Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Oljefondet
Intet tre vokser inn i himmelen

Media har hatt flere store oppslag i det siste om den norske stats investeringer i utenlandske selskap sett i forhold til etisk forsvarlighet og folkeretten! Blant eksemplene som er brukt til å belyse påståtte uheldige investeringer, er selskaper som driver virksomhet i okkuperte landområder, som de palestinske områdene og Vest-Sahara, som er verdens to eneste land/landområder som er under fullstendig okkupasjon.
Av Siri Lill Thowsen, Seniorgruppen for Palestina, Norsk Folkehjelp | Tirsdag 27. oktober 2009

(Kommentaren sto på trykk i avisa Klassekampen 27.10.09)

En hver virksomhet i okkuperte områder som er i strid med befolkningens egne ønsker, er i strid med folkeretten. Norge trakk nylig Oljefondets investeringer ut av ett av i alt 32 selskaper, de fleste israleske, som driver uønsket virksomhet på palestisk grunn.     

Norge har kostet på seg å ha etiske retningslinjer for investeringene som skal gjøres for Oljefondet/Pensjonsfond-Utlands midler og avkastning, fratrukket en liten prosent årlig som går inn i statsbudsjettet. Et eget etisk råd fremmer anbefalinger for Regjeringen ved finansministeren angående fondets disposisjoner. De etiske reglene for Oljefondet stiller strenge krav om at investeringene skal være etisk forsvarlige og i tråd med folkeretten.

Likevel er høy avkastning mål nr 1 for Oljefondets investeringer. Er det mulig å forene høy avkastning med etisk forsvarlighet og samsvar med folkeretten i en verden som er preget av "rovdyrkapitalisme"? Det høres nesten for godt ut til å være sant. Og det er det da heller ikke, i følge oppslag i internasjonale og nasjonale medier. I Aftenpostens oppslag 13.10. kunne vi lese at hittil i år, etter 3. kvartal, har avkastningen vært 37.5 %. Etter litt hoderegning kan dette omregnes til ca 50 % avkastning i løpet av inneværende år, hvis dette virkelig stemmer!         

Etisk råd er et rådgivende råd for Regjeringen og Finansdepartementet. Regjeringen kan selvsagt når som helst handle uavhengig av det etiske rådet, dersom tilstrekkelig annen dokumentasjon finnes, og foreta uttrekk av investeringer i selskaper som er utsatt for kritikk vedrørende dokumentert uetiske disposisjoner, slik dette nylig ble gjort. Uttrekket gjaldt det israelske selskapet Elbit, som bygger overvåkingsinstallasjoner på separasjonsmuren rundt palestinske områder på Vestbredden, noe som ble ansett som brudd på folkeretten.        

Publikum kan få inntrykk av at det er Oljefondets etiske råd som beslutter hvilke virksomheter fondet skal investere i, og eventuelt trekkes ut av. Og som styrelederen uttalte i "Sånn er livet" på P2 13.10., skal det være "høy terskel" for uttrekk. Filosofien var at dersom den norske stats investeringer trekkes ut av selskaper som er gjenstand for begrunnet kritikk, kan ikke lenger Norge påvirke selskapene til å handle i tråd med etiske prinsipper og med folkeretten. Hvor realistisk er vel det, mon tro?  Det er en gåte hvorfor det hele tiden er Oljefondets Etiske råd som får oppgaven å begrunne eller forsvare fondets disposisjoner. Norges investeringer i utenlandske selskaper er den norske stats og den norske regjerings ansvar, og omveien om det etiske rådet er en unødvendig avledning, som kan forveksles med desinformasjon. 


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 06. desember
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.