Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Stoltenberg i FN-utvalg for reformarbeid

FNs generalsekretær, Kofi Annan, nedsatte i går et høy-nivå panel for å se på hvordan FNs arbeid med humanitære spørsmål, miljø og utvikling kan styrkes. Norges statsminister, Jens Stoltenberg, er en av tre nest-ledere i panelet, som skal legge fram forslag forut for høstens generalforsamling i FN.
Fredag 17. februar 2006
Linker oppdatert: Lørdag 08. april 2006

Høy-nivå panelet er en del av FNs oppfølging av FN-toppmøtet om oppfølging av FNs tusenårserklæring sist høst (les mer her), et toppmøte som knapt ble det gjennombruddet i arbeidet for FNs tusenårsmål som mange hadde håpet (se FN-toppmøtet og veien videre, rorg.no 26.09.05)

Med statsminister Stoltenbergs deltakelse i panelet får imidlertid den rødgrønne regjeringen en gylden anledning til å følge opp deler av den politiske plattformen fra Soria Moria (les mer her), som bl.a. slo fast at "regjeringen vil øke Norges innsats for fattigdomsbekjempelse, mer rettferdig fordeling og en mer demokratisk verdensorden, både globalt og regionalt" og at:

"Regjeringen vil arbeide aktivt og langsiktig for å sette FN i stand til å møte det 21ste århundres utfordringer." 

Når det gjelder behovet for FN-reform og perspektiver på utfordringer knyttet til global styring og "det 21ste århundrets utfordringer" er det imidlertid et betydelig sprik mellom Nord og Sør. Regjeringer og sivilsamfunn i utviklingsland setter ofte fokus på at de tunge beslutningene, som legger politiske og økonomiske føringer og rammer for utviklingen i fattige land, i all hovedsak er flyttet ut av FN og over til Bretton Woods institusjonene (Verdensbanken, IMF og WTO), som domineres av de rike landene. De rike landene, på sin side, setter oftest fokus på at FN er et tungrodd, byråkratisk og lite effektivt apparat og derfor trenger til reformer. Hovedfokus i det nye høy-nivå panelets mandat ligger på det siste - med behovet for effektivisering, samordning og styrking. Det var også hovedfokus da FN og behovet for FN-reform sto på dagsorden i Stortinget i forrige uke, i forbindelse med Jonas Gahr Støres utenrikspolitiske redegjørelse til Stortinget.

GAVI og FN-reform

Hva Stoltenbergs bidrag til høy-nivå panelets arbeid vil bli, gjenstår å se. I utgangspunktet er det imidlertid et stort gap mellom løftene fra Soria Moria og det utenrikspolitiske mantra som i en årrekke har dominert Stoltenbergs utalelser om internasjonalt utviklingssamarbeid: Den internasjonale vaksinealliansen (GAVI). GAVI ble også trukket fram i pressemeldingen fra statsministerens kontor i går i forbindelse med etableringen av FN-panelet (les pressemeldingen her):

"Norge er en av FNs sterkeste støttespillere, sier statsministeren.  -Vi ønsker et FN som er enda mer effektivt og enda mer målrettet. Det er viktig for å øke oppslutningen verden over. Vi kan trekke lærdom både fra de frivillige hjelpeorganisasjonene og Den globale vaksinealliansen. Et sterkere og mer effektivt FN vil gjøre det mulig å oppnå de målene verdenssamfunnet satte seg ved tusenårsskiftet, sier Stoltenberg.  "

GAVI er et eksempel på offentlig-privat samarbeid i det internasjonale utviklingssamarbeidet som primært fremmes gjennom Verdens økonomiske forum i Davos (se Utviklingsdebatt på de rikes arena i Davos, rorg.no 31.01.06) og som står fjernt fra de perspektiver på FN-reform som fremmes fra Sør. I sin kommentar til sluttdokumentet fra FN-toppmøtet sist høst uttalte f.eks. Jamaicas statsminister, P. C. Patterson, følgende om behovet for FN-reform (les mer i South Bulletin 111 fra Sør-senteret i Geneve):

"Reform av den globale økonomiske styringen kan ikke lenger utsettes. Reform bør ikke begrenses til bare denne organisasjonen, men bør foretas av alle institusjonene innefor systemet, særlig de som er involvert i politisk politikkutforming."

"De grunnleggende forutsetningen for framskritt er rettferdighet, inkludering,  åpenhet/ansvarlighet og demokratisk deltakelse. Bretton Woods institusjonene (Verdensbanken, IMF og WTO, red. anm.), hvis beslutninger har dyptgripende følger for våre liv, bør være de første kandidatene for reform."  

I Soria Moria-erklæringen tar regjeringen også opp behovene for reform i Bretton Woods-institusjonene, og det heter bl.a. at regjeringen vil:

  • arbeide for større åpenhet om Norges rolle i Verdensbanken og IMF, og vurdere endringer i forhold til politisk styring og mandat for Norges rolle.
  • gå inn for at Verdensbanken og IMF demokratiseres. Utviklingsland må gis langt større innflytelse blant annet ved at stemmeretten ikke utelukkende knyttes til innskutt kapital.

I siste utgave av Norads magasin, Bistandsaktuelt, kom det fram at utviklingsminister Erik Solheim vil utrede hva som er ideologien i Verdensbanken (les mer her), men så langt har ikke regjeringen uttalt seg om hvordan den vil arbeide for å demokratisere IMF og Verdensbanken.

FN-reform på utviklingsområdet

I høy-nivå panelets mandat er utfordringene på utviklingsområdet omtalt slik (les mandatet her):

"På utviklingsområdet er det, til tross for at vidtfavnende reformer de siste fem årene har gitt den stedlige koordinatoren og FNs landteam en sterkere rolle, fortsatt bekymring både blant utviklingsland og giverland over at FNs samlede utviklingseffekt på landnivå er for sterkt fragmentert og tilbudsdrevet. Sluttdokumentet henstiller til alle land om å kartlegge sine egne nasjonale strategier for hvordan de skal oppfylle målene fra internasjonale konferanser, blant annet tusenårsmålene. I denne sammenheng vil rapporten måtte se nærmere på hvordan man kan få i stand en nyorientering av hele FN-systemet i retning av mer effektiv, sammenhengende og behovsdrevet støtte til nasjonale partnere ved å bygge på organisasjonens kjernekompetanse på regelverk, teknisk bistand og kapasitetsbygging, og å kombinere dette med mer langsiktig finansiering og annen støtte fra Verdensbanken og andre internasjonale partnere."

Behovet for effektivisering og samordning ble også tatt opp i i siste utgave av Bistandsaktuelt, der utviklingsminister Erik Solheim bl.a. svarte på følgende spørsmål:

– I forbindelse med at FNs utviklingsprogram, FNs matvareprogram og Unicef nå har fått avtaler om flerårige tilsagn fra Norge, ble det varslet tydeligere krav til organisasjonene. Hvordan?
– Vi har skrevet brev til dem der vi blant annet stiller krav om miljøhensyn, kvinneperspektiv og konfliktsensitivitet. Vi krever også at de skal følge opp reformprosessen i FN aktivt og søke å samordne seg med andre organisasjoner, sier Solheim.
Styrearbeid, tilsagnsbrev og støtte til spesielle tiltak er blant de virkemidlene som brukes for å påvirke FN-organisasjonene. Internt i UD er det nå i gang et arbeid for å finne ut hvordan Norge kan få større innflytelse enn i dag. Det er også et mål at FN-organisasjonene skal rekruttere flere nordmenn.
– Jeg ser helt klart et potensial for at vi kan få større innflytelse enn vi har hatt til nå, sier Solheim.

– Føler du deg trygg på at evalueringsarbeidet og resultatrapporeringen for bistandsmidlene fra FN-organisasjonene er bra nok?
– Nei, erklærer ministeren kontant, og legger raskt til at dette er et stort arbeid og at forbedringer tar tid. Men han utelukker ikke at det kan bli aktuelt å kutte støtten til noen av de over tjue organisasjonene som i dag mottar norsk bistand.
– Det er helt klart aktuelt å kutte i overføringene til de organisasjonene som ikke skjerper seg, slår han fast.

Debatt om FN-reform i Stortinget

- Norge skal være en pådriver for en mer rettferdig og solidarisk verden, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre, da han holdt sin utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget 8 februar (les redegjørelsen her). Likevel var det i liten grad FNs arbeid med utviklingsspørsmål han fokuserte på i redegjørelsen, der han bl.a. sa:

"Vårt viktigste redskap er å arbeide for et styrket FN, et reformert og velfungerende FN og sterkere multilaterale institusjoner. FN-toppmøtet i fjor høst la føringer på viktige områder, innen fredsbygging, menneskerettigheter, sikkerhet og ansvaret for å beskytte utsatte grupper. Vi skal lede an i oppfølgingen. Vi vil ha et FN med høy troverdighet utad, med evne til reform og selvkritikk innad."

"Vi skal være en pådriver for FN-reform. Vi skal støtte FNs organisasjoner. Vi skal arbeide for at disse organisasjonene, der alle verdens land er inkludert, står sentralt i den måten vi møter verdenssamfunnets utfordringer, enten det er kampen mot menneskehandel, mot spredning av kjernevåpen, arbeidet for å sikre helse og utdanning til alle, eller beredskap til å møte en global trussel som fra fugleinfluensa."

I Stortingets debatt om redegjørelsen (les referatet her) var det mye fokus på FN og behovet for reform, men også i Stortinget var det liten interesse for FN som politisk og økonomisk utviklingsaktør - utover rollen som kanal for norsk bistand. At de tunge beslutningene, som legger politiske og økonomiske føringer og rammer for utviklingen i fattige land i all hovedsak er flyttet ut av FN, var knapt et tema i debatten.


Aktuelle lenker:

Medieklipp:

  • FN i sentrum, Kommentar av Jens Stoltenberg i Dagsavisen 08.04.06
    Regjeringen ønsker en FN-ledet verdensorden, og ikke en verden der den sterkeste tar seg til rette.
  • Kampen for et slagkraftig FN, Lederkommentar i Aftenposten 08.04.06
    Vår statsminister er i disse dager på en internasjonal samtalerunde i arbeidet med å reformere verdensorganisasjonen. Han leder en kommisjon sammen med ledere fra den tredje verden, og med den britiske finansminister Gordon Brown blant de sentrale deltagerne. Siktemålet er å gjøre FN til et mer slagkraftig redskap for oppgaver som nødhjelp, utvikling og miljø.
  • USA på sidelinjen i FN, Dagsavisen (ANB) 08.04.06
    For første gang på over 50 år vil ikke USA være med på å overvåke menneskerettigheter i FN-regi.
  • Stoltenberg skal reformere FN, nrk.no 16.02.06
    Statsminister Jens Stoltenberg er utnevnt til leder av en gruppe som skal reformere FNs nødhjelp og miljøarbeid.
  • Blir rådgiver for Annan, Aftenposten 17.02.06
    Jens Stoltenberg skal nå sammen med en rekke andre toppledere utrede mulighetene for å bedre FNs effektivitet når det gjelder utvikling, nødhjelp og miljø. 

For ytterligere bakgrunnsinformasjon, se:


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 17. februar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.