Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

FNs tusenårsmål baner vei for nyliberale reformer i fattige land

- Anbefalingene fra FNs generalsekretær for å oppnå tusenårsmålene (MDGene) har til hensikt å bane vei flere nyliberale reformer i utviklingsland, skriver Joseph Yu i Ibon (Filippinene) i en kommentar til Kofi Annans rapport "Under større frihet". Dette er bare ett av mange kritiske innspill og kommentarer til Annans rapport, som i disse dager legges fram i forkant av FN-toppmøtet om oppfølging av FNs tusenårserklæring i september. I det som kanskje er den mest lukkede FN-prosess de siste ti årene synes heller ikke norsk UD å være særlig interessert i innspill fra sivilsamfunnet.
Onsdag 25. mai 2005

Forberedelsene til FN-toppmøtet i september går sin spissrotgang mellom et kritisk globalt sivilsamfunn som krever kursendring og handling i kampen mot fattigdom og et USA som truer med å holde tilbake halvparten av sitt FN-bidrag om organisasjonen ikke gjennomfører de reformer USA ønsker (se artikkel i Aftenposten 22.05.05 her). Da utenrikskomiteen i den amerikanske kongressen 19. mai drøftet Annans rapport og spørsmål om FN-reform med Annans stabssjef, Mark Malloch Brown, vitnet bakgrunnsinformasjonen fra komiteen om et FN-kritisk perspektiv vi normalt ikke ser i Norge (les pressemeldingen her):

"I kjølvannet av mislykket forvaltning og økende skandaler befinner FN seg under press fra medlemsregjeringer for å omfange en dagsorden for reform. FN oppfattes av mange i økende grad som irrelevant eller verre, korrupt, og vakler videre etter olje-for-mat skandalen, anklager om seksuelle overgrep begått av fredsbevarende FN-styrker i Kongo og sikkerhetsrådet manglende evne til å stanse folkemordet i Darfur-regionen i Sudan."

Når organisasjonen er utsatt for et slikt press fra verdens mektigste nasjon er det kanskje heller ikke overraskende at Kofi Annans rapport til toppmøtet - In larger freedom (Under større frihet) - bl.a. ble kritisert av en asiatisk diplomat for å bære USAs fingeravtrykk (les mer her) da den ble lansert i mars. Det kan derfor være nyttig å følge oppfordringen i et ferskt notat fra sør-nettverket ISGN om at "diskusjoner om Tusenårsmålene bør ikke ses isolert fra aktuelle globale politiske og økonomiske sammenhenger" (les hele notatet her).

Slike vurderinger har også til dels blitt lagt til grunn i innspill til Annans rapport fra ulike organisasjoner og nettverk, som for eksempel innspillet fra det internasjonale nettverket Social Watch (les hele innspillet her):

"Forslagene fra FNs generalsekretær gjenspeiler på ingen måte det mange frivillige organisasjoner mener er nødvendig. I stedet viser de hva generalsekretæren mener er oppnåelig på kort sikt i lys av dagens situasjon i verdenspolitikken."

I forberedelsene til toppmøtet har frivillige organisasjoner over hele verden vært kritiske til at det i alt for liten grad har blitt lagt til rette for at sivilsamfunnet skal kunne delta i prosessen fram mot toppmøtet (les mer her). Et lenge varslet nordisk mini-toppmøte, der nordiske lands organisasjoner kunne legge fram sine synspunkter for nordiske lands ministre, ser nå også ut til å renne ut i sanden. 8-10 juni vil det imidlertid bli arrangert et større, globalt NGO-forum i København, i regi av Det danske FN-forbundet, der organisasjoner fra hele verden møtes for å legge fram fram og drøfte synspunkter på Annans rapport (for oversikt over arrangementer og møter i forkant av FN-toppmøtet, se her) og nordiske organisasjonsnettverk har nå blitt enige om et felles innspill i forkant av toppmøtet i september (les hele innspillet her).

Engasjert sivilsamfunn ikke ønsket?

Fra den norske regjeringens side har arbeidet for FNs tusenårsmål stått sentralt i utviklingspolitikken og utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson var tidligere i år blant kandidatene til ny sjef for FNs utviklingsprogram (UNDP), der en av hovedoppgavene ville vært å fronte arbeidet for FNs tusenårsmål (les mer her). Regjeringen har også vært svært klar på at også frivillige organisasjoner har en viktig rolle å spille i arbeidet for tusenårsmålene. I sitt innlegg på Norads fattigdomskonferanse i oktober i fjor sa statssekretær Olav Kjørven (på vegne av utviklingsministeren) bl.a. (les hele innlegget her):

"For verdenssamfunnet har satt seg ambisiøse mål i kampen mot fattigdommen. Tusenårsmålene, vår felles dugnad som ble vedtatt av FN ved tusenårsskiftet, forutsetter at vi setter alle kluter til fram mot 2015.  Og ”alle kluter”, det er mye mer enn det offentlige.  Myndighetene i Nord og i Sør har forpliktet seg til å gjøre hva de kan for å nå målene, men det offentlige verken kan eller skal ta seg av alt som må til.  Det sivile samfunn – organisasjoner, grupper, kirker, aktivister – må være med. De må både utfylle og utfordre det offentlige. Bare da kan vi ha håp om å komme dit vi vil i 2015."

I forberedelsene til toppmøtet om oppfølging av tusenårsmålene i september har da også norske organisasjoner, gjennom nettverket Forum for utvikling og miljø (ForUM), ved en rekke anledninger utfordret UD når det gjelder posisjoner og innspill. Allerede i begynnelsen av februar sendte ForUM et brev til utviklingsministeren med spørsmål vedrørende forberedelser og innspill, nasjonalt og internasjonalt, i prosessen fram mot toppmøtet, etter at ForUM hadde knyttet kontakt med sine nordiske søsterorganisasjoner. De nordiske organisjonsnettverkene møttes i København i begynnelsen av mars, der de bl.a. startet arbeidet med å utvikle et felles posisjonspapir i forkant av toppmøtet (les hele innspillet her). 23. mars sendte ForUM, sammen med sine nordiske søsterorganisasjoner, et brev til utenriksministrene i Norge, Sverige, Danmark og Finnland, der det ble uttrykt bekymring for svak involvering av sivilsamfunnet fram mot toppmøtet (les hele brevet her). 9. mai sendte så ForUM et nytt brev til både utenriksminister Petersen og utviklingsminister Frafjord Johnson, med synspunkter og innspill. Avslutningsvis i brevet spør ForUM: Ønsker regjeringen at det sivile samfunn skal spille en aktiv rolle i denne prosessen? (les hele brevet her):

Vi har flere ganger siden februar henvendt oss til politisk ledelse og bedt om et møte for å avklare hvordan Norge ønsker å sikre involvering fra det sivile samfunn i den pågående prosessen både nasjonalt og internasjonalt. Dette har vi dessverre ikke fått noe svar på. Etter det vi vet vil resultatet av den første forhandlingsrunden være ferdig ca. 1. juni. Vi ble for en tid tilbake forespeilet at Norge ville ta et initiativ for å arrangere et møte mellom sentrale nordiske NGOer og politisk ledelse i de respektive land, et ”mikro-summit” som en del av forberedelsene til toppmøtet. Dette skulle etter planen finne sted i mai. ForUM er positiv til de signalene vi har fått fra UD om at dette arrangementet nå begynner å ta form og ser fram til et konstruktivt samarbeid. Vi håper videre på en snarlig avklaring av roller og ansvar i den videre prosessen.

ForUM har ikke fått noe skriftlig svar på noen av sine henvendelser til politisk ledelse i Utenriksdepartementet og UDs øvrige kommunikasjon med organisasjonene i denne saken har vært svært begrenset. Noe overraskende var det likevel at ForUM, på et møte med embetsverket i UD 12. mai,  ble fortalt at dato for mini-toppmøtet ikke var satt og heller ikke klarert på nordisk nivå. En uke senere blir det imidlertid gitt melding til ForUM om at norsk og dansk UD har blitt enige om å arrangere mini-toppmøtet i København 7. juni. Noen få dager senere kom det melding fra dansk UD om at møtet likevel ikke kunne arrangeres den 7. juni, fordi norsk UD ikke kunne! Noen nærmere forklaring fra norsk UD har ForUM ikke fått.

Regjeringens håndtering av denne saken står i skarp kontrast til regjeringens gjentatte vektlegging av tusenårsmålene og organisasjonene viktige betydning i arbeidet for tusenårsmålene og framstår som påfallende også i forhold til at organisasjonene i både Danmark, Sverige og Finnland synes å ha hatt en mer konstruktiv dialog med sine respektive lands myndigheter med muligheter for dialog og innspill i forkant av toppmøtet.

UDs opptreden i denne saken føyer seg også inn i en etter hvert lang liste med saker, der UD er på kant med "vaktbikkjene" i norsk organisasjonsliv (se f.eks. Fra "vaktbikkjer" til "pudler" i utviklingspolitikken - et kritisk sivilsamfunn ikke lenger ønsket?, Aktuell kommentar/debatt av Arnfinn Nygaard, for Styringsgruppa for RORG-Samarbeidet, 01.06.04, Vaktbikkjer eller bare kranglefanter uten legitimitet?, aktuelt 25.10.04 og Organisasjoner skeptiske til omlegging av informasjonsstøtten - frykter svekket opplysningsarbeid, aktuelt 09.05.05).

FNs tusenårsmål - mer enn et spill om tall?

Det har ofte blitt framhevet som positivt at FNs tusenårsmål gir konkrete og målbare mål for arbeidet. Det legges derfor ned et betydelig arbeid over hele verden for å tallfeste utviklingen (les mer her), men hvordan tallene skal leses og forstås er det ikke alltid enighet om (se f.eks. Villedende fra UDs tusenårsmålskampanje?, kommentar av Arnfinn Nygaard, 22.10.04). Når ting tallfestes fører det også lett til at de kan kostnadsberegnes. Gjennom arbeidet i FNs tusenårsprosjekt, som la fram sin rapport i januar (les mer her), ble det beregnet at det vil koste 189 milliarder dollar i året å nå tusenårsmålene (les artikkel 01.04.05 i Morgenbladet her). Både Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet har advart om at tusenårsmålene ikke vil bli nådd om ikke det skapes økt økonomisk vekst i utviklingslandene (se f.eks. Verdensbankens Global Monitoring Report 2005). I sin kommentar til Kofi Annans rapport skriver Joseph Yu fra Ibon bl.a. (les hele kommentaren her):

"Denne pessimismen overfor muligheten for å nå tusenårsmålene er ikke ment å skulle få rike land til å øke sin bistand ti fattige land, men å legge til rette for ytterligere nyliberale reformer som redskap for rask økonomisk vekst og påfølgende fattigdomsreduksjon. Det er mot en slik bakgrunn rapporten fra FNs generalsekretær Kofi Annan om å nå utviklingsutfordringene bør forstås."

Men også de som er kritiske til dagens politikk og den politikken som føres av Verdensbanken og IMF gir ofte uttrykk for bekymring for at målene ikke vil bli nådd. - Mål om halvering av sult vil ikke bli nådd, het det i en pressmelding fra Utviklingsfondet i går, med utgangspunkt i de frivillige organisasjonenes felles innlegg på møtet i Komiteen for verdens matsikkerhet i FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO (les hele pressemeldingen her):

"Sulten i verden øker - til tross for gjentatte målsettinger fra internasjonale konferanser av statsledere om å bekjempe sult og underernæring. Mange statsledere innrømmer nå åpent at målet om innen 2015 å halvere antall mennesker som sulter, ikke vil bli nådd."

- Mer enn et spill om tall? var også tittelen på en rapport fra katolske utviklingsorganisasjoner (CIDSE og Cariats), som ble lagt fram i april i år (les hele rapporten her). I innledning til rapporten heter det bl.a.:

"Tusenårsmålene har en tendens til å fremme en 'veldedighets'-tilnærming til utvikling, med fokus på nivået på økonomisk bistand, mens nødvendige reformer nasjonalt og internasjonalt når det gjelder finansspørsmål, handel og politikk blir satt på sidelinjen."

Rapporten peker på at mange fattige land vil kunne havne i en paradoksal situasjon:

Mange utviklingsland vil kunne oppleve at de befinner seg låst til en paradoksal situasjon der de blir tvunget til å oppfylle IMFs betingelser for å få bistand til å nå tusenårsmålene, samtidig som de er klar over at de betingelsene begrenser deres adgang til bistand og undergraver regjeringens mulighet til å redusere fattigdommen. PÅ den måten vil de kunne bli enda mer avhengige av bistand. I tillegg vil det internasjonale samfunnet oppfatte det slik at de ikke ønsker å arbeide for tusenårsmålene dersom de ikke oppfyller IMFs betingelser.

I rapporten legger organisasjonene fram forslag som skal sikre at tusenårsmålene tar fatt i den strukturelle urettferdigheten i verdenssamfunnet. De betingelsene for lån og bistand som det internasjonale samfunnet, gjennom IMFs og Verdensbankens krav om utarbeidelse av fattigdomsstrategier (PRSP), er av stor betydning for arbeidet for tusenårsmålene. I en artikkel av Nicola Bullard fra Focus on the Global South om dette konkluderes det på samme måte som i rapporten fra CIDSE og Caritas (se Tusenårsmålene og PRSP-prosessen - når to minus to ikke gir pluss):

"Å knytte Tusenårsmålene til PRSP resulterer i en dårlig kombinasjon av eksternt påtvungne målsetninger om såkalt fattigdomsreduksjon som skal iverksettes innenfor eksternt påtvungne makroøkonomiske rammer som igjen er knyttet til en ineffektiv gjeldslettemekanisme og skal godkjennes av styrene i Verdensbanken og IMF. Dette gir signaler om en viktig sammensmeltning av ideologien og makten til internasjonale utviklingsmyndigheter og finansinstitusjoner, men er ikke nødvendigvis den mest effektive, og helt klart ikke den eneste, metoden for å avskaffe fattigdom og de strukturelle årsakene til fattigdom i sør."

Dette var også tema på et seminar i Stockholm forrige uke, som ble referert slik på Sidas nyhetssider (les hele saken her):

"Har de internationella strategierna för fattigdomsminskning lyckats? Sex år efter introduktionen av PRS (Poverty Reduction Startegies) riktar folkrörelser skarp kritik mot inriktningen. De stora och viktiga frågorna sopas under mattan, heter det från kritikernas sida."

Aktuelle nettressurser:

Fra nordiske organisasjoner og nettverk:

Bakgrunnsstoff fra IGNIS:

Siste nyheter og aktuelt på RORG-samarbeidets ressurssider om tusenårsmålene:

Ytterligere bakgrunnsinformasjon om tusenårsmålene og FN-toppmøtet i 2005:


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 17. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.