Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

- Norsk utviklingspolitikk verdensbankifisert

– Verdensbanken representerer feil kurs i utviklingspolitikken, sa Utviklingsfondets Christoffer Ringnes Klyve i forbindelse med lanseringen av en rapport om "verdensbankifisering av norsk utviklingspolitikk" tidligere denne uka.
Fredag 18. november 2005
Linker oppdatert: Søndag 11. desember 2005

"Rødhette og ulven".
Forsideillustrasjon av Finn Graff

Rapporten, Wordbankification of Norwegian Development Assistance (pdf), er utgitt i et samarbeid mellom stiftelsen IGNIS og Utviklingsfondet. Blant funnene i rapporten er (se pressemelding her):

"Norge overvurderer sin egen mulighet til å påvirke Verdensbanken. I stedet har politikken de siste årene ført til at norsk utviklingspolitikk blir stadig mer preget av Verdensbanken." 

Lidy Nacpil fra Freedom of Debt Coalition på Filippinene og Jubilee South og Rick Rowden fra Action Aid hadde begge kommet til Oslo for å delta i lanseringen av rapporten. Begge roste i den forbindelse den omleggingen av norsk utviklingspolitikk som ble varslet i Soria Moria-erklæringen fra den nye regjeringen (se Gud velsigne Norge, Klassekampen 16.11.05):

– Den norske regjeringen har tatt et modig steg. Vi har de siste årene sett at flere land i sør, Argentina, Thailand og så videre, har sagt at de ikke lenger vil ta opp nye lån. Det som er viktig nå er at giverland følger opp. Det vil også bli lagt merke til i Washington, mener Rowden som selv har den amerikanske hovedstaden som base.

Onsdag kveld deltok Nacpil og Rowden på et debattmøte i Oslo med statssekretær Anne Stenhammer (UD) for å diskutere rapporten og hva Norge nå kan gjøre. 

- Norge har i lang tid vært skeptisk til ideologisk drevet privatisering som kondisjonalitet, sa Stenhammer bl.a. og la til (se innlegg her):

"Det er derfor min regjering har gjort dette til et sentralt element i vår utviklingspolitikk: å bekjempe privatisering som en betingelse for bistand og gjeldslette. Utenriksdepartementet har allerede startet en mer aktiv tilnærming til dette spørsmålet."

Harmonisering = Verdensbankifisering

I arbeidet med den nye rapporten stilte forfatterne seg følgende spørsmål:

  • På vilke måter blir norsk utviklingspolitikk påvirket av Verdenabanken?
  • På vilke måter forsøker Norge å påvirke Verdensbanken, og hvor vellykket har det vært?
  • På vilke måter påvirker Verdensbankens rolle som dominerende utviklingsaktør bilateral bistand og andre utviklingsområder?

Undersøkelsene viste at de norske bevilgningene til Verdensbanken hadde vært relativt stabile gjennom mange år, unntatt en økning i inneværende år. Søk i de årlige bistandbudsjettene viste på sin side at referansene til Verdensbanken hadde økt fra 72 i 2003, 102 i 2004 og til 132 i 2005.  

Til Klassekampen oppsummerer en av medforfatterne til rapporten, Christoffer Ringve Klyve i Utviklingsfondet, en av hovedkonklusjonene slik (se Bistand diktert av Verdensbanken):

"Bilateral bistand «verdensbankifiseres» gjenom såkalt harmonisering av giverressursene. Dette gjøres under (Poverty Reduction Strategy Papers-prosessene (PRSP). Videre noterer vi oss Pengefondets viktighet som premissleverandør."

Analysen av PRSP-prosessen (se våre temasider for mer informasjon: PRSP-strukturtilpasning) er klar i rapporten:

"Når man leser norske politiske dokumenter kan en (...) lett få inntrykk av at selve begrepet strukturtilpasning har blitt erstattet av land-eide fattigdomsstrategier (PRSPer). Det er ikke tilfelle. Verdensbanken og IMF forsøker ikke å skjule det faktum at strukturtilpasning fortsatt blir brukt, men den norske regjeringen (tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson, red. anm.) synes å ha vært oppsatt på å presentere en annen historie."

Lidy Nacpil utdyper dette slik overfor Klassekampen (se Gud velsigne Norge):

"PRSP har tatt over for strukturtilpasningsprogrammene, men selv om disse ikke er direkte drevet av Verdensbanken, er det mye av det samme. For landene i sør betyr det at det fortsatt stilles en rekke betingelser fra Verdensbanken og Pengefondet. Vi ønsker at all bistand må gis betingelsesløst, sier Nacpil til Klassekampen. Hun mener man må gå inn i en ideologisk kamp, hvor Washington-konsensusen utfordres av alternative modeller."

 

 - Verdensbanken er feil kurs

 – Verdensbanken representerer feil kurs i utviklingspolitikken, het det i pressemeldingen fra Utviklingsfondet (se her). Under presselanseringen fikk de støtte fra Rick Rowden i Action Aid. Han viste til den nyliberalistiske Reagan/Thatcher-modellen, som har vært dominerende de siste 25 årene (for en historisk bakgrunn, se f.eks. Norges rolle i nord/sør-dialogen, en betraktning fra sør av Professor Rehman Sobhan, Centre for Policy Dialogue, Dhaka). I følge Rowden har den vært en fiasko for utvikling i den 3. verden.

En av medforfatterne, John Y. Jones fra IGNIS, pekte imidlertid på at selv om Verdensbanken og IMFs politikk har vært en fiasko for utviklingslandene, så har den vært en suksess for de rike landene. Han viser til den sør-afrikanske forskeren og aktivisten Patrick Bond (leder for UKZN Center for Civil Society, se innlegg her), som har beregnet at:

"Utviklingslandenes årlige tilbakebetalinger til Nord utgjør mer enn 5 ganger så mye som G8-landenes samlede bistand til Sør".

- De siste 25 årene har utviklingen vært mye svakere enn tidligere og den har ført til økte forskjeller, sa Rowden. Han viste i den forbindelse til en fersk rapport fra Senter for økonomisk og politisk forskning (CEPR) i Washington. Rapporten (se Scorecard on Development: 25 Years of Diminished Progress) dokumenterer at det ikke er grunnlag for den utbredte enigheten om at de siste 25 årenes reformpolitikk - kjent som "liberalisering", "globalisering", "markedsøkonomi" og lignende, drevet fram med støtte fra IMF og Verdensbanken - har vært gunstig for utviklingslandene, selv om det i noen tilfeller har ført til økte forskjeller. I pressemeldingen fra CEPR står det bl.a. (les her):

"Denne rapporten viser en sterk nedgang i veksten i BNP per innbygger og reduserte fremskritt for de fleste land på nesten alle sosiale indikatorer."

- Ikke glem IMF!

Selv om rapporten fra IGNIS og Utviklingsfondet har hovedfokus på Verdensbanken har den ikke glemt Det internasjonale pengefondet (se IMF):

"I norsk utviklingsdebatt er IMF nesten fraværende. Likevel er denne institusjonen kanskje viktigere for utviklingsland nå enn noen gang før."

Dette var også et hovedanliggende i IMF og utviklingsagendaen - en håndbok for norske informasjonsaktører, som ble utarbeidet av Erik Blytt for ForUM 2000. I innledningen skrev han:

"Det Internasjonale Valutafondet (IMF) har enorm innflytelse på det internasjonale samfunnets utviklingsagenda for fattige land. Ingen andre steder er IMFs betydning større enn nettopp i verdens aller fattigste land. De fleste av disse landene har vært i en permanent situasjon med strukturtilpasning i hele to tiår. I dag gjennomfører de IMF-programmer som er en betingelse ikke bare for bistand som disse landene er avhengige av, men også for reduksjon i den tyngende utenlandsgjelden."

Rick Rowden fra Action Aid understreket også betydning av IMF og viste i den forbindelse til Action Aids rapport fra september: Changing Course, Alternative Approaches to Achieve the Millennium Development Goals and Fight HIV/AIDS (pdf). Her viser Action Aid USA hvordan det makroøkonomiske rammeverket satt av IMF hindrer bruk av de ressurser som er nødvendige for å bekjempe HIV/AIDS for å nå FNs tusenårsmål. - IMFs makroøkonomisk rammeverk gjør at utviklingsland kan bruke penger på å bygge sykehus, helsestasjoner og skoler, men ikke til å ansette leger, sykepleiere og lærere, påpekte Rowden.

Rapportens anbefalinger

De felles anbefalingene fra IGNIS og Utviklingsfondet i rapporten omfatter:

  • Reduser finansieringen av Verdensbanken
    Dette er i tråd med regjeringens løfter i Soria Moria-plattformen og et første skritt ble tatt i forbindelse endringer i budsjettet for neste år (les mer her).
  • Gjennomgå evalueringene
    Her vises det til tre omfattende uavhengige evalueringer av ulike sider ved verdensbankens virksomhet, som har blitt gjennomført av sivilsamfunnet i større eller mindre samarbeid med Verdensbanken, herunder SAPRIN-rapporten om Verdensbankens strukturtilpasningspolitikk (les mer her: 3 eksterne evalueringer).
  • Gjennomfør ekte avbinding av bistand
    Det vises her til at Norge fortsatt presser på for at norske aktører skal få sin andel av konsulent- og bistandsmarkedet istedet for å oppmuntre til bruk av lokal og nasjonal kompetanse i Sør.
  • Revurder bruken av Verdensbankens Trust Fund
    Dette er også noe som i noen grad allerede har blitt fulgt opp i regjeringens forslag til endringer i budsjettet for 2006 (les mer her).
  • Stans kondisjonalitet for norsk bistand
    Det anbefales her at Norge så fort som mulig bør avvikle norsk bistands kopling til betingelser (kondisjonalitet) satt av Verdensbanken og IMF. På dette feltet har regjeringen - gjennom Soria Moria-plattformen - varslet at "Norsk bistand skal ikke gå til programmer som stiller krav om liberalisering og privatisering".

Aktuelle lenker:

Medieklipp:

  • Mener Solheim alvor?, debatt av Bjørn K. Wold i Dagbladet 11.12.05
    Men det store problemet som ingen har tort eller klart å ta opp, er nettopp Solheims poeng, IMFs og Verdensbankens bastante krav om liberalisering nasjonalt og internasjonalt også for de mest utsatte landene, dvs. landene i Afrika.  
  • Skal hoppe etter Frafjord Johnson, Stavanger Aftenblad 26.11.05
    Solheim oppsummerer arven etter Hilde slik:
    - Hun har sørget for en nødvendig harmonisering av norsk bistand med internasjonale strukturer. Norge kan ikke gjøre alt alene, og dette har gitt oss større innflytelse. Dessuten har hun gjort en kjempeinnsats i fredsprosessen i Sudan.
  • Verdensbanken gir Norge en lederrolle, Stavanger Aftenblad 25.11.05 
    Verdensbank-rapporten fra Norge har han bare skummet gjennom, sier han. - Vi ser dusinvis av slike rapporter hvert år, og vi er mest interessert i å se om noen av dem bringer nye sammenhenger til torgs. Slik virket det ikke her. Denne rapporten ga et karikert bilde av Verdensbanken, mener Joe O'Keefe, talsmann for International Finance Corporation.
  • - Norge har dratt Verdensbanken riktig vei, Stavanger Aftenblad 21.11.05
    Det nytter lite å late som om Verdensbanken ikke finnes. Da er det bedre å påvirke den - slik Norge faktisk har gjort, mener Jon Lilletun (KrF).  
  • - Formes av Verdensbanken, Stavanger Aftenblad 19.11.05
    Verdensbanken er - like mye som før - en bank som tjener flernasjonale selskaper og ikke u-landenes fattige. Forskjellen er at Norge nå omfavner banken totalt, hevder forskere.
  • Kritiserer Norges forhold til Verdensbanken, Dagens Næringsliv (NTB) 16.11.05
    Norges forsøk på å påvirke Verdensbankens politikk har hatt ingen eller svært liten effekt, går det fram av en rapport fra Utviklingsfondet og Ignis.
  • Bistand diktert av Banken, Klassekampen 16.11.05
    Det har foregått en «verdensbankifisering» av norsk bistand mener Utviklingsfondet og stiftelsen Ignis. Og det skal mer til en en budsjettjustering for å rette på det.
  • Gud velsigne Norge, Klassekampen 16.11.05
    Den nye regjeringens kursendring i utviklingspolitikken, som blant annet betyr mindre vektlegging av Verdensbanken som utviklingsverktøy, har blitt lagt merke til utenfor Norge. Blant gratulantene er fredsprisvinner og erkebiskop Desmond Tutu.
  • Norsk bistand er «verdensbankifisert», ukeavisen Ledelse, 16.11.05

For ytterligere bakgrunn om IMF/Verdensbanken, se


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 23. juni
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.