Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Kirkens Nødhjelp: Frys støtten til Verdensbanken!

Kirkens Nødhjelp og Changemaker krever at den norske støtten til Verdensbankens IDA-fond ikke økes. Bakgrunnen er, slik kritikere har hevdet lenge, at disse lånene fortsatt brukes som brekkstang for liberalisering og privatisering. En ny rapport viser at Verdensbankens krav om liberalisering har bidratt til økt sult i Etiopia, Zambia og Malawi.
Onsdag 03. oktober 2007

Sist uke arrangerte Kirkens Nødhjelp (KN) og Changemaker et seminar med fokus på Norges overføringer til Verdensbanken. Her presenterte KN sin kampanje for å unngå at Norge skal øke sitt bidrag til Verdensbankens IDA-fond. Størrelsen på Norges IDA-bidrag skal revideres i år.  

På hjemmesidene til KN kan man lese følgende om bakgrunnen for kampanjen (les mer her):

"Lånene Verdensbanken tilbyr gjennom IDA er blitt kritisert for å presse fattige land, særlig i Afrika sør for Sahara, til privatisere offentlige tjenester og liberalisere handelspolitikken med svært negative konsekvenser for fattigdomsbekjempelse som resultat."

I følge Dagsavisen får Kirkens Nødhjelp støtte fra Christoffer Ringnes Klyve i Utviklingsfondet (les mer her), som for 2 år siden var medutgiver av en rapport om "verdensbankifisering" av norsk bistand (les mer her).

På seminaret sist uke presenterte Mark Curtis en rapport skrevet for KN og flere av deres søsterorganisasjoner. Rapporten har tittelen «Deadly Combination: The role of Southern Governments and the World Bank in the Rise of Hunger» (last ned her) og er et case-studium fra Etiopia, Malawi og Zambia. KN beskriver noen av hovedfunnene slik (les mer her):

  • Kombinasjonen av eksterne betingelser og lokale myndigheter som kun står ansvarlig for enkelte interessegrupper, har resultert i en utilstrekkelig offentlig innsats for fattigdomsbekjempelse og utvikling. Resultatet er redusert matvaresikkerhet for de fattigste og økt sult.
  • Verdensbanken, og IMFs, betingelser, har ført til: 1) lavere produktivitet da subsidierer til innsatsfaktorer som gjødsel har blitt kuttet, 2) redusert tilgang til markeder og lavere inntekt til bøndene etter at statlige landbrukskoorporativer har blitt privatisert, 3) forverret handelsbalanse som følge av at landene har blitt tvunget til å liberalisere handelsreguleringer overfor rike land, og 4) forverret matvaresikkerhet for de fattigste bøndene som ikke er selvforsynte og som faller utenfor de få støtteordningene som enda eksisterer.

Rapporten er et bidrag til det kritiske fokuset på Verdensbankens politikk, som også den rødgrønne regjeringen sluttet seg i Soria Moria-erklæringen. I den står det bl.a. at "norsk bistand skal ikke gå til programmer som stiller krav om liberalisering og privatisering" (les mer her). Foreløpig har utviklingsminister Erik Solheim nøyd seg med å prøve å finne ut av om Verdensbankens politikk faktisk har endret seg, slik banken selv hevder, eller om kritikerne har rett. Dette gjorde han bl.a. gjennom å arrangere en internasjonal konferanse om såkalt kondisjonalitet sist vinter (les mer her). Denne prosessen er ennå ikke avsluttet og i en kommentar til KNs rapport i Dagsavisen sa Solheim (les mer her):

"Norge har lenge lagt press på Verdensbanken for at den skal endre praksis, og Verdensbanken er i ferd med å avslutte en gjennomgang av den. Resultatene kommer til å være viktig for hva Norge bestemmer seg for."

Ytterligere signaler om hva Norge vil gjøre vil muligens komme i regjeringens budsjettproposisjon for 2008, som legges fram på fredag. På seminaret ville imidlertid SVs nestleder, Audun Lysbakken, ikke love noe. Han understreket at han ønsket både debatten og rapporten velkommen og viste til Soria Moria-erklæringen. Lysbakken mente dessuten at det er et sterkt behov for alternativer til IMF og Verdensbanken, og viste til initiativert for dette både i Asia og i Sør-Amerika.

- Det verste fra to verdener

På seminaret sa Curtis at mange fattige bønder opplever det verste fra to verdener gjennom en "dødelig kominasjon": rask liberalisering åpner for en konkurranse fra importerte varer som mange produsenter ikke har sjanse til å klare, samtidig som innblanding fra myndighetene i mange tilfeller representerer en politisk styring som ytterligere forverrer situasjonen.

Temwa Gondwe fra Malawi Economic Justice Network mente regjeringen i Malawi står til ansvar overfor Verdensbanken i større grad enn til landets egen befolkning, og at banken igjen står mer til ansvar overfor rike land enn overfor fattige land. Derfor blir det viktig både for rike land å legge press på Verdensbanken, i forhold til hvilken politikk banken fører, men også viktig at rike land bidrar til at befolkningen i fattige land kan stille krav til egne myndigheter. Gondwe understreket at dette er langt viktigere enn at rike land selv legger press på myndighetene i fattige land.

Lite oppdatert?

Professor Ruth Haug fra Noragric ved Universitetet for Miljø og biovitenskap på Ås la vekt på at det er et problem at rapporter kan være for lite oppdatert når de kommer ut, fordi situasjoner kan endre seg. Hun viste til at alle de tre landene har sett en betydelig bedret situasjon for jordbrukssektoren de siste par årene, med økt produksjon. Dette skyldes delvis omlegging i jordbrukspolitikken, for eksempel har alle landene innført subsidier for gjødsel, endringer Verdensbanken ikke har motsatt seg. En annen faktor er at været har vært mye bedre disse årene. Det er imidlertid for tidlig å si noe om de langsiktige effektene av denne politikken, en politikk som også har vakt betydelig motstand fra grupperinger som ikke ønsker en så aktiv innblanding fra statlig hold.

Haug mente videre at Verdensbanken kan sies å ha gått fra Washington Consensus til det hun kalte Washington Confusion, hvor det nå kommer signaler i flere forskjellige retninger fra en og samme institusjon – det som sies fra hovedkontoret i Washington kan være noe helt annet enn det som formidles på landnivå.

- Frie markeder viktig verktøy

Unge Høyres leder Torbjørn Røe Isaksen viste til at mange utviklingsland opplever økonomisk vekst og at mange løftes ut av fattigdom, men at Afrika sør for Sahara henger igjen i denne utviklingen. Han mente frie markeder generelt er et viktig verktøy for å sikre økonomisk vekst, men understreket betydningen av aktiv statlig regulering for at markedene skal fungere: «Markets cannot work without good governments». 


Aktuelle lenker:

Medieklipp:

Tidligere saker på rorg.no:


Søk:

Avansert søk

Om verdensbankens IDA-fond:


Verdensbankens sentrale mandat er fattigdoms-bekjempelse gjennom å bidra til bærekraftig økonomisk vekst i utviklingsland. Målsettingen og kriteriene for fordelingen av IDA ressurser, Verdensbankens utviklingsfond, fremkommer i sluttrapportene fra den 14. påfyllingen av IDA, enstemmig vedtatt av Stortinget. Følgende målsettinger og prioriteringer ligger til grunn:

  • bidra til å oppnå FNs tusenårsmål gjennom å bidra til bærekraftig økonomisk vekst og privatsektor utvikling i utviklingsland,
  • arbeide for en bærekraftig gjeldssituasjon for mottakerland,
  • sikre at IDA-bidrag forankres i mottakerlandenes egne utviklingsstrategier.

Disse temaene kommer i tillegg til enigheten fra tidligere IDA-forhandlinger om å prioritere helse, utdanning og godt styresett.

Hentet fra
St.prp.nr.1 (2006-2007)

Flertallet peker på at Verdensbanken er en innflytelsesrik utviklingsinstitusjon som administrerer store ressurser, faglig ekspertise og forsknings- og planleggingskompetanse, og at den er et redskap for kanalisering av norsk utviklingsbistand. Flertallet peker på at Norge fortsatt yter betydelige bidrag gjennom Verdensbanken. Dette bør etter flertallets syn gi et godt utgangspunkt for en fortsatt aktiv politikk for å påvirke Verdensbanken på helt sentrale områder i norsk utviklingspolitikk. Størrelse og innretning på framtidige bidrag bør vurderes ut fra om banken vil være en effektiv kanal for å nå de utviklingspolitiske mål som Norge ønsker å fremme internasjonalt. Flertallet ser det som sentralt i denne sammenheng at Verdensbanken legger utviklingslandenes egne planer og prioriteringer til grunn for sin virksomhet og bidrar til å styrke landenes forvaltningskapasitet. Det må også legges vekt på at støtte gjennom Verdensbanken går til områder hvor banken har fortrinn framfor andre kanaler, slik som FN og de regionale utviklingsbankene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at norsk bistand ikke skal gå til programmer som stiller krav til liberalisering.

Hentet fra Stortingets innstilling
B.innst.S.nr.3 (2006-2007)

  • Hvert tredje år arrangeres det påfyllingsrunde i International Development Association (IDA), Verdensbankens lånetilbud til de 80 fattigste landene i verden. I år arrangerer Verdensbanken den 15. påfyllingsrunden. De neste møtene vil finne sted i Washington (19-22 oktober) og i Dublin (midten av november). Prosessen regnes med å bli avsluttet på nyåret 2008.
  • Lånene Verdensbanken tilbyr gjennom IDA er blitt kritisert for å presse fattige land, særlig i Afrika sør for Sahara, til privatisere offentlige tjenester og liberalisere handelspolitikken med svært negative konsekvenser for fattigdomsbekjempelse som resultat.
  • Dette har blitt forsterket av strenge makroøkonomiske betingelser fra Det internasjonale pengefondet (IMF), en institusjon som selv innrømmer at den har begrenset kompetanse på utviklingsproblematikk.
  • Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen lovet at norske bistandskroner ikke skal gå til prosjekter som innebærer krav om privatisering eller liberalisering.
  • Verdensbanken hevder på sin side at antall betingelser er redusert og at den ikke lenger stiller krav om privatisering og liberalisering, men i stedet baserer sine programmer på landenes egne strategier for utvikling.

Hentet fra kampanjesidene til
Kirkens Nødhjelp og Changemaker

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 12. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.