Aktuelle linker og videre debatt
(Kommentaren har stått i Vårt Land 27.05.04, se også - Tåler ikke kritikk, VL 02.06.04)

Sist høst gikk diskusjonen høyt og engasjert om Terje Tvedts bok. Han var kritisk til store deler av sivilsamfunnet og mente at de frivillige organisasjonene, forskningen og media i større eller mindre grad var deler av et korporativt sør-politisk system. Et sentralt spørsmål som ble stilt var: – Er de i lomma på staten? Er organisasjonene virkelig frivillige eller er de ”statens frivillige organisasjoner”? Med den utviklingsmeldingen vi nå har fått på bordet er det all grunn til å stille slike spørsmål med full tyngde.

Vi har i dag en utviklingsminister som har fått mer ros – hjemme og ute – enn noen utviklings- og bistandsminister før henne. Da er det skuffende – og et paradoks – at den samme ministeren i stadig mindre grad synes å tåle og å takle kritikk. Eller er det ikke slik vi skal oppfatte utviklingsmeldingen?

Gjennom flere år har dagens politiske ledelse fortjenestefullt tatt til orde for at de frivillige organisasjonene spiller viktige roller som ”vaktbikkjer” og ”pådrivere” i utviklingspolitikken. Dette ble lagt vekt på bl.a. da utviklingsministeren i fjor talte til organisasjonene om de politiske føringene for 2004 (se UD - Politiske føringer for samarbeidet med frivillige organisasjoner i 2004, 25.06.03). Disse rollene ble også nevnt i disposisjonen til utviklingsmeldingen som departementet la fram for innspill fra organisasjonene før jul. Utviklingsministeren understreket faktisk selv behovet for vaktbikkjer i utviklingspolitikken – i nord og i sør – da hun presenterte meldingen på et seminar i regi av NUPI og Idegruppen om Nord/Sør den 14. mai. Det er derfor oppsiktsvekkende at disse begrepene nå er borte fra utviklingsmeldingen.

Når det gjelder omtalen av de frivillige organisasjonenes roller i Norge bruker meldingen i stedet plass på å undergrave de kritiske organisasjonsaktørenes legitimitet. I følge meldingen mangler de folkelig forankring:

Vi ser (…) organisasjoner der mindre grupper engasjerte utvikler spesialiserte kunnskaper eller aktiviteter, uten legitimitet som er basert på bred folkelig oppslutning. Uformelle nettverk, aksjoner og profesjonelle lobbyister kan i enkelte sammenhenger ofte være mer fremtredende enn de tradisjonelle, medlemsbaserte organisasjonene.

I stedet framheves de fadderbaserte organisasjonene, som i følge meldingen mobiliserer positivt engasjement i Norge.

Spørsmålet som reiser seg er: Har dagens politiske ledelse foretatt en 180 graders snuoperasjon? Er den lei av kritiske ”changemakere”? Ønsker den ikke lenger ”pådrivere” og ”vaktbikkjer” i utviklingspolitikken, men lydige og ufarlige pudler og skjødehunder?

____________

Videre debatt:

• Utviklingsmeldingen og vaktbikkjene, svar til David Hansen fra Arnfinn Nygaard, styringsgruppa for RORG-Samarbeidet, Vårt Land 14.06.04
• Kritisk viktig sivilsamfunn, svar fra David Hansen, utviklingsministerens politiske rådgiver, Vårt Land 05.06.04

Aktuelle linker:

• St.meld. nr. 35 (2003-2004), Felles kamp mot fattigdom - en helhetlig utviklingspolitikk, UD 30.04.04
• Ny stortingsmelding: Felles kamp mot fattigdom, Aktuelt 04.05.04
• UD-gjennomgang av opplysningsstøtten, Aktuelt 19.01.04
• Arnfinn Nygaard: Tvedt - og hovedutfordringer for organisasjonene, Aktuell kommentar 27.11.03
• Offentlige dokumenter som omhandler opplysningsarbeidet