fond
Politisk rådgiver i UD, Thorbjørn Urfjell (SV), gjorde det onsdag klart at Norge vil trekke støtten til PPIAF, et omstridt fond som bl.a. har fremmet privatisering av vann i utviklingsland.
Soria Moria - ikke fullt så fantastisk likevel?
- Fantastisk, uttalte erkebiskop Desmond Tutu i Sør-Afrika etter at han ble kjent med innholdet i regjeringens Soria Moria-erklæring i 2005. Nå gjør professor Patrick Bond ved University of Kwazulu-Natal i Durban (Sør-Afrika) opp status etter et drøyt års praksis.
Verdensbanken med "ny kurs"?
Alle er enige om at Verdensbanken har endret seg, men en fersk rapport bestilt av utviklingsminister Erik Solheim slår fast at fattige land fortsatt blir pådyttet privatisering og liberalisering som betingelse for lån, bistand og gjeldsslette - men i noe mindre grad enn før. Solheim vil likevel ikke kutte støtten - eller holde den tilbake slik Storbritannia gjorde i protest tidligere i høst.
Økonomisk apartheid
Å be Paul Wolfowitz fortelle hvordan det står til med den globale fattigdommen, er som å be bukken avlegge rapport om havresekken.
Økt press på Verdensbanken foran årsmøtene
I går kunngjorde Storbritannias utviklingsminister Hilary Benn at han holder tilbake omlag 600 millioner kroner til Verdensbanken i protest mot bankens vedvarende krav til fattige land om privatisering og liberalisering. Norge vurderer å slå følge, men først etter et seminar med likesinnede i slutten av november.
Et mer kritisk Norge i Verdensbanken
1. juli overtok Norge den nordisk-baltiske styreplassen i Verdensbankens styre. I avisa Klassekampen varslet utviklingsministeren denne uka en ny linje i Verdensbanken og den nye linja blir positivt mottatt av representanter fra norske organisasjoner.
Solheim og Verdensbanken
- Vi vil være mer kritiske overfor Verdensbanken, sa utviklingsminister Erik Solheim (SV) da hans utviklingspolitiske redegjørelse ble drøftet i Stortinget. Han fikk god støtte - og råd - fra sine egne i Stortinget, men det gjenstår å se om politikken blir særlig annerledes enn den forgjengeren, Hilde Frafjord Johnson (KrF), førte.
Regjeringen vil føre en mer aktiv IMF-politikk
Det internasjonale valutafondet (IMF) har blitt vesentlig svekket etter finanskrisene på slutten av 90-tallet, men er fortsatt en mektig og omstridt aktør overfor de aller fattigste landene. Nå vil regjeringen føre en mer aktiv politikk overfor IMF, basert på engasjement for rettferdig fordeling og økonomisk utjevning mellom nord og sør.
- Jeg håper finansministeren tar tak i IMF-politikken!
Neste uke skal Europaparlamentet behandle et forslag om reform av IMF, men hvordan vil finansminister Kristin Halvorsen følge opp løftene fra Soria Moria på dette feltet? - Det er avgjørende for mange utviklingsland, skriver tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson i et innlegg i Norads magasin Bistandsaktuelt i dag.
Stoltenberg i FN-utvalg for reformarbeid
FNs generalsekretær, Kofi Annan, nedsatte i går et høy-nivå panel for å se på hvordan FNs arbeid med humanitære spørsmål, miljø og utvikling kan styrkes. Norges statsminister, Jens Stoltenberg, er en av tre nest-ledere i panelet, som skal legge fram forslag forut for høstens generalforsamling i FN.
Økonomisk vokseverk: miljø og fattigdom
Over 30 år er gått siden rapporten "Grenser for vekst" ble lagt fram. Neste år er det 15 år siden FN-konferansen om miljø og utvikling, som tok til orde for bærekraftig utvikling. Likevel, uansett problemstilling - og særlig i forhold til mål om fattigdomsreduksjon - er svaret fortsatt i all hovedsak: økonomisk vekst. - Vekst virker ikke, hevder imidlertid en fersk rapport fra den britiske tenketanken New Economics Foundation.
IMF hindrer tusenårsmålene
Gjennom å påtvinge utviklingslandene sitt ekstremt sneversynte syn på makroøkonomi, utgjør Det internasjonale pengefondet (IMF) i dag snarere et hinder enn en støttespiller for de landene som ønsker å nå FNs tusenårsmål for utvikling.
Bakenfor moteordene
Moteord som "fattigdomsreduksjon", "deltakelse" og "empowerment" står sentralt i dagens utviklingsdebatt og den påståtte internasjonale enighet (konsensus) om FNs tusenårsmål. - Bruken av disse begrepene gir i dag lite håp om en verden fri for fattigdom, hevder forfatterne av en ny rapport fra FNs forskningsinsitutt for sosial utvikling (UNRISD), som ser kritisk på disse ordenes betydning for utviklingspolitikken.
IMF sletter gjeld til 19 land
G8-landenes beslutning om gjeldsslette i sommer bar såvidt igjennom FNs toppmøte i september. Denne uke kom den endelige beslutningen om gjeldsslette til 19 land fra IMF. – Dette er en seier for gjeldsbevegelsen, sier Kjetil G. Abildsnes i Aksjon Slett U-landsgjelda (SLUG). Og regjeringen er igang med arbeidet for å endre IMF og Verdensbanken, sier utenriksministeren.
- Norsk utviklingspolitikk verdensbankifisert
– Verdensbanken representerer feil kurs i utviklingspolitikken, sa Utviklingsfondets Christoffer Ringnes Klyve i forbindelse med lanseringen av en rapport om "verdensbankifisering av norsk utviklingspolitikk" tidligere denne uka.
FNs tusenårsmål baner vei for nyliberale reformer i fattige land
- Anbefalingene fra FNs generalsekretær for å oppnå tusenårsmålene (MDGene) har til hensikt å bane vei flere nyliberale reformer i utviklingsland, skriver Joseph Yu i Ibon (Filippinene) i en kommentar til Kofi Annans rapport "Under større frihet". Dette er bare ett av mange kritiske innspill og kommentarer til Annans rapport, som i disse dager legges fram i forkant av FN-toppmøtet om oppfølging av FNs tusenårserklæring i september. I det som kanskje er den mest lukkede FN-prosess de siste ti årene synes heller ikke norsk UD å være særlig interessert i innspill fra sivilsamfunnet.
Erfarne Verdensbank-kritikere advarer mot nye "dialogfora"
Sist uke arrangerte Verdensbanken et "Global Policy Forum" med spesielt inviterte organisasjoner, parlamentarikere og næringsliv for å drøfte bl.a. FNs tusenårsmål og arbeidet med reduksjon av fattigdom (PRSP) i utviklingsland, så vel som samarbeidet mellom Verdensbanken og sivilsamfunnet. Et stort antall organisasjoner og nettverk, med lang erfaring fra "dialog" og "samarbeid" med Verdensbanken, rykket ut og advarte kolleger mot dette og andre fora for "dialog" med Verdensbanken.
Parlamentarikere med appell til Verdensbanken:
I en appell signert av over 800 parlamentarikere fra hele verden anmodes Verdensbanken og dens aksjonærer om å sikre at det er de folkevalgte i det enkelte land som har det endelig ordet i spørsmål som gjelder økonomisk politikk. Også representanter fra alle partiene i Stortingets utenrikskomité har sluttet opp om appellen, som ble overrakt Verdensbanken sist helg.
På tide med bærekraftig produksjon og forbruk?
Over 20 år etter at FN nedsatte Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtland-kommisjonen) har et omfattende forskningsarbeid konkludert at miljøbelastningen på verdens økosystemer nå er alarmerende stor. - Det er spesielt alvorlig at utredningen viser at vi vil ha problemer med å nå FNs Millenniumsmål om å redusere fattigdom og sikre helse- og levevilkårene for kommende generasjoner hvis ikke kursen endres, sier de nordiske miljøministrene i en felles uttalelse.
Wolfowitz "enstemmig" godkjent for Verdensbanken
I går kunngjorde Verdensbanken at bankens styre "enstemmig" hadde bekreftet Paul D. Wolfowitz som bankens 10. president. Utenfor bankens styre var det imidlertid knapt noen enighet og mange er de som har brukt de siste ukene på å protestere mot både Wolfowitz og mangelen på demokrati i den mektige banken.
Kamp om makt og toppjobber - i FN, WTO og Verdensbanken
- Måten lederne velges på, fortjener ikke annet enn stryk, skrev Dagens Næringsliv i en lederkommentar om arbeidet med å finne nye ledere i OECD, Verdens handelsorganisasjon (WTO) og Verdensbanken. Men stryk eller ikke - nye ledere skal velges, også i FNs utviklingsprogram der Norges utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson nå er offisielt lansert som kandidat.
