Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Et mer kritisk Norge i Verdensbanken

1. juli overtok Norge den nordisk-baltiske styreplassen i Verdensbankens styre. I avisa Klassekampen varslet utviklingsministeren denne uka en ny linje i Verdensbanken og den nye linja blir positivt mottatt av representanter fra norske organisasjoner.

Fredag 14. juli 2006
Linker oppdatert: Mandag 14. august 2006

Utviklingsminister Erik Solheim

I UDs pressemelding om Norges nye rolle i Verdensbanken (les hele her) heter det bl.a.:

"I tråd med Soria Moria-erklæringen, vil Norge også arbeide for styrking av utviklingslands innflytelse i banken og en Verdensbank som ikke stiller krav om privatisering mot nasjonale myndigheters ønske."

Overfor avisa Klassekampen denne uka (12.07.06) bekrefter utviklingsminister Erik Solheim dette og sier videre:

"Vi kan ikke si at det er best for et tredje verden-land å ha en privat skolesektor, når vi selv har en offentlig. Vi vil jobbe for at det ikke stilles betingelser om liberalisering og privatisering. Verdensbanken hevder at de har sluttet med dette, mens kritkere sier at det fortsatt skjer. Dette vil vi etterprøve.

I følge Morgenbladet i dag (les mer her) vil Utenriksdepartementet i løpet av august vil sette i gang en undersøkelse for å finne ut om Verdensbanken og Pengefondet (IMF) fortsatt krever privatisering og liberalisering som betingelse for å gi gjeldssette og bistand til fattige land.

Overfor Morgenbladet får utviklingsministeren ros for dette initiativet både fra generalsekretæren i Kirkens Nødhjelp, Atle Sommerfeldt, og leder i Aksjon slett u-landsgjelda (SLUG), Kjetil Abildsnes. Til avisa Klassekampen sier informasjonssjef Christoffer Ringnes Klyve i Utviklingsfondet at han tror regjeringens nye linje er reell, ikke bare prat.

"Litt ullent" fra finansministeren

På skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen (Ap) tidligere i år (les mer her), svarte finansminister Kristin Halvorsen bl.a.:

"Regjeringen er imot ideologisk begrunnede krav til liberalisering og privatisering. Regjeringen vil arbeide mot krav om liberalisering og privatisering i IMF-programmer dersom de ikke er utviklings- og fattigdomsorientert eller er et ledd i å bekjempe korrupsjon. I den grad privatisering og liberalisering er noe landene selv ønsker, vil vi ikke gå imot dette."

- Dette kan tolkes som at de eneste privatiseringskravene en vil til livs er de som har en ren ideologisk begrunnelse, påpeker Morgenbladet, som har snakket med Kirkens Nødhjelp og SLUG:

– Dette er klart at den formuleringen er åpen for svært mange tolkninger. Derfor bør den nok skjerpes inn, sier Atle Sommerfeldt, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.
Kjetil Abildsnes leder i SLUG kaller det "litt ullent":
– Dette må Regjeringen finne ut av. Når de legger så mye ressurser i denne undersøkelsen, er det viktig at resultatet ikke blir helt tannløst.

Formuleringene i Soria Moria-erklæringen var her mer entydige:

  • Norsk bistand skal ikke gå til programmer som stiller krav om liberalisering og privatisering.
  • Det skal ikke stilles krav til privatisering som forutsetning for sletting av gjeld.

Solheim ber om kritisk dokumentasjon

- Vi kan bare overbevise hvis vi kommer med veldokumenterte påstander, sier utviklingsminister Erik Solheim til Klassekampen og kommer med følgende utfordring til kritikere av Verdensbanken og IMF:

"Vi oppfordrer alle frivillige organisasjoner og forskningsmiljøer som er kritiske, til å legge fram så mye dokumentasjon som mulig. Så vil vi be Verdensbanken svare."

Utenriksdepartementet har også opprettet et diskusjonsforum om Verdensbanken og IMF. Forumet hadde sitt første møte i juni, like etter at det europeiske nettverket om gjeld og utvikling (Eurodad) hadde lagt fram sin nye, kritiske rapport om de to finansinstitusjonenes kondisjonalitet (betingelser for gjeldslette og bistand) : World Bank and IMF conditionality: a development injustice. Eurodad har studert situasjonen i 20 fattige land og funnet at disse fortsatt står overfor et høyt og økende antall betingelser. I følge rapporten er det behov for en radikal reform av kondisjonaliteten fra IMF og Verdensbanken.

- Istedenfor å fokusere på økonomiske forhold som lavere inflasjon og privatisering, bør en fokusere på styresett, sier Kjetil Abildsnes og Atle Sommerfeldt til Morgenbladet. De mener det er mer legitimt å stille krav om gjennomsiktighet i budsjettene, valg og frihet for opposisjonen og sivilsamfunnet. Abildsnes sier videre:

"Vi mener det er vanskelig å stille så mange andre betingelser enn åpenhet og revisjon, slik at pengene kan etterspores. Nesten uansett hva slags krav du stiller, vil du får det problemet at du undergraver lokale demokratier. Hvem er regjeringen ansvarlig for: donorene eller egne befolkning?"

_____

Kritisk dokumentasjon

Det er i de senere årene produsert en lang rekke rapporter og studier som er kritiske til de betingelser Verdensbanken og IMF setter for gjeldslette og bistand til fattige land (kondisjonalitet). Nedenfor har vi samlet lenker til noen av dem:

Fram mot markeringen av Verdensbankens første 50 år ble det reist intens kritikk mot Verdensbankens politikk, blant annet gjennom det internasjonale nettverket 50 year is enough. For å komme kritikerne i møte gikk Verdensbanken i større eller mindre grad inn i dialog og samarbeid med kritikerne om omfattende evalueringer av ulike sider ved Verdensbankens virksomhet. De 3 evalueringene er (lenker og mer informasjon her):

  • Structural Adjustment Policies Review Initiative (SAPRI)
  • World Comission on Dams
  • Extractive Industries Review (EIR)

Aktuelle lenker:

  • – Kan ikke tolkes bokstavelig, Morgenbladet 04.08.06
    Sier regjeringen fortsatt blankt nei til å ha privatisering som betingelser for bistand? Statssekretær Roger Schjerva svarer.
  • Ny rolle for Norge i Verdensbanken, UD 04.07.06 
    Norge overtok 1. juli den nordisk-baltiske styreplassen i Verdensbankens styre. Svein Aass vil inneha stillingen. Dette innebærer at Norge vil ha ansvar for å koordinere nordisk-baltiske synspunkter til bankens styre i den kommende treårsperioden. Norge får dermed en enestående mulighet til å påvirke Verdensbanken.
  • Privatisering likevel?, Morgenbladet 14.07.06
    Regjeringen vil undersøke hva slags krav Verdensbanken egentlig stiller til privatisering. Men solidaritetsmiljøet etterlyser klarere tale fra Regjeringen selv. 

IMF-sjef om innsats overfor de fattigste landene:

Tidligere nyhetssaker på rorg.no:


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 06. desember
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.