(Innlegget sto på trykk i Dagbladet 12.11.09)

Den mest relevante delen av NRKs samfunnsansvar her er, så vidt jeg kan skjønne, punkt 1 i NRK-plakaten. Her står det at ”NRK skal understøtte og styrke demokratiet”, bl.a. gjennom ”å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser”. Relevant er også plakatens punkt 4, der det bl.a. står at ”NRK skal tilby tjenester som kan være kilde til innsikt, refleksjon, opplevelse og kunnskap gjennom programmer av høy kvalitet”. Den årlige TV-aksjonen står i grell kontrast til dette, ved at den tilslører og tildekker årsaker og sammenhenger i verdenssamfunnet og følgelig er en dårlig kilde til innsikt og refleksjon om verdens fattigdom og urettferdighet. Dermed undergraver også TV-aksjonen grunnlaget for at nordmenn, gjennom innsikt, refleksjon og aktiv, demokratisk deltakelse i det norske samfunn, kan bidra til å endre på dette. I stedet henvises det norske folk til den nå utdaterte rollen som ”statsministerfrue”, som smiler til de fattige og gir milde gaver til ofrene for verdens urettferdighet, mens maktens mennesker kan fortsette å fatte politiske og økonomiske beslutninger av avgjørende betydning for verdens miljø- og utvikling uten demokratisk innblanding fra en opplyst allmennhet.

Rett nok tilbyr NRK andre programmer som kan være kilder til innsikt og refleksjon om viktige globale miljø- og utviklingsspørsmål, men TV-aksjonen setter trolig mektige avtrykk i befolkningen som overdøver innsiktsfulle innslag i andre og oftest betydelig smalere programmer.

Om TV-aksjonen skal kunne ansees som en del av NRKs samfunnsoppdrag, som kan videreføre en nasjonal dugnadstradisjon vi kan være stole av, så bør innsamling av penger til den gode sak skje parallelt med at det gis kunnskap og innsikt som kilde til refleksjon for aktiv deltakelse i demokratiske prosesser. Det burde være fullt mulig dersom NRK tar skrittet ut av ”godhetsregimet” også når det gjelder TV-aksjonen.